av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp)

Statoil og Shell lanserte nylig et felles industriprosjekt som vil kunne bety mye for Norge som industrinasjon, og gi store ringvirkninger for Midt-Norge. Prosjektet innebærer fangst av CO2 fra det planlagte gasskraftverket på Tjeldbergodden, og utnyttelse av CO2en til økt oljeutvinning fra olje- og gassfeltene Draugen og Heidrun i Norskehavet.

Jeg er svært positiv til at tunge industriaktører som Statoil og Shell går sammen om et storskalaprosjekt for bruk av CO2 fra gasskraftverk til økt oljeutvinning. Prosjektet viser at industrien tar regjeringens krav om CO2-rensing på alvor. Prosjektet vil være bra for miljøet, og vi vil få større verdier ut av de to olje- og gassfeltene. På sikt vil prosjektet også være med på å sikre kraftbehovet i regionen.

Regjeringen har satt seg ambisiøse mål for å gjennomføre CO2-håndtering på gasskraftverk og etablere en verdikjede for CO2. Vi slår fast i Soria Moria-erklæringen at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-håndtering. Vi vil samarbeide med utbyggere av gasskraft om anlegg for CO2-håndtering, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som mulig.

Arbeidet med å etablere en verdikjede for CO2 tilknyttet gasskraftverket som bygges på Kårstø er allerede godt i gang. Jeg har bedt Gassco, som er statens selskap for forvaltning av transportsystemet for gass på sokkelen, om å starte innledende forhandlinger mellom de kommersielle aktørene. Gjennom dette arbeidet vil vi kunne kvalitetssikre inntekter og kostnader i alle leddene i en verdikjede. Parallelt med dette er prosjekteringen av et renseanlegg på Kårstø startet, for å avklare tidsperspektiv og kostnader ved bygging av et slikt anlegg. I tillegg arbeider Olje- og energidepartementet med å avklare ulike forhold knyttet til organisering og juridiske rammer for statens engasjement i verdikjeden. Utforming av et statlig engasjement som er robust i forhold til blant annet EØS-regelverket om statstøtte står sentralt i dette arbeidet.

Gasskraftverk med CO2-håndtering er ikke lønnsomt med dagens teknologi. Ved å ta i bruk CO2 for å øke oljeutvinningen på sokkelen, får gassen en verdi som kan bidra til å gjøre gasskraftverk med CO2-håndtering kommersielt lønnsomme. Dersom oljeselskapene er villige til å betale for CO2, kan merinntekter fra økt oljeproduksjon bidra til å dekke kostnadene ved fangst og transport av CO2 fra gasskraftverk.

Å realisere en verdikjede for CO2 byr på store utfordringer av både teknologisk og økonomisk karakter, og det er et stykke igjen til kjeden kan realiseres. Statoil og Shell presiserer at prosjektet er i en svært tidlig fase. Selskapene vil i 2006 bearbeide de kommersielle og teknologiske sidene av prosjektet for å avklare forutsetningene for lønnsomhet, og en investeringsbeslutning vil tidligst bli fattet i 2008. De ulike elementene av prosjektet vil etter planen bli faset inn i perioden 2010 til 2012.

Norge har de beste forutsetningene for å ta i bruk nye miljøvennlige teknologier. Vi har ti års erfaring med lagring av CO2 i geologiske formasjoner under havbunnen i forbindelse med gassproduksjonen fra Sleipnerfeltet i Nordsjøen, og lagring av CO2 fra Snøhvitfeltet vil gi oss ytterligere erfaring. Vi har gode forskningsmiljøer innenfor CO2-håndtering, og en kraft- og prosessindustri med sterke teknologimiljøer og erfaring med å ta i bruk ny avansert teknologi. Dette gir et meget godt utgangspunkt for å realisere fangst av CO2 fra gasskraft for å bruke den til økt oljeutvinning.

Jeg vil følge utviklingen i industriprosjektet tett, og ser fram til å få flere avklaringer rundt de kommersielle, teknologiske og økonomiske sidene i løpet av 2006. Dersom vi lykkes med å realisere CO2-rensing og etablere verdikjeder for CO2 i tilknytning til gasskraftverk på Kårstø og Tjeldbergodden, vil anleggene være de første i sitt slag i verden. Dette vil plassere Norge og Midt-Norge på det industrielle verdenskartet, og gir oss en mulighet til å bli et foregangsland internasjonalt.