EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 12. juli 2002

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel II Fôrvarer

301 L 0046

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/46/EF av 23. juli 2001 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlig kontroll på fôrvareområdet og direktivene 70/524/EØF, 96/25/EF og 1999/29/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsaktens innhold kan deles i følgende punkter:

1. Begrepsutvidelse
Begrepene "omsetning", "produkt" og "dekontaminering" får videre betydning. Dette gjelder alle ovennevnte direktiver.

2. Beredskapsplaner for fôrvarer som kan innebære skade for folkehelse, dyrehelse og miljø inkl. myndighets- og informasjonsansvar.

3. Safeguard clause – sikkerhetsklausul: Ny seksjon 3 a artikkel 15a 1, 2; 15b:
Får et medlemsland problemer med at en fôrvare truer folkehelse, dyrehelse eller miljø, kan medlemslandet eller Kommisjonen iverksette tiltak som begrenser omsetning og bruk av varen.

4. Nytt kapittel III A, Informasjonssystem om risiko forårsaket av fôrvarer, artikkel 16a; b 1,2; c 1,2,3,4.

Virksomhetenes informasjonsplikt overfor ansvarlige myndigheter i forhold til overskridelse av grensen for størsteinnhold av aflatoxin, kadmium, arsen eller dioksiner i fôrvarer, eller for fôrvarer som på annen måte kan innebære en helse- eller miljørisiko.

Myndighetenes plikter til å kartlegge risiko, nivå for uønsket stoff og opphav til det og til å iverksette tiltak når en fôrvare kan forårsake fare for folkehelse, dyrehelse eller miljø. Tiltak kan også utvides til å gjelde andre partier av samme vare eller andre varer i fôr-/matkjeden som kan inneholde uønskede stoffer. Oppmerksomhet skal rettes mot innblanding av uønsket stoff eller risikofôrmidler i andre fôrvarer og mot mulig resirkulering av skadelige produkter inn i næringskjeden.

Virksomhetens plikter til å få risikovaren dekontaminert, reprosessert eller destruert uten å skade folkehelse, dyrehelse eller miljø. Det kan være nødvendig å identifisere levende dyr som har fått i seg risikofôrvaren og ta forholdsregler som er relevante for dyrehelse eller for mattrygghet. Koordinering mellom relevante tilsynsmyndigheter er viktig.

Myndighetenes informasjonsplikt overfor Kommisjonen i forhold til overskridelse av grensen for størsteinnhold av aflatoxin, kadmium, arsen og dioksiner i fôrvarer eller for fôrvarer som på annen måte kan innebære helse- eller miljørisiko. Myndigheten skal identifisere og spore fôrvaren, ha kontroll med den, ha sikkerhetstiltak overfor dyr som har fått fôrvaren og informere Kommisjonen om dette. De skal videre informere om oppfølgingstiltak og om når risikoen anses opphørt.

5. Kontroll av gjennomføring av direktivet ved at EU-eksperter foretar på-stedet-inspeksjoner i samarbeid med landets ansvarlige myndighet. Ekspertene har krav på bistand til å utføre inspeksjonen. Kommisjonen skal informere ansvarlig myndighet om resultatene av inspeksjonen.

6. Endring i direktiv 1999/29om tidsfrister: Artikkel 1, 2 (3) og (4), oppheves og artikkel 5 endres til:
Bekjentgjøring og implementering av direktivet: Senest innen 01.09.2002.
Iverksetting: Senest 01.05.2003. Det skal refereres til direktivet ved offentliggjøringen.

Direktivene som endres er en del av EØS-avtalen, jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92 når det gjelder direktiv 70/524/EØF. Direktivene 95/53/EF og 96/25/EF er tatt inn i avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 101/199 av 24. september 1999, og direktiv 1999/29/EF ved EØS-komiteens beslutning nr. 71/2000 av 2. oktober 2000.

Merknader

Innholdet i rettsakten krever endring i "Instruks til Landbrukstilsynet for tilsyn mv etter fôrvareregelverket – EØS", fastsatt av Landbruksdepartementet 4. juli 2001. Instruksen er en del av fôrvareforskrift av 4. juli 2001 nr. 1164 og omhandler myndighetenes forpliktelser etter fôrvareregelverket. Instruksens kapittel 1 "Tilsyn med fôrvarer" utvides med de krav som direktivet stiller til Landbrukstilsynet som tilsynsmyndighet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0079

Kommisjonsdirektiv 2001/79/EF av 17. september 2001 som endrer rådsdirektiv 87/153/EØF om retningslinjer for vurdering av tilsetningsstoffer i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 87/153/EØF av 16. februar 1987 inneholder detaljerte krav til dokumentasjon for stoffer som skal godkjennes for tilsetning i fôrvarer. Når det gjelder toksikologisk dokumentasjon er kravene i prinsippet analoge til de kravene som stilles til godkjenning av legemidler og plantevernmidler. Arbeidet med å revidere disse retningslinjene har pågått siden 1995.

I innledningen til endringsdirektivet er det uttalt at intensjonen med det er at det skal tjene som retningslinjer for hva som må være oppfylt for stoffer som skal godkjennes etter rådsdirektiv 70/524/EØF. Retningslinjene skal være et hjelpemiddel for å vurdere risiko for skade på mennesker, dyr og miljø. Dersom spørsmål ikke besvares, skal dette begrunnes. Det vil bli laget egne retningslinjer for enzymer og mikroorganismer som skal tilsettes fôr. Endringene i forhold til direktiv 87/153/EØF kan kort oppsummeres i følgende punkter:

vurdering av fare for utvikling av antibiotikaresistens

krav om MRL-verdi("max.residue limit"= maksimumsgrenser for rester)

kriterier for vurdering av miljøfare

utarbeidelse av retningslinjer for vurdering av yrkeshygiene

krav om at søknad skal være vedlagt en ekspertvurdering

utarbeidelse av kriterier for utførelse av effektforsøk

Det skal også lages retningslinjer for krav til dokumentasjon ved fornyet godkjenning etter 10 år, og for bruk av dokumentasjon ved godkjenning av "kopipreparater".

