Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å være her.

Jeg må begynne med en innrømmelse. Jeg har aldri vært ordfører.

Jeg vet ikke om det er fordi jeg aldri har vært ordfører – eller på tross av det – men mine år som politiker på nasjonalt plan har gitt meg en særlig respekt for ordførerne i Norge.

Ordføreren er arbeidshesten i det norske demokratiet. En ordfører må kunne et bredt spekter av saksfelt. Ordføreren er en leder som skal ta avgjørelsen og lede ansatte og befolkning. Ordføreren må også kunne forklare og kommunisere beslutningene sine. Hvis ikke blir man ikke gjenvalgt.

Vet dere hvilke verdier dere selv forvalter? For å utføre sine oppgaver har kommunesektoren om lag 240 mrd. kroner til disposisjon i 2006. Om lag 20 prosent av alle sysselsatte arbeider innenfor kommunesektoren.

Dere har ansvar for barnehager, skole, helse- og sosialtjenester og pleie- og omsorgstjenester.

• I 2004 var det 213 000 barn i barnehage.
• Det var 620 000 elever i grunnskolen i 2004.
• Det er vel 210 000 personer over 80 år i landet vårt. 30 000 av disse har sykehjemsplass, mens 75 000 mottar hjemmetjenester.

Hva er det, jo det er barna våre, det er foreldrene våre, helsen vår. Og det er kunnskapen Norge skal leve av i framtiden, arbeidskraften som skal sørge for et levedyktig næringsliv om noen tiår.

Dette er det norske lokaldemokratiet. Å få de viktigste velferdsoppgavene til å bli bedre. Å gjøre veivalg hver dag om det vi har bygd opp sammen, og som vi bryr oss om.

Det er sagt mange ganger at Norge har ingen velferdsstat, vi har mange velferdskommuner. Og fordi vi har det, så er det dere som ordførere som har ansvar for å levere bedre tjenester i skolen og på eldresenteret. Det samme gjelder selvsagt i næringspolitikken.

Vi gjeninnførte de kommunale næringsfondene i årets budsjett. Det var ut fra erkjennelsen av at dere lokalt vet best hvilke satsinger som vil gi størst uttelling i antall arbeidsplasser i deres kommune.

For å si det enkelt, enten det gjelder barnehageplasser eller industriarbeidsplasser:

• Vi, regjeringen, som skal sørge for at det skjer, vi får ikke gjort noe uten dere. Vi er avhengig av dere.

Nettopp derfor var det riktig å endre kursen når det gjelder kommuneøkonomi. 5.7 milliarder kroner mer var nødvendig og riktig!

Jeg vet at vi ikke har mottatt en eneste klage på de ekstra pengene, fra lokalt plan.

Jeg tror det er fordi pengene kom godt med. Noen kommuner kunne klart seg uten, for andre var det helt nødvendig. Men alle steder har lokalpolitikere samvittighetsfullt diskutert hva dere skulle bruke pengene til, slik at det tjente befolkningen.

• I Asker ble det 4 millioner ekstra til skolene i stedet for kutt. (Budstikka 22.11.2005)
• I Gaular i Sogn og Fjordane stod bassenget ferdig nyoppusset i 2003. Siden den gang har det stått tomt. I januar hoppet ungene ut i bassenget fordi det ble råd til å fylle det opp.

Kommunesektoren har hatt en stram økonomi over flere år. Inntektsveksten for kommunesektoren var særlig svak i 2002 og 2003. I de senere år har inntektsveksten tatt seg opp. Den finansielle situasjonen for kommunesektoren har også blitt bedre.

• For første gang siden 1997 viser regnskapstallene for 2005 at kommunesektoren er i balanse, slik det er enighet om å måle det.
• I følge KS egen budsjettundersøkelse vil 76% av kommunene øke tjenestetilbudet i 2006.

Samtidig er 89 kommuner fortsatt underlagt tilsyn av fylkesmannen på grunn av ubalanse i økonomien. Det betyr at disse kommunene må bruke en del av inntektsveksten til å rydde opp i økonomien, for eksempel dekke inn opparbeidet underskudd. Det er derfor en felles utfordring for stat og kommunesektor å sørge for at man kan holde balanse også framover.

