Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fakkeltog i solidaritet med forfulgte kristne 2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oslo, 18. oktober 2012

- Kampen mot forfølgelse og diskriminering av mennesker for deres tro og livssyn, står sentralt i norsk utenrikspolitikk. Vi har besluttet å forsterke innsatsen for tros- og livssynsminoriteter ytterligere, sa utenriksminister Espen Barth Eide i sin appell i Oslo 18. oktober.

 Sjekkes mot fremføringen

 

Utenriksminister Espen Barth Eides appell

 

Kjære alle frammøtte,

Velkommen hit til 7. juni plassen – det er hyggelig å se så mange, i dette regnværet. Dette er en symbolsk viktig plass, en plass som representerer Norges selvstendighet, i aksen her mellom Slottet og Akershus festning og havnen – mellom Norge og utlandet. Og det å ta i mot et lysende fakkeltog i høstmørket skjer jo ikke hver dag.

For mennesker verden over er religiøs tro en svært viktig dimensjon av livet. Troen gir for mange en retning – et ståsted – et verdisett. Alt dette er viktige sider ved det å være menneske.

Menneskers tro er også en del av et folks kultur, historie og vårt samfunnsliv. Troen kan skape bånd mellom mennesker på tvers av hav og grenser. Troen kan skape forståelse, fellesskap og respekt. Troen kan forene og forsone, samle – men feil brukt, så kan troen splitte og bygge murer.

I turbulente tider – politisk og sosialt – ser vi også at menneskers frykt og uro omsettes i intoleranse, hat, trusler og vold. Ofte er det nettopp sårbare minoriteter som får unngjelde.

Vi ser dette i deler av Midtøsten, der mennesker møter store utfordringer i hverdagen på grunn av sin tro og overbevisning.

Det er derfor et viktig opprop dere i kveld presenterer for Stortinget og Regjeringen.

Dere sier med kloke ord at «… når religion i økende grad politiseres, blir den «rette» religionen det viktigste svaret på samfunnets uoverstigelige problemer…».

Tall over kristen migrasjon fra Midtøsten vekker bekymring.

Det oppleves som et paradoks, men det kan se ut til at gamle regimers fall gjør religiøse minoriteter mer utsatt. Så selv om vi ønsker mer demokratiske styresmakter velkommen, ønsker vi å minne dem om at demokrati er mer enn «flertallsdiktatur». Det er også respekt for mindretall og annerledes tenkende.

***

Kampen mot forfølgelse og diskriminering av mennesker for deres tro og livssyn står sentralt i norsk utenrikspolitikk, i vår utviklingspolitikk og i vår menneskerettighetspolitikk.

Vi har besluttet å forsterke innsatsen for tros- og livssynsminoriteter ytterligere. Jeg ønsker at dette skal skje i nært samarbeid med trossamfunn og organisasjoner – som nettopp Stefanusalliansen som er en av medarrangørene til fakkeltoget.

Og: Dette arbeidet handler om alle livssynsminoriteter: Det kan være forholdene for muslimer i ett land, jøder i et annet, kristne i et tredje, medlemmer av bahai-samfunnet, humanetikere og ikke-troende og så videre. Noen ganger handler det også om hvordan enkelte grupper behandles internt innad i visse religiøse miljøer.

Og vi behøver ikke å reise så langt som til Midtøsten for å finne eksempler. I en rapport tok Amnesty International nylig opp diskrimineringen av religiøse minoriteter i en rekke vesteuropeiske land. Mens kristne forfølges ett sted, forfølges jøder og muslimer et annet sted, og begge deler er like galt.

***

Vårt initiativ her i Utenriksdepartementet vil føre til klare politiske budskap, i vårt samarbeid med myndigheter, i langsiktig arbeid gjennom internasjonale organisasjoner, kartlegging av situasjoner i land og regioner, samt tiltak og prosjekter i enkeltland; tiltak som opplæring, bygging av rettsstat og støtte til økt dialog mellom trosretninger for fremme av toleranse, for å nevne noe.

Videre har jeg fem hovedbudskap til dere:

For det første: Det er, som nevnt, gledelig å se dette store engasjementet for forfulgte mennesker. I Utenriksdepartementets arbeid er vi helt avhengig av tett og god kontakt med norske trossamfunn og menneskerettighetsorganisasjoner.

For det andre: Å engasjere seg for forfulgte minoriteter kan ofte være et politisk utfordrende arbeid – og et arbeid fullt av dilemmaer. Vi må være veloverveide og realistiske i det vi gjør. Ett eksempel: Enkelte representanter for kristne miljøer i Midtøsten har advart oss mot å gi dem for mye oppmerksomhet, fordi dette kan føre til at disse gruppene blir assosiert med Vesten, noe som fyrer opp under velkjent ammunisjon fra deres motstandere.

