Høring - Ny lov om dyrevelferd - alminnelig høring

Ot.prp. nr. 15 (2008-2009) Om lov om dyrevelferd (28.11.2008)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 18.02.2008

Resultat:

Ved stortingsbehandlingen av Stortingsmelding nr.12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd ble det bestemt å lage en ny lov om dyrevelferd for å bringe Norge i fremste rekke på dette området. I Soria Moria-erklæringen uttalte Regjeringen at den vil prioritere dyrevelferd. En betydelig utvikling i kunnskapen om dyrs evner og behov, kombinert med høye etiske mål for hvordan vi ønsker at dyr skal behandles i samfunnet, er bakgrunnen for lovforslaget. Anerkjennelsen av at dyr har egenverdi i tillegg til å ha nytteverdi for mennesket er en vesentlig premiss for loven. Tiden er inne for en moderne lov som beskytter dyrene ut i fra faglig viten og med utgangspunkt i hva som er i dyrenes interesse.

Samtidig som lovforslaget angir standarder som legger til rette for god dyrevelferd i dag, skal den kunne tolkes i lys av samfunnets til enhver tid gjeldende etiske normer for dyrehold og på den måten være aktuell også i et lengre tidsperspektiv. Med dette lovforslaget markeres ønsket om å sette et godt eksempel for vern av dyrs interesser, også i internasjonal sammenheng.

Vår ref.: 200701972

Ved stortingsbehandlingen av Stortingsmelding nr.12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd ble det bestemt å lage en ny lov om dyrevelferd for å bringe Norge i fremste rekke på dette området. I Soria Moria-erklæringen uttalte Regjeringen at den vil prioritere dyrevelferd. En betydelig utvikling i kunnskapen om dyrs evner og behov, kombinert med høye etiske mål for hvordan vi ønsker at dyr skal behandles i samfunnet, er bakgrunnen for lovforslaget. Anerkjennelsen av at dyr har egenverdi i tillegg til å ha nytteverdi for mennesket er en vesentlig premiss for loven. Tiden er inne for en moderne lov som beskytter dyrene ut i fra faglig viten og med utgangspunkt i hva som er i dyrenes interesse.

Samtidig som lovforslaget angir standarder som legger til rette for god dyrevelferd i dag, skal den kunne tolkes i lys av samfunnets til enhver tid gjeldende etiske normer for dyrehold og på den måten være aktuell også i et lengre tidsperspektiv. Med dette lovforslaget markeres ønsket om å sette et godt eksempel for vern av dyrs interesser, også i internasjonal sammenheng.

Vedlagt følger høringsnotat med utkast til ny lov om dyrevelferd. Høringsnotatet er utarbeidet i et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Høringsbrevet med vedlegg er også lagt ut på http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/Horinger/Horingsdokumenter/2007/Horing---Ny-lov-om-dyrevelferd---alminne.html?id=489848. Høringsinnspill bes sendt Landbruks- og matdepartementet. Høringsfrist er mandag 18.02.2008. Det bes om at høringsinstansene videreformidler til egne underliggende etater/foreninger og øvrige instanser som er interessert i å gi innspill men som ikke står på høringslisten.

Bakgrunn
Ny lov om dyrevelferd vil erstatte dagens lov om dyrevern fra 1974, og omhandler i likhet med dagens lov både eide og viltlevende dyr. Det foreslås å endre navnet på loven fordi begrepet dyrevelferd er et videre begrep som fremhever det positive målet om at dyr skal ha det godt og trives. I begrepet dyrevelferd inngår også dyrevern.

Lovutkastet bygger i stor grad på ny kunnskap om dyrs evner og behov, og på utpekte mål i Stortingsmelding nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Stortinget ba Regjeringen følge opp alle utpekte mål og strategier i meldingen, for å sikre at Norge blir et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd. Ved sin behandling av meldingen, ga Stortinget sin støtte til prinsippet om at dyr har egenverdi, og at det skal tas hensyn til dyrs naturlige behov. Disse prinsippene skal være førende for vår holdning til dyr og for dyrehold i vårt samfunn. Formålet om å fremme respekt for dyr, utgjør en endring i forhold til ordlyden i gjeldende dyrevernlov. Ved å ta respekt for dyr inn i lovens formål, synliggjøres at loven skal fremme velferd og respekt for dyrenes egen skyld. Dette kommer til uttrykk gjennom flere av lovens materielle bestemmelser, eksempelvis gjennom forbud mot utuktig omgang med dyr og avliving av dyr som et selvstendig underholdnings- og konkurranseelement.

