Historisk arkiv

Evalueringsrapport til 22. juli-kommisjonen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Brev til 22. juli-kommisjonen.

1 Innledning

Vi viser til brev fra 22. juli-kommisjonen datert 2. desember 2011 med svarfrist 6. januar 2012.

Kommisjonen ber om å få oversendt eventuelle evalueringsrapporter som Statsministerens kontor har utarbeidet om 22. juli. Statsministerens kontor har utarbeidet en evalueringsrapport som omfatter håndteringen av hendelsene 22. juli og perioden de nærmeste ukene etter angrepene. Kopi av evalueringsrapporten følger vedlagt.

Les rapporten (pdf)

I tillegg ønsker kommisjonen å motta en kort redegjørelse for hvordan Statsministerens kontor har blitt påvirket og hvilke tiltak som er gjennomført i tiden etter hendelsen. I denne sammenheng er kommisjonen interessert i å få belyst både praktiske forhold, produktivitet og saksbehandling og oppfølging av ansatte. Kommisjonen ber videre om en evaluering av hvordan samordning og ledelse fungerte under og etter krisen.

Statsministerens kontor vil nedenfor kommentere de punktene kommisjonen tar opp.

2 Praktiske forhold

2.1 Lokalsituasjonen 

Statsministerens kontor hadde sine kontorer i 13. – 17. etg. i Høyblokken i Regjeringskvartalet. I tillegg disponerer Regjeringens biltjeneste lokaler i Y-blokken samt garasje i det underjordiske parkeringsanlegget.

Det ble raskt etter evakueringen av Høyblokken besluttet å benytte Regjeringens representasjonsanlegg som midlertidig utflyttingssted og kontoret etablerte seg derfor der ettermiddagen 22. juli 2011. Anlegget har god sikkerhet, nødvendige møtearealer, hotellrom som kan benyttes til kontorarealer og eget presserom. Statsministerens kontor øver minst en gang i året på flytting av regjeringens virksomhet til andre steder i en eventuell krise, og erfaringene fra disse øvelsene viste seg å være meget nyttige i tiden etter 22. juli.

Tirsdag 26. juli ble det besluttet at Statsministerens kontor ville takke ja til daværende forsvarsminister Grete Faremos tilbud om å stille egnede lokaler i bygning 61 på Akershus festning til disposisjon for statsministeren, hans kontor og regjeringskonferanser frem til Statsministerens kontor igjen kan etablere seg i permanente nye lokaler.

En besluttet samtidig å bli værende i Regjeringens representasjonsanlegg inntil lokalene i bygning 61 kunne tas i bruk. De medarbeidere som disponerte mobile hjemmekontorløsninger ble bedt om å ta med utstyr på jobb og forhåndslagret mobilt utstyr ble hentet fra oppbevaringsstedet. Det ble i løpet av påfølgende dager og helg etablert kontorplasser i hotelldelen av anlegget.

Arkivet og medarbeidere i Personal- og økonomiseksjonen flyttet 9. august til midlertidige lokaler i Forsvarsdepartementet. Dette var delvis begrunnet med behovet for å frigi plass i Regjeringens representasjonsanlegg etter hvert som medarbeidere vendte tilbake fra ferie og delvis med at arbeidet kunne utføres mer effektivt fra Forsvarsdepartementets lokaler. Statsministerens kontors IKT-løsninger er etablert i samarbeid med Forsvarsdepartementet.  Ved å være basert i Forsvarsdepartementets lokaler kunne personalet få direkte tilgang til arkiv- og økonomisystemer uten å basere seg på fjernaksessløsninger (jf. pkt. 2.2 om IKT-løsninger nedenfor).

