Høringsbrev

Ved stortingsbehandlingen av Stortingsmelding nr.12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd ble det bestemt å lage en ny lov om dyrevelferd for å bringe Norge i fremste rekke på dette området. I Soria Moria-erklæringen uttalte Regjeringen at den vil prioritere dyrevelferd. En betydelig utvikling i kunnskapen om dyrs evner og behov, kombinert med høye etiske mål for hvordan vi ønsker at dyr skal behandles i samfunnet, er bakgrunnen for lovforslaget. Anerkjennelsen av at dyr har egenverdi i tillegg til å ha nytteverdi for mennesket er en vesentlig premiss for loven. Tiden er inne for en moderne lov som beskytter dyrene ut i fra faglig viten og med utgangspunkt i hva som er i dyrenes interesse.

Samtidig som lovforslaget angir standarder som legger til rette for god dyrevelferd i dag, skal den kunne tolkes i lys av samfunnets til enhver tid gjeldende etiske normer for dyrehold og på den måten være aktuell også i et lengre tidsperspektiv. Med dette lovforslaget markeres ønsket om å sette et godt eksempel for vern av dyrs interesser, også i internasjonal sammenheng.

Vedlagt følger høringsnotat med utkast til ny lov om dyrevelferd. Høringsnotatet er utarbeidet i et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Høringsbrevet med vedlegg er også lagt ut på http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/Horinger/Horingsdokumenter/2007/Horing---Ny-lov-om-dyrevelferd---alminne.html?id=489848. Høringsinnspill bes sendt Landbruks- og matdepartementet. Høringsfrist er mandag 18.02.2008. Det bes om at høringsinstansene videreformidler til egne underliggende etater/foreninger og øvrige instanser som er interessert i å gi innspill men som ikke står på høringslisten.

Bakgrunn
Ny lov om dyrevelferd vil erstatte dagens lov om dyrevern fra 1974, og omhandler i likhet med dagens lov både eide og viltlevende dyr. Det foreslås å endre navnet på loven fordi begrepet dyrevelferd er et videre begrep som fremhever det positive målet om at dyr skal ha det godt og trives. I begrepet dyrevelferd inngår også dyrevern.

Lovutkastet bygger i stor grad på ny kunnskap om dyrs evner og behov, og på utpekte mål i Stortingsmelding nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Stortinget ba Regjeringen følge opp alle utpekte mål og strategier i meldingen, for å sikre at Norge blir et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd. Ved sin behandling av meldingen, ga Stortinget sin støtte til prinsippet om at dyr har egenverdi, og at det skal tas hensyn til dyrs naturlige behov. Disse prinsippene skal være førende for vår holdning til dyr og for dyrehold i vårt samfunn. Formålet om å fremme respekt for dyr, utgjør en endring i forhold til ordlyden i gjeldende dyrevernlov. Ved å ta respekt for dyr inn i lovens formål, synliggjøres at loven skal fremme velferd og respekt for dyrenes egen skyld. Dette kommer til uttrykk gjennom flere av lovens materielle bestemmelser, eksempelvis gjennom forbud mot utuktig omgang med dyr og avliving av dyr som et selvstendig underholdnings- og konkurranseelement.

Lovutkastet angir generelle overordnede prinsipper for folks omgang med dyr, mens mer detaljerte bestemmelser til utfylling av loven vil stå i forskrifter. Det er allerede gitt en del forskrifter som vil bli videreført. Samtidig vil det også bli behov for å utforme nye forskrifter som et resultat av den nye loven.

Enkelte momenter i lovutkastet
I lovutkastet videreføres en opplisting av hvilke dyreslag loven gjelder for. På grunnlag av nyere kunnskap gjøres enkelte justeringer i spekteret av hvilke dyr som omfattes. Prinsipielt nytt er imidlertid at loven gjøres gjeldende også for andre forhold enn det som gjelder menneskers direkte innflytelse på dyr, og som kan påvirke dyrevelferd og respekt for dyr. Dette innebærer at det i visse situasjoner også vil kunne stilles krav knyttet til produkter som stammer fra dyr.