Lovutkastet angir generelle overordnede prinsipper for folks omgang med dyr, mens mer detaljerte bestemmelser til utfylling av loven vil stå i forskrifter. Det er allerede gitt en del forskrifter som vil bli videreført. Samtidig vil det også bli behov for å utforme nye forskrifter som et resultat av den nye loven.

Enkelte momenter i lovutkastet
I lovutkastet videreføres en opplisting av hvilke dyreslag loven gjelder for. På grunnlag av nyere kunnskap gjøres enkelte justeringer i spekteret av hvilke dyr som omfattes. Prinsipielt nytt er imidlertid at loven gjøres gjeldende også for andre forhold enn det som gjelder menneskers direkte innflytelse på dyr, og som kan påvirke dyrevelferd og respekt for dyr. Dette innebærer at det i visse situasjoner også vil kunne stilles krav knyttet til produkter som stammer fra dyr.

Dyr som lider har behov for hjelp. Det er derfor viktig at alle har en plikt til å hjelpe dyr. For dyreeier pålegges et særskilt ansvar, mens det for andre uten særskilt tilknytning til dyret er en plikt til å hjelpe ut fra egne forutsetninger og den konkrete situasjonen. Ofte vil det å varsle eier eller offentlig myndighet være nok.

I tillegg til en plikt til å hjelpe dyr, innføres en allmenn plikt til å varsle Mattilsynet eller politiet der dyr lider. Svikt i tilsyn og stell forårsaker alt for ofte lidelser for dyr. Et av målene med lovarbeidet har vært å legge til rette for at det kan iverksettes tiltak som hindrer utviklingen av slike hendelser. Tilsynsmyndigheten vil ikke alltid oppdage utviklingen av slike saker på et tidlig tidspunkt gjennom ordinært tilsyn. Det er derfor behov for at enhver har en plikt til å varsle tilsynet slik at uregelmessigheter kan fanges opp og at bekymringsmeldinger videreformidles på en slik måte at både eier og dyr kan underlegges en helhetlig oppfølging og hjelpes på tidligst mulig tidspunkt.

Enkelte yrkesgrupper er unntatt fra varslingsplikten i tilfeller der de er pålagt en yrkesmessig taushetsplikt. Dyrevelferdssaker er ofte sammensatt av både helserelaterte og sosiale aspekter i tillegg til de dyrevelferdsmessige sidene. Det er derfor nødvendig med et samarbeid mellom alle involverte parter, eksempelvis helsepersonell, dyrevelferdsmyndigheter og landbrukets eget organiserte nettverk. For å bidra til dette, foreslås det en endring i helsepersonelloven for å tydeliggjøre at helsepersonell på visse vilkår har rett til å varsle om dyrevernsaker. En tilsvarende anledning til å varsle anses å ligge i forvaltningsloven for yrkesgrupper som omfattes av denne. Det bes spesielt om høringsinstansenes syn på forståelsen av forvaltningslovens rekkevidde i denne sammenheng.

Kunnskap er en forutsetning for god behandling av dyr. Det foreslås derfor å lovfeste et krav om nødvendig kompetanse for å ivareta dyrs behov. For de fleste produksjonsdyr finnes det allerede kompetansekrav i mange forskrifter.

Det er viktig at driftsformer og teknisk utstyr belaster dyrene minst mulig. Med bakgrunn i dette er det i forslaget innført et krav om at nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger skal være utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd før de tas i vanlig bruk.

Videre foreslås det et generelt forbud mot å gjøre operative inngrep eller fjerne kroppsdeler på dyr, med mindre det er nødvendig av helsemessige grunner. Dette skal likevel ikke være til hinder for forsvarlig merking, eller for kastrering eller avhorning av dyrevelferdsmessig eller særlig bruksmessig grunn.

Det foreslås også hjemmel for å gi påbud eller forbud om merking av dyr, og til å kunne kreve registrering av merkede dyr. Slike krav vil måtte komme i forskrift. Dette vil være særlig relevant for kjæledyr.