Statsministerens kontors nye lokaler i bygning 61 på Akershus festning var utflyttet og frigitt av Forsvarsdepartementet i uke 34. Innflytting i kontorene skjedde deretter gradvis. Samtidig ble det påbegynt ombyggingsarbeider for å tilpasse lokalene til regjeringens og Statsministerens kontors behov. Det ble videre gjort en full gjennomgang av sikkerheten i de nye lokalene. Enkelte sikkerhetstiltak er allerede gjennomført, mens andre tiltak er under etablering. De ansatte ved kontoret har blitt gjort godt kjent med den nye lokasjonen og det er også gjennomført egen brann- og evakueringsøvelse.

Det ble ansett hensiktsmessig at statsministeren og deler av politisk og administrativ stab ble værende i Regjeringens representasjonsanlegg frem til etter kommune- og fylkestingsvalget var gjennomført. Den offisielle innflyttingen i nye lokaler fant derfor først sted 14. september. Regjeringskonferansene ble etter dette tidspunktet holdt i lokaler på Akershus festning.  Ny statsrådssal ble første gang tatt i bruk i forbindelse med regjeringskonferanse mandag 24. oktober 2011. De siste større ombyggingsarbeidene ferdigstilles rundt årsskiftet. 

Regjeringens biltjeneste evakuerte sine kontorer og garasjen i Regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli. De første dagene etter 22. juli hadde også biltjenesten tilholdssted i Regjeringens representasjonsanlegg. Biltjenestens lokaler var imidlertid relativt uskadet etter angrepet, og så snart politiet og Statsbygg ga tillatelse til at de ordinære lokalene igjen kunne tas i bruk, flyttet biltjenesten tilbake. Garasjeanlegget ble tatt i bruk allerede 27. juli, mens kontorlokalene i Y-blokken ble tatt i bruk 17. august. 

På bakgrunn at det vil skje betydelige bygningsarbeider i regjeringskvartalet i årene fremover, anser Statsbygg det ønskelig at biltjenesten flytter fra sine nåværende lokaler. Nye kontorlokaler og ny garasje er derfor under etablering i andre lokaliteter i regjeringskvartalet. Det tas sikte på at de nye lokalene senest kan tas i bruk i løpet av februar 2012.

2.2 Utflytting av Høyblokken

Noe utstyr ble hentet ut av Høyblokken allerede den første helgen og det ble også gjennomført sikring av dokumenter og annet utstyr.  Nødvendig utstyr og dokumenter ble deretter hentet ut fortløpende ved behov.

Så snart politiet og Statsbygg hadde gitt klarsignal, startet et omfattende arbeid med pakking av kontorer og arkiver, samt rensing av dokumenter og gjenstander for glassrester og asbeststøv. Det ble innhentet faglige råd i regi av Statsbygg og bistand fra Garden til sikring og transport av dokumenter. Rengjøringen ble gjort i henhold til prosedyrer godkjent av ekstern kvalitetssikrer og det ble også foretatt et forsvarlig antall tester før utstyr/dokumenter ble tatt i bruk av de ansatte. Arbeidet med å hente ut dokumenter var i hovedsak ferdigstilt medio september. Den enkelte medarbeider fikk da tilgang til dokumenter som hadde befunnet seg på vedkommendes kontor i Høyblokken. Innen månedsskiftet november/desember var arbeidet med å tømme 13. – 17 etg. i Høyblokken for dokumenter, utstyr, private eiendeler, kunst og de møbler som kan gjenbrukes, sluttført.

2.3 IKT-systemer

Kontorets IKT-system var intakte etter eksplosjonen 22. juli, men ble besluttet slått av samme ettermiddag klokken 17.15 på grunn av manglende kjøling. I løpet av helgen ble IKT-utstyr hentet ut fra Høyblokken og satt opp et annet sted.  Tirsdag 26. juli var IKT-systemet fullt operativt og kunne også benyttes fra Regjeringens representasjonsanlegg gjennom fjernaksessløsninger på mobilt utstyr. Kontoret hadde for øvrig fjernlagret back-up av alle data, men det ble ikke nødvendig å benytte disse.