Dyr som lider har behov for hjelp. Det er derfor viktig at alle har en plikt til å hjelpe dyr. For dyreeier pålegges et særskilt ansvar, mens det for andre uten særskilt tilknytning til dyret er en plikt til å hjelpe ut fra egne forutsetninger og den konkrete situasjonen. Ofte vil det å varsle eier eller offentlig myndighet være nok.

I tillegg til en plikt til å hjelpe dyr, innføres en allmenn plikt til å varsle Mattilsynet eller politiet der dyr lider. Svikt i tilsyn og stell forårsaker alt for ofte lidelser for dyr. Et av målene med lovarbeidet har vært å legge til rette for at det kan iverksettes tiltak som hindrer utviklingen av slike hendelser. Tilsynsmyndigheten vil ikke alltid oppdage utviklingen av slike saker på et tidlig tidspunkt gjennom ordinært tilsyn. Det er derfor behov for at enhver har en plikt til å varsle tilsynet slik at uregelmessigheter kan fanges opp og at bekymringsmeldinger videreformidles på en slik måte at både eier og dyr kan underlegges en helhetlig oppfølging og hjelpes på tidligst mulig tidspunkt.

Enkelte yrkesgrupper er unntatt fra varslingsplikten i tilfeller der de er pålagt en yrkesmessig taushetsplikt. Dyrevelferdssaker er ofte sammensatt av både helserelaterte og sosiale aspekter i tillegg til de dyrevelferdsmessige sidene. Det er derfor nødvendig med et samarbeid mellom alle involverte parter, eksempelvis helsepersonell, dyrevelferdsmyndigheter og landbrukets eget organiserte nettverk. For å bidra til dette, foreslås det en endring i helsepersonelloven for å tydeliggjøre at helsepersonell på visse vilkår har rett til å varsle om dyrevernsaker. En tilsvarende anledning til å varsle anses å ligge i forvaltningsloven for yrkesgrupper som omfattes av denne. Det bes spesielt om høringsinstansenes syn på forståelsen av forvaltningslovens rekkevidde i denne sammenheng.

Kunnskap er en forutsetning for god behandling av dyr. Det foreslås derfor å lovfeste et krav om nødvendig kompetanse for å ivareta dyrs behov. For de fleste produksjonsdyr finnes det allerede kompetansekrav i mange forskrifter.

Det er viktig at driftsformer og teknisk utstyr belaster dyrene minst mulig. Med bakgrunn i dette er det i forslaget innført et krav om at nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger skal være utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd før de tas i vanlig bruk.

Videre foreslås det et generelt forbud mot å gjøre operative inngrep eller fjerne kroppsdeler på dyr, med mindre det er nødvendig av helsemessige grunner. Dette skal likevel ikke være til hinder for forsvarlig merking, eller for kastrering eller avhorning av dyrevelferdsmessig eller særlig bruksmessig grunn.

Det foreslås også hjemmel for å gi påbud eller forbud om merking av dyr, og til å kunne kreve registrering av merkede dyr. Slike krav vil måtte komme i forskrift. Dette vil være særlig relevant for kjæledyr.

Avliving av dyr må skje på en forsvarlig måte og ved hjelp av egnet utstyr. Dette gjelder både for dyr i dyrehold og ved avliving av viltlevende dyr. Krav om bedøving av dyr i dyrehold før eller samtidig med avlivingen videreføres.

Det er et ønske å styrke vektleggingen av dyrets interesse når det benyttes i forsøks- og undervisningssammenheng. En viktig nyvinning i lovteksten er derfor presiseringen av prinsippene om reduksjon, erstatning og forbedring i bruken av forsøksdyr i tråd med godt innarbeidede prinsipper innenfor forsøksvirksomhet. I tillegg kommer at enkelte dyr som tidligere har falt utenfor deler av regelverket nå vil falle inn under begrepet forsøksdyr og dermed bli omfattet av lovens bestemmelser. Dette vil bidra til et riktigere bilde av antall forsøksdyr benyttet årlig, i tillegg til å gi føringer for et best mulig miljø uavhengig av på hvilken måte dyret brukes eller kan tenkes å bli brukt.