Direktiv 87/153/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Forskrift 4. juli 2001 nr. 1164 om fôrvarer § 13 har følgende formulering: "Tilsetningsstoffer som ikke er oppført i vedlegg 3 D må først godkjennes i henhold til EØF-direktiv 70/524 om tilsetningsstoffer og EØF-direktiv 87/153 om retningslinjer for vurdering og godkjenning av tilsetningsstoffer, med senere endringer. Landbrukstilsynet kan trekke tilbake godkjenningen iht EØF-direktiv 70/524 artikkel 9 ...". Direktiv 2001/79 er en senere endring av EØF-direktiv 87/153. Rettsakten krever derfor ikke forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 R 2013

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2013/2001 av 12. oktober 2001 om midlertidig godkjenning av nye tilsetningsstoffer og permanent godkjenning av tilsetningsstoff til fôr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omfatter endringer for noen tilsetningsstoffer til fôr:

Utvidet bruk av enzympreparatene nr 54: Endo-1,3(4)-beta-glukanase EC 3.2.1.6; Endo-1,4-beta-glukanase EC 3.2.1.4; Alfa-amylase EC 3.2.1.1 og Endo-1,4-beta-xylanase. De nevnte preparatene er midlertidig godkjent som tilsetningsstoff i fôr til slaktekalkuner. Tidligere er enzymene midlertidig godkjent til slaktekylling.

Permanent godkjenning av det radioaktivtetsbindende stoff et Ferri(III)ammoniumhexacyanoferrat(II), Berlinerblått. Stoffet har fått permanent godkjenning for bruk til: Drøvtyggere, kalv, lam og kje før drøvtyggerfunksjonen er utviklet og til griser. Berlinerblått har tidligere vært midlertidig godkjent til de samme dyregruppene.

Dette medfører endringer i rådsdirektiv 70/524/EØF, vedlegg I og vedlegg II. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 3).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 4. juli 2001 nr. 1164 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 R 2200

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2200/2001 av 17. oktober 2001 om midlertidig godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger godkjenningsperioden for tilsetningsstoffer til fôrvarer, som allerede har hatt en midlertidig godkjenning. Forlengelsen gjelder følgende tilsetningsstoffer der godkjenningen er knyttet til en spesiell bedrift som omsetter stoffene:

Antibiotika: Avilamycin til kalkun.

Koksidiostatika: Salinomycin natrium til livkylling, Diclazuril til livkylling, Maduramicin ammonium-alfa til kalkun

Vekstfremmer: Natrium diformiat Formi LHS til smågris og slaktegris.

For andre tilsetningsstoffer gjelder forlengelsen av midlertidig godkjenning for gruppene og stoffene:

6.0 Fargestoffer inkl. pigmenter (mange).

9.0 Mikromineraler: E 4 kobberlysinsulfat til slaktegris.

10.0 Bindemidler mm: Nr 3 og 4 Clinoptilolitt.

12.0 Enzymer (alle)

13.0 Mikroorganismer (alle)

Den midlertidige godkjenningen kan uten forvarsel trekkes tilbake når som helst. Forlengelsen av godkjenningsperioden for tilsetningsstoff som allerede har midlertidig godkjenning er fastsatt administrativt i Kommisjonen uten ny vurdering, slik det gis anledning til iflg direktiv 70/524/EØF artikkel 9 e (1). Direktiv 70/524/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 3.

Rettsakten erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 2697/2000 (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 103/2001 av 28. september 2001), som oppheves. Forordningen trådte i kraft i EU 16.11.2001.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 4. juli 2001 nr. 1164 om fôrvarer. Norge kan ha nasjonale bestemmelser om antibiotika, koksidiostatika og vekstfremmere. Endringene vil derfor bare gjelde de øvrige tilsetningsstoffene nevnt ovenfor.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 R 2205

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2205/2001 av 14. november 2001 om endring av rådsdirektiv 70/524/EØF om tilsetningsstoffer i fôr, og tilbaketrekking av godkjenning av visse tilsetningsstoffer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder:

  • Tilbaketrekking av godkjenning av koksidiostatika som tilsetningsstoff til fôr. Følgende koksidiostatika er ikke lenger godkjent som fôrtilsetning:
    Meticlorpindol, Meticlorpindol/metylbensoquate, Amprolium, Amprolium/etopabat, Dimetridazol og Niarbacin.
    Av disse er bare Amprolium/etopabat godkjent som fôrtilsetning i Norge.
    Godkjenningen av Amprolium/etopabat i EU trekkes tilbake fordi dokumentasjonen ikke oppfyller kravene som stilles til godkjenning, ved at toksikologisk informasjon var mangelfull.

  • Endring av bruksområde for fôrantibiotika. Endret bruksområde gjelder stoffet Flavofosfolipol.
    Endringen medfører at Flavofosfolipol ikke lenger er godkjent til pelsdyr med unntak av kaniner. Stoffet er videre godkjent til slaktekyllinger, men ikke lenger til "andre fjørfe" unntatt ender, gjess og duer. Stoffet er ikke godkjent i Norge. Endringen får dermed ingen konsekvenser for Norge.

  • Direktiv 70/524/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

    Merknader

    I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser i forhold til godkjenning og bruk av koksidiostatika. Av de koksidiostatika som rettsakten omhandler, er bare Amprolium/etopabat godkjent som fôrtilsetning i Norge.

    Dersom Landbrukdepartementet kommer til at godkjenningen for Amprolium/etopabat skal trekkes tilbake på nasjonalt grunnlag (se under sakkyndige instanser merknader), må det foretas endringer i forskrift 4. juli 2001 nr. 1164 om fôrvarer.

    Antibiotikumet Flavofosfolipol, som kommisjonsforordningen omhandler, er ikke godkjent som fôrtilsetning i Norge.

    Sakkyndige instansers merknader

    Fagsenteret for fjørfe har på vegne av fjørfebransjen konkludert med at det er behov for å opprettholde godkjenningen av Amprolium/etopabat inntil videre.

    Statens landbrukstilsyn har bedt om at Landbruksdepartementet vurderer hvorvidt godkjenningen for Amprolium/etopabat skal trekkes tilbake på nasjonalt grunnlag.

