President,

Vi har bak oss en uke med hendelser som Norge ikke har opplevd maken til. Vi har sett rasende mennesker demonstrere mot vårt land. Ambassader i brann. Flagg som brennes og tråkkes på. Vi har sett angrep på og trusler mot mennesker som har til oppgave å arbeide for forståelse mellom land og for økonomisk og sosial framgang.

Og i går; væpnede ekstremister som gikk til angrep på en liten norsk styrke og deres allierte i Afghanistan.

Dette er utrolige bilder, og mange har følt uro over utviklingen. Særlig treffer det oss fordi vi selv ikke opplever at vi er i konflikt med noe land, folkegruppe eller religion.

Tvert imot. Som utenriksministerens redegjørelse her i dag vil vise, søker Norge etter beste evne å spille en rolle som brobygger og pådriver for sosial og økonomisk utvikling. Dette er også hovedbildet av vårt land ute i verden.

Vi setter store ressurser inn på å tilrettelegge for en fredelig utvikling i mange konflikter. Våre soldater gjør en stor innsats for å stabilisere konfliktsituasjoner. Vår bistand går ut på å bekjempe fattigdom og å hjelpe mennesker og land til en bedre framtid. Dette arbeidet vil fortsette.

På en slik bakgrunn er det som har skjedd, på den ene side et bilde på hvor nær vi er kommet hverandre, og på den annen side et bilde på hvor mange hindringer det gjenstår å overvinne.

Vi har én verden, men menneskenes verden er ennå ikke én med seg selv.

Verden er blitt slik at hvert ord sagt spres til alle verdenshjørner med lysets hastighet. Men hvor de kulturelle forutsetninger for å forstå og fortolke andres levesett, ikke har holdt tritt med den kommunikasjonsteknologiske utvikling.

Vi har et multikulturelt samfunn, med ulike perspektiv og normgrunnlag, også i vårt eget land. Vår generasjons store oppgave er å se til at kulturene kan finne sammen i toleranse, at vi unngår arroganse, og at arbeidet for å realisere de fundamentale friheter som ligger i menneskerettighetene, vinner over motkreftene.

Anslagene mot Norge er ikke uttrykk for muslimers holdninger til Norge. Det er et uttrykk for noen ytterliggående menneskers holdninger. Det viser ikke minst den klare avvisning av angrepene vi har sett fra norske muslimer. Det kommer også rapporter fra de landene der det er urolig, nå sist fra Iran, som vitner om at mange tar avstand fra sine landsmenns angrep på norske ambassader.

***

Vi lærer mye av andres verdier.

Men på noen områder er vi kompromissløse:

Vi aksepterer ikke vold mot uskyldige.

Vi skal også ha stor toleranse overfor andres uttrykksformer.

Men det krenker oss når flagget vårt tråkkes på og brennes. Også norske muslimer reagerer på dette. Det norske flagget er også deres flagg.

***

Mange føler uro etter det som har skjedd de siste dagene.

Mange nordmenn med innvandrerbakgrunn føler utrygghet overfor bilder av rasende menneskemengder.

Mange føler også utrygghet overfor motreaksjoner og diskriminering.

Jeg forstår at mange blir usikre i en slik situasjon. Samtidig vil jeg at alle skal vite at norske myndigheter og politi hele tiden er opptatt av hvordan vi best mulig kan passe på sikkerheten til alle som bor i vårt land.

Politiets årvåkenhet er økt.

Sikkerheten til utsatte personer vurderes fortløpende.

Jeg er glad for at politiet fortsatt vurderer trusselnivået i Norge som moderat. Det er ikke fremsatt konkrete trusler mot Norge eller utenlandske interesser i vårt land.

Vi arbeider løpende med sikkerheten til nordmenn i utlandet. Personell på ambassader, militære styrker og andre nordmenn blir hele tiden orientert om situasjonen.

Våre utenriksstasjoner i de berørte områder har økt beredskapen.

Utenriksdepartementet har tatt kontakt med en rekke regjeringer for å forvisse seg om at de ivaretar sine forpliktelser for sikkerheten til norske ambassader.

