Barentsregionen representerer enorme muligheter, men også store utfordringer for Norge. Barentshavet er oppvekstområde for fiskebestander som gir grunnlag for høsting av store mengder fisk. Fiskebestandene gir også livsgrunnlag for sjøfuglkolonier og en rekke sjøpattedyrbestander. Jeg mener det er viktig at vi sikrer disse rike naturressursene og miljøet for framtiden. Et rikt Barentshav vil fortsette å danne grunnlag for bosetting, kultur og levesettet langs kysten i årene framover.

Det antas at havområdet også inneholder store mengder petroleumsressurser som kan gi grunnlag for økt petroleumsaktivitet. De mest optimistiske anslagene tyder på at Arktis kan inneholde hele 25 prosent av de totale uoppdagede petroleumsressursene på kloden. Deler av disse ressursene befinner seg i norske områder.

Regjeringens utgangspunkt er at petroleumsvirksomheten i nord skal bidra til framtidig vekst og velstand i regionen. Utviklingen som andre deler av Norge har opplevd i kjølvannet av petroleumsaktiviteten, kan gi en idé om hvordan olje- og gassvirksomhet kan styrke og vitalisere en region. Samtidig er det helt avgjørende at hensynet til miljøet og andre næringer forenes med olje- og gassvirksomheten. Dette krever at vi hele tiden må søke nye og forbedrede løsninger på hvordan vi driver petroleumsaktiviteten.

Gjennom Snøhvitutbyggingen og anlegget på Melkøya ser vi allerede i dag stor økonomisk vekst i Finnmark. Til nå har for eksempel næringsliv i Nord-Norge stått for leveranser til Snøhvits utbyggingsfase tilsvarende nærmere to milliarder kroner. Aktiviteten på Melkøya vil antakelig skape mer enn 350 nye arbeidsplasser i Hammerfest, hvorav 160 arbeidsplasser på selve LNG-anlegget.

Kompetansen for å drive olje- og gassutvinning i samspill med miljøhensyn og andre næringer finnes allerede innenfor den norske petroleumsnæringen. Olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen og Norskehavet er håndfaste bevis på dette. Jeg føler meg derfor trygg på at vi kan møte utfordringene vi blir stilt overfor i nordområdene på en god måte – både i forhold til det sårbare miljøet og i forhold til andre næringsinteresser.

Gjennom de siste tiårene har det foregått en betydelig teknologisk utvikling for å gjøre petroleumsaktiviteten mer effektiv og mer skånsom for miljøet omkring oss. Kompetanseutviklingen i den norske petroleumsnæringen har vært enorm, og resultatene av forskning og utvikling har hittil vært svært betydelige. Vi skal fortsette å utvikle denne kompetansen gjennom dagens forsknings- og utviklingsprogrammer.

Hovedtrenden i utviklingen av olje- og gassutvinningen på norsk kontinentalsokkel har vært å gå fra plattformbaserte utbyggingsløsninger, til løsninger der produksjon og behandling av olje og gass skjer i undersjøiske installasjoner til havs og i landanlegg. Menneskene er flyttet tilbake til land, og operasjonene til havs fjernstyres mer og mer fra land ved hjelp av nye teknologiske løsninger. Forskning og utvikling har vært avgjørende for at vi har lyktes i å løse utfordringene på norsk sokkel, og for at vi har klart å utvikle teknologiske løsninger ved utbyggingene av Ormen Lange og Snøhvit, som vekker stor oppsikt ute i verden.

I utviklingen av olje- gassvirksomheten i nord bygger vi på våre betydelige erfaringer fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen og Norskehavet. Gjennom næringens strategiorgan for forskning og utvikling – OG21 Olje- og gass i det 21. århundre – er det tatt initiativ til forskningsaktiviteter som skal gjøre oss i stand til å utvikle eventuelle petroleumsforekomster i nord som ligger i miljøfølsomme omgivelser og langt fra land. Norges forskningsråds store program PETROMAKS støtter blant annet forskningsprosjekter der formålet er å få til transport av olje og gass over svært lange avstander (opptil 50 mil og mer) gjennom rør på havbunnen til land. Norske forskningsmiljøer er verdensledende på dette området.

I tillegg til at vi må bygge på den solide kompetansen vi allerede har i Norge, er det viktig å arbeide for at norsk kunnskap og kompetanse i et bredere perspektiv skal lede an i utviklingen i nord. Å være i front på utviklingen av nordområdene krever at vi er i front på kunnskapssiden. Vi lanserer derfor programmet 'Barents 2020' som skal identifisere behov for ny kunnskap og invitere til nye prosjekter på feltene energi, miljø og ressursforvaltning, gjerne med deltakelse fra utenlandske partnere.

Det er knyttet stor oppmerksomhet til den norske forvaltningsplanen for Barentshavet som blir lagt fram denne våren. Vår ambisjon er at planen og oppfølgingen av den skal legge rammer for all virksomhet i området, og sikre en bærekraftig utvikling i nord. Basert på den betydelige kunnskapen vi allerede har tilegnet oss om nordområdene, i tillegg til fortsatt kompetanseutvikling, har jeg stor tro på at vi kan finne frem til løsninger som forener alle de ulike interessene på en god og bærekraftig måt