EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 11. mars 2005

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 11. mars 2005

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32004 D 0063 Kommisjonsvedtak 2004/63/EF av 23. desember 2003 om endring av vedtak 2003/467/EF om godkjenning av visse provinser i Italia som offisielt fri for bovin brucellose og enzootisk bovin leukose

Sammendrag av innholdet

Rettsakten tilføyer enkelte provinser i Italia på listen over regioner som er offisielt fri for bovin brucellose og enzootisk bovin leukose.

Vedtak 2003/467/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 93/2004 av 9. juli 2004.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0101 Kommisjonsvedtak 2004/101/EF av 6. januar 2004 om endring av vedlegg D til direktiv 88/407/EØF når det gjelder sertifikater som skal følge med ved handel med sæd fra storfe innenfor Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg D til direktiv 88/407/EØF, dvs. modellen for helsesertifikat som skal følge med ved handel med storfesæd innenfor Fellesskapet. Den eksisterende helsesertifikatmodellen erstattes med en modell som skal brukes ved handel med storfesæd som oppfyller de nye vilkårene som er fastsatt i direktiv 88/407/EØF etter at dette ble endret ved direktiv 2003/43/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 93/2004 av 9. juli 2004). Det er også en sertifikatmodell som skal brukes ved handel med storfesæd som er produsert og/eller lagret før 31. desember 2004 i henhold til vilkårene som gjaldt før direktiv 88/407/EØF ble endret ved direktiv 2003/43/EF.

Direktiv 88/407/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 6. oktober 2003 nr. 1242 om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, innførsel og utførsel av storfesæd.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0158 Kommisjonsvedtak 2004/158/EF av 16. februar 2004 om endring av vedtak 92/216/EØF om innhenting av opplysninger om konkurranser for enhovede dyr, med hensyn til publisering av listen over koordinerende myndigheter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedtak 92/216/EØF slik at navn og adresse på koordinerende myndighet (i Norge:Norsk Rikstoto) formidles til Kommisjonen som publiserer listen på websiden http://forum.europa.eu.int/Public/irc/sanco/vets/information

Vedtak 92/216/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0199 Kommisjonsvedtak 2004/199/EF av 27. februar 2004 om endring av vedtak 93/52/EØF angående godkjenning av visse italienske provinser som offisielt fri for brucellose

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer listen over regioner i medlemsstatene med status som offisielt fri for brucellose hos småfe. Endringen gjelder tilføyelse av visse provinser i Italia. Vedtak 93/52/EØF er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0226 Kommisjonsvedtak 2004/226/EF av 4. mars 2004 om godkjenning av diagnostiske metoder for påvisning av antistoffer mot bovin brucellose innenfor rammen av rådsdirektiv 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av komplementbindingstest, bufret brucellaantigen-tester og ELISA-tester, utført i henhold til krav i direktiv 64/432/EØF, i forbindelse med sertifisering for brucellose-status ved handel. Når en av de ovennevnte diagnostiske metodene benyttes, skal metoden spesifiseres i helsesertifikat. Rettsakten opphever samtidig vedtak 2000/330/EF som godkjenner diagnostiske metoder for påvisning av antistoffer mot bovin brucellose innenfor rammen av rådsdirektiv 64/432/EØF.

Rådsdirektiv 64/432/EØF er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er vedtak 2000/330/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 125/2001 av 23. november 2001).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0230 Kommisjonsvedtak 2004/230/EF av 5. mars 2004 om endring av vedtak 2003/467/EF om godkjenning av visse provinser i Italia som offisielt fri for bovin tuberkulose og bovin brucellose

Sammendrag av innholdet

Rettsakten tilføyer visse provinser i Italia på listen over regioner offisielt fri for bovin tuberkulose og listen over regioner offisielt fri for bovin brucellose. Vedtak 2003/467/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 93/2004 av 9. juli 2004).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0233 Kommisjonsvedtak 2004/233/EF av 4. mars 2004 om godkjenning av laboratorier for å kontrollere effekten av vaksinering av kjøttetere mot rabies