Etter hvert som medarbeidere vendte tilbake fra ferie, måtte en del medarbeidere dele PC, noe som gjorde at arbeidet ikke kunne utføres like effektivt som normalt.
Statsministerens kontors IKT-systemer er etablert i samarbeid med Forsvarsdepartementet. Fra det tidspunkt Statsministerens kontor ble etablert i nye lokaler i bygning 61 på Akershus festning har medarbeidere derfor hatt ordinær tilgang til IKT-systemene på lik linje med situasjonen før 22. juli.

3 Produktivitet og saksbehandling

3.1 Innledning

Vi viser til at 22. juli-kommisjonen på møte tirsdag 6. desember 2011 ble gitt en generell presentasjon av Statsministerens kontor og kontorets arbeidsoppgaver.
Ulike statsministre har lagt vekt på å beholde et Statsministerens kontor med en relativt liten stab og uten ansvar for egne saksområder. En liten og fleksibel organisasjon gjorde at en raskt kunne omstille seg for å ivareta kontorets kjerneoppgaver.

Kontorets interne evaluering konkluderer med at Statsministerens kontor maktet å støtte statsministeren og regjeringen på en god måte i den svært krevende situasjonen etter 22. juli 2011.

3.2 Regjeringskonferanser og statsråd

En sentral oppgave for Statsministerens kontor er å ivareta sekretariatsfunksjon for regjeringen og statsrådet. Som det fremgår av Statsministerens kontors brev til kommisjonen 25. november 2011 (kopi vedlagt) ble det holdt en ekstraordinær regjeringskonferanse lørdag 23. juli klokken 16.00.

Den første ordinære regjeringskonferansen etter sommerferien var berammet til torsdag 11. august og det første ordinære statsrådet til fredag 12. august. Begge disse møtene ble gjennomført på vanlig måte, men med det unntak at regjeringskonferansen fant sted i Parkveien 45 og ikke i 17. etg. i Høyblokken. Både til denne regjeringskonferansen og til møtet i statsråd ble saksdokumenter forberedt på vanlig måte.

Også påfølgende regjeringskonferanser og statsråd ble gjennomført på vanlig måte og i tråd med de planer som var fastlagt før hendelsene 22. juli, herunder ble det gjennomført en todagers regjeringskonferanse om statsbudsjettet for 2012 25. og 26. august.

3.3 Dokumenter til Stortinget

Statsministerens kontor har ansvaret for å koordinere arbeidet med trontalen og meldingen om Rikets tilstand. Disse ble ferdigstilt på vanlig måte til Stortingets åpning 3. oktober 2011.  Statsministerens kontor har videre ansvaret for å koordinere departementenes innspill til den årlige meldingen til Stortinget om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.  Meldingen ble som planlagt lagt frem i statsråd 7. oktober 2011.

Fordi det tok noe tid å få hentet ut og renset originaldokumenter fra papirarkiver i Høyblokken ble den halvårlige oversendelsen av statsrådsprotokoller til kontroll- og konstitusjonskomite noe forsinket.  Fristen for slik oversendelse er 15. september. Etter avtale med Stortingets administrasjon ble det gitt utvidet frist og protokollene ble oversendt 12. oktober 2011.

3.4 Annen saksbehandling

Statsministerens kontor har ikke ansvaret for egen lovgivning eller tilskuddsordninger. Utover ivaretakelsen av arbeidsgiverfunksjonen for egne ansatte og politisk ledelse i departementene, utfører en bare i svært begrenset grad saksbehandling i den forstand at det treffes forvaltningsvedtak. Terrorangrepet fant sted på en normalt rolig periode, og det var derfor i den første fasen få ordinære enkeltsaker som skulle behandles.

Statsministerens kontor mottar generelt en rekke henvendelser fra privatpersoner og bedrifter fra inn- og utland med synspunkter på regjeringens politikk, hilsener til statsministeren mv. Normalt blir henvendelser besvart eller oversendt til ansvarlig fagdepartement i løpet av et par uker, men mange personer vil nok ha opplevd at det har tatt lenger tid enn vanlig å få svar etter 22. juli. Dette har både sammenheng med en vesentlig økning av antallet henvendelser og med redusert saksbehandlingskapasitet den første tiden etter 22. juli.