Avliving av dyr må skje på en forsvarlig måte og ved hjelp av egnet utstyr. Dette gjelder både for dyr i dyrehold og ved avliving av viltlevende dyr. Krav om bedøving av dyr i dyrehold før eller samtidig med avlivingen videreføres.

Det er et ønske å styrke vektleggingen av dyrets interesse når det benyttes i forsøks- og undervisningssammenheng. En viktig nyvinning i lovteksten er derfor presiseringen av prinsippene om reduksjon, erstatning og forbedring i bruken av forsøksdyr i tråd med godt innarbeidede prinsipper innenfor forsøksvirksomhet. I tillegg kommer at enkelte dyr som tidligere har falt utenfor deler av regelverket nå vil falle inn under begrepet forsøksdyr og dermed bli omfattet av lovens bestemmelser. Dette vil bidra til et riktigere bilde av antall forsøksdyr benyttet årlig, i tillegg til å gi føringer for et best mulig miljø uavhengig av på hvilken måte dyret brukes eller kan tenkes å bli brukt.

Lovforslaget tydeliggjør dyreholders plikt til å beskytte dyr mot rovdyr og andre farer. Den vedtatte rovviltpolitikken vil i enkelte tilfeller kunne medføre behov for å pålegge gjennomføring av tiltak for å forhindre dyrelidelser grunnet fare for rovviltangrep på beitende husdyr. Det foreslås derfor å lovfeste en hjemmel for Mattilsynet til å fatte vedtak om beiterestriksjoner for å beskytte husdyr mot rovvilt. Det er samtidig viktig å skape trygghet og forutsigbarhet for næringsdrivende som har beitedyr i områder der det kan forekomme rovvilt. Dersom husdyr ikke kan benytte utmarksbeite grunnet overhengende fare for rovviltangrep, vil det i visse tilfeller være nødvendig å fatte inngripende vedtak om beiterestriksjoner. Slike vedtak vil omfatte nedsanking av dyr eller forbud mot å slippe dyr på beite. Ved slike inngripende vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt, foreslås det å gi dyreeier en rett til økonomisk kompensasjon på bakgrunn av at det påløper merutgifter som følge av vedtaket. Kompensasjonen vil utbetales gjennom standardiserte satser. Kompensasjonen foreslås å inntre fra den dagen vedtaket gjøres gjeldende. Kun kortvarige vedtak på inntil en ukes varighet kan fattes uten at vedtaket gir rett til kompensasjon. Nærmere bestemmelser om denne ordningen, inkludert vilkår for rett til kompensasjon og kompensasjonens størrelse, vil bli nedfelt i forskrift. Kompensasjonsordningen forutsettes utformet slik at den ikke motvirker insentivene til forebyggende tiltak og dyreeiers ansvar for å beskytte husdyr mot rovvilt. Disse prinsippene samsvarer med den ordning for kompensasjon som er fastsatt for beitesesongen 2007. Det legges til grunn at kompensasjonsordningen er bevilgningsstyrt.

I likhet med gjeldende dyrevernlov omfatter forslag til ny lov om dyrevelferd viltlevende dyr. Viltlevende dyr som forvaltningsområde er i dag delt mellom flere departementer. Miljøverndepartementet har ansvar for bestandsforvaltning og viltets leveområder, mens dyrevelferd forvaltningsmessig er lagt til henholdsvis Landbruks- og matdepartementet for landdyr og Fiskeri- og kystdepartementet for akvatiske dyr. Lovforslagets generelle prinsipper gjøres gjeldende for viltlevende dyr, samtidig som det gis hjemmel for å gi nærmere forskrifter om eksempelvis utøvelse av jakt, fangst og fiske, innfanging og hold av viltlevende dyr.

Et virkemiddel for å kunne forebygge gjentatte lovbrudd og forhindre nye lidelser, er forslaget om å innføre en rett for Mattilsynet til å fatte vedtak om forbud mot hold av og omgang med dyr. Slike vedtak vil kunne fattes overfor personer som grovt eller gjentatte ganger har brutt loven.

I dag ivaretas tilsynet med dyrevernlovgivningen både av Mattilsynet og dyrevernnemnder. I tillegg finnes det et eget utvalg som forvalter bestemmelser knyttet til forsøk med dyr. Departementene har ingen konkrete planer om endringer i tilsynsmyndighet, men peker i høringsnotatet både på argumenter som taler for videreføring og argumenter som taler for endring av dagens tilsynsmodell. Departementene vil blant annet på grunnlag av høringsuttalelsene vurdere hvordan tilsynsmyndigheten skal organiseres. Vi ber derfor høringsinstansene om å kommentere dette spørsmålet spesielt.


