Historisk arkiv

Sokkelåret 2006, ressursregnskapet og fremtidsutsikter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Tale av Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen hos Oljedirektoratet i Stavanger, 5. januar 2007

Tale av Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen hos Oljedirektoratet i Stavanger, 5. januar 2007

Sokkelåret 2006, ressursregnskapet og fremtidsutsikter

Jeg vil begynne med å ønske dere alle et godt nytt år!

Det er hyggelig å være her hos Oljedirektoratet i forbindelse med fremleggelsen av ressursregnskapet og oppsummeringen av året som er gått.

2006 har vært et spennende år, preget av et høyt aktivitetsnivå i næringen. Utbyggingene av Ormen Lange og Snøhvit er i en sluttfase. Langeled er ferdigstilt, og første gass er sendt til det britiske markedet. I tillegg til disse store prosjektene, er 8 felt under utbygging, og det har vært en stor aktivitet på felt i drift.

Både selskapene og staten har hatt gode inntekter som følge av de høye oljeprisene. I nasjonalbudsjettet 2007 ble statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslått til 361 mrd. kroner. Dette er rekordhøyt, og en økning på over 30 pst. fra 2005. De høye inntektene medfører en rask oppbygging av Statens Pensjonsfond – Utland.

Jeg tror at oppbyggingen av Statens Pensjonsfond – Utland har ført til at petroleumsformuen er blitt mer synlig de siste årene, både her hjemme og i utlandet. Fondet er på godt over 1700 milliarder kroner, og det er det største pensjonsfondet i Europa. Men, som olje- og energiminister vil jeg understreke at verdien av de ressursene som fortsatt er i bakken er betydelig større! Hvordan disse ressursene forvaltes er ikke bare viktig for petroleumssektoren, men også for de kommende generasjoner.

Regjeringen ønsker å føre en politikk som legger til rette for en langsiktig verdiskaping fra sektoren. Gode rammebetingelser, tilgang til leteareal, og et sammensatt aktørbilde er viktige for å nå dette målet.

Hydro og Statoil
Fusjonen mellom Norsk Hydro og Statoil som ble annonsert i desember, er en spennende industriell løsning for to av Norges viktigste selskap. De to selskapene vil kunne stå sterkere sammen på den internasjonale arenaen. Det hevdes ofte at størrelsen på det nye selskapet i seg selv vil gjøre det mer konkurransedyktig på grunn av økt finansiell styrke. Men, den teknologiske kompetansen som disse to selskapene har i oljevirksomhet generelt, og offshore produksjon spesielt, vil være et minst like viktig konkurransefortrinn på den internasjonale arena.

Det nye, sammenslåtte selskapet vil ha en betydelig andel av produksjonen på norsk sokkel. Siden oppstarten av petroleumsvirksomheten har Statoil og Hydro bygget opp kompetanse blant annet gjennom en sterk konkurranse seg i mellom om de mest attraktive arealene. Når sokkelen nå går inn i en mer moden fase er ikke dette lenger like viktig, og vi kan være tjent med en sammenslåing av kompetanse. Samtidig vil det med en så dominerende aktør kunne bli en utfordring for myndighetene å sørge for en best mulig ressursforvaltning av petroleumsforekomstene på sokkelen. Ikke minst vil Oljedirektoratet møte en mer utfordrende hverdag som ressursforvalter. Jeg føler meg imidlertid helt trygg på at de vil løse denne oppgaven på aller beste måte.

Vi er nå i en fase hvor vi høster store gevinster av vår olje- og gassvirksomhet. Det har vært krevende å oppnå dette resultatet, og det vil ikke bli mindre krevende fremover.

Utviklingen viser at oljeproduksjonen er avtagende, og investeringene og kostnadsnivået øker.

