Svar på skriftlig spørsmål om Sri Lankas humanitære situasjon

Skriftlig spørsmål nr. 5 (2008-2009)

Fra representanten Akhtar Chaudry (SV) til utenriksministeren:
Hva gjør den norske regjeringen for å avverge en humanitærkrise på Sri Lanka, hvordan kanaliserer vi humanitærhjelp til krigsrammede områder nå?  

Utenriksministerens svar:
Opptrappingen av konflikten på Sri Lanka har ført til en ytterst vanskelig situasjon for sivilbefolkningen i konfliktområdene. I fjor sommer tok regjeringsstyrkene kontrollen over de områdene som de tamilske tigrene kontrollerte øst i landet og startet en offensiv mot tamiltigrenes kjerneområder i Vanni i nord. Titusentalls sivile er drevet på flukt siden i sommer etter hvert som regjeringsstyrkene har vunnet fram og nærmer seg Kilinochchi by. Totalt regner man med at over 200.000 mennesker er på flukt i denne delen av landet. Dette utgjør anslagsvis 50-75 prosent av befolkningen. I tillegg er det fremdeles mange internt fordrevne andre steder på Sri Lanka.  

Etter at regjeringen i landet ga de internasjonale organisasjonene, med unntak av Den internasjonale Røde Kors-komitéen, beskjed om å forlate Vanni, trakk de seg ut 16. september d.å. Srilankiske myndigheter ønsker selv å ta ansvar for å dekke de humanitære behovene også inne i områder kontrollert av de tamilske tigrene. Giversamfunnet legger vekt på behovet for internasjonal deltakelse. 

Med støtte fra Norge og andre givere, har FN forhandlet fram en kompromissløsning for å gi nødhjelp der internasjonale observatører nå får følge med konvoier inn i konfliktområdene. De internasjonale organisasjonenes lokalansatte deltar også i dette arbeidet. Første konvoi reiste inn 2. oktober med 650.000 tonn mat. Det er lagt opp til at det skal gå én konvoi hver uke. På denne måten prøver man å dekke de mest grunnleggende behov; som mat, medisiner og lignende. 

Siden Norge har spilt en rolle som tilrettelegger for fredsprosessen, stilles det forventninger til oss. Vår viktigste oppgave nå er å sikre at den berørte sivilbefolkningen så langt som råd er får den hjelp og beskyttelse den har krav på og at den internasjonale humanitærretten etterleves. Vi har tatt opp dette temaet i en rekke kontakter med partene i konflikten og minnet om deres forpliktelser. Vi samarbeider tett med FN og andre land i dette arbeidet. Vi tok opp situasjonen med EU, USA, Japan og India under FNs generalforsamling i New York i forrige måned. 

Norge bidro med 36 millioner kroner i forbindelse med situasjonen i Vanni. Dette inkluderer støtte til partnere som fortsatt kan arbeide i de områdene der internasjonale organisasjoner ikke har tilgang, bl.a. Røde Kors og Caritas. For øvrig er støtten kanalisert til FN-systemet og frivillige organisasjoner som opprettholder humanitært arbeid og beredskap til tross for manglende adgang til konfliktområdene. Så langt i år er 50 millioner kroner gitt i humanitær støtte. Dette beløpet kan bli økt, avhengig av utviklingen og tilgangen for de humanitære aktørene. 

Fra vår side vil vi fortsette vårt engasjement for Sri Lanka. Vi vil opprettholde kontakten med alle aktører i landet som er sentrale for tiltak som kan redusere voldsbruken og finne politiske løsninger på konflikten.