OECD runder 50

OECD har sine røtter i OEEC (Organisation for European Economic Co-operation) som ble opprettet i 1948 for å gjennomføre Marshallhjelpen, dvs. det økonomiske programmet for gjenoppbygging av Vest-Europa etter 2. verdenskrig. I 1961 ble OEEC erstattet av OECD, som da besto av 18 vesteuropeiske land, inkludert Norge, samt USA og Canada.

Opprinnelig var OECD mest opptatt av utfordringene i medlemslandene, men organisasjonen har endret seg i takt med endringene i verden rundt oss. Nye økonomiske stormakter, som ikke er medlemmer av OECD, blir stadig viktigere aktører i verdensøkonomien. Til tross for et økende antall medlemmer i OECD, har medlemslandenes andel av verdensøkonomien gått ned fra 80 prosent i 1961 til 60 prosent i dag, og andelen synker stadig.

I dag er 34 land fra Europa, Nord-Amerika, Asia og Latin-Amerika medlemmer av OECD, og forhandlinger med Russland er i gang. I tillegg har samarbeidet med land utenfor organisasjonen blitt stadig utvidet. OECD har i dag etablert samarbeid med over 100 land, og med fem land - Brasil, India, Indonesia, Kina og Sør-Afrika – er det etablert et særlig bredt samarbeidsprogram kalt ”Enhanced Engagement”. Disse fem landene, sammen med søkerlandet Russland, inviteres også til OECDs årlige ministermøter.

Med grunnlag i verdier som demokrati, respekt for menneskerettighetene og en åpen markedsøkonomi er OECDs mål å fremme bærekraftig vekst, sysselsetting og økt levestandard i medlemslandene, og økonomisk utvikling globalt. OECDs kjerneområder er makroøkonomiske og strukturpolitiske analyser: om utvikling, internasjonal handel, investeringer, kapitalstrømmer og arbeidsmarkedsspørsmål.

OECD er retningsgiver i miljøspørsmål og sosiale forhold, og tjener som katalysator for felles innspill til globale prosesser om klima og miljø.
OECD er en viktig organisasjon for Norge. Det er det eneste institusjonelle samarbeid mellom likesinnede hvor Norge deltar sammen med G7-landene i drøftelsen av bredere, økonomiske utviklingstrekk. 700 norske delegater fra departementer og direktorater deltar årlig i OECDs 250 fagkomiteer og arbeidsgrupper sammen med representanter for de andre medlemslandene.

OECDs regelmessige eksaminasjoner av medlemslandenes politikk med anbefalinger om hvor man kan forbedre seg, er også et OECD-kjennetegn. Mange er kjent med gjennomgangene av den økonomiske politikken og med PISA-undersøkelsene som kartlegger 15-åringers kompetanse og ferdigheter. Slik får vi et bedre grunnlag til å utforme politikk som skal sikre økonomiske vekst og sosial trygghet. 

Årets ministermøte i mai ble mer enn en markering av 50 års bidrag. Tunge spørsmål sto på dagsorden:

For det første, grønn vekst. Ministermøtet vedtok en strategi for å fremme økonomisk vekst og utvikling og økt sysselsetting, samtidig som miljøet blir ivaretatt. Dette kan oppnås ved mer effektiv ressursutnyttelse, å tilrettelegge for innovasjon og skape nye markeder for grønn teknologi, varer og tjenester.

For det andre, klima. Globale klimaendringer er en trussel mot miljøet, men også mot sosial og økonomisk utvikling. OECD startet tidlig å arbeide med de økonomiske og politiske dimensjonene av klimaspørsmålet og har levert analyser av verdi både for nasjonal og internasjonal politikk. OECD bistår land med å avklare virkemidler og gjennomføre en kostnadseffektiv klimapolitikk, og med å integrere klimahensyn i utviklingspolitikken. Organisasjonen er også en møteplass for diskusjon og utveksling av kunnskap mellom OECD-land, fremvoksende økonomier og utviklingsland.

For det tredje, utvikling. OECDs utviklingskomité, DAC, har i 50 år samlet OECDs største bistandsytere for å oppnå høyest mulig bistandsvolum (ODA), levert på en effektiv måte. Komiteen er først og fremst et forum for datainnsamling, analyse, utviklingspolitisk debatt og utveksling av erfaringer. På grunnlag av dette fremforhandles felles standarder, målsettinger og strategier. Dette bidrar til å bekjempe fattigdom og fremme bærekraftig utvikling. Også på dette området skjer det endringer. Ministermøtet vedtok et rammeverk, utviklet under ledelse av Norge og Generalsekretærens kontor, for en tverrfaglig utviklingsstrategi. Den vil bygge på tradisjonell bistand, men legger også vekt på rammebetingelser for handel og investeringer, miljø og bærekraft, mobilisering av innenlands ressurser (skatt), åpenhet, næringslivets samfunnsansvar og anti-korrupsjon.

For det fjerde, næringslivets samfunnsansvar. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper utgjør en ramme med prinsipper for samfunnsmessig ansvarlig forretningsdrift. Ministermøtet vedtok oppdaterte retningslinjer som fanger opp utviklingstrekk siden forrige revisjon i 2000. De nye retningslinjene vektlegger menneskerettigheter: myndigheter har en plikt til å beskytte disse, mens næringslivet har et ansvar for at ingen får sine menneskerettigheter krenket som følge av dets aktivitet. Norge har bidratt aktivt i revisjonsarbeidet.

Denne dagsordenen viser at årets ministermøte ble noe langt mer enn en tilbakeskuende feiring av fortidens bidrag. Ministermøtet bekreftet at OECD er en fremtidsorientert organisasjon som fortsatt vil gi verdifulle bidrag til politikkutforming og en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling – ikke bare i medlemslandene, men også i en global sammenheng.