Regjeringen vil derfor gjennomføre en flerårig opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Statsbudsjettet for 2006 er en god begynnelse, og vi vil sørge for en fortsatt inntektsvekst i årene som kommer.

Nå tror ikke jeg vi vil møte et samstemt ordførerkorps som roper ”nå er det nok penger. Hold igjen”. Det vil være uløste oppgaver også i fremtiden.

Men vi vil vise en retning. Vi skal få til et løft for de viktigste velferdsoppgavene i årene framover.

Vi skal gjøre mer av det vi sa vi skulle gjøre før valget, mer av det vi gjør i budsjettet for 2006. Vi skal satse på fellesskapet.

Det er de som har antydet at en rød-grønn regjering vil føre til omstillingspause i kommunene. Jeg må brutalt skuffe de som har gledet seg til et lite avbrekk. Vi trenger mer omstilling, ikke mindre.

Vi som er opptatt av en god offentlig sektor, må være de første til å tenke nytt. Omstilling er å forbedre organiseringen av kommunen og de tjenestene den leverer.

Det skal være en omstilling, fornying, som gjøres sammen med ansatte, sammen med befolkningen. Det må samtidig være en vilje til å tørre å tenke nytt, og ta på alvor de utfordringene kommunene møter.

Det eneste argumentet mot å bevilge mer penger til kommunene er at det hindrer omstilling. Det er derfor viktig å vise at det ikke stemmer.

• Mer penger til kommunene må ikke bli en sovepute.
• Vi har et felles ansvar for å sikre god bruk av penger, særlig når det blir mer av dem.

Regjeringen er i gang med et viktig omstillingsprosjekt som angår dere alle; Åslaug skal snakke om det etterpå, men la meg si et par ord.

Regjeringen er enig om at det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge. Målet vårt er å tilrettelegge for et levende folkestyre og robuste kommuner og regioner som kan utnytte lokale fortrinn. Vettet er likt fordelt i dette landet. Vi mener flere beslutninger må flyttes nærmere folk.

Slik vi ser det har fylkeskommunen utfordringer knyttet til fragmentering, manglende legitimitet og for liten handlekraft. Reformen må gi et reelt svar på disse utfordringene. Det betyr to ting.

• For det første må vi sørge for mange nok viktige oppgaver til at de nye regionene blir levedyktige.
• For det andre må vi sørge for at de folkevalgte får muligheter til å utforme en helhetlig politikk ved at ulike politikkområder samordnes innenfor det samme geografiske området.

Dette skal være en desentraliserings- og demokratireform. Oppgaver og ansvar skal desentraliseres fra staten og samles i nye, folkestyrte regioner. Kommunene skal ikke tappes for oppgaver gjennom denne reformen. Kommunene skal fortsatt være den viktigste byggesteinen i velferdssamfunnet vårt.

Regjeringens mål for barnehagesektoren er høye:

• Full barnehagedekning med høy kvalitet og til lav pris.

Det er et svært ambisiøst mål. Et mål det er mulig å nå. Men det er i stor grad dere, kommunene, vi er avhengige av.

I de fleste kommuner har utbyggingstempoet rekordnivå. De foreløpige tallene (fra 15.12. 2005) viser at over 10 000 nye barn fikk plass i en barnehage i fjor! Det er flere enn noensinne, og flere enn måltallet. Det er gledelig.

Den kommunale utbyggingen har imidlertid vært for lav i en del kommuner. Kommunene må prioritere utbygging av plasser! Særlig enkelte store byer er langt unna å nå målet. Nye plasser blir finansiert av staten – det vi forventer fra dere er planer, oppfølging og bygging.

• Tromsø nådde full behovsdekning ved nyttår etter et systematisk og langsiktig arbeid.

Ordfører Herman Kristoffersen kunne trekke et lettelsens sukk: han hadde lovet at de som ikke fikk plass kunne komme hjem til han med sine barn.

Samtidig som vi har fullt fokus på utbyggingen, må vi sørge for at det ikke går på bekostning av kvalitetsarbeidet i barnehagene. Tvert imot. Vi har iverksatt en ny barnehagelov, ny rammeplan trer i kraft fra 1. august og 50 millioner er satt av til en egen kompetanseplan for barnehagene.

