Russlandsdimensjonen i nordområdepolitikken

Utenriksministeren baserte sin innledning på følgende punkter: 

• Russland har klart giret opp sin oppmerksomhet om Nordområdene. Vi ser i dag et framoverlent Russland. Samtidig viser mine seneste samtaler med amerikanerne at Nordområdene ikke har nådd opp på deres (amerikanernes) hovedradarskjerm. Dette er også et uttrykk for at det ikke er her Nato har sine største utfordringer. 
• Det er imidlertid ingen tvil om at oppmerksomheten om Nordområdene er på vei opp. Vårt strategiske perspektiv på denne regionen er derfor viktig. Setter oss i stand til å være i forkant og prege tenkningen på feltet. 
• Gårsdagens møte i Helsingfors med mine kolleger fra Sverige og Finland ga mange nyttige innspill til vår tenkning. Variabel geometri i Nordområdene – vårt arbeid med Nordområdene preges av at dette er et bredt regionalt felt med ulike aktører og ulike partnere, avhengig av hvilke problemstillinger som er aktuelle. 
• Finland følger naturlig nok også utviklingen i Russland med stor interesse. Samtidig kan vi merke oss at finnene selv minner om ordtaket ”Den hunden som bjeffer, biter ikke” når de vurderer betydningen av Russlands økte synlighet i Nord.  

Russland – presidentskifte:  

• Presidentskifte i Russland i mai. Med 70% av stemmene har Medvedjev fått et sterkt mandat til å videreføre Putins linje. På tross av demokratiske mangler ved valget, særlig i valgkamp-perioden, synes valgresultatet å reflektere viljen til flertallet i den russiske befolkning. 
• Og la meg med en gang si: Norge har bedt Russland ta kritikken fra Europarådets valgobservatører alvorlig. Vi ber Russland bl.a. om å forenkle registreringsprosedyrer for kandidater, arbeide med lovverket for valgkampfinansiering og sikre lik adgang til media for kandidatene. Jeg tror at russiske myndigheter kan beveges til å ta tak i dette. 
• Det spekuleres i hvilken retning president Medvedjev vil ta Russland, og om Putins videre rolle. Medvedjev regnes for å tilhøre den liberale fløyen i makteliten. Forventninger om en viss liberalisering av økonomisk styring og frihet i samfunnet generelt. Fortsatt vekt på økonomisk stabilitet og videreføring av den etablerte utenrikspolitiske linjen – kanskje med en noe mer konstruktiv tilnærming og retorikk. 
• Godt samarbeid med Russland under president Putin – dynamisk utvikling i bilaterale relasjoner. Videreføre det gode samarbeidet under president Medvedjev. Bygge på det vi har oppnådd og videreutvikle samarbeidet, basert på felles interesser.

Generelt om utviklingen i Russland: 

• Medvedjev overtar et land i en rivende økonomisk utvikling, særlig pga store inntekter fra energisektoren, men også som et resultat av reformer. Økt velstand og økt integrasjon i verdensøkonomien. Russland verdens 10. største økonomi og EUs 5. største handelspartner. Stadig raskere økonomisk integrasjon. 
• Samtidig skal vi fortsette å ha en nøktern observasjon av Russlands utvikling. Store utfordringer – blant annet innenfor infrastruktur – gjenstår. Vi vet heller ikke hvor Russland er demokratisk sett ”når de lander”. Viktig å ha i mente et historisk perspektiv på hvor Russland kommer fra. 
• Landet ønsker medlemskap i WTO og OECD. Norge støtter dette. Det er viktig å få Russland til å delta i forpliktende multilateralt samarbeid.  
• Krever innflytelse i internasjonal politikk. Det må Russland få i kraft av å være deltaker i prosessene, og en viktig partner i den internasjonale økonomiske orden, ikke bare i kraft av militære muskler og petroleumseksport. Ingen ønsker en militarisert og isolert råvareleverandør tilbake. 