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner laboratorier i medlemsstater for å analysere blodprøver av kjøttetere for å kontrollere om vaksinering mot rabies har vært effektiv. Vedtak 2001/296/EF med endringer i vedtakene 2001/808/EF og 2002/341/EF oppheves. Alle tre vedtakene er en del av EØS-avtalen, jf. EØS-komiteens beslutninger nr. 75/2002 av 25. juni 2002, nr. 118/2002 av 27. september 2002 og nr. 30/2003 av 14. mars 2003.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0235 Kommisjonsvedtak 2004/235/EF av 1. mars 2004 om tilleggsgarantier med hensyn til salmonella for forsendelser av verpehøns til Finland og Sverige

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter tilleggskrav for salmonella ved innførsel av verpehøns til Finland og Sverige som skal settes inn i overvåkede flokker. Vedtak 95/161/EF med samme navn og innhold, oppheves. Vedtak 95/161/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 28. desember 2001 nr. 1616 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0252 Kommisjonsvedtak 2004/252/EF av 10. mars 2004 om endring av vedtak 2001/106/EF når det gjelder lager for storfesæd

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegget i vedtak 2001/106/EF, slik at lager for storfesæd også inkluderes i modellen over hvordan lister over godkjente enheter skal utformes, og hvordan slike lister skal formidles til Kommisjonen. Medlemsstatene skal sende Kommisjonen liste over godkjente enheter i henhold til direktiv 88/407/EF som endret ved direktiv 2003/43/EF. Vedtak 2001/106/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 75/2002 av 25. juni 2002).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0315 Kommisjonsvedtak 2004/315/EF av 26. mars 2004 om godkjenning av systemet for overvåkingsnettverk for storfebesetninger opprettet i medlemsstater eller regioner av medlemsstater i henhold til direktiv 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppretter en liste over medlemsstater og regioner i medlemsstater som har godkjent individdatabase for storfebesetninger i henholdt til direktiv 64/432/EØF. Frankrike og Belgia er oppført på listen. Vedtak 2002/907/EF med midlertidig godkjenning av Frankrikes individdatabase, samt vedtak 2002/544/EF som tidligere godkjente Belgias individdatabase, oppheves. Direktiv 64/432/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er vedtak 2002/907/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 101/2003 av 26. september 2003) og vedtak 2002/544/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 30/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0320 Kommisjonsvedtak 2004/320/EF av 31. mars 2004 om endring av vedtakene 93/52/EØF, 2001/618/EF og 2003/467/EF angående tiltredelseslandenes status med hensyn til brucellose (B. melitensis), Aujeszky’s disease, enzootisk bovin leukose, bovin brucellose og tuberkulose, og Frankrikes status med hensyn til Aujeszky’s disease

Sammendrag av innholdet

Rettsakten nedfeller de nye medlemsstatenes status mhp. brucellose (B. melitensis) hos småfe, Aujeszky’s disease, enzootisk bovin leukose, bovin brucellose og tuberkulose:

  1. Den tsjekkiske republikk, Ungarn og Slovakia erklæres fri for brucellose hos småfe (B. melitensis) og føres opp i fristatus-listen i vedtak 93/52/EF
  2. Den tsjekkiske republikk og Republikken Kypros erklæres fri for Aujeszky’s disease hos svin og føres opp i listen i vedtak 2001/618/EF over land og regioner fri for og som ikke vaksinerer mot sykdommen, og gis dermed tilleggsgarantier med hensyn til Aujeszky’s disease
  3. Den tsjekkiske republikk erklæres offisielt fri for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose i storfebesetninger og Republikken Kypros offisielt fri for enzootisk bovin leukose, og føres opp i de respektive fristatus-lister i vedtak 2003/467/EF

I tillegg erklæres regionen Pas-de-Calais i Frankrike som fri for Aujeszky’s disease og føres opp i fristatus-listen i vedtak 2001/618/EF, slik at tilleggsgarantier gjøres gjeldende for denne regionen.

