Av utenriksminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Erik Solheim

Solidaritetsavgift på luftfart

Replikk i VG 7. mars 2006

Etter VGs leder 2. mars er det viktig å presisere én ting: Innføring av en ny norsk avgift på flybilletter forutsetter at flere land slutter seg til, noe vi gjorde helt klart i Paris.

Det er bare Frankrike, Brasil, Chile og Norge som har forpliktet seg, men flere land kan være på vei. Inntil det skjer, er alternativet for vår del å bruke deler av inntektene fra den eksisterende norske CO2-avgiften på flydrivstoff.

La oss heve blikket over det avgiftstekniske. Dette dreier seg om et nytt og meget positivt initiativ i kampen mot fattigdom, selv om det kan ta tid før det franske forslaget vinner bred tilslutning. For å få andre land til å komme ned fra gjerdet, er det desto viktigere at noen går foran. Norge velger å gå i front. Der hører vi hjemme.

”Hvorfor akkurat en flyskatt?” spør VG. Fordi en flyavgift, som mange land allerede har, vil være enkel å gjennomføre i praksis, uten vesentlige ekstrakostnader som ”spiser av lasset”. En slik avgift vil også kunne innbringe betydelige midler, uten at verken flyselskaper eller passasjerer vil merke dette nevneverdig på pungen. Og flytrafikken er i vekst som et synlig resultat av globaliseringen.

Det er derfor ikke tilfeldig at det nå er avgift på flytrafikk som seiler opp som den klart mest aktuelle muligheten. Dette betyr ikke at man utelukker andre skatteobjekter, f.eks valutatransaksjoner og våpenhandel. Målet er å skaffe helt nødvendige ressurser for å bekjempe fattigdom, i tillegg til den offentlige bistanden.

Vi har notert oss bekymringen for konkurransevridning. Men den franske avgiften er på 1 euro – mindre enn løssalgsprisen på VG – for en økonomibillett til hvor som helst i Europa. Var det noe som slo oss under Paris-konferansen, var det at ingen av landene uttrykte bekymring for konkurransevridning eller negative konsekvenser for eget næringsliv og turisme.