Det er alltid stor interesse rundt produksjonstallene. Våre siste tall viser at den totale produksjonen av olje, NGL og kondensat i 2006 var nesten 2,8 millioner fat per dag - dette er omtrent som prognosert. Når det gjelder væskeproduksjonen i 2007, så er den nye prognosen på rundt 2,6 millioner fat per dag.

I utgangspunktet var det forventet at væskeproduksjonen skulle øke i 2007, så dette er ikke gode nyheter. Nedjusteringen i forhold til prognosen i 2007 er på rundt 400 000 fat per dag, og skyldes i hovedsak forskyvninger av prosjekter og brønnarbeid på en rekke felt. Væskeproduksjonen frem til 2011 ligger av samme årsak under tidligere prognoser. Men fra 2011 ligger forventet produksjon litt over tidligere prognoser – forutsatt modning av vesentlige ressurser de kommende årene.

Når det gjelder gassproduksjonen, er det små avvik mellom tidligere prognoser og dagens prognose. Det forventes fortsatt en betydelig økning i gassalgsnivået i den neste 5-års perioden. Økningen vil kunne bli på mer enn 40 prosent! (I forhold til forrige 5-års periode) Selv om det er stor usikkerhet om fremtidig gassalgsnivå, så vil et intervall på mellom 125 og 140 mrd Sm 3> fra 2013 være en god illustrasjon på mulighetene. Norge er i dag verdens tredje største gasseksportør, og vi er av stor betydning for Europas forsyningssikkerhet for gass. Vi dekker nå ca. 15 prosent av Europas gassbehov.

7 nye felt
I 2007 er det forventet at 7 nye felt skal komme i produksjon, dette er Alvheim, Blane, Enoch, Ormen Lange, Snøhvit, Vilje og Volve. Oppstarten av disse feltene gir et viktig bidrag til den fremtidige olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel.

Jeg tror det må være lenge siden vi har hatt hele 7 nye felt med oppstart samme år – så dette ønsker jeg å dvele litt ved. Når vi ser på disse feltene, så er det et mangfold av operatører og rettighetshavere som er involvert. (Mer enn 30 rettighetshavere!) Det ligger mye hardt arbeid bak utbyggingene, og utbyggingene i seg selv er svært ulike. Vi har med Snøhvit den første utbyggingen i Barentshavet – et banebrytende prosjekt hvor gass i form av LNG skal fraktes på kjøl til markedet. Ormen Lange, med teknologi i verdensklasse, vil forsyne det britiske markedet med 20 % av deres gassforbruk. Alvheim – var i utgangspunktet et gassprosjekt, men ettersom den ene letebrønnen etter den andre påviste olje ble det en oljeutbygging. Vilje ble påvist i 2003 og fases inn mot Alvheim. Volve er et oljefunn i Sleipnerområdet som bygges ut med en oppjekkbar plattform. Alvheim og Volve er de eneste feltene som bygges ut med installasjoner på havoverflaten – de andre er alle undervannsutbygginger. Blane og Enoch er to mindre strukturer som ligger på delelinjen mellom norsk og britisk sokkel. Blane fases inn mot Ula, mens Enoch går til Brae på britisk side – disse to utbyggingene demonstrerer et godt samarbeid på kryss av delelinjen!

Reservetilveksten i 2006 var ikke som året før. Mens jeg i fjor kunne skilte med en kraftig modning av ressurser, så var det i 2006 nullvekst i forhold til brutto reserver.

Årsaken til dette er sammensatt. Men jeg tror at knapphet på ressurser i form av rigger, ingeniører, verftskapasitet og ikke minst evnen til å gjennomføre ytterligere prosjekter kan vær noe av forklaringen.

På den positive side er det registrert modning av en rekke prosjekter samt initiering av nye prosjekter på felt. Så målet om å modne frem 5 mrd. fat olje innen 2015 er fortsatt innen rekkevidde.