Vedtak 93/52/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94). Det samme er vedtak 2001/618/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 112/2002 av 27. september 2002) og vedtak 2003/467/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 93/2004 av 9. juli 2004)

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0328 Kommisjonsvedtak 2004/328/EF av 5. april 2004 om endring av vedlegg I og II til vedtak 2003/634/EF om godkjenning av programmer med den målsetting å oppnå status som godkjente soner og som godkjente oppdrettsanlegg i ikke-godkjente soner, med hensyn til hemorhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) hos fisk

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer lister over godkjente programmer i vedlegg I og II til vedtak 2003/634/EF. Det tidligere vedtaket godkjenner programmer med hensyn til hemorhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) på fisk med den målsetting å:

  1. oppnå status som godkjente soner og
  2. oppnå status som godkjente oppdrettsanlegg i ikke-godkjente soner

I rettsakten godkjennes:

  1. undersøkelsesprogrammer etter søknad fra Italia med den målsetting å godkjenne en navngitt sone
  2. undersøkelsesprogrammer etter søknad fra Italia med den målsetting å godkjenne et navngitt oppdrettsanlegg i ikke godkjent sone
  3. bortfall av undersøkelsesprogram for navngitt sone i Spania etter fullført program. Sonen er godkjent og inkluderes i kommisjonsvedtak 2002/308/EF

Rettsakten innebærer at vedlegg I og II med lister over godkjente programmer etter tidligere vedtak blir erstattet av nye lister.

Vedtak 2003/634/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 94/2004 av 9. juli 2004).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Gjeldende norsk regelverk henviser til gjeldende EU-direktiv med tilhørende lister.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0373 Kommisjonsvedtak 2004/373/EF av 13. april 2004 om endring av vedlegg I og II til vedtak 2002/308/EF som fastsetter lister over godkjente soner og godkjente anlegg med hensyn til en eller flere av fiskesykdommene hemorhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter listene i vedlegg I og II til vedtak 2002/308/EF med nye lister. Det tidligere vedtaket oppdaterte lister over godkjente soner og godkjente oppdrettsanlegg i ikke godkjente soner med hensyn til VHS og IHN.

Endringene betyr at Tyskland får godkjent fem nye soner definert som navngitte elver med sideelver foruten et samlet nedslagsområde for ett vassdrag. Frankrike får godkjent nye soner definert som åtte ulike nedslagsområder for navngitte vassdrag og en avgrenset kontinentalsone. Østerrike får godkjent en rekke navngitte oppdrettsanlegg i ikke godkjente soner som tillegg på tidligere liste. For Italia innebærer endringene at:

  1. en rekke navngitte oppdrettsanlegg i ikke godkjente soner blir godkjent i tillegg til anlegg på tidligere liste
  2. tidligere godkjent status for navngitt kontinentalsone og navngitt anlegg etter påvisning av VHS på gjedde (Esox lucius), blir opphevet. Endringen gjelder bare for VHS, og sonen beholder sin fristatus med hensyn til IHN

Vedtak 2002/308/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Gjeldende norsk regelverk henviser til gjeldende EU-direktiv med tilhørende lister.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0448 Kommisjonsvedtak 2004/448/EF av 29. april 2004 om endring av vedtak 2004/233/EF når det gjelder listen over laboratorier som er godkjent for undersøkelse av beskyttelseseffekten hos visse kjøttetende husdyr etter vaksinasjon mot rabies

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer den listen over laboratorier som er godkjent for å utføre analyse av antistoffmengde etter vaksinasjon mot rabies av kjøttetende husdyr, som går fram av vedtak 2004/233/EF (jf. omtale ovenfor).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0453 Kommisjonsvedtak 2004/453/EF av 29. april 2004 om gjennomføring av rådsdirektiv 91/67/EØF vedrørende tiltak mot visse sykdommer hos akvakulturdyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten

  • fastsetter betingelser for at et område skal betraktes som fritt for sykdommene nevnt i rådsdirektiv 91/67/EØF, og gir en oversikt over hvilke områder som er å betrakte som fri for disse sykdommene
  • fastsetter hva et kontroll- og bekjempelsesprogram for disse sykdommene skal inneholde, og gir en oversikt over hvilke områder som har fått godkjent slike programmer
  • gir en modell på helsesertifikat som skal følge levende akvakulturfisk, rogn og melke som bringes inn i områder fri for disse sykdommene, eller områder som har godkjente kontroll- og bekjempelsesprogram. Transporten skal foregå på en slik måte at helsestatusen til fisk/rogn og melke som innføres, ikke endres, og at helsestatusen til destinasjonsområdet ikke utsettes for fare
  • opphever vedtakene 93/44/EF og 2003/513/EF

Kommisjonen skal revurdere betingelsene i rettsakten senest etter tre år.

Rådsdirektiv 91/67/EØF og vedtak 93/44/EØF er begge en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Vedtak 2003/513/EF er en rettsakt som kommer inn under forenklet prosedyre, jf. pkt. 3 og 8 i innledende del til vedlegg I til EØS-avtalen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturprodukter. Det bør lages et vedlegg der godkjente land og områder som kan kreve tilleggsgarantier, blir listet opp.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0021 Rådsforordning (EF) nr. 21/2004 av 17. desember 2003 om opprettelse av et system for merking og registrering av småfe og om endring av forordning (EF) nr. 1782/2003 og direktivene 92/102/EØF og 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter regler for et system for merking og registering av småfe. Bakgrunnen er at munn- og klovsyken i Europa i 2001 viste behov for bedre kontroll med flytting av småfe enn det opprinnelige merkedirektivet (direktiv 92/102/EØF) gir mulighet for. Det er også et ønske om å følge opp den teknologiske utviklingen og bruke den muligheten som er for å merke småfe elektronisk. Hvert land må ha system for identifisering og registrering av småfe:

  1. Merking for å identifisere hvert enkelt dyr
  2. Oppdatert register i hver besetning
  3. Flyttedokument skal følge dyr
  4. Sentralt register/elektronisk database
  5. Dyr som skal slaktes innen de er 12 måneder og ikke flyttes over landegrenser, kan merkes på enklere måte (identifiseres på besetning)
  6. Fra 9. juli 2005 elektronisk database med en del minimumsopplysninger. Senest fra 1. januar 2008 må den også inneholde opplysninger om flytting av dyr
  7. Fra 9. juli 2005 krav om flyttedokument med dyr som transporteres, også ved slakting og flytting til beite. Frivillig hvis den sentrale databasen har de minimumsopplysninger som flyttedokumentet krever
  8. Dyr importert fra tredjeland tilleggsmerkes med bestemmelsesbesetningens merke
  9. Dyr fra EU-land beholder opprinnelig merke
  10. Kommisjonen og myndighetene i det enkelte land skal ha tilgang til informasjonen i det sentrale registeret. Andre med interesse, for eksempel forbrukerorganisasjoner, skal kunne få opplysninger
  11. Slår fast at bestemmelsene skal overholdes – effektive sanksjoner ved brudd på bestemmelsene

Rettsakten gjør at en får enklere og sikrere system for sporing av småfe, og det blir lettere å kartlegge kontakter ved bekjempelse av dyresykdommer. Den kan også gjøre opprinnelsesmerking av småfekjøtt enklere.

Direktiv 92/102/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998). Det er også direktiv 64/432/EØF ((jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Forordning (EF) nr. 1782/2003 gjelder felles regler for økonomisk støtte under den felles landbrukspolitikken og vil ikke bli en del av EØS-avtalen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr, samt at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel II Fôrvarer