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    301 R 2380

    Kommisjonsforordning (EF) nr. 2380/2001 av 15. desember 2001 om 10 års godkjenning av et tilsetningsstoff til fôrvarer

    Sammendrag av innholdet

    Rettakten forlenger godkjenningen for koksidiostatikumet Maduramicin ammonium alfa til kalkun i en tiårsperiode fram til 15.12.2011.

    Merknader

    Angjeldende koksidiostatikum er bare godkjent til slaktekylling i Norge. Rettsakten krever ikke endring i forskrift 4. juli 2001 nr. 1164 m fôrvarer. Som anført under omtalen av kommisjonsforordning (EF) nr. 2205/2001 ovenfor, kan Norge i henhold til EØS-avtalen ha nasjonale bestemmelser i forhold til godkjenning og bruk av koksidiostatika.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Vedlegg II

    Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

    Kapittel XII

    Næringsmidler

    301 L 0110

    Rådsdirektiv 2001/110/EF av 20. desember 2001 om honning

    Sammendrag av innholdet

    Direktivet innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet om honning, rådsdirektiv 74/409/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 154). Direktivet innebærer ingen endringer av 74/409/EØF, men er å anse som en oppdatering i forhold til nye regler på området.

    EUs generelle regelverk skal gjelde for produktene, særlig reglene om merking, kontaminanter og analysemetoder. Direktivet fastsetter definisjoner av honning og de ulike honningtyper, felles regler for sammensetning samt bestemmelser for angivelser i merkingen. Merking med opprinnelsesland hvor honningen er høstet, skal fremgå. Produktdefinisjoner, beskrivelser og bestemmelser om sammensetning er tatt ut av direktivet og inntatt som eget vedlegg.

    Merknader

    Forskrift om honning 20. desember 1993 nr. 1371 oppheves og erstattes av ny forskrift.

    Sakkyndige instansers merknader

    Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

    Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

    301 L 0111

    Rådsdirektiv 2001/111/EF av 20. desember 2001 om visse typer sukker beregnet på konsum

    Sammendrag av innholdet

    Direktivet innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet om visse typer sukker, rådsdirektiv 73/437/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om visse typer sukker beregnet på konsum, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 125). Direktivet innebærer ingen endringer av 73/437/EØF, men er å anse som en oppdatering i forhold til nye regler på området.

    EUs generelle regelverk skal gjelde for produktene, særlig reglene om merking, fargestoffer og andre tilsetningsstoffer, ekstraksjonsløsningsmidler og analysemetoder. Det er ingen vesentlige endringer i innhold, bortsett fra at det ikke lenger kreves angivelse av nettovekt på pakninger på under 50 gram. Produktdefinisjoner og analysemetoder er tatt ut av direktivet, og inntatt som eget vedlegg. Det generelle merkedirektivet 2000/13/EØF, som er en del av EØS avtalen – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 107/2001 av 28. september 2001 - skal gjelde for produktgruppen.

    Merknader

    Forskrift om sukker og lignende produkter av 20. desember 1993 nr. 1377 oppheves og erstattes av ny forskrift.

    Sakkyndige instansers merknader

    Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

    Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

    301 L 0112

    Rådsdirektiv 2001/112/EF av 20. desember 2001 om fruktjuice og lignende produkter beregnet på konsum

    Sammendrag av innholdet

    Direktivet innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet om fruktjuice og lignende produkter, rådsdirektiv 93/77/EF om fruktjuice og lignende produkter for konsum og kommisjonsdirektiv 93/45/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 4A s. 166). Direktivet innebærer ingen endringer av 93/77/EF og 93/45/EF, men er å anse som en oppdatering i forhold til nye regler på området.

    EUs generelle regelverk skal gjelde for produktene, særlig reglene om merking, tilsetningsstoffer, søtstoffer og fargestoffer. Dette innebærer at de tre tilsetningsstoff-direktivene (94/35/EF, 94/36/EF og 95/2/EF), som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning 105/2001 av 26. oktober 2001), vil få anvendelse også for fruktjuice o.l.

    Det er fortsatt opp til hvert enkelt medlemsland å tillate eller forby tilsetning av vitaminer og mineraler som er del av fremstillingsprosessen, men prinsippet om fri vareflyt gjelder. Produktdefinisjoner og bestemmelser vedrørende tillatte tilsetningsstoffer og bearbeidingsprosesser er tatt ut av direktivet, og inntatt som eget vedlegg.

    Merknader

    Forskriften om fruktjuice og lignende produkter av 20. desember 1993 nr. 1371 vil bli opphevet og erstattet av ny forskrift.

    Direktivets bestemmelser er i utgangspunktet like med gjeldende norske bestemmelser på området, men det åpnes for berikning og vitamintilsetning til produktene. Vitamin- og mineraltilsetning er en problemstilling Norge må håndtere på generell basis.

    Sakkyndige instansers merknader

    Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

    Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

    301 L 0113

    Rådsdirektiv 2001/113/EF av 20. desember 2001 om syltetøy, fruktgelé, marmelade og kastanjepuré beregnet på konsum

    Sammendrag av innholdet

    Direktivet innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet, rådsdirektiv 79/693/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om syltetøy, fruktgelé, marmelade og kastanjepuré beregnet på konsum, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 296). Direktivet innebærer ingen endringer av 79/693/EØF, men er å anse som en oppdatering i forhold til nye regler på området.

    EUs generelle regelverk skal gjelde for produktene, særlig reglene om merking, tilsetningsstoffer, søtstoffer og fargestoffer. Dette innebærer at de tre tilsetningsstoffdirektivene (94/35/EF, 94/36/EF og 95/2/EF), som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning 105/2001 av 26. oktober 2001) vil bli gjort gjeldende også for disse produktene. Produktbeskrivelser og produktdefinisjoner, samt bestemmelser om behandling av råvarene er tatt ut av direktivet og inntatt som eget vedlegg.

    Merknader

    Forskrift om syltetøy og lignende produkter av 20. desember 1993 nr. 1370 oppheves og erstattes av ny forskrift.