Etter hendelsene 22. juli økte antall henvendelser til kontoret betydelig. Til sammenligning var det mer enn en dobling av antallet inngående journalførte saksdokumenter datert i perioden 22. juli 2011 til 31. august 2011 sammenlignet med tilsvarende periode årene før. I 2011 ble det i denne perioden registrert 1373 innkomne dokumenter, mens tilsvarende tall for 2010 og 2009 var henholdsvis 522 og 529 dokumenter. I tillegg mottok kontoret etter 22. juli en rekke kondolanser fra inn- og utland som ikke er journalført.

Produksjonen av utgående brev var i perioden 22. juli 2011 til 31. august 2011 vesentlig lavere enn foregående år. I 2011 ble det i løpet av denne perioden produsert 140 utgående brev, mens det i tilsvarende periode i 2010 og 2009 til sammenligningen ble produsert henholdsvis 522 og 529 utgående dokumenter.  Innflyttingen i nye lokaler fra og med begynnelsen av september 2011 medførte imidlertid en vesentlig bedring i saksbehandlingskapasiteten og i løpet av høsten 2011 har en kommet tilnærmet à jour når det gjelder å besvare henvendelser og hilsener. Det ble i oktober sendt om lag 1 500 takkekort til enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner som har sendt hilsener og kondolanser. 

3.5 Journalføring og håndtering av innsynskrav

Det var den første perioden etter 22. juli 2011 utfordringer knyttet til journalføring av dokumenter, spesielt i perioden før arkivet kunne ta i bruk midlertidige lokaler i Forsvarsdepartementet 9. august.  Rundt 1. september var arkivet à jour med journalføring av inngående dokumenter. Første offentlige elektroniske postjournal ble produsert 19. august. Arkivet var à jour med publisering til offentlig elektronisk postjournal 12. september 2011.

Statsministerens kontor mottok færre innsynskrav enn normalt den første perioden etter 22. juli. Det første kravet om innsyn i dokumenter ble mottatt 8. august. Fra 8. august til 13. oktober mottok kontoret 219 innsynskrav, hvorav 60 pst. av innsynskravene ble behandlet i løpet av 1 – 3 virkedager. I perioden 13. oktober 2011 til 6. desember 2011 mottok kontoret 223 innsynskrav, hvorav 73 pst. er behandlet innen 1 – 3 virkedager.

3.6 Økonomifunksjonen

Lønn til ansatte ble utbetalt på vanlig måte 12. august 2011. Fakturaer og refusjonskrav fra ansatte ble utbetalt fortløpende uten vesentlige problemer. Enkelte fakturaer var imidlertid tapt eller utilgjengelige i Høyblokken i den første tiden etter angrepet. En del fakturaer måtte rekonstrueres og en mottok også noen purringer fra kreditorer som ikke hadde fått oppgjør innen forfall.

Hendelsene 22. juli medførte behov for økte bevilgninger. Statsministerens kontor har levert innspill både til kongelig resolusjon og proposisjon om tilleggsbevilgninger for statsbudsjettet for 2011 samt innspill til statsbudsjettet for 2012. Merutgiftene under Statsministerens kontors budsjettkapitler (kap. 20 Statsministerens kontor og kap. 21 Statsrådet) som følge av terrorangrepene 22. juli i statsbudsjettet for 2011 er omtalt i Prop. 154 S (2011-12), mens merbehovet for 2012 fremgår av Prop. 1 S (2011-2012) for Finansdepartementet.

Det er gjennomført et eget møte med Riksrevisjonen, hvor situasjonen etter 22. juli var tema.