Med hilsen


Guri Tveito
ekspedisjonssjef
                                                                                              Eva Grendstad
                                                                                              avdelingsdirektør

 

 

 

 

Vedlegg:  
Høringsnotat med lovutkast
Høringsliste

Departementene

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Kunnskapsdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet

Fylkesmennene

Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkeshuset
4809 Arendal

Fylkesmannen i Buskerud
Statens Hus
Pb 1604
3007 Drammen

Fylkesmannen i Finnmark
Statens Hus
9815 Vadsø

Fylkesmannen i Hedmark,
Pb 4034
2306 Hamar

Fylkesmannen i Hordaland
Pb 7310
5020 Bergen

Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkeshuset
6404 Molde

Fylkesmannen i Nordland
Moloveien 10
8002 Bodø

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Statens hus
7734 Steinkjer

Fylkesmannen i Oppland
2626 Lillehammer 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Pb 811 Dep.
0032 Oslo 

Fylkesmannen i Rogaland
Pb 59
4001 Stavanger 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Pb 37
6861 Leikanger 

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Statens hus
7468 Trondheim 

Fylkesmannen i Telemark
Statens hus
3708 Skien 

Fylkesmannen i Troms
9291 Tromsø 

Fylkesmannen i Vest-Agder
Boks 513
4605 Kristiansand

Fylkesmannen i Vestfold
Pb 2065
3103 Tønsberg

Fylkesmannen i Østfold
Pb 325
1502 Moss

Statlige etater

Direktoratet for naturforvaltning,
Tungasletta 2
7485 Trondheim

Fiskeridirektoratet
Postboks 2009 Nordnes
5817 Bergen

Forbrukerrådet
Pb 4594 Nydalen
0404 Oslo

Forbrukerombudet
Pb. 4597 Nydalen
0404 Oslo

Havforskningsinstituttet
Postboks 1870 Nordnes
58217 Bergen

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
Postboks
5817 Bergen

Institutt for arktisk veterinærmedisin
Norges veterinærhøgskole
Stakkevollveien 23B
9292 Tromsø

Kommunenes Sentralforbund
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo

Mattilsynet
Felles Postmottak
Postboks 383
2381 Brumunddal

Norges veterinærhøgskole
Postboks 8146 Dep
0033 OSLO

NILF
Pb 8024, Dep
0030 Oslo

Nasjonalt forhelseinstitutt
Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

NINA
Tungasletta 2
7485 Trondheim

NIVA
Gaustadalléen 21
0349 Oslo

Norges Forskningsråd
Postboks 2700 St. Hanshaugen
0131 Oslo

Norske Reindriftssamers Landsforbund
Boks 508
9255 Tromsø

Reindriftsforvaltningen
Postboks 1104
9504 Alta

Norske Samers Riksforbund
Postboks 173
9521 Kautokeino

Rådet for dyreetikk
v/ sekr. Cecilie Mejdell
Vetrinærinstituttet
P.b. 8156 Dep
0033 Oslo

Sametinget
Kautokeinoveien 50
9730 Karasjok

Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

Statens helsetilsyn
Postboks 8128 Dep
0032 Oslo

Statkorn
Postboks 472 Sentrum
0105 Oslo

Sysselmannen på Svalbard
Postboks 633
9171 Longyearbyen

Toll- og avgiftsdirektoratet
Postboks 8122 Dep.
0032 OSLO

Universitetet for miljø- og biovitenskap
Postboks 5003
1432 ÅS

Universitetet i Bergen
Postboks 7800
5020 Bergen

Universitetet i Oslo
Postboks 1072 Blindern
0316 Oslo

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet
7491 Trondheim

Universitetet i Tromsø
9037 Tromsø

Utmarkskommunenes Sammenslutning Postboks 1148 Sentrum
0104 Oslo

Norsk polarinstitutt
Polarmiljøsenteret
9296 Tromsø

VESO
Postboks 8109 Dep.
0032 Oslo

Veterinærinstituttet
Postboks 8156 Dep
0033 OSLO

Veterinærmedisinsk rettsråd
ved N.V.H.
Pb 8146 Dep
0033 Oslo

Innovasjon Norge
Pb. 448 Sentrum
0104 Oslo

Sintef Fiskeri og havbruk
7465 Trondheim

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi, NENT
Postboks 522 Sentrum
0105 Oslo