President,

vi ønsker ikke, og vil ikke akseptere at det oppstår splittelser mellom menneskegrupper.

Vi skal og må bli et land som lykkes med integreringspolitikken. Vi ønsker et land med plass til ulike meninger, ytringer og trosretninger. Vi kan ikke forfølge disse målene hvis vi går på akkord med det som for oss er fundamentale friheter – som frihet fra frykt, vold eller undertrykkelser, friheten til den frie ytring, - friheter som det må kjempes for å utvide.

***

I går morges oppsto det en meget alvorlig situasjon da 2-300 bevæpnede afghanske ekstremister angrep hovedkvarteret til det regionale stabiliseringslaget i Maimana i Nord-Afghanistan, som ledes av Norge.

Det var 33 norske soldater i leiren. I tillegg deltar også et 20-talls militære fra andre land, blant annet dem fra Finland og Latvia.

Det er seks norske soldater som er skadet. Ingen er kritisk skadet. To er sendt ut av området for behandling. De øvrige tas hånd om på stedet. Det ble nødvendig med forsterkninger og flystøtte, blant annet fra nederlandske F-16-fly og amerikanske bakkestøttefly.

Britiske styrker ble fløyet inn med tyske helikoptre. Sammen med lokale afghanske krefter bidro dette til at situasjonen kom under kontroll.

Våre soldater fortjener honnør.

De norske soldatene har forsvart seg på en bestemt og klok måte. Og de bekrefter det inntrykket jeg fikk av dem da jeg besøkte Afghanistan i desember: At dette er noen av de høyest utdannete soldater som finnes.

De har vært gjennom en trening og har et utstyr som gjør dem i stand til å påta seg krevende og risikofylte oppdrag.

Det er viktig for meg å forsikre alle de som har sine kjente og kjære i Afghanistan og annen utenlandstjeneste at de utfører viktige oppdrag for Norge og verdenssamfunnet.

Vi skal gjøre hva vi kan for at de skal få den støtten de trenger og vende trygt tilbake etter endt tjeneste.

***

Det er kommet meldinger om at afghanske sikkerhetsstyrker skjøt på angriperne og at noen av angriperne skal være omkommet. Det er alltid dypt beklagelig hvis menneskeliv er gått tapt.

Situasjonen i Afghanistan er nå roligere. Men det er meget alvorlig at slikt kan skje. Og vi er forberedt på nye tilspissete situasjoner.

Jeg har snakket med Afghanistans president Karzai om hendelsen. Karzai berømmet de norske styrkenes innsats for fred og sikkerhet i Afghanistan, - et land som i tiår har blitt utsatt for krig, borgerkrig, vold og undertrykkelser.

NATOs generalsekretær har forsikret at NATO-kommandoen vil støtte opp om de norske styrkene. Han hadde den største respekt for kvaliteten på de norske styrkene og for den måten de løste sine oppgaver på.

President,

Norge har et langsiktig perspektiv på den internasjonale bistanden for å stabilisere situasjonen i Afghanistan. Det er nettopp når det oppstår vanskelige situasjoner at det er viktig at vi står fast på de oppdrag vi har påtatt oss.

Vi vil ikke bøye av for press. Vold og trusler skal ikke føre fram.

De norske styrkene vil bli stående i Afghanistan.

***

President,

i dag morges overleverte vår ambassadør i Damaskus en kraftig protestnote til den syriske regjering.

Det er en situasjon uten sidestykke at en norsk ambassade blir angrepet og brent.

Det hadde Syria ansvaret for å forhindre. Det ansvaret sviktet de.

De har fortsatt ansvar for å beskytte våre folk der. Og vi vil holde dem ansvarlig for de økonomiske skadene ved å kreve erstatning.

Denne saken har jeg drøftet med FNs generalsekretær Kofi Annan som deler våre grunnholdninger til de totalt uakseptable hendelser vi så i Damaskus. Det handler om respekt for internasjonal lov og rett.

***

President,

ytringsfrihet er en helt grunnleggende menneskerettighet, og en forutsetning for demokratiske samfunn. Ytringsfriheten er et viktig vilkår for religionsfrihet, og en forutsetning for at ulike religioner kan dyrkes side om side. Religionsfriheten er et viktig minoritetsvern og en del av de menneskerettighetene som folkeretten beskytter.

Ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Norge.

Jeg er enig med dem som sier at ytringsfriheten er en rett, men ikke en plikt. Vi har alle et ansvar for å ta hensyn til andre når vi ytrer oss.

Ikke minst har vi et ansvar for å ta hensyn til andre menneskers tro eller religion.

Karikaturene av Muhammed har såret mange muslimer.

I våre demokratier har man rett til å publisere slike tegninger, slik man har rett til å fremsette andre kontroversielle, provoserende ytringer.

Hver eneste dag lar norske medier være å sette ytringer, tekster, bilder og tegninger på trykk.

Innenfor rammene av den ytringsfriheten kunne de utmerket godt publiseres, men mediene velger selv å ikke publisere – ut fra sitt eget skjønn og sine egne kriterier.

Det sentrale her er at det er mediet selv som tar beslutningen, ikke myndighetene.

Men enhver fri ytring må også tåle å bli vurdert, debattert - og kritisert - ut fra sitt innhold og den sammenheng den framsettes i. Det er også en del av ytringsfriheten.

Å mene at det ut fra en rekke kriterier var uklokt å trykke disse tegningene, er ikke å begrense ytringsfriheten. Det er å delta i den debatten det frie ordskiftet og ytringsfriheten er til for.

Det er en viktig del av alles oppvekst og sosiale trening at vi lærer å bruke klokskap når vi snakker om andre. Samtidig er selve retten til frie ytringer en sentral del av de kritiske holdninger og spørsmål ved gamle sannheter som bringer menneskene framover.

Uansett hva man måtte mene om tegningene – de gir uansett ingen rett til å bruke vold eller true med angrep på ytringsfriheten.

Den store franske opplysningsfilosofen Voltaire sier det slik: ”Jeg er uenig hva du sier, men vil kjempe til døden for din rett til å si det.”

***

Regjeringen må være klar og tydelig i vår fordømmelse av vold og ikke gi etter for terror. Bare da får vi det grunnlag vi trenger når vi understreker behovet for og vårt sterke ønske om dialog. Dialog mellom kulturer, land og religioner.

Jeg mener de toneangivende muslimske miljøene i Norge på en god måte har håndtert situasjonen som har oppstått etter at karikaturtegningene ble trykket. Vi har hørt at sentrale ledere har vært kompromissløse i sin avvisning av vold og trakassering.

Vi må ikke la ytterfløyene få styre dagsordenen og dominere arenaen. Utenriksministeren har under håndteringen av den internasjonale situasjon den siste uken holdt nær kontakt med blant annet Islamsk Råd og andre fremtredende muslimer.

Arbeids- og inkluderingsministeren, som har et særskilt ansvar for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, vil i dag møte muslimsk ungdom for å lytte til hvordan de opplever situasjonen, og hvordan vi bygger broer.

Vi ønsker kontakt med religiøse ledere i Norge, og i andre land. Vi ønsker å høste av deres erfaringer og motta deres råd.

Vi ønsker å hindre konflikter, ikke å skape dem.

Vi vil følge opp den etablerte dialogen mellom myndighetene og representanter for ulike trossamfunn. Denne dialogen er nødvendig for å sikre en god håndtering av de utfordringene som kan oppstå i møtet mellom storsamfunnet og de forskjellige religiøse minoritetene.

Vår visjon er at vi kan skape et av de mest vellykkete inkluderende fellesskap verden har sett. Det krever at vi bygger gjensidig forståelse og at vi unngår at det utvikler seg et klassedelt samfunn basert på etnisk opprinnelse. Regjeringen har nå startet arbeidet med en handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

I den prosessen vil vi også ha dialog med innvandrermiljøene.

Vi må arbeide nasjonalt og globalt. FN er en viktig arena for å fremme dialog for fred og forsoning.

Dette blir ingen enkel vei, men det er ingen alternativ.

Like sikkert som vi vil oppleve tilbakeslag, like sikkert skal vi framover mot målet.