Demokrati- og menneskerettighetsutfordringer: 

• Samtidig: uklar demokratisk utvikling internt skaper bekymring internasjonalt (korrupsjon, økt politisk kontroll over strategiske økonomiske sektorer, press mot media og det sivile samfunn). Viktig å minne Russland om landets internasjonale forpliktelser knyttet til menneskerettighetene. Tas opp gjennom internasjonale organisasjoner som Europarådet, OSSE og FN, og i vår bilaterale dialog.  
• Europarådet er et av de mest effektive instrumentene for å påvirke menneskerettighets­situasjonen i Russland. Her kan man arbeide med konkrete saker, ikke generelle påstander. Russland tar sitt medlemskap i rådet alvorlig, og har også gjennomført et vellykket formannskap. Norge spiller en aktiv rolle i russlandsarbeidet i Europarådet.  

Sikkerhetsutfordringer: 

• Et økonomisk og militært sterkere Russland gjør forbindelsene mellom Russland og vesten mer krevende. Uenigheten dreier seg særlig om ulike sikkerhetspolitiske spørsmål som CFE-avtalens fremtid, rakettforsvar, NATO-utvidelse, Kosovo og Iran. Selv om slike spørsmål også påvirker de ulike lands og EUs forhold til Russland generelt, ser vi samtidig at økonomisk samarbeid med vestlige land, tilnærming til EU, WTO-forhandlinger osv. ikke stopper opp. Fra tid til annen hører vi at Russland kan snu seg mot Asia og Kina i sin skuffelse over vesten. Jeg ser ingen tegn på noe slikt. 
• Sikkerhetspolitiske spørsmål har så langt ikke negativt påvirket våre bilaterale forbindelser eller regionale samarbeidsordninger. Vi må likevel leve med de geopolitiske realiteter og stormaktsspillet. Disse berører i høyeste grad også våre nærområder. Den kalde krigen er over, og kommer forhåpentligvis ikke igjen. De geopolitiske tyngdelover eksisterer i beste velgående. 

Norge/Russland – endringer i relasjoner: 

• Norges relasjoner til Russland endret fundamentalt siden slutten av den kalde krigen. Mest synlig i nordområdene. Tidligere bånd og kontakter gjenopptatt, men utviklet og tilpasset et nytt russisk samfunn, nye industrier og ny teknologi. Dynamisk grenseoverskridende samarbeid Over 100 000 personer krysset grensen ved Storskog i 2007, mot ca 3000 personer årlig på begynnelsen av 90-tallet.  
• Russland er fellesnevneren i de fleste dimensjoner av vår nordområdepolitikk – både pga geografi og pga den politiske betydningen Russland selv legger i nordområdene, militært, økonomisk og demografisk. Russland er en hovedaktør i nordområdene. Samarbeid med Russland avgjørende for å løse de store utfordringer i nord – klimaendring, marin forvaltning, nye transportkorridorer og energiproduksjon.  
• Ingen illusjoner – Russland er en stormakt som er kommet på bena igjen. Asymmetri i de fleste forhold mellom Norge og Russland.  
• En bred tilnærming – både bilateralt og multilateralt. De regionale rådene og Den nordlige dimensjon har alle Russland som fellesnevner. Russlands styrkede stilling og utfordringene i nord gir de regionale samarbeidsstrukturer en fornyet relevans. Vektlegges fra russisk side: mer initiativ, mer deltakelse, mer finansiering. Regionale råd må omstilles til å tenke likeverdig og interessebasert samarbeid, ikke bistand.  
• Interessant å merke seg at de regionale organisasjonene som Russland er representert i for Nordområdene er de  internasjonale fora der Russland opptrer minst steilt og tradisjonelt. For eksempel gjelder dette for Barentssamarbeidet. 