32004 R 1259 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1259/2004 av 8. juli 2004 om varig godkjenning av allerede godkjente tilsetningsstoffer til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner mikroorganismen Enterococcus faecium (E1707) og fem enzympreparater (E1602, E1603, E1604, E1605 og E1606) som tilsetningsstoff i fôr til slaktekylling. Godkjenningen er gitt uten tidsbegrensning. Stoffene er tidligere midlertidig godkjent for bruk til slaktekylling. Ny dokumentasjon for stoffene har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for å gjøre godkjenningen permanent, er tilfredsstilt.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1288 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1288/2004 av 14. juli 2004 om varig godkjenning av visse tilsetningsstoffer og foreløpig godkjenning for ny bruk av allerede godkjente tilsetningsstoffer til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner fargestoffet E 161(z) fremstilt fra soppen Phaffia Rhodozyma som tilsetningsstoff i fôr til laks og ørret. Godkjenningen er gitt uten tidsbegrensning. Videre godkjenner rettsakten en del mikroorganismer som tilsetningsstoff i fôr. E 1702 godkjennes for purker, E 1704 for kalv og slaktedyr av storfe og E 1705 og E 1706 for kalv. Godkjenningen er nå gitt uten tidsbegrensning, mens de tidligere har vært midlertidige. Godkjenningene er gitt med bakgrunn i at dokumentasjon har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for permanent godkjenning, er tilfredsstilt.

I tillegg godkjenner rettsakten mikroorganismen Enterococcus faecium DSM10663/NCIMB 10415 som tilsetningsstoff i fôr til hund for fire år fra 17. juli 2004. Stoffet er tidligere godkjent for bruk til smågris, kalv, slaktekylling og slaktekalkun. Direktiv 70/524/EØF gir hjemmel for å utvide midlertidig godkjenning for bruk til nye arter for inntil 4 år.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1289 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1289/2004 av 14. juli 2004 om godkjenning for 10 år for tilsetningsstoffet Deccox®, som tilhører gruppen koksidiostatika og andre medisinske stoffer, til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av Deccox® (E 756) som koksidiostatikum til slaktekylling for en periode på ti år. Preparatet inneholder decoccinat 60,6 mg/kg som aktivt stoff. Decoccinat er tidligere godkjent. Godkjenningen for det aktive stoffet trekkes tilbake, fordi en godkjenning nå, etter direktiv 70/524/EØF, skal være knyttet til en ansvarlig person. Dette kravet er oppfylt for Deccox, og det er lagt fram ytterligere informasjon om preparatet.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Deccox® er blant de koksidiostatika som Norge ikke har tillatt å bruke. Mattilsynet anbefaler at det fortsatt ikke tillates brukt

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel, men sluttet seg til at preparatet ikke skal tillates brukt i Norge.

32004 R 1332 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1332/2004 av 20. juli 2004 om varig godkjenning av visse tilsetningsstoffer til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av to enzymer som tilsetningsstoff i fôr. E 1607 godkjennes for bruk til slaktekylling, slaktekalkun og smågris, mens E 1608 godkjennes for bruk til slaktekylling. Godkjenningen er gitt uten tidsbegrensning. Stoffene har tidligere vært midlertidig godkjent. Ny dokumentasjon for stoffene har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for permanent godkjenning er tilfredsstilt.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1333 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1333/2004 av 20. juli 2004 om varig godkjenning av visse tilsetningsstoffer til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av mikroorganismen Enterococcus faecium NCIMB 11181 (E 1708) som tilsetningsstoff i fôr til kalv og smågris. Stoffet har vært midlertidig godkjent tidligere. Ny dokumentasjon har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for permanent godkjenning er tilfredsstilt, og godkjenningen er nå gitt uten tidsbegrensning.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1356 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1356/2004 av 26. juli 2004 om godkjenning for ti år av tilsetningsstoffet Elancoban, som tilhører gruppen koksidiostatika og andre medisinske stoffer, til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner ulike preparater av Elancoban, med det aktive stoffet monesinnatrium, som koksidiostatikum til slaktekylling, livkylling og kalkun. Monesinnatrium er tidligere gitt en midlertidig godkjenning. Godkjenningen for det aktive stoffet trekkes tilbake, fordi en godkjenning nå, etter direktiv 70/524/EØF, skal være knyttet til en ansvarlig person. Dette kravet er oppfylt for Elancoban, og det er lagt fram ytterligere informasjon om preparatet. Godkjenningen gjelder i ti år fra 30. juli 2004. Godkjenningen setter grense for mengde tilsatt stoff og maksimumsalder for bruk.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Monesinnatrium er blant de koksidiostatika Norge har tillatt å bruke.