3.7 Biltjenesten

Regjeringens biltjeneste var raskt i tjeneste etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. Ingen av bilene ble skadet, og det var en god personellsituasjon. Regjeringens biltjeneste håndterte tilnærmet alle oppdrag i akuttfasen og i ukene etter hendelsene. I de transportoppdrag livvakttjenesten hadde nærsikring av enkelte regjeringsmedlemmer ble transporten som vanlig ledet av livvakttjenesten.

Etter angrepene 22. juli har oppdrags- og kjøremengden til biltjenesten økt betydelig. I den første tiden skyldes dette først og fremst et omfattende behov for kjøring av statsråder til begravelser, minnemarkeringer og til og fra midlertidige lokaler utenfor regjeringskvartalet.

Det forhold at de fleste departementene nå og i de nærmeste årene fremover ikke vil være fysisk samlet og i umiddelbar nærhet til regjeringskvartalet, har imidlertid også ført til en permanent økning i kjøreoppdragene sammenlignet med situasjonen før 22. juli. Dette har midlertidig blitt løst med en særskilt avtale om bruk av overtid, men vil på sikt bli løst ved en økning av antallet sjåfører tilknyttet biltjenesten. Ledige stillinger ble utlyst 20. september og en er nå i ferd med å ansette nye sjåfører.

3.8 Opprettelsen av 22. juli-kommisjonen

22. juli-kommisjonen ble opprettet i statsråd 12. august 2011. Kommisjonen skal avgi innstilling til Statsministeren innen 10. august 2012. Kommisjonen er uavhengig av regjeringen og Statsministerens kontor i sitt arbeid, men er administrativt tilknyttet Statsministerens kontor. Den løpende kontakten med kommisjonen og dens sekretariat skjer særlig gjennom Personal- og økonomiseksjonen. Dette har medført enkelte nye, midlertidige arbeidsoppgaver for medarbeiderne i seksjonen.

4 Oppfølging av ansatte

4.1 Oppfølgingen av ansatte og politikere ved Statsministerens kontor

Statsministerens kontor har 75 administrativt ansatte medarbeidere. I tillegg har kontoret arbeidsgiveransvaret for 20 regjeringsmedlemmer, 45 statssekretærer og 19 politiske rådgivere tilknyttet Statsministerens kontor og departementene.

Etter at kontoret hadde etablert seg i Regjeringens representasjonsanlegg 22. juli ble alle ansatte og politikere ved kontoret kontaktet for å forsikre seg om hvor alle var og for å varsle om behov for bemanning. Det ble da avdekket at én medarbeider fra kontoret var savnet og sannsynligvis død. I de nærmeste dagene ble det holdt jevnlig kontakt med alle ansatte som ikke var på jobb i de midlertidige lokalene.

Mandag 25. juli 2011 ble det avholdt minnesamvær for den døde medarbeideren i Regjeringens representasjonsanlegg. Samtidig ble det gitt en orientering fra ledelsen og fra en psykolog. Det ble lagt til rette for individuelle samtaler med psykologen rett etter møtet. Videre ble de ansatte orientert om at de på et hvilket som helst tidspunkt kunne ta kontakt med psykologen ved behov.

Av kapasitets- og plasshensyn ble enkelte ansatte innvilget permisjon med lønn i den første tiden etter angrepene. Dette gjaldt ansatte som skulle vært på arbeid fra og med mandag 25. juli. Dette varte kun i kort tid. 

I de første ukene etter angrepene ble det jevnlig sendt informasjonsskriv på e-post til alle ansatte, også de som ikke var på jobb. Informasjonen knyttet til helseoppfølgning, erstatning og andre personalmessige forhold var basert på råd fra relevante fagetater, deriblant Bedriftshelsetjenesten og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Fysiske skader etter bombeangrepet ble umiddelbart ivaretatt av lege/legevakt. De ansatte som var på jobb 22. juli 2011 har fått tilbud om særskilt oppfølgning gjennom Bedriftshelsetjenesten. Dette har ikke vært til hinder for at den enkelte har kunnet benytte seg av fastlege eller private helsetjenester. Statsministerens kontor har videre dekket utgifter til bl.a. fysioterapi for de ansatte som har hatt behov for det. Det er sendt skademeldinger til NAV og Statens pensjonskasse.