Endringer i nærvær: 

• Under den kalde krigen dominerte militær-strategiske hensyn regionen. Den militære dimensjon nå langt mindre fremtredende. Det sikkerhetspolitiske bildet mer sammensatt - nye utfordringer knyttet til miljø, klima, ressurser. Krever nye løsninger.  
• Samtidig - økt russisk militær aktivitet i Atlanterhavet, militære manøvre langs Norskekysten og økt luftaktivitet nær norsk luftrom. Oppgradering av de russiske væpnede styrker i nord. Har ført til spørsmål om Russland igjen representerer en trussel mot Norge.   
• Etter min mening ikke en retur av det kalde krigen eller en markant endring i russisk politikk. Russland nå økonomisk og politisk i stand til å underbygge sine utenrikspolitiske mål med konkrete virkemidler. Skaper ikke nye utfordringer, men fremhever eksisterende utfordringer for Norge i nord og som NATO-medlem.  
• Uansett viktig å understreke at det ikke finnes et norsk militært svar på militære utfordringer fra Russland. Vi skal ha et militært nærvær, men vi kan ikke søke løsninger på utfordringer fra Russland gjennom militære handlinger.  
• Samarbeidet med Russland står ikke i motsetning til Norges sikkerhetsmessige forankring i NATO. NATO-landene, deriblant USA, er Norges viktigste allierte. Dette ligger fast. Engasjementet overfor Russland må samstemmes med våre allierte. Opprettholde lojaliteten til NATO, men alle land har sitt spesielle utgangspunkt. Også Norge.  
• Grunnleggende å holde fast ved langsiktige målsettinger om en styrking av NATO-Russland-samarbeidet. Viktig å bevare den politiske dialogen. Det praktiske samarbeidet er kjernen i forholdet, og det krever engasjement fra begge parter.  

Strategisk energi-partnerskap: 

• President Putin har tatt til orde for et strategisk energi-partnerskap mellom våre to land i nord. StatoilHydros deltakelse i Stockman-utbyggingen gir vår dialog et industrielt grunnlag. Et samarbeidsprosjekt om harmonisering av regelverk for HMS i offshore-utvinning, ledet av Det Norske Veritas, er i gang.  
• Norge og Russland regner med ytterligere aktivitet i de nordligste regionene særlig knyttet til utvikling av store petroleumsprosjekter. Vi samarbeider med russiske myndigheter om å få på plass rammer som forenkler grenseoverskridende samarbeid i nord, grensepassering, arbeidsmigrasjon og næringsutvikling på land. Vi ser også på ensidige tiltak innenfor rammen av Schengensamarbeidet.  
• Likevel viktig å huske at Stockman er et russisk felt i Russland. Rammene for produksjonen legges der. Russland vil bygge opp egen kapasitet og ekspertise, slik Norge gjorde i 70- og 80-årene.  
• Felles ansvar for forvaltningen av levende marine ressurser i Barentshavet. Bærekraftig forvaltning av Barentshavet avhenger av russisk engasjement og norsk-russisk samarbeid. Gjennom langsiktig og målrettet samarbeid løser vi problemer knyttet til ulovlig fiske, forskningstokter og forvaltning. Derfor legger vi stor vekt på å videreutvikle vårt allerede tette fiskerisamarbeid med russerne. 
• Nær kontakt mellom det norske og russiske miljøverndepartementet for å se om forvaltningsplanen for den norske delen av Barentshavet kan benyttes som basis for en tilsvarende tilnærming i den russiske delen.  
• I Norge – mediafokus på Kystvaktens inspeksjoner og arrestasjoner av russiske trålere i norsk økonomisk sone og Fiskevernsonen rundt Svalbard. Bilde av russiske fiskere som hovedsynderne når det gjelder illegalt fiske. I Russland er inntrykket at russiske fiskere forfølges av norske myndigheter.  
• Påtroppende president Medvedjev sa i januar til fiskere i Murmansk at både russiske og norske myndigheter må gjøre mer for å hindre disse konfliktene, og at et sterkere russisk nærvær i Barentshavet kan være nødvendig. Det er ikke nødvendigvis negativt sett med norske øyne. Godt samarbeid mellom norsk og russisk kystvakt.   
• Ny statistikk viser at omfanget av illegalt fiske i Barentshavet nå går ned. Resultat av koordinert innsats fra norsk og russisk side. Men også pga. fast og korrekt lovhåndhevelse fra norske myndigheters side.  