    Sakkyndige instansers merknader

    Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

    Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

    301 L 0114

    Rådsdirektiv 2001/114/EF av 20. desember 2001 om visse typer helt eller delvis inndampet konservert melk beregnet på konsum

    Sammendrag av innholdet

    Direktivet innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet rådsdirektiv 76/118/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om visse typer helt eller delvis inndampet konservert melk beregnet på konsum, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 181). Direktivet innebærer ingen endringer av 76/118/EØF, men er å anse som en oppdatering i forhold til nye regler på området.

    Direktivet innebærer ingen endringer mht. krav til de produktene som omfattes av direktivet. Det angir varebetegnelser som de enkelte medlemsstater kan bruke på spesielle melkeprodukter på sitt territorium. Videre tillates hvert enkelt land å ha nasjonale bestemmelser om vitamintilsetting i melkeprodukter, men dersom et produkt er tillatt med vitamintilsetting i et land, skal det kunne omsettes i hele EØS-området.

    Merknader

    Forskriften av 20. desember 1993 nr. 1376 om konservert oppheves og erstattes med ny forskrift.

    Fri omsetning av produkter med vitamintilsetting er i strid med norsk praksis mht. berikede produkter. Vitamin- og mineraltilsetning er en problemstilling Norge må håndtere på generell basis.

    Sakkyndige instansers merknader

    Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

    Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

    302 L 0016

    Kommisjonsdirektiv 2002/16/EF av 20. februar 2002 om bruk av visse epoksy-derivater i materialer og gjenstander som kan komme i kontakt med næringsmidler.

    Sammendrag av innholdet

    Direktivet omhandler visse epoksy-forbindelser i plast, overflatebelegg eller lim som kommer i kontakt med matvarer. De nevnte utgangsstoffene tillates ikke benyttet i emballasje, eller emballasjen skal overholde visse grenseverdier for migrasjon etter 31. desember 2004, med visse overgangsordninger.

    Direktivet kommer til erstatning for direktiv 2001/61/EF (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 51/2002 av 31. mai 2002), og som trekkes grunnet problematiske overgangsregler for emballasje allerede fylt med næringsmidler. Fristene er endret fra 1. desember 2002 til 1. mars 2003 for å unngå ulemper for industrien, med kassering av store mengder mat som en mulig følge. Nytt epoksydirektiv er i det øvrige identisk med direktiv 2001/61/EF.

    Merknader

    Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler av 21. desember 1993 nr. 1381 må endres. Forskriften er harmonisert med rådsdirektiv 89/109/EF om materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-avtalens vedlegg II, del XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 1/2/4 s 224, St.prp.nr 100 1991-92 ).

    Sakkyndige instansers merknader

    Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

    Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

    302 L 0017

    Kommisjonsdirektiv 2002/17/EF av 21. februar 2002 om endring av direktiv 90/128/EØF om plastmaterialer og gjenstander som kan komme i kontakt med næringsmidler

    Sammendrag av innholdet

    Direktivet innebærer endringer av eksisterende og nye definisjoner av de restriksjoner og/eller spesifikasjoner som benyttes i stofflistene i samsvar med direktiv 90/128/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-avtalens vedlegg II del XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 1/2/4 s 242, St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler.

    Merknader

    Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler av 21. desember 1993 nr. 1381 må endres.

    Sakkyndige instansers merknader

    Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

    Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

    300 R 0331

    Kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 av 17. desember 1999 om tilføyelse av vedlegg V til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

    Sammendrag av innholdet

    Kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 omhandler detaljerte krav til form, farge, skrift og størrelse på logo som kan brukes i merking av økologiske produkter. Logoen kan kun brukes i merkingen av produkter produsert i EU, og produktene kan ikke inneholde ingredienser fra tredjeland. Dette gjelder innenfor de 95% av ingrediensene som må være økologisk produsert. Innenfor de 5% av ingrediensene som kan være fra konvensjonell produksjon kan opprinnelseslandet være et tredjeland.

    Logoen kan kun brukes til merking av produkter som er pakket i lukkede pakninger. Det er ikke tillatt å benytte logoen i markedsføring. Logoen er utformet som et kornaks i midten av en ring av stjerner, og rundt disse stjernene skal det stå «Økologisk landbruk».

    Merknader

    Det er foreløpig liten foredling av økologiske næringsmidler i Norge. Videre antas det at det vil være mest aktuelt å benytte logoen på varer til eksport. Da det er få virksomheter som eksporterer økologiske produkter, vil bruken av logoen antageligvis være begrenset. Det må imidlertid påregnes noe ekstrakostnader knyttet til administrasjon av merket.

    Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer, fastsatt 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det vil bli utarbeidet en henvisning til kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 i forskriften.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der bl.a. Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    300 R 0548

    Kommisjonsforordning (EF) nr. 548/2000 av 14. mars 2000 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

    Sammendrag av innholdet

    Rådsforordningene (EØF) nr. 2092/91 og 94/92 er begge en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4A s. 92 og s. 107). Forordning (EF) nr. 548/2000 inkluderer Tsjekkia på listen over tredjeland som anses som ekvivalensland til EU, og som det derfor kan importeres økologiske varer fra i henhold til artikkel 11 nr. 1 i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91. Tsjekkia er oppført inntil 30. juni 2003. Forordningen omhandler også oppføring av Australia, Ungarn, Argentina og Israel for ytterligere 3 år, det vil si inntil 30. juni 2003. Beslutningen om forlengelse for Argentina og Israel skal revurderes etter at rapport fra inspeksjon i landene er utarbeidet. Inspeksjonsreiser til Tsjekkia har vist at systemet i landet er ekvivalent med systemet i EU, og at landet dermed kan oppføres på listen. Oppfølgingsinspeksjoner til Australia og Ungarn har bekreftet at disse landene fortsatt kan stå på listen. Det har nylig vært gjennomført en inspeksjon i Israel, og det planlegges en inspeksjonsreise til Argentina.