For det tredje, og som jeg nevnte i sted: Når vi engasjerer oss for kristne i ulike deler av verden, må vi minne hverandre om at utfordringen knyttet til forfølgelse og diskriminering handler om flere grupper utover de hardt pressede kristne. Jeg er glad for at Stefanusalliansen i sitt arbeid har vært så klar på akkurat dette punktet. Mange etniske grupper og tros- og livssynsminoriteter opplever en hverdag med spenninger, konflikt og krig.

For det fjerde: Vi har bak oss noen uker med voldelige reaksjoner etter den mye omtalte filmen «The Innocence of The Muslims». Vår virkelighet i dag er slik at smale og marginale ytringer blir raskt store og globale mediebegivenheter, bare med noen tastetrykk. Og det er frustrerende og bekymringsfullt å se hvordan slike ekstreme ytringer lykkes i nærmest å holde en hel verden som gissel.

Det sterkeste våpenet mot hatefull tale er mer og bedre tale. Vi må stå opp mot urett og hat. Som generalsekretær Ban Ki-moon sa det under FNs generalforsamling nylig: Altfor mange mennesker er tolerante til intoleranse – «Too many people are tolerant of intolerance».

Toleranse er våpenet vi må bruke mot hat.

Grunnleggende verdier som forståelse og gjensidig respekt – verdens kjøreregler – må løftes fram.

For det femte: Regjeringens forsterkede innsats for menneskerettighetene følges nå opp ved økt innsats for tros- og livssynsminoriteter. Dette skjer også med økte midler i vårt forslag til neste års statsbudsjett. Innsatsen gjelder også vårt arbeid for støtte til annet minoritetsarbeid – som støtte til diskriminerte seksuelle minoriteter.

***

Dere gir Regjeringen flere konkrete utfordringer i oppropet jeg nå har mottatt og disse skal jeg ta på stort alvor.

La meg avslutningsvis legge til et par punkter om disse:

Overfor Egypt, ett av landene mye omtalt i oppropet deres, så står menneskerettigheter – minoritetenes situasjon inkludert – høyt på vår dagsorden i kontakten med de politiske myndighetene i landet. Nettopp vi, som i lengre tid har hatt kontakt med Det muslimske brorskap, før de gikk hen og dannet regjering, har både en særlig adgang og et særskilt ansvar for å ta opp dette.

Til et annet punkt i oppropet: Under FNs landhøringer tar Norge alltid opp anmodningen om å gi FNs spesialrapportører en invitasjon til også å møte landene i Midtøsten.

I Utenriksdepartementets arbeid kartlegger vi nå konkrete tiltak i menneskerettighetsarbeidet i enkeltland. Støtte til minoritetsprosjekter er en del av dette. Ofte er det ikke de store summene det er snakk om. Dette er ikke et utenrikspolitisk område hvor vi best måler suksess etter størrelsen på beløp bevilget. Like fullt har Regjeringen i statsbudsjettet foreslått en betydelig økning av bevilgningene til menneskerettighetstiltak, så forholdene bør ligge til rette.

Jeg er dessuten helt enig med dere i at dette er et felt hvor utenrikstjenestens kompetanse kan styrkes. Dette arbeidet er i gang og jeg kommer til å gi det høy prioritet.

Helt til slutt: Til spørsmålet om FN-resolusjoner som søker å begrense ytringsfriheten for å hindre ærekrenkelse av religion: Filmen «The Innocence of The Muslims» vil kunne påvirke arbeidet som pågår i FNs generalforsamling. Norges holdning ligger her fast:

Menneskerettigheter er knyttet til enkeltindividers rettigheter, ikke til ideologier eller religioners rettigheter. De samme menneskerettigheter gjelder for alle.

Tros- og religionsfrihetens betydning vil bli løftet fram under den planlagte dialogen i FNs tredjekomite med FNs spesialrapportør for tros- og religionsfrihet senere i måneden.

Jeg ønsker at dere alle skal gå herfra i kveld og være sikre på kampen mot forfølgelse av mennesker for deres tro og livssyn vil fortsette å stå sentralt i Regjeringens politikk.

Jeg ser fram til å videreføre dette arbeidet i samarbeid med dere – og med all den kunnskap, tro og verdifullt engasjement som dere viser her i kveld.

Gratulerer med et flott arrangement!

Til toppen