Klima: 

• Klimaendring vår tids store utfordring. Norges og Russlands roller som energiprodusenter gir spesielt ansvar for handling. Ikke sammenfallende syn på årsakene til klimaendring, men avgjørende å trekke Russland med. Strategisk feil om Norge ikke utforsker muligheten for pragmatisk samarbeid. 
• Smelting av havisen har alvorlige konsekvenser for sårbare økosystemer og økonomisk aktivitet i nord. Påvirker maritime transportruter i Arktis gjennom utvidet navigasjonsperiode og mulighet for nye skipsleder. Muliggjør utnyttelse av petroleumsforekomster og andre ressurser i nye områder. Økt mulighet for sosial og økonomisk utvikling gjennom økte investeringer og infrastruktur, og økt adgang til varer, tjenester og forsyninger.  
• Økt aktivitet i sårbare områder stiller større krav til maritim sikkerhet. Rederiforbundet viktig partner for å sikre at petroleumsutvinning og transport i nordområdene skjer på en sikker og bærekraftig måte.  
• IMO vedtok i desember 2006 Norges forslag om seilingsled mellom Vardø og Røst. Russiske myndigheter støttet aktivt opp om dette tiltaket. De har også, bilateralt og gjennom Arktisk råd, tatt til orde for samarbeid om sikkerhetsaspekter ved innseilingen til Varandey-terminalen. Vi er positive til dette.   
• Russlands flaggplanting på havbunnen under Nordpolen i fjor førte til media-spekulasjoner om et kappløp om Arktis, knyttet bla. til perspektivene for petroleumsutvinning i nye områder. Spekulasjoner om at Russland kan komme til å utfordre den etablerte havretten.   
• Flaggplantingen var en symbolsk handling. Viktig å understreke at Russland følger spillereglene – landet innmeldte i 2001 krav utover 200 nautiske mil. Deres dokumentasjon omfattet Nordpolen. Kommisjonen for kontinentalsokkelens ytergrense har anmodet om ytterligere dokumentasjon. Norge fremmet sitt krav i november 2006. Vårt krav innbefattet ikke Nordpolen. Vi avventer kommisjonens beslutning, og vil naturligvis lojalt følge opp dens endelige anbefalinger.  
• Avgrensningen i Barentshavet fortsatt uløst. 175 000 kvadratkilometer omfattes av drøftelsene. Visse fremskritt – avtale om avgrensing i Varangerfjorden i 2007 nå godkjent av både Stortinget og Dumaen. Viktig å opprettholde momentum. 
• Russiske intensjoner om ny aktivitet på Svalbard og utvidelse av eksisterende aktivitet. Tilstedeværelse på øygruppen av strategisk interesse for Russland. Den russisk regjeringskommisjon for Svalbardspørsmål skal etter planen legge frem sine anbefalinger i løpet av året. Understrekes at alt vil skje i overensstemmelse med Svalbardtraktaten. Klar og håndfast håndhevelse av det norske regelverket viktig. 
• Manglende transparens og forutsigbarhet i det russiske rammeverket samt økt fokus på nasjonal sikkerhet på russisk side skaper vanskeligheter for norske bedrifter. Odfjell og Reinertsen har begge støtt på problemer i Russland; for Odfjells vedkommende så alvorlig at kontrakten om å bygge 12 kjemikalietankere i Severodvinsk utenfor Arkhangelsk nå er opphevet. 

Pragmatisk samarbeid – kunnskap og realisme: 

• Vårt samarbeid skal fortsatt være bygd på kunnskap, nærvær – også militært, aktivitet og realisme. Vår engasjementslinje er en langsiktig investering. Det er grunner til både bekymring og optimisme. Og på tross av utfordringer - det solide fundamentet og graden av tillit i det bilaterale forhold gjør problemene håndterbare. Vi er vanligvis i stand til å finne praktiske løsninger uten å gå på akkord med våre verdier og prinsipper.