Historisk arkiv

WTO. Dagsrapport fra andre dag av ministermøtet i Geneve. Fredag 30. juni 2006

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Forhandlingene er i full gang på ministermøtets andre dag, både i fellesmøter og i bilaterale samtaler. Landene posisjonerer seg med kjente standpunkter. Mange land har signalisert villighet til å forhandle. EU og Sør-Afrika (på vegne av en gruppe av elleve utviklingsland) ga konkret uttrykk for vilje til bevegelse. USA på sin side har til nå bare gjentatt tidligere kjente standpunkter.

I alt 36 land, inklusive Norge, har deltatt i forhandlinger i dag i de såkalte grønne rom. To tredjedeler av de som deltar er utviklingsland. Annen runde varte et par timer og har gått over i møter mellom WTOs generalsekretær Pascal Lamy og G 6. Møte i grønne rom fortsetter i morgen formiddag.

Norge har hatt bilateralt møte med Frankrikes handelsminister Christine Lagarde og EU-kommissær Marianne Fischer Boel. Utenriksministeren møtte også Costa Rica, Colombia, Equador og Guatemala for å drøfte disse landenes konflikt med EU om import av bananer.

Gruppen av de seks største land (EU, USA, Japan, Australia, Brasil og India) - G6 - møtte i ettermiddag uten at det bragte noe nytt. Utvikling i forhandlingene innad i denne gruppen vil få betydning for fremdrift i forhandlingene.

Fellesmøte i TNC
Den overordnede forhandlingskomiteen (TNC) hadde møte i dag. I TNC møter alle WTO-land og derved sikres bred forankring. Hvert enkelt land kan påvirke dagsorden og formidle sine prioriteringer. I alt 25 land hadde ordet i dagens møte, som varte i ca tre timer.

Fremdrift i forhandlingene
Etter møtet i de grønne rom i kveld vil det trolig bli klarere om hvordan forhandlingene vil utvikle seg utover i helgen.

WTOs generaldirektør Pascal Lamy understreker behovet for å holde trykket opp i forhandlingene med sikte på å bli enige om hovedtrekk i løsningene for landbruk og markedsadgang for industriprodukter inkludert fisk (Nama). Lamy viste også til at opplegget med vekselvis møter i grønne rom og møter i TNC, vil sikre en åpen og inkluderende prosess. Hans vurdering er at landene ennå ikke har vist den fleksibilitet som er nødvendig for å kunne komme videre.

U-lands interesser
I tillegg til det såkalte ”triangelet” (markedsadgang på landbruk, markedsadgang på Nama og internstøtte på landbruk) er det fokus på utviklingslandenes interesser. Mange støtter at små og sårbare land skal få mindre strenge krav innenfor både landbruk og Nama. Utviklingsland vil unnta produkter som er viktige for dem fra tollreduksjoner og de vil ha spesielle sikkerhetsmekanismer innenfor landbruk hvis markedsåpning fører til store problemer. Det reises ønske om lettere adgang til store i-lands markeder for produkter fra u-land. Bananer, bomull og tropiske produkter ble særlig nevnt. Mange utviklingsland venter utålmodig på at i-landene skal gjennomføre enigheten om toll- og kvotefri markedsadgang for MUL-land.

Sentrale aktører - posisjoner
USA fokuserte generelt på gevinstene av store tollreduksjoner, men kom ikke med signaler om nye innrømmelser for å få framgang i forhandlingene. EU signaliserte at de kunne være villige til å bevege seg i retning av G20s forslag på markedsadgang og internstøtte på landbruk. For EU vil det være avgjørende at disse to forslagene ”går hånd i hånd”. De kunne ikke akseptere mindre ambisjonsnivå enn G20s for internstøtte uten at ambisjonsnivået også må senkes for markedsadgang. EU måtte ha et tilsvarende ambisjonsnivå på Nama og signaliserte en koeffisient for u-land nærmere 15 enn 20. Brasil mente at USAs forslag på internstøtte er utilstrekkelige og krever at USA må bevege seg i retning av G20s forslag. Brasil satte pris på signalene fra enkelte om vilje til å nærme seg G20 på markedsadgang, men mente at det kreves for store bidrag fra u-landene på Nama.

Sveits og alle G10-land står samlet mot et tak på tollsatsene og understreker at G20s forslag går ut over det som er mulig for G10-landene å akseptere. G10 viser til den nære sammenheng mellom den tollreduksjon man måtte bli enige om, antall produkter vi kan få særbehandling for (sensitive produkter) og hvordan disse behandles.

Sør-Afrika sa at gruppen av u-land (Nama 11) de representerer kan akseptere to nivå (koeffesienter) for tollreduksjoner på Nama, en for i-land og en for u-land. Dette krever at i-land må redusere tollsatsene vesentlig mer enn u-landene (tallfestet til at forskjellen mellom koeffisientene må være minst 25 prosentpoeng). På vegne av MUL-gruppen viste Zambia til enigheten i Hong Kong om ” 0 – for – MUL” og kritiserte den manglende oppfølging av dette fra enkelte medlemsland.

Fisk
Det arbeides paralellt med Norges sak mot EU for WTO vedrørende antidumpingtiltak mot norsk laks, og statssekretær Stubholt konsulterte i dag Norges advokater i Geneve. Saken illustrerer flere av de mangler Norge har påpekt i WTOs antidumpingregelverk, som også er tema i denne runden. Stubholt møtte deretter representanter for fiskerinæringen for en statusgjennomgang i laksesaken og en drøfting av Norges innsats for økt markedsadgang for fisk i forhandlingene. Norge er blant de land som har høyest ambisjoner og er mest aktive i forhandlingene for å oppnå økt markedsadgang for fisk og andre industrivarer.

Åpenhet og innsyn
Det ble også i dag holdt møte med de bransje- og frivillige organisasjoner som følger forhandlingene i Geneve. Møtet ble ledet av landbruksminister Riis-Johansen og statssekretær Stubholt. Ca. 30 representanter fra omlag 20 organisasjoner deltok. Pressen var invitert til møtet.

Norge er opptatt av åpenhet om WTO-forhandlingene og innsyn i internasjonale avtaler. Norge er glad for at det nå er oppnådd enighet en mekanisme som skal sikre dette i WTO-sammenheng når det gjelder bilaterale og regionale frihandelsavtaler. Alle WTO-land skal rapportere til WTO-sekretariatet om de frihandelsavtaler de inngår. Dette innføres for en prøveperiode.

Norges deltakelse i EØS-avtalen og frihandelsavtalene gjennom Efta omfattes av prøveordningen.

Norge fremla en modell som bidro til enighet om bedre innsyn i de særskilte tollreduksjoner som hvert enkelt industriland har etablert til fordel for utviklingsland (GSP og ”0-for-MUL”). Modellene er forskjellige og til dels kompliserte og økt innsyn vil bedre vår forståelse for det internasjonale handelsregimets virkemåte.