Investeringene på norsk sokkel er i ferd med å nå et historisk høyt nivå. Investeringene (ekskl. leting) for 2006 og 2007 anslås til henholdsvis 85 milliarder og 82 milliarder. Til tross for dette er det forventet få store, nye utbygginger. De største utbyggingene er Gjøa/Vega, Skarv og Goliat.

I 5-års perioden 2007-2011 er det anslått en økning i investeringene på 134 milliarder NOK i forhold til prognosen i nasjonalbudsjettet 2007. Noe av dette skyldes at det er kommet til nye prosjekter, men også endring av prosjekter og økte kostnader forklarer denne store økningen.

Om lag 70 % av investeringene i perioden 2007 til 2011 kommer på felt i drift. Mye av disse investeringene er knyttet til brønninvesteringer og ombygginger. Denne type investeringer er svært viktige for å øke utvinningsgraden og levetiden på feltene på norsk sokkelen. Etter hvert som feltene modnes blir det stadig mer krevende å få produsert ressursene. Det må følgelig investeres mer per enhet oljeekvivalent som utvinnes. Den høye oljeprisen gir oss en unik mulighet til å realisere prosjekt som ikke ville ha vært lønnsomme ved en lavere oljepris. Jeg mener det er viktig at vi griper denne muligheten.

Det er i dag 52 felt i drift på norsk sokkel, og 13 felt som er nedstengt. Jeg kan konstantere at med det mangfold av aktører vi har på norsk sokkel, så er det til og med noen som interesserer seg for de nedstengte feltene!

Dette er spennende, og gjenspeiler en ny type aktivitet på norsk sokkel.

Talisman, som er operatør på Yme ser for seg at dette feltet kan gjenoppta produksjonen allerede i 2008/2009. Yme skal bygges ut med en ny plattform. Det ble frem til 2001 produsert 50 mill. fat olje fra Yme – Talisman planlegger å produsere ytterligere 40-50 mill. fat olje fra feltet over en 10-års periode. Også på Frøy, som ble nedstengt i 2001 jobbes det med en utvikling av feltet.

Ikke nok med det. Funn som tidligere har vært regnet for å være marginale har nå våknet til live. Bream og Brisling ble påvist tidlig på 70-tallet. De ble inkludert i TFO 2006, og det er nå stor interesse rundt disse lisensene, så det blir spennende å se om de med tiden kommer i produksjon.

Selv om investeringsnivået er høyt, så vil mitt budskap være at vi nå har en unik mulighet til å få utviklet ressurser som tidligere har vært regnet for marginale. Vi bør gripe denne muligheten, og vi ønsker kreative løsninger fra industrien velkommen!

Utvikling av tidligere marginale ressurser er selvfølgelig ikke nok – vi må gjøre nye funn både i modne og umodne områder. Dette fordrer en aktiv letepolitikk.

Regjeringen har et klart ønske om å få til en økning av leteaktiviteten på norsk sokkel. Økt tilgang til areal for å stimulere leteaktiviteten har i så måte vært et hovedmål i konsesjonspolitikken. En oppgang fra 9 rene undersøkelsesbrønner i 2005 – og nesten like lavt antall tidligere år – til 18 påbegynte undersøkelsesbrønner i 2006, er dermed gledelige nyheter. De høye oljeprisene skal selvfølgelig ha mye av æren for oppsvinget. Ei heller har vi ennå sett den fulle effekt av økt tilgang til nytt leteareal. Men like fullt er dette en meget gledelig utvikling som viser at vi er på riktig vei, selv om det i 2006 har vært et begrenset tilfang av nye ressurser fra leting.

Interessen for 19. konsesjonsrunde og søknadsmengden til TFO 2006 forsterker inntrykket av at leteområdene på norsk sokkel er konkurransedyktige. Rekordhøye 43 selskaper har levert søknader til TFO 2006. Tildelinger i denne runden og beslutning om 20. konsesjonsrunde vil offentliggjøres i nær fremtid.

Jeg vil nå gi ordet til Gunnar Berge. Takk for oppmerksomheten!