Eksportutvalget for fisk
9291 Tromsø

Ullevål universitetssykehus
0407 Oslo

Rikshospitalet HF
0027 Oslo

Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Postboks 100
9038 Tromsø

St. Olavs Hospital
Olav Kyrres gate 17
7006 Trondheim

Haukeland Universitetssykehus
Jonas Liesvei 65
5021 Bergen

Riksadvokaten
Postboks 8002 Dep
0030 Oslo

Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Nærings- og interesseorganisasjoner

Animalia
Postboks 396 Økern
0513 OSLO

Norges Bondelag
Pb. 9354 Grønland
0135 Oslo 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Øvre Vollgate 9
0158 OSLO

Debio
1940 Bjørkelangen

Fagsenteret for fjørfe
Lørenveien 38
Boks 218 Økern
0510 Oslo

Geno
2326 Hamar

Gilde Norge BA
Postboks 397 Økern
0513 Oslo

Helsetjenesten for storfe
TINE Norske Meierier
Postboks 58
1430 ÅS

Helsetjenesten for svin
ved Animalia
Postboks 396 Økern
0513 Oslo

Helsetjenesten for sau
ved Animalia
Postboks 396 Økern
0513 Oslo

Helsetjenesten for geit
Postboks 58
1431 Ås

KOORIMP
Postboks 396 Økern
0513 OSLO

Kjøttindustriens fellesforening
Pb 5469 Majorstua
0305 Oslo

Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund
Fred Olsens gt. 5
0152 Oslo

KSL Matmerk
Postboks 487 Sentrum
0105 Oslo

Norsk Fjørfelag
Lørenveien 38
0585 Oslo

Norsk hjorteavlsforening
ved Anders Wåla
3618 Skollenborg

Norsk Kjøttfeavlslag
Pb 4211
2307 Hamar

Norsk Sau- og geitalslag
Postboks 2323 Solli
0201 OSLO

Norsk Pelsdyralslag
Pb 175 Økern
0509 Oslo

Norsvin
Postboks 504
2304 Hamar

Norske Strutseoppdretteres forening
Pirils veg 8
2319 Hamar

Nortura BA
Postboks 360 Økern
0513 Oslo

Prior
Lørenveien 39
0585 Oslo

FHL
Pb 5471 Majorstua
0305 Oslo

FHL – Havbruk
Pb 1214
7462 Trondheim

Norges Fiskarlag
Pir-Senteret
7005 Trondheim

Norges Kystfiskarlag
Postboks 97
8380 Ramberg

Norges Skogeierforbund
Postboks 1438 Vika
0115 Oslo

Norske Fiskeoppdrettsutstyrs-produsenters Landsforening
Hildre Fiskevegn
6270 Brattvåg

Norske sjømatbedrifters landsforening
Boks 639 Sentrum
7406 Trondheim

Brønnbåteiernes forening
Bjørn Våge
6089 Sandshamn

Fiskehelseforeningen, v/ NIF
Postboks 2312 Solli
0201 Oslo

Norges råfisklag
Postboks 6162
9291 Tromsø

Tine BA
Pb 25
0051 Oslo

Naturhistoriske Museer og botaniske hage
Zoologisk museum
Universitetet i Oslo
Pb 102 Blindern
0314 Oslo