Lovforslaget tydeliggjør dyreholders plikt til å beskytte dyr mot rovdyr og andre farer. Den vedtatte rovviltpolitikken vil i enkelte tilfeller kunne medføre behov for å pålegge gjennomføring av tiltak for å forhindre dyrelidelser grunnet fare for rovviltangrep på beitende husdyr. Det foreslås derfor å lovfeste en hjemmel for Mattilsynet til å fatte vedtak om beiterestriksjoner for å beskytte husdyr mot rovvilt. Det er samtidig viktig å skape trygghet og forutsigbarhet for næringsdrivende som har beitedyr i områder der det kan forekomme rovvilt. Dersom husdyr ikke kan benytte utmarksbeite grunnet overhengende fare for rovviltangrep, vil det i visse tilfeller være nødvendig å fatte inngripende vedtak om beiterestriksjoner. Slike vedtak vil omfatte nedsanking av dyr eller forbud mot å slippe dyr på beite. Ved slike inngripende vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt, foreslås det å gi dyreeier en rett til økonomisk kompensasjon på bakgrunn av at det påløper merutgifter som følge av vedtaket. Kompensasjonen vil utbetales gjennom standardiserte satser. Kompensasjonen foreslås å inntre fra den dagen vedtaket gjøres gjeldende. Kun kortvarige vedtak på inntil en ukes varighet kan fattes uten at vedtaket gir rett til kompensasjon. Nærmere bestemmelser om denne ordningen, inkludert vilkår for rett til kompensasjon og kompensasjonens størrelse, vil bli nedfelt i forskrift. Kompensasjonsordningen forutsettes utformet slik at den ikke motvirker insentivene til forebyggende tiltak og dyreeiers ansvar for å beskytte husdyr mot rovvilt. Disse prinsippene samsvarer med den ordning for kompensasjon som er fastsatt for beitesesongen 2007. Det legges til grunn at kompensasjonsordningen er bevilgningsstyrt.

I likhet med gjeldende dyrevernlov omfatter forslag til ny lov om dyrevelferd viltlevende dyr. Viltlevende dyr som forvaltningsområde er i dag delt mellom flere departementer. Miljøverndepartementet har ansvar for bestandsforvaltning og viltets leveområder, mens dyrevelferd forvaltningsmessig er lagt til henholdsvis Landbruks- og matdepartementet for landdyr og Fiskeri- og kystdepartementet for akvatiske dyr. Lovforslagets generelle prinsipper gjøres gjeldende for viltlevende dyr, samtidig som det gis hjemmel for å gi nærmere forskrifter om eksempelvis utøvelse av jakt, fangst og fiske, innfanging og hold av viltlevende dyr.

Et virkemiddel for å kunne forebygge gjentatte lovbrudd og forhindre nye lidelser, er forslaget om å innføre en rett for Mattilsynet til å fatte vedtak om forbud mot hold av og omgang med dyr. Slike vedtak vil kunne fattes overfor personer som grovt eller gjentatte ganger har brutt loven.

I dag ivaretas tilsynet med dyrevernlovgivningen både av Mattilsynet og dyrevernnemnder. I tillegg finnes det et eget utvalg som forvalter bestemmelser knyttet til forsøk med dyr. Departementene har ingen konkrete planer om endringer i tilsynsmyndighet, men peker i høringsnotatet både på argumenter som taler for videreføring og argumenter som taler for endring av dagens tilsynsmodell. Departementene vil blant annet på grunnlag av høringsuttalelsene vurdere hvordan tilsynsmyndigheten skal organiseres. Vi ber derfor høringsinstansene om å kommentere dette spørsmålet spesielt.


Med hilsen


Guri Tveito
ekspedisjonssjef
                                                                                              Eva Grendstad
                                                                                              avdelingsdirektør

 

 

 

 

Vedlegg:  
Høringsnotat med lovutkast
Høringsliste

Til toppen