    Merknader

    Det er foreløpig relativt få virksomheter i Norge som importerer økologiske produkter. Forordningen er uproblematisk for Norge. Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer av 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det må innarbeides en henvisning til denne forordningen i forskriften.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    300 R 1616

    Kommisjonsforordning (EF) nr. 1616/2000 av 24. juli 2000 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

    Sammendrag av innholdet

    Rådsforordningene (EØF) nr. 2092/91 og 94/92 er begge en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4A s. 92 og s. 107). Forordning (EF) nr. 1616/2000 omhandler utvidelse av ekvivalensstatus for Sveits og Argentina til å gjelde animalske produkter. Sveits og Argentina ble tidligere ansett som ekvivalensland til EU når det gjelder vegetabilske produkter, og det kan derfor importeres økologiske varer fra disse i henhold til artikkel 11 nr. 1 i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91. De andre landene på listen har ikke klart å dokumentere at de også har gode nok systemer på husdyrsiden.

    Utvidelsen av ekvivalensstatus for Argentina gjelder ikke produkter produsert under omleggingsperioden. Utvidelsen av ekvivalensstatus for Sveits gjelder ikke produkter produsert under omleggingsperioden, eller produkter fra bihold.

    I tillegg til utvidelsen av ekvivalensstatus for disse to landene omhandler forordningen også en endring vedrørende Israel. Hittil har kun produkter produsert i Israel vært omfattet av ekvivalensstatusen. Endringen innebærer at også ingredienser som er importert til Israel fra EU eller et annet ekvivalensland, og som brukes i produkter til eksport til EU, omfattes av ekvivalensstatusen.

    Merknader

    Det er foreløpig relativt få virksomheter i Norge som importerer økologiske produkter. Forordningen er uproblematisk for Norge. Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer av 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det må innarbeides en henvisning til denne forordningen i forskriften.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    300 R 2426

    Kommisjonsforordning(EF) nr. 2426/2000 av 31. oktober 2000 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i forordning(EØF) nr. 2092/91

    Sammendrag av innholdet

    Rådsforordningene (EØF) nr. 2092/91 og 94/92 er begge en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4A s. 92 og s. 107). Kommisjonsforordning (EF) nr. 2426/2000 endrer vedlegg til kommisjonsforordning (EØF) nr. 94/92 om regler for import fra land utenfor EØS, som beskrevet i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler. Vedlegget er en liste over kontrollorganer i land utenfor EØS som har status som ekvivalensland på økologiområdet. Disse landene er Australia, Ungarn, Israel, Tsjekkia, Sveits og Argentina. Kommisjonsforordning 2426/2000 inkluderer ytterligere ett kontrollorgan for Argentina, kontrollorganet Letis.

    Merknader

    Det er foreløpig relativt få virksomheter i Norge som importerer økologiske produkter. Forordningen er uproblematisk for Norge. Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer av 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det må innarbeides en henvisning til forordningen i forskriften.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    301 R 0349

    Kommisjonsforordning (EF) nr. 349/2001 av 21. februar 2001 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

    Sammendrag av innholdet

    Rådsforordningene (EØF) nr. 2092/91 og 94/92 er begge en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4A s. 92 og s. 107). Kommisjonsforordning 349/2001 endrer kommisjonsforordning 94/92 som omhandler import fra tredjeland på EUs "ekvivalensliste".

    Ungarn står på listen fra før, men er nå oppført som ekvivalensland også for produkter som er importert til Ungarn fra EØS eller andre ekvivalensland som råvarer, og bearbeidet i Ungarn.

    Argentina står på listen fra før, men har søkt om å få forlenget denne statusen. Argentina var oppført til 28. februar 2001, men er nå oppført til 30. juni 2003.

    Merknader

    Det er foreløpig relativt få virksomheter i Norge som importerer økologiske produkter. Forordningen er uproblematisk for Norge. Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer av 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det må innarbeides en henvisning til denne forordningen i forskriften.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    302 R 0257

    Kommisjonsforordning (EF) nr. 257/2002 av 12. februar 2002 som endrer forordning (EF) nr. 194/97 og forordning (EF) nr. 466/2001 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler

    Sammendrag av innholdet

    Forordning 257/2002 innebærer et tillegg til og noen endringer av forordning 466/2001 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 81/2002 av 25. juni 2002) ved at en tilleggsgrense for aflatoksin i rå cerealier er vedtatt og at en aflatoksingrense for rå mais innføres fra 1. juli 2003. Forordningene innebærer videre at det innføres ensartede grenseverdier for rå og prosesserte cerealier og mais.

    Merknader

    Det er viktig at det kompletteres grenseverdier for aflatoksin også i de matvaregruppene som det er et betydelig større konsum av enn de matvarene som tidligere har vært regulert. På grunn av det kjølige klima i Norge dannes det ikke aflatoksin på matvarer som dyrkes/produseres her.

    Gjennomføring av forordningen vil kreve endring i forskrift om maksimumsgrenser for innhold av aflatoksin i næringsmidler.

    Sakkyndige instansers merknader

    Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

    Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

    Kapittel XV

    Farlige stoffer

    301 H 0838

    Kommisjonsrekommendasjon 2001/838/EF av 7. november 2001 om resultatene av risikovurdering og risikoreduksjonsstrategier for stoffene: akrylaldehyd; dimetylsulfat; nonylfenol; fenol, 4-nonyl-,forgrenet; tert-butylmetyleter

    Sammendrag av innholdet

    Forordning nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsetter regler for å vurdere helse- og miljørisiko for eksisterende stoffer og for å foreslå tiltak for å begrense helse- og miljørisiko. Forordning 793/93 er en del av EØS-avtalen, jf. EØS-komitebeslutning nr. 12/94 av 28. september 1994. De endelige risikovurderingsrapportene og risikoreduksjonstiltaksrapportene for de ulike stoffene blir brukt som grunnlagsdokumenter i EUs gruppe for klassifisering og merking av farlige kjemikalier og i EUs arbeidsmiljøgruppe der EUs grenseverdier settes, og som grunnlag for eventuelle tiltak gjennom annen lovgivning.

    Kommisjonsrekommendasjon 2001/838/EF omhandler resultatene av risikoevaluering og risikoreduksjonsstrategier for fem stoffer: akrylaldehyd; dimetylsulfat; nonylfenol; fenol, 4-nonyl, forgrenet; tert-butylmetyleter. Risikovurderingene har konkludert med at det er behov for risikoreduserende tiltak for alle stoffene.

