Historisk arkiv

Kystkulturuka, Tvedestrand, 7. juli 2007

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Åpningshilsen

- Havet utenfor vår kyst har vært, er og vil forbli en helt sentral del av de ressurser vi som nasjon er satt til å forvalte. Det er den største oppgaven for oss og for dem som kommer etter oss, at dette skjer på en forsvarlig og bærekraftig måte som tar hensyn til den svært sårbare balanse som kjennetegner naturen, ikke minst i nord, sa utenriksministeren i sin åpningshilsen 07.07.2007.

Momenter, anslag og stikkord (sjekkes mot fremføringen)


• Et land som vårt – der kystlinjen er så dominerende – er preget av at det er i havkanten menneskene møtes. Havet har for oss, gjennom alle tider, vært porten til andre land og folk. Vært kilden vi øste av for skaffe oss midler til livets opphold.

• Ute ved kysten at våre produkter ble skipet for eksport til det store utland – og det var hit også alle de eksotiske produkter utenfra fant sin vei til Norge.

• Det er derfor helt naturlig at kystkulturen er internasjonal.

• Nordmenn preges av stort internasjonalt engasjement. De problemer som preger verden, vekker interesse og debatt i vårt land. Jeg vil hevde at denne interessen ikke ville vært så fremtredende uten det århundrelange fellesskap vi føler med dem på den andre siden av havet.

• Havet har bidratt til å skape livsgrunnlaget for det norske folk. Havet har også vært med på å forme hele vår mentalitet og vårt verdensbilde. For en som har vokst opp med kystlinjen og åpenheten ut mot horisonten som en del av hverdagen, representerer havet livets mangfold, på godt og vondt. Respekten for naturen, kjærligheten til friheten, avhengigheten av naturen, og faglig dyktighet og trygt samspill mellom mennesker – alt dette er egenskaper og holdninger som ligger nedarvet i oss.

• Det er noe ”enkelt” og grunnleggende her – noe som har vært med å forme vår profil i forhold til utlandet og våre holdninger, nærmest automatiske reflekser, når vi forholder oss til aktuelle utfordringer i verden: Miljøproblemene, handel, og mellommenneskelige verdier og rettigheter, som samfunnene må bygge på.

• Det snakkes en del om Norges omdømme i utlandet. Hvilket bilde man har av oss ”ute”, bortenfor horisonten. ”Norgesbildet” – og vårt eget bilde av oss selv – er preget av livet ved kysten, av fiske og fangst – av sjøfart, utforskertrang og nysgjerrighet.

• Ferdselsårene over havet har vært og er en vei for norske bidrag til andres kulturer – og – kanskje enda viktigere – for impulser fra andres kulturer til vår egen.

• Den norske utvandringen er ett stikkord i denne sammenheng.

• Hansabyene og hansakulturen er et annet. Havet og tilknytningen til havet skapte samhørighet og fellesskap mellom kystsamfunnene, selv om disse tilhørte andre nasjonale enheter eller kulturkretser.

• Det var for øvrig også like her ute, ved Borøya – som dere jo alle sikkert vet – at Richard Wagner søkte nødhavn i 1839 – etter sigende på flukt fra kreditorer i Riga – noe som senere ble utgangspunktet for den berømte operaen ”Den flygende hollender”. Det er vel også et utslag av ”kystkultur”.

• Det var fra kystbyene våre langs sørlands- og vestlandskysten reaksjonene på ulikhetene i verden kom først. Ulike former for solidaritet og engasjement for de fattige rundt om på kloden. Basert på erfaringer og beretninger fra slekt og venner som krysset ”de sju hav”.

• Rikdommen fra havet er grunnlaget for vår velstand. Dette er et utsagn som er brukt om og om igjen – i ulike deler av landet, i ulike sammenhenger. Det er en sannhet for kystbefolkningen som finner sitt utkomme i fiske, det er en sannhet for eksporthavnene, for skipsfarten – og for olje og gassindustrien i vår egen tid.

• Havet utenfor vår kyst har vært, er og vil forbli en helt sentral del av de ressurser vi som nasjon er satt til å forvalte. Det er den største oppgaven for oss og for dem som kommer etter oss, at dette skjer på en forsvarlig og bærekraftig måte som tar hensyn til den svært sårbare balanse som kjennetegner naturen, ikke minst i nord.

• Norsk kunst og kultur uten referansene til kysten og havet er helt utenkelig. Det er ved kysten ”det trygge hjemlige” brytes mot ”det store ukjente” – og at de store vyene og tankene har oppstått.

• Kystkulturuka i Tvedestrand – nå for 17. gang – er med på å markere alt dette – og mye mer, fordi det her settes fokus på den skatten kysten er for rekreasjon og friluftsliv, lek og moro ved stranda, kappseilas – og den uendelige skatt av sanger, musikk, litteratur og ikke minst mattradisjoner som er en del av kystkulturen.

• Et miljø jeg kommer tilbake til hver sommer og ofte ellers også. Men ikke som ”sommergjest”.

• Dette kjempearrangement som kystkulturuka er, representerer også en fantastisk dugnadsånd. Det er et symbol på selve dugnadsånden. – Dette hadde nok ikke regjeringen fått til! Gratulerer!