Enkelte ansatte har i perioden etter 22. juli arbeidet mer enn vanlig, og noen har måttet utføre til dels andre arbeidsoppgaver. Noen måtte avbryte ferien. Statsministerens kontor har lagt til rette for avvikling av ferie før jul. Samtlige ansatte har blitt tildelt en ekstra fridag i romjulen. Utgifter forbundet med avbrytelse av ferie har blitt dekket eller refundert. Det er inngått særskilt avtale om overtid for nødvendig personale ved Statsministerens kontor for perioden 1. august til 31. august og for Regjeringens biltjeneste ut 2011 på grunn av den ekstraordinære arbeidssituasjonen etter 22. juli.

Ansatte og politikere har fått erstattet tapte eller skadede eiendeler som var oppbevart i Regjeringskvartalet. Den enkelte ble, i tråd med regelverket, oppfordret til å søke tapet dekket gjennom eget forsikringsselskap først. Statsministerens kontor har tilbudt bistand til den enkelte i denne forbindelse. Dersom tap eller skade ikke dekkes gjennom egen forsikring, eller ved egenandel, dekkes dette av Statsministerens kontor. Enkelte eiendeler som var i behold, er tatt ut av Regjeringskvartalet, renset og flyttet ned til lokalene på Akershus festning.

For Statsministerens kontor ble det vurdert som avgjørende i oppfølgningen av de ansatte å raskt skaffe til veie permanente lokaler, slik at de ansatte skulle kunne vende tilbake til normalt arbeid så tidlig som overhodet mulig.

Etter flyttingen til lokalene på Akershus festning fra og med begynnelsen av september, har samtlige ansatte hatt eget kontor og tilgang på nødvendig arbeidsverktøy som PC, telefon mv. Det har vært tilrettelagt for flere arrangementer for de ansatte, og det har vært tilnærmet normal drift. De ansatte gis jevnlig oppdatert informasjon om ulike praktiske forhold knyttet til de nye lokalene, spørsmål som gjelder sikkerhet mv. Dette skjer delvis gjennom e-post til samtlige ansatte, delvis gjennom bruk av kontorets intranett og det er også gjennomført et eget informasjonsmøte.

4.2 Særlig om oppfølgingen av politisk ledelse i departementene

I tillegg til ansatte og politikere ved Statsministerens kontor, har Statsministerens kontor arbeidsgiveransvaret for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene.
 
Politikere som var på jobb 22. juli, har fått tilbud om den samme oppfølgingen fra Bedriftshelsetjenesten som embets- og tjenestemenn. Statsministerens kontor arrangerte et allmøte der samtlige politikere i departementene ble invitert. En psykiater med kompetanse i krisepsykiatri deltok på møtet. Det ble lagt til rette for at hver enkelt kunne ta kontakt med psykiateren for samtale både i tilknytning til møtet og på senere tidspunkt.

Statsministerens kontor har sendt informasjonsskriv til politisk ledelse i alle departementene, der det er redegjort nærmere for hvilke rettigheter de har med hensyn til erstatning, oppfølgning fra Bedriftshelsetjenesten mv. De er oppfordret til å ta kontakt med Statsministerens kontor ved behov for bistand og oppfølgning.

Fordi politikerne i departementene ikke har sitt fysiske arbeidssted ved Statsministerens kontor og heller ikke er i daglig kontakt med kontoret, er det enkelte departementene bedt om å foreta en fortløpende og daglige oppfølging av politikerne tilknyttet departementet, herunder sørge for å formidle den samme informasjonen til politikerne som den som gis til embets- og tjenestemenn, og om nødvendig ta kontakt med Statsministerens kontor.

