Utenriksminister Støres svar på et spørsmål i spørretimen i Stortinget fra representanten Syversen (KrF) om situasjonen i Zimbabwe

For endelig referat fra hele spørretimen, se Stortingets nettsider. 

Spørsmål fra representanten Hans Olav Syversen (KrF)

Situasjonen i Zimbabwe ser ut til å gå fra vondt til verre. Opposisjonslederen Morgan Tsvangirai er grovt mishandlet av politiet med brudd på hodeskallen som resultat. Den norske regjeringen, i likhet med svært mange andre, har fordømt det som har skjedd. Hvilke muligheter ser utenriksministeren for at Norge, i samarbeid med andre land og internasjonale organisasjoner, kan påvirke den ulykksalige situasjonen i Zimbabwe til det bedre? 

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: 

Det overordnede målet er å bidra til politiske reformer i Zimbabwe. Vi må da gå igjennom hvilke virkemidler som kan bidra til å nå det målet. Det er ingen tvil om at det er all mulig grunn til å kritisere myndighetene i Zimbabwe for menneskerettighetsbrudd. Samtidig er det lite sannsynlig – og det inntrykket fikk jeg forsterket nå i møtet med ti afrikanske kollegaer – at en uttalelse om Zimbabwe vil få flertall i FNs menneskerettighetsråd, og alle de afrikanske landene vil trolig stemme imot. 

Utgangspunktet er, som jeg sa, at en løsning må finnes i Afrika. På det nåværende tidspunkt mener jeg det er riktig å gi de afrikanske lederne best mulige forutsetninger for å få til en slik løsning. 

Vi deltar aktivt i dialog med spesialrapportørene og vil i den forbindelse ta opp spørsmålet om menneskerettighetene i Zimbabwe. Vi vil vurdere nøye, strategisk, hvordan vi best kan påvirke denne situasjonen i fora som Menneskerettighetsrådet. 

Storbritannia står historisk i en spesiell situasjon i forhold til Zimbabwe. Det har vært eksempler på at hver gang Storbritannia blir nevnt, får Mugabe et godt argument for ikke å gå med på det som blir forelått. Vi kommer til å være til stede når britiske myndigheter senere denne uken har et givermøte i London for å diskutere strategien videre, og der vil Norge ta aktivt del. 

Hans Olav Syversen (KrF): 

Jeg er overhodet ikke uenig i de vurderinger som utenriksministeren kommer med. Et hovedpoeng i hans første svar var å styrke de interne mulighetene for endring. Utenriksministeren nevnte spesielt gruppen «The Zimbabwe We Want». Ser utenriksministeren noen mulighet for at Norge på den måten ytterligere kan gi sitt bidrag til en endret situasjon i Zimbabwe? 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg får rapporter fra Norges ambassadør i Zimbabwe om utviklingen. Vi er tett engasjert. Det er krevende å være sendemann i Zimbabwe i disse dager. Det er på grensen til direkte trusler fra myndighetene mot diplomatisk personell, så det er en krevende oppgave.  

Vi har, her som mange andre steder, et godt nettverk i det sivile samfunnet i Zimbabwe. Jeg hørte i dag på radioen generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp omtale kirkeinitiativet. Det viser igjen at vi har nettverk i Norge i vårt frivillige miljø mot miljøene i Zimbabwe – noe som kanskje er styrken i mye av den politikken vi har overfor land i Afrika. Jeg kan bare understreke at Norge både offisielt og via andre kanaler vil forsøke å være i inngripen med disse miljøene. 

Til sist vil jeg si at jeg som generalsekretær i Norges Røde Kors møtte opposisjonslederen på mitt kontor for to år siden, og bildene av ham nå – kvestet i Zimbabwe – gjør et sterkt inntrykk. Det nettverket som er av norske miljøer som bryr seg om Zimbabwe, og som vil Zimbabwes beste, er også enn kanal vi skal bruke i det arbeidet vi skal gjøre framover.