Åpning av Forsvarets Høgskoles Totalforsvarskurs

 

Momenter, ansatser og stikkord
Sjekkes mot fremføring

Innledningsvis

• Forsvarssjef, kursdeltakere – takk for invitasjonen. Velkommen til dere – som har deres ”første skoledag” – i likhet med en del andre i dag. Som Forsvarssjefen nevnte – dere er privilegerte som kan ta et slikt halvår med oppdatering på en rekke utenrikspolitiske emner, som en form for ”docking station”, en fantastisk mulighet.
• Ett tema for min tale vil være: Endringer. Denne uka er stasjonssjefene hjemme til en rekke briefinger, på topplederkonferanse, og jeg skal blant annet også der – som her i dag – orientere om et utredningsprosjekt som Utenriksdepartementet har igangsatt om norsk utenrikspolitikk, norske utenrikspolitiske interesser, i en verden i endring – prosjektet er kalt ”Refleks” – og skal også munne ut i en stortingsmelding.
• Til dagen i dag 21. august – gir noen perspektiver på historien de siste tiårene: På denne datoen, i 1942 startet offensiven mot Stalingrad, i 1968 invaderte sovjetiske styrker Tsjekkoslovakia, og i 1991 erklærte Latvia full uavhengighet. Noen tilbakeblikk. Endringer.
• Hvordan forstå endringer, hvordan ”planlegge” for endringer, ”ting” som skjer underveis? Sist gang en slik utredning (som ”Refleks”) og melding ble laget, var i 1989 – rett før Berlinmuren falt – og før verdensbildet igjen endret seg. Endringenes utforutsigbarhet.
• Prosjektet har som nevnt navnet Refleks. Og det handler om det jeg ofte kaller å ”teste våre utenrikspolitiske reflekser” – og det gjøres best ved å reflektere. Refleks og refleksjoner. Med utredningen skal departementet gå bredt ut i samfunnet, samle innspill, analyser, synspunkter, stimulere til debatt. Et kjennetegn nå: Det er stort utenrikspolitisk engasjement i samfunnet.
• Ofte kan man fortsatt høre at ”Norge er et lite land” (Korvald, Frydenlund). Hva menes med det? Er vi det? – Ja, i folketall, men i geografi/landareal/havområder? ”Tja”. Men vi er for eksempel 6. største bidragsyter til FN, vi har for eksempel verdens 4. største fond i Statens Pensjonsfond Utland og vi er verdenseksportører av fisk, olje og gass. Lite land? Vi må se ting i sammenheng. ”Norge setter fotavtrykk”.

Nordområdene og Norge - Russland

• Vi kan ikke ”løpe fra vår geografi”. Våre nærområder – i stor endring. Etter den kalde krigen. Norge og Russland i dag: Store muligheter for samarbeid – men også et bredt spekter av utfordringer. Endret fokus i nord: Fra militær konfrontasjon til ressursutvikling og samarbeidsmuligheter.
• Barentssamarbeidet, 1992: Første utspill for gjenetablere mer positive samarbeidsrelasjoner. Ser tilbake på dette nå: Nådde mål om økt tillit og sikkerhet i nord. Etablerte sterke nettverk, grensepasseringer økt dramatisk, tusenvis av russere i Norge.
• A propos grenser: Et bilde jeg ofte liker å bruke er fra Østfold, hvor det står et skilt: ”Riksgrensen følger bekken”. Tankevekkende.
• I verden i dag står vi overfor de kjente og faste og de helt nye sikkerhetspolitiske utfordringer. For eksempel: Under en briefing på Reitan (Landsdelskommandoen) i mars, som jeg var på, var fokus bl.a. klima, miljø, migrasjon, fiskeri, atomlagring og mange andre spørsmål og trusler, i tillegg til de tradisjonelle militære. En briefing som var svært annerledes enn jeg opplevde for eksempel i 1980. Bildet har endret seg i nord. Utfordringer langs mange dimensjoner i dag.
• Vårt forhold til Russland svært viktig. Norge må alltid besitte stor russlandskompetanse, primærkunnskaper om Russland. Andre land skal kunne vite det, og benytte seg av det, vite at det er verdt å lytte til Norge her. Vi er klar over økende russisk selvbevissthet. Russland markerer seg, økonomisk, utenrikspolitisk, ressurspolitisk. Men ”planting av flagg” på Nordpolen var en symbolhandling, en markering. Klart er det imidlertid at nordområdene/Arktis framstår som en sone i sikkerhetspolitisk interesse, jfr spørsmålet om transportruter. Spørsmålet om kontinentalsokkelkrav. Her er det spilleregler som må følges.
• Russland vår viktigste strategiske nabo i nord. Viktig – både sikkerhetspolitisk og økonomisk – å engasjere Russland, i forpliktende samarbeid, gjøre landet til en del av løsningene. Derfor: Ha en seriøs dialog om internasjonale spørsmål.
• Norge løser ingen utfordringer i nord med militære virkemidler alene.