5 Samordning og ledelse

5.1 Intern samordning og ledelse

Statsministeren var selv i statsministerboligen ettermiddagen 22. juli og det ble raskt etter hendelsene etablert et sekretariat for statsministeren ledet av assisterende regjeringsråd som var i funksjon ettermiddagen og kvelden 22. juli.
I løpet av kvelden 22. juli og formiddagen 23. juli var store deler av politisk stab og hele den administrative ledergruppen på arbeid i statsministerboligen. Hele den faste ledergruppen var således i arbeid den første tiden etter 22. juli. I tillegg var det god bemanning fra den øvrige administrative staben ved kontoret.
Et viktig forum for intern samordning av kontorets aktiviteter den første tiden var daglige morgenmøter ledet av statsministeren. Fra og med lørdag 30. juli ble det ikke gjennomført slike møter i helgene, men det ble etablert vaktordninger både i politisk og administrativ stab. Etter hvert som situasjonen hadde normalisert seg noe - etter én til to uker-, ble situasjonen og den øvrige bemanningen ved kontoret vurdert slik at enkelte ledere kunne avvikle planlagt ferie. En vendte etter hvert tilbake til normale møtestrukturer.

5.2 Samordning på administrativt nivå mellom Statsministerens kontor og departementene

Når det gjaldt samordning mellom departementer på administrativt nivå, fungerte Regjeringens kriseråd som en viktig kommunikasjonskanal for informasjonsutveksling og koordinering av informasjon mellom departementene de første dagene etter hendelsene.  Når det gjelder Regjeringens kriseråd, vil Statsministerens kontor for øvrig vise til at det i regi av Justisdepartementet er under utarbeidelse en samlet evaluering av erfaringene i Regjeringens kriseråd etter 22. juli 2011. Et forbedringspunkt som er understreket av Statsministernes kontor i denne sammenheng er at det er behov for å etablere et mer hensiktsmessig system som sikrer at informasjon fra politiet og Politidirektoratet tilflyter lederdepartementet, Regjeringens kriseråd og politisk nivå.

Etter at Regjeringens kriseråd under Justis- og politidepartementets ledelse hadde avsluttet sitt arbeid kvelden mandag 25. juli, overtok Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som koordinerende departement. Ut fra de behov Statsministerens kontor hadde, ivaretok departementet denne rollen på en god måte. Sentrale administrative støttetjenester for departementsfelleskapet som sentralbord og postombæring ble raskt etablert, det ble arrangert en verdig minnemarkering for ansatte i regjeringskvartalet. Vi opplevde å få god informasjon, blant annet når det gjaldt oppfølging av berørte og pårørende.

Departementsrådene møtes normalt ukentlig til lunsj. Formålet med disse møtene er gjensidig informasjonsutveksling, faglig oppdatering og drøftelse av felles problemstillinger. Normalt er det bare departementsrådene som møter personlig. Den første departementsrådslunsjen etter 22. juli fant sted 27. juli i regi av Statsministerens kontor. På grunn av den ekstraordinære situasjonen etter 22. juli, ble også departementsrådenes stedfortredere invitert til de første departementsrådslunsjene etter sommeren, slik at de ukentlige departementsrådsmøtene kunne tjene som et forum for informasjonsutveksling og samordning i departementsfellesskapet.

Den løpende samordningen mellom departementene har høsten 2011 fungert tilnærmet som normalt. En umiddelbar konsekvens av at 14 departementer og Statsministerens kontor ikke lenger er fysisk samlet i regjeringskvartalet, er at departementsansatte og politikere bruker lenger tid på å forflytte seg til og fra møter.

5.3 Samordning på politisk nivå

Statsministerens kontor har i eget brev til 22. juli kommisjonen 25. november 2011 redegjort for møter og koordinering på politisk nivå etter hendelsene 22. juli.  

 

Med hilsen


Nina Frisak (e.f.)
regjeringsråd

Malin Nossum
fagdirektør


Vedlegg: Evalueringsrapport, spørreskjema med utfyllende kommentarer, brev fra Statsministerens kontor til 22. juli-kommisjonen 25. november 2011