Etter nær 30 års sammenhengende krig og konflikt ble det inngått fredsavtale i april 2002. Norsk samarbeid med Angola har siden vært konsentrert om gjenoppbygging av infrastruktur, minerydding, helse og utdanning og bistand til repatriering og reintegrering av flyktninger og internt fordrevne. Norge har også hatt institusjonssamarbeid innenfor energisektoren, fiskerisektoren, petroleumssektoren og til det nasjonale statistikkbyrået (INE).

Rammeverket for det norske samarbeidet er nå under revidering (september 2006). Angola har en sterk økonomisk vekst og freden har skapt nye vilkår for utvikling. Bistand utgjør kun en svært liten del av den totale økonomien, men anses viktig for å bidra til styrking av institusjoner og kapasitetsbygging.

Det er i dag tre hovedområder for norsk bistand

Norsk bistand til Angola startet opp i beskjeden målestokk fra andre halvdel av 1980-tallet. Relasjonene ble utvidet fra begynnelsen på 1990-tallet, i første omgang med humanitær innsats. Forberedelsene til en mer langsiktig innsats for støtte til gjenoppbygging tok til etter Lusaka-avtalen i 1994. Etter sammenbruddet av avtalen mot slutten av 1998 ble oppmerksomheten igjen rettet mot humanitær bistand, og mot den rolle det sivile samfunn kan spille i Angolas utvikling.

Angola sliter med en svak offentlig sektor, som er dårlig utbygd både sentralt og ute i provinsene. Ved bruk av bl.a lån fra Kina finansierer Angola i dag oppbygging av veier, jernbane, skole og helsevesenet. Norge har bidratt til utvikling av menneskelige ressurser, med blant annet støtte til utdanning gjennom UNICEF og Flyktningehjelpen. Norge støtter også kampen mot HIV/Aids gjennom UNICEF. En stor nasjonal vaksinekampanje i 2006 ble finansiert av Norge gjennom UNICEF.

Demokratisering og godt styresett De kirkelige organisasjonene, frivillige utviklingsorganisasjoner, rettighetsbaserte organisasjoner og media er viktige aktører for norsk bistand til godt styresett, demokratisering og styrking av det sivile samfunn. Planleggings- og gjennomføringskapasiteten blant de lokale frivillige organisasjoner er jevnt over svært liten. Ambassaden har likevel gradvis bygget opp erfaringer med menneskerettighets- og utviklingsorienterte organisasjoner i landet og har inngått samarbeidsavtaler med bl.a. AJPD, Maos Livres, Development Workshop og ADRA. Myndighetenes vilje til å lytte til det sivile samfunnet i Angola er økende, og kirken er en viktig potensiell partner for fredsbygging og sosial utvikling.

Institusjonssamarbeid og naturressursforvaltning Angola står overfor store utfordringer innen kapasitet- og kompetansebygging, både i det offentlige og det private. Det pågående institusjonssamarbeidet vurderes som særlig viktig for gjenoppbyggingen av landet.

Norge har erfaringer fra samarbeid med statlige institusjoner innenfor maritim ressursforvaltning, olje og fiskeri. Norge har støttet institusjonsbygging i den offentlige forvaltning med utgangspunkt i sektorer der Norge ansees for å ha særlig kompetanse, i første omgang energisektoren. Samarbeidet har i stor grad konsentrert seg om lov- og regelverk og informasjonssystemer. I tillegg til institusjonssamarbeidet mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Angolas energi- og vanndepartement, er det også inngått avtale om institusjonssamarbeid innenfor offentlig statistikk hvor SSB er partner, og mellom Petroleumsministeriet og det norske Oljedirektoratet. Arbeidet har vist seg å være både utfordrende og tidkrevende, blant annet fordi de angolanske partnerne på grunn av borgerkrigen har hatt sitt fokus på kortsiktig krisehåndtering.

Gjennom det regionale Nansenprogrammet har Norge bidratt til kartlegging av fiskeriressursene og styrking av Angolas forvaltning av disse. Havforskningsinstituttet har med norske bistandsmidler inngått samarbeid med det angolanske fiskeridepartementet.

Støtte gjennom norske organisasjoner Norske organisasjoner har vært og er en viktig kanal for norsk bistand. Det er inngått strategisk samarbeid med både Kirkens Nødhjelp, Flyktningehjelpen og Norsk Folkehjelp. De norske organisasjonene arbeider gjennom nasjonale partnere.

Etter mange år med konflikt, er Angola sterkt belagt av miner. Norge støtter derfor et stort mineryddingsprogram i regi av Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp arbeider også med andre utviklingsprosjekter.

Flyktningehjelpen har spilt en viktig rolle i oppbygging av et utdanningsprogram som gir mulighet for barn og ungdom som har falt ut av skolen pga konflikten, til å få grunnutdannelse. Den humanitære bistanden til retintegrering og gjenbosetting er i en avsluttende fase.

Kirkens Nødhjelp (KN) har sitt hovedfokus på godt styresett. Aktiviteter som spesielt ivaretar kvinners rolle er prioritert. KN arbeider gjennom sitt kirkebaserte nettverk i Angola.

(Oppdatert september 2006)

Lenker:

1. Chr. Michelsens institutt (CMI)
2. Angolas parlament
3. CMIs lenker til nettsteder om Angola
4. Afrika.no - Index
5. CIA – the world factbook
6. Norfund
7. Norges ambassade