Kristiansand Dyrepark ASA
4609 Kardemomme by

Trossamfunn og likestilling

Det Mosaiske Trossamfund i Oslo
Postboks 2722
0131 Oslo

Det Mosaiske Trossamfund i Trondheim
Ark Christiesgate 1b
7013 Trondheim

Likestillings- og diskrimineringsombudet
Postboks 8048 Dep
0031 Oslo

Norsk senter for menneskerettigheter
Postboks 6706, St. Olavs plass
0130 Oslo

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
Rådhusgt. 1-3
0151 Oslo

Hobbydyr

Hund og katt
Foreningen for hundeomplassering, Hølandsveien 108
1903 Gan

Foreningen for omplassering av dyr
Torsborgvn. 2
1177 Oslo

Foreningen for omplassering av dyr i Trondheim
Gregus g 11 A
7042 Trondheim

Norges Hundekjørerforbund
Serviceboks 1 Ullevål Stadion
0840 Oslo

Norsk Huskattforening
Ragnhild Schibbyes vei 36
0968 Oslo

Norsk Kennelklubb
Postboks 163 Bryn
0611 Oslo

Kanin
Løiten Angora
Tønset gård
2340 Løten

Norsk Kanin
ved Generalsekretær Helge K. Jensen
Torsgard
3628 Veggli

Hest
Det Norske Travselskap
Pb 194 Økern
0510 Oslo

Norges Fjordhestlag
Myroldhaug
6770 Nordfjordeid

Norsk Fjordhestsenter
6770 Nordfjordeid

Norsk hestesenter
Starum
2850 Lena

Norsk Hesteeierforbund
Postboks 194 Økern
0510 OSLO

Norsk Islandshestforening
Sandvn. 5
1389 Heggedal

Norsk Jockeyklubb
Postboks 134
1332 Østerås

Norges rytterforbund
Serviceboks 1 US
0840 Oslo

Andre

Norges Naturvernforbund
Postboks 342 Sentrum
0101 Oslo

Norges Jeger- og Fiskerforbund
PB 94
1378 Nesbru

Norsk Herpetologisk Forening
Åkerøveien 28c
0586 Oslo

Norsk Rasefjærfe Forbund
ved Jonas Løvaas Gjerstad
Sørliveien 53 A
1482 Nittedal

Norsk Atferdsgruppe for selskapsdyr Postboks 1119
1510 Moss

Norges zoohandleres bransjeforening
ved Svein A. Fosså
Fladefjell 15
4878 Grimstad

Norske Tropefuglforeningers Landsforbund
ved Eivind Rygh
Heiå 38, 4070 Randaberg

Norsk akvarieforbund
Strandli
2338 Espa

Zoobransjens Etikkutvalg
ved Torill Malmstrøm Garder
1540 Vestby

Norske lakseelver
Postboks 9354 Grønland
0135 Oslo

Norsk innlandsfiskelag
Schweigaardsgt. 34C
0191 Oslo

Norges grunneigar og sjølaksefiskarlag
Postboks 9354 Grønland
0135 Oslo

Kultiveringsanleggenes forening
c/o FOSA
2881 Torpa

Stiftelsen Norsk sjømatsenter
Bontelabo 2
5003 Bergen

Yrkesorganisasjoner

Den Norske Veterinærforening
Pb. 6781 St. Olavs pl.
0130 Oslo

Den norske lægeforening
Postboks 1152 Sentrum
0107 Oslo

Presteforeningen
Pb 437 Sentrum
0103 Oslo

Advokatforeningen
Juristenes Hus
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo

Norges Juristforbund
Kristian Augustsgt. 9
0164 OSLO

Norsk Hjelpepleierforbund
Tvetenveien 22
0661, Oslo

Norsk Sykepleierforbund
Tollbugt 22
Postboks 456, Sentrum
0104 Oslo

Dyrevern- og naturvernorganisasjoner

Dyrevernalliansen
Brennerivn 7
0182 Oslo

Dyrebeskyttelsen Norge
Karl Johansgt. 6
0154 Oslo

Dyrebeskyttelsen for Oslo og omegn
Østenvannsvn. 65
1359 Eiksmarka

Dyrebeskyttelsen Sandefjord/Larvik
Postboks 1660 K ilen
3206 Sandefjord

NOAH – for dyrs rettigheter
Østenhausgt. 12
0183 Oslo

Norges naturvernforbund
Postboks 342 Sentrum
0101 Oslo

Villmarksliv ved Peder Cappelen
Hjemmet Mortensen AS
0441 Oslo

Miljøpartiet De Grønne
ved Trude Thomassen
Buerstranda 6
3234 Sandefjord

WWF Verdens naturfond
Pb 6784 St. Olavs Plass
0130 Oslo

Miljøstiftelsen Bellona
Postboks 2141 Grünerløkka
0505 Oslo

Natur og ungdom
Postboks 4783 Sofienberg
0506 Oslo

Norges miljøvernforbund
Postboks 593
5806 Bergen

Greenpeace Norge
Postboks 6803, St. Olavs plass
0130 Oslo

Til toppen