    Merknader

    Forordning nr. 793/93 er implementert gjennom forskrift om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsatt av Miljøverndepartementet 4. mai 1995. Man er ikke juridisk forpliktet til å følge retningslinjer nedfelt i en rekommandasjon. Rekommendasjonen vil først få slike konsekvenser når det blir fremmet forslag til regelverk på europeisk nivå.

    For Norge er nonylfenol og fenol, 4-nonyl, forgrenet prioriterte stoffer i miljøvernpolitikken. Stoffene omfattes av nasjonalt resultatmål 1 på det miljøvernpolitiske området Helse- og miljøfarlige kjemikalier, og målet innebærer at utslipp av miljøgiftene på Regjeringens prioritetsliste skal stanses eller reduseres innen 2000. Norge fastsatte derfor høsten 2001 en forskrift som med visse unntak forbyr bruk av disse stoffene, noe som har blitt notifisert til ESA og EU. Unntaksområdene sammenfaller i stor grad med de bruksområdene som også anbefales unntatt ifølge rekommandasjonen (maling og lakk og smøreoljer).

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

    302 L 0018

    Kommisjonsdirektiv 2002/18/EF av 22. februar 2002 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter med henblikk på oppføring av isoproturon som aktivt stoff

    Sammendrag av innholdet

    Kommisjonsdirektiv 2002/18/EF inkluderer et "eksisterende" virksomt stoff, isoproturon, i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414/EØF.

    Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både "eksisterende" virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i hht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

    Ved vurdering av ugrasmidler som inneholder isoproturon for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til beskyttelse av grunnvann i sårbare områder og/eller ved spesielle klimaforhold, og akvatiske organismer. Faren for grunnvannsforurensning må vurderes spesielt dersom høyere doser enn 150 g v.s./daa benyttes.

    Merknader

    Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært forelagt spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

    Kapittel XX

    Fritt varebytte - generelt

    301 H 0893

    Kommisjonsrekommandasjon 2001/893/Ef av 7. desember 2001 om prinsipper for bruk av "Solvit" – Nettverket for det indre markeds problemløsningsmekanisme, som har som formål å løse/avklare problemer som personer og bedrifter støter på i det indre marked

    Sammendrag av innholdet

    Europakommisjonen etablerte i 1997 en problemløsningsmekanisme som via nasjonale koordineringssentre har som mål å løse/avklare problemer som personer og bedrifter støter på i det indre marked. Formålet til disse sentrene er å være nasjonale koordineringssenter for å bidra til å bygge ned hindringer som ikke er i samsvar med regelverket for det indre marked. Problemløsningsmekanismen har ikke fungert etter de intensjoner som Kommisjonen hadde, fordi de fleste EU- og EFTA/EØS-land ikke har prioritert, markedsført eller satt av de nødvendige ressurser for å sikre en effektiv problemløsning. Høsten 2001 igangsatte Kommisjonen (DG Internal Market) et prosjekt kalt Solvit, som har som mål å gjennomføre viktige forbedringer i eksisterende mekanisme, gjennom bl.a. en Internett-basert database.

    1. mars 2002 behandlet Rådet kommisjonsrekommendasjon 2001/893/EF vedrørende Solvit. Det fremgår av de skriftlige konklusjoner fra møtet at Rådet ber medlemslandene gjennomføre de tiltak som er nødvendig for aktiv deltakelse i Solvit, innenfor rammen av tilgjengelige ressurser og med sikte på rask og reell problemløsning.

    Merknader

    Det vil bli en utfordring og kreve engasjement fra relevante myndigheter å få integrert Solvit i den norske statsadministrasjonen på en slik måte at den lever opp til Kommisjonens og Rådets ambisjoner. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) vil som nasjonalt koordineringssenter måtte administrere selve saksbehandlingen og fordele saker til relevant myndighet. NHD vil trolig måtte bruke noe ressurser på å få andre departementer til å involvere seg på en tilfredstillende måte, spesielt fordi Solvit er en ordning som ikke vil bli nedfelt i noen lov eller forskrift.

    Sakkyndige instansers merknader

    Spesialutvalget for tekniske handelshindringer har godkjent Kommisjonsanbefalingen som EØS relevant og akseptabel.

    I dette Spesialutvalget deltar Arbeids- og Administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Justis- og politidepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert har gitt sin tilsutning til NHDs vurdering. Ettersom Solvit vil komme til å berøre alle departementer utenom Forsvarsdepartementet har rettsakten også vært til høring hos Kirke- og kulturdepartementet, Sosialdepartementet og Olje og energidepartementet. De hadde heller ingen merknader til rettsakten.

    Det forventes ingen vesentlige direkte økonomiske eller administrative konsekvenser av deltagelse i Solvit.

    Vedlegg IX

    Finansielle tjenester

    Kapittel III

    Børs og verdipapirer

    301 L 0107

    Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/107/EF av 21. januar 2002 om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS) med sikte på regulering av forvaltningsselskaper og forenklede prospekter

    Sammendrag av innholdet

    Rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS -direktivet) er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 231).

    Direktivet supplerer direktiv 2001/108/EF (se omtale under). Det er etablert et prinsipp om gjensidig godkjennelse ("single passport") for forvaltningsselskaper for verdipapirfond, på lik linje med det som gjelder for andre tilbydere av finansielle tjenester (banker, forsikringsselskap og verdipapirforetak) innen EØS-området. Prinsippet innebærer at et forvaltningsselskap som er godkjent i en medlemsstat, vil kunne etablere seg ved filial og yte tjenester innen hele EØS-området. I 1985-direktivet gis forvaltningsselskapene kun en rett til å markedsføre fondsandeler i andre medlemsstater.

    Forvaltningsselskaper vil etter direktivet kunne tilby individuell forvaltning av midler overfor små og institusjonelle investorer (som f .eks. pensjonskasser). Det er videre gitt nye regler for hvilken informasjon som skal gis til investorer i verdipapirfond.