Nye utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringer og –emner. Noen eksempler:

• Vi står overfor nye utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske utfordringer – komplekse – som krever komplekse, sammensatte svar. Finnes ikke enkle svar.
• Våre nærområder. Ja, hvor er disse i dag? Jamfør ”out of area” – diskusjonen tidligere. Omfattende norsk engasjement i Afghanistan, ISAF. Militær sikkerhet og sivil gjenoppbygging gjensidig avhengig av hverandre. Langsiktig oppgave. Generasjonsperspektiv. Norske styrker godt trent. Kvalitet. Stikkord i dag: Narkotika fra Afghanistan. Sikkerhetstrussel.
• Og Sudan. Darfur. Internasjonalt ansvar. Norsk engasjement. Ny type samarbeid og organisatorisk løsning – FN, NATOs og EUs støtte til AUs pågående operasjon. Styrker AUs fredsoperative evne. Viktig at Norge bidrar, militært og med politipersonell, slik vi allerede gjør til FNs operasjon i Sudan (UNMIS). Krevende oppdrag, stor region, komplekse konfliktlinjer.
• Helse. Stikkord: Spanskesyken på 1920-tallet. SARS. Fugleinfluensa. Munn- og klovsyke. Tatt et initiativ om helse og utenrikspolitikk. Et syvlandsinitiativ.
• Migrasjon.
• Energi(sikkerhet). Norge stor eksportør av olje og gass. Vi forvalter viktige ressurser, vi leverer litt under 20 % av EUs gassbehov, mens EU kjøper 100 % av all vår gass. Hvem er mest avhengig av hvem? Energi som eget prosjektområde i Utenriksdepartementet.
• Asia. Kina. Regjeringen la fram Kinastrategi for noen få dager siden. Norge i stor grad avhengig av utviklingen i Kina. Handel, miljø, forskning.
• Olje for utvikling. Utnyttelse og fordeling av ressurser. Store energiressurser i mange utviklingsland.
• EITI-sekretariatet til Oslo.

Grunnpilarer i norsk utenrikspolitikk. NATO

• Jfr Soria Moria – erklæringen og redegjørelser for Stortinget: Som jeg ofte har understreket: Norge må ”være våre venners venn”. Vise solidaritet og vilje til å bidra, der det er behov for oss. Norge har et økende engasjement i utlandet, sivil bistand og militært. Se mulighetene. Naturlig effekt av situasjonen i verden, Norges posisjon og vårt ”overskudd”. Hvor vi kan ”gjøre en forskjell”:
• Norges engasjementspolitikk. Vise fasthet, evne og vilje til å trekke stater og politiske, sosiale og religiøse grupper inn i politiske prosesser. Ikke ha dem ”stående på utsiden”.
• Vektlegging av regler, rett, verdensorden. Organisert verden.
• Stolpene i utenrikspolitikken”: Forholdet til USA. NATO-alliansen. Trygghet. Felles verdigrunnlag. NATO-fellesskapet. Artikkel V. Forpliktelser. Grunnleggende for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Samtidig: Vår tilknytning til Europa og europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk utvikles raskt.

Norden. Trilateralt samarbeid. Norge og Island

• Vi styrker utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid med Sverige og Finland. Bakgrunn: Nye sikkerhetspolitiske realiteter i Norden og nordområdene etter kald krig, svensk og finsk tilnærming til NATO, mål å bygge ut våre forbindelser med sentrale EU-land. Ble drøftet på trilateralt møte i Stockholm 30. mai i år og neste møte er i Bodø 9. oktober i år. Kan gjøre en del ting sammen. Og norsk-svensk samarbeid om felles innsats i Darfur, Sudan.
• Nordisk samarbeid er i omforming. Ikke skape skiller i Norden – men styrke interessefellesskap – i forhold til bl.a. nordområdene og Russland. Styrke regional samarbeidsarkitektur. Styrke dialog om nærings- og infrastruktur. På forsvarssiden har vi en god dialog og sammenfallende prioriteringer med Danmark.
• Island - Norge. Utviklet et forsvars- og sikkerhetspolitisk rammeverk for samarbeid. Etter anmodning fra islandske myndigheter undertegnet i april en avtale (MoU) om assistanse og bistand i fredstid. Øvelsen ”Nordic Viking” på Island to uker siden. Forsvars- og sikkerhetspolitisk konsultasjonsprogram.

Til avslutning

• Gamle og nye utfordringer, kjente og ukjente. Solidaritetstradisjonen – engasjementspolitikken. Se mulighetene. ”Hva er det vi i dag ikke vet noe om?” Som i 1958: ”...det kan utelukkes at det finnes olje- og gassressurser på norsk sokkel…”. Hvem kunne på 1970-tallet forutse hvor stor industri som ville bli utviklet for oppdrettslaks? Og mange andre eksempler.
• Nye trusler og utfordringer. Tidligere – statene som aktører – i dag en rekke ikke-statlige aktører.

 

Arrangementet var åpent for pressen.