Da jeg var liten, gikk nesten ingen unger i barnehage. Da jeg hadde små barn, var det nesten umulig å få barnehageplass. Om få år skal en rimelig barnehageplass for de som ønsker det være en naturlig del av velferdstilbudet vårt.

Dette er marsjordren for innspurten i et historisk løft. Bygg flere barnehageplasser. Alle som ønsker det skal få plass!

Tallet på eldre vil i årene framover stige i forhold til antallet i yrkesaktiv alder. Det blir ikke hvilke som helst eldre. Det blir kravstore eldre som er vant til å få det som de vil – de vil være som oss.

Flere eldre som stiller høyere krav vil merkes, ikke minst for norske kommuner.

• Det er derfor regjeringen har satt seg som mål at vi skal ha 10.000 flere årsverk i eldreomsorgen i 2009.
• Vi trenger flere dyktige og omsorgsfulle mennesker til å gi våre eldre en verdig omsorg.

Den forrige handlingsplanen for eldreomsorg fra 1997 bygde på omfattende bruk av øremerkede tilskudd, og kommunene leverte gode resultater i løpet av planperioden. Denne gangen har vi valgt å gi kommunene frihet til å prioritere innenfor egne rammer og ikke øremerke.

Regjeringen vil sikre inntektsvekst for kommunene og tilstrekkelig tilgang på personell med helse og sosialutdanning.

Det er opp til dere i den enkelte kommune å utforme satsingen lokalt.

• Målet er uansett klart. En kraftig styrket eldreomsorg i Norge.

Vi skal de neste åra også gjennom en stor satsing på skolen.

Det finnes ingen bedre måte å investere i fremtiden på enn å satse på barn og unges oppvekstvilkår og utdanning.

• Det er god fordelingspolitikk, fordi det gir alle like muligheter.
• Det er god integreringspolitikk fordi vi skaper felles arenaer for barn med ulik bakgrunn.
• Det er god næringspolitikk, fordi vi skal leve av kunnskapen og skaperevnene til fremtidens voksne.
• Barn og unge fortjener en god skole.

Det er derfor regjeringen legger så stor vekt på en satsing på skolen. Vi trenger en skole der det er tid og rom til å se hver elev. Det får vi ved å ansette flere lærere og ved å satse på kvalitet i undervisningen.

Satsingen på skole har det til felles med satsingen på eldreomsorg at vi i stor grad har lagt den i deres hender, kjære ordførere.

• Vi har gitt dere den tilliten at tre av de aller viktigste satsingsområdene våre er vi avhengig av dere for å gjennomføre.
• Jeg tror på at både kommunene og regjeringen er tjent med at vi gjør det sånn. Dere vet best hva som er viktigst i egen kommune.
• Samtidig må det være mulig å gjennomføre en nasjonal satsing på et viktig felt.

La meg derfor formulere tydelige forventninger til dere. Jeg forventer at dere prioriterer disse tre store satsingene. Fordi regjeringen gir et signal om det, men aller mest fordi befolkningen har gitt et signal om det.

Det er derfor særlig gledelig å vite at om lag

• 9 av 10 kommuner opprettholder eller styrker tilbudet både innen skole og eldreomsorg (i følge KS budsjettundersøkelse) i 2006.
• 3 av 4 kroner (76%) av pengene som brukes i kommunene går til pleie- og omsorg eller skole!

Dere viser innbyggerne at dere forbedrer de tjenestene som vi alle er mest opptatt av, og som dere er engasjert i å forbedre. Samtidig viser det regjeringen, at når vi øker de frie inntektene så går det til de sektorene vi ønsker å styrke.

Tallene for utbygging av barnehager er som nevnt ikke like positive.

• Derfor vil jeg utfordre de ordførerne som vet at det gjenstår mye på å få full dekning til et løft for å klare det.

Foreldre over hele Norge forventer at vi klarer å tilby de en barnehageplass.

Vi trenger dyktige lokalpolitikere for å utvikle norske kommuner.

Det er viktig at vi lykkes med de store forbedreingene innen skole, eldreomsorg og barnehage som denne regjeringen har satt i gang.

Vi er avhengig av dere for å lykkes.

Takk for meg.