    Merknader

    EØS-reglene som svarer til 1985-direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom lov om verdipapirfond av 12. juni 1981 nr. 52 med forskrifter. Vesentlige deler av direktiv 2001/107/EF ble gjennomført i norsk rett ved endringer i verdipapirfondloven som trådte i kraft 1. juli 2001. Ytterligere endringer i verdipapirfondloven kreves ved innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

    301 L 0108

    Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/108/EF av 21. januar 2002 om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS)

    Sammendrag av innholdet

    Rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS -direktivet) er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 231). 1985-direktivet setter visse betingelser for markedsføring av verdipapirfond på grunnlag av EU-lisens.

    Direktiv 2001/108/EF innebærer en utvidelse av hvilke instrumenter forvaltningsselskap for verdipapirfond kan investere i, til også å omfatte andeler i andre verdipapirfond, pengemarkedsinstrumenter, bankinnskudd og standardiserte derivatkontrakter. I dag omfattes i hovedsak kun investeringer i børsnoterte aksjer og obligasjoner. Videre er visse uklarheter i 1985-direktivet presisert, og det opprettet en rådgivende komité for verdipapirfondsvirksomhet (UCITS Contact Committee). Direktivet må sees i sammenheng med direktiv 2001/107/EF som er omtalt ovenfor.

    Merknader

    EØS-reglene som svarer til det 1985-direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom lov om verdipapirfond av 12. juni 1981 nr. 52 med forskrifter. Vesentlige deler av direktiv 2001/108/EF ble gjennomført i norsk rett ved endringer i verdipapirfondloven som trådte i kraft 1. juli 2001. Ytterligere endringer i verdipapirfondloven kreves ved innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

    Vedlegg XI

    Telekommunikasjoner

    302 H 0175

    Kommisjonsrekommandasjon 2002/175/EF av 22. februar 2002 om endring av rekommandasjon 98/195/EF, sist endret ved kommisjonsrekommandasjon 2000/263/EF om samtrafikk i et liberalisert telekommunikasjonsmarked

    Sammendrag av innholdet

    Rekommandasjonene 98/195/EF og 2000/263/EF er begge en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 73/98 av 25. september 1998 og nr. 67/2000 av 2. august 2000). Utviklingen i samtrafikkprisene i telemarkedet har ført til at det ikke lenger er nødvendig å vise til "best current practice", og oppdatere prisene i henhold til prisanbefalingen som opprinnelig var angitt i rekommandasjon 98/195/EF. Denne delen av 98/195/EF blir derfor opphevet. Resten av rekommandasjonen blir opprettholdt.

    Merknader

    Kommisjonsrekommandasjonen krever ingen regelverksendringer. Endringen har ingen praktisk betydning for Norge.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Kirke- og kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar . Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Vedlegg XIII

    Transport

    Kapittel V

    Sjøtransport

    302 L 0006

    Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/6/EF av 14. februar 2002 om rapporteringsrutiner for skip i forbindelse med ankomst til og avgang fra Fellesskapets havner

    Sammendrag av innholdet

    Direktivet legger opp til en forenkling av rapporteringsprosedyrene som fartøyer må forholde seg til i forbindelse med anløp av og avgang fra havner innenfor Fellesskapet. Dette gjøres ved at medlemslandene aksepterer bruk av ensartede formularer basert på IMO-FAL-konvensjonen (Den Internasjonale Sjøfartsorganisasjons konvensjon om lettelse av internasjonal ferdsel til sjøs av 9. april 1965) til formidling av informasjon mellom fartøyet og myndighetene. Direktivet innebærer at medlemsstatene plikter å akseptere bruk av 5 forskjellige IMO-FAL-formularer, herunder blant annet alminnelig erklæring, mannskapslisten og passasjerlisten. Praksis i dag er at IMO-FAL-formularene varierer mellom medlemslandene, både hva angår form og opplysninger som kreves. I noen land aksepteres ikke heller ikke alle formularene.

    Merknader

    Det vil ikke være nødvendig å foreta lovendringer. Det er imidlertid nødvendig med endringer i gjeldende forskrifter om meldeplikt. På sikt vil direktivet kunne innarbeides i en samordnet forskrift om meldeplikt for fartøyer. Direktivet forventes ikke å medføre økonomiske konsekvenser for staten, men det kan få visse administrative konsekvenser for berørte myndigheter. Blant annet må det lages nye meldingsblanketter, til erstatning for dem som anvendes i dag.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Kapittel VII

    Annet

    301 D 1346

    Europaparlaments- og rådsvedtak 2001/1346/EF av 22. mai 2001 om endring av vedtak 1692/96/EF vedrørende sjøhavner, innlandshavner og intermodale terminaler samt prosjekt nr. 8 i vedlegg III

    Sammendrag av innholdet

    Europaparlaments- og rådsvedtak 1692/96/EF om det trans-europeiske nettverk for transport (TEN-transport), er innlemmet i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 38 /99 av 26. mars 1999). EU har i lengre tid arbeidet med å revidere retningslinjene for TEN-transport, for så vidt gjelder sjøhavner, elve- og kanal-havner, intermodale terminaler og prosjekt nr. 8 i vedlegg III. Dette arbeidet er nå sluttført ved europaparlaments- og rådsvedtak 1346/2001/EF av 22. mai 2001. Formålet med endringene er å avklare og forsterke disse omlastingsterminalenes posisjon i TEN-transport med bakgrunn i deres avgjørende betydning for utvikling av et intermodalt nettverk. I tilknytning til vedtaket er det utarbeidet kartskisser med oversikt over havner i kategori A, dvs. intermodale knutepunktshavner som enten har en årlig godsomsetning på minst 1,5 mill tonn eller som transporterer minst 200 000 passasjerer i året. Norske havner som fyller disse kriteriene skal tegnes inn på disse kartskissene.

    Merknader

    Planer knyttet til infrastruktur i transportsektoren utarbeides med hjemmel i plan- og bygningslovens bestemmelser. Endringene i vedtak 1692/96/EF som ble vedtatt ved europaparlaments- og rådsvedtak 1346/2001/EF, får ikke konsekvenser for plan- og bygningslovens bestemmelser eller annen norsk lovgivning.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Vedlegg XX

    Miljø

    302 D 0172

    Kommisjonsvedtak 2002/172/EF av 25. februar 2002 om tildeling av miljømerket til vaskemidler

    Sammendrag av innholdet

    Vedtaket referer til eksisterende kriterier for tildeling av det europeiske miljømerket (den blå blomsten) til tekstilprodukter som ble vedtatt gjennom kommisjonsvedtak 1999/476/EF, og forlenger gyldigheten av disse fram til 31. desember 2003.

    Merknader

    Vedtak 1999/476/EF er tidligere funnet akseptabel og relevant fra norsk side og innlemmet i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 134/1999 av 17. desember 1999).

    Sakkyndige instansers merknader

    Det norske ansvarlige organ under EUs miljømerkeordning, Stiftelsen Miljømerking Norge, anser forlengelsen uproblematisk, og Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet slutter seg til denne vurderingen.

    302 D 0173

    Kommisjonsvedtak 2002/173/EF av 25. februar 2002 om tildeling av miljømerket til oppvaskmidler til oppvaskmaskiner

    Sammendrag av innholdet

    Vedtaket referer til eksisterende kriterier for tildeling av det europeiske miljømerket til oppvaskmidler til oppvaskmaskiner som ble vedtatt gjennom kommisjonsvedtak 1999/427/EF, og forlenger gyldigheten av disse fram til 30. november 2003.

    Merknader

    Vedtak 1999/427/EF er tidligere funnet akseptabel og relevant fra norsk side og innlemmet i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 134/1999 av 17. desember 1999).

    Sakkyndige instansers merknader

    Det norske ansvarlige organ under EUs miljømerkeordning, Stiftelsen Miljømerking Norge, anser forlengelsen uproblematisk, og Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet slutter seg til denne vurderingen.

    Vedlegg XXI

    Statistikk

    302 R 0029

    Kommisjonsforordning (EF) nr. 29/2002 av 19. desember 2001 om justeringer av rådsforordning (EØF) nr. 3037/90 om statistisk klassifisering av økonomisk virksomhet innen EU

    Sammendrag av innholdet

    Forordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 3037/90, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen, og innebærer enkelte justeringer av klassifiseringen av økonomisk virksomhet innen EU (NACE). Disse justeringene gjøres for å ta hensyn til den teknologiske og økonomiske utviklingen samt avviklingen av traktaten om det europeiske kull- og stålfellesskap.

    Merknader

    Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning og har ikke meldt behov for overgangsbestemmelser eller tilpassinger. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendring. Rettsakten har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

    302 R 0072

    Kommisjonsforordning (EF) nr. 72/2002 av 16. januar 2002 for gjennomføring av Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 når det gjelder kvalitetsvurderinger av strukturstatistikk for lønn

    Sammendrag av innholdet

    Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 530/1999, som er tatt inn i vdlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å spesifisere innholdet i en rapport om kvalitet av strukturstatistikk for lønn og de kriteriene som skal legges til grunn for kvalitetsvurderingen. De viktigste kriteriene er knyttet til nøyaktighet, aktualitet, tilgjengelighet, sammenlignbarhet og sammenheng.

    Merknader

    Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning, og det er ikke signalisert behov for tilpassingsbestemmelser. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendring. Rettsakten har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

    302 R 0204

    Kommisjonsforordning (EF) nr. 204/2002 av 19. desember 2001 som justerer rådsforordning (EØF) nr. 3696/93 om statistisk klassifisering av produkter etter aktivitet i Det europeiske økonomiske fellesskap

    Sammendrag av innholdet

    Forordningen innebærer en justering av rådsforordning (EØF) nr. 3696/93. som er tatt inn i EØS-avtalen. Behovet for justeringer har sin bakgrunn både i endringer av klassifiseringen av økonomisk virksomhet (kommisjonsforordning (EF) nr. 29/2002 av 19. desember 2001) og i revisjon av klassifikasjoner benyttet for utenrikshandelsstatistikk (HS/CN).

    Merknader

    Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendring. Rettsakten har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

    Protokoll 31

    om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

    302 D 0050

    Europaparlaments- og rådsbeslutning 2002/50/EF av 7. desember 2002 om etablering av et handlingsprogram til bekjempelse av sosial utstøtning 2001-2005

    Sammendrag av innholdet

    Programmet omfatter tiltak mot sosial utstøtning, hovedsakelig til integrasjon av økonomisk og sosialt underpriviligerte grupper i samfunnet. Programmets midler skal benyttes til å øke forståelsen og kunnskapen om sosial utstøtning ved å utvikle indikatorer og relevant statistikk, bidra til utveksling av informasjon om ’god praksis’ og støtte frivillige organisasjoners arbeid. Konkret vil programmets midler bl. a. bli benyttet til å støtte forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner, og tiltak med sikte på utveksling av gode modeller (best practise) mellom europiske land. EUs søkerland og EFTA/EØS-landene inviteres til å delta i programmet.

    Merknader

    Feltet er i Norge regulert av Lov om sosiale tjenester m.v. av 13. desember 1991 nr. 81. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Hovedverdien av norsk programdeltakelse vil ligge i informasjonsutveksling, norsk deltakelse i europeiske prosjekter og finansiering av norske prosjekter for å motvirke sosial utstøtning. Norge vil gjennom programmet få del i statistikk og informasjon. Norsk programdeltakelse vil virke stimulerende for en rekke norske frivillige organisasjoner. Norges kontingent vil i programperioden variere mellom 1.75 og 2.5 mill kr. pr. år.

    Sakkyndige instanser merknader

    Spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosialdepartementet er representert, har funnet rettsakten relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

    Europaparlamentet (EP) ga sin tilslutning til programmet 7. desember 2001. Programmets totalbudsjett er fastsatt til 75 mill. Euro over 5 år (2002-2006). Kommisjonen skal, i særlige tilfeller, kunne gi støtte med opptil 90% av prosjekters totalkostnad. Programmet var operativt i EU f.o.m. 1.1.2002.

    St.prp. nr. 45 om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 31 i EØS-avtalen om EFTA/EØS-statenes deltakelse i Fellesskapets handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av sosial utstøtning, ble oversendt Stortinget i mars 2002. Stortinget ga sitt samtykke 30. mai 2002. Det tas sikte på norsk deltakelse i programmet fra høsten 2002.