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1453 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1453/2004 av 16. august 2004 om varig godkjenning av visse tilsetningsstoffer til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir varig godkjenning til en rekke tilsetningsstoffer som tidligere har vært midlertidig godkjent, på bakgrunn av ny dokumentasjon som tilfredsstiller kravene for varig godkjenning i direktiv 70/524/EØF:

Tilsetningsstoffet E 1700 fremstilt fra mikroorganismene Bacillus licheniformis og Bacillus subtilis godkjennes for bruk til purker. E 1701 fremstilt fra Bacillus cereus var. toyoi godkjennes for bruk til smågris og slaktegris.

Videre godkjennes en rekke enzympreparater:

  1. E 1609 godkjennes for bruk til slaktekylling, slaktekalkun og avvent smågris.
  2. E 1610 godkjennes for bruk til slaktekylling,
  3. E 1611 til slaktegris, E 1612 til avvent smågris
  4. E 1613 til slaktekylling.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1455 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1455/2004 av 16. august 2004 om godkjenning for ti år av tilsetningsstoffet ”Avatec 15%” som tilhører gruppen koksidiostatika og andre medisinske stoffer, til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner koksidiostatikumet ”Avatec 15%” (E 763) for ti år (til 20. august 2014). Avatec inneholder det aktive stoffet lasalocid A natrium, som tidligere er godkjent. Godkjenningen for det aktive stoffet trekkes tilbake, fordi en godkjenning nå, etter direktiv 70/524/EØF, skal være knyttet til en ansvarlig person. Dette kravet er oppfylt for Avatec, og det er lagt fram ytterligere informasjon om preparatet. Godkjenningen er gitt for bruk til slaktekylling og kylling opp til 16 ukers alder som oppdrettes for eggproduksjon.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Lasalocid-natrium er blant de koksidiostatika Norge har tillatt å bruke.

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1463 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1463/2004 av 17. august 2004 om godkjenning for ti år for tilsetningsstoffet ”Sacox 120 microGranulate”, som tilhører gruppen koksidiostatika og andre medisinske stoffer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av koksidiostatikumet ”Sacox 120 microGranulate” for ti år (til 21. august 2014). Sacox inneholder det aktive stoffet salinomycin-natrium, som tidligere er godkjent. Godkjenningen for det aktive stoffet trekkes tilbake, fordi en godkjenning nå, etter direktiv 70/524/EØF, skal være knyttet til en ansvarlig person. Dette kravet er oppfylt for Sacox, og det er lagt fram ytterligere informasjon om preparatet. Godkjenningen er gitt for bruk til slaktekylling. Det er gitt en overgangsperiode på 6 måneder for å bruke opp eksisterende lager av salinomycin-natrium.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Salinomycin-natrium er blant de koksidiostatika Norge har tillatt å bruke.

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1464 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1464/2004 av 17. august 2004 om godkjenning for ti år av tilsetningsstoffet ”Monteban”, som tilhører gruppen koksidiostatika og andre medisinske stoffer, til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner ”Monteban” for ti år fram til 21. august 2014. Monteban inneholder det aktive stoffet narasin, som tidligere er godkjent. Godkjenningen for det aktive stoffet trekkes tilbake, fordi en godkjenning nå, etter direktiv 70/524/EØF, skal være knyttet til en ansvarlig person. Dette kravet er oppfylt for Monteban, og det er lagt fram ytterligere informasjon om preparatet. Godkjenningen er gitt for bruk til slaktekylling. Det er gitt en overgangsperiode på 6 måneder for å bruke opp eksisterende lager av narasin.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Narasin er blant de koksidiostatika Norge har tillatt å bruke.

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1465 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1465/2004 av 17. august 2004 om varig godkjenning av et tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir varig godkjenning av enzympraparatet 6-phytase framstilt av mikroorganismen Aspergillus oryzae (DSM 11857). Stoffet har vært midlertidig godkjent. Det er nå lagt fram dokumentasjon som viser at det tilfredsstiller kravene i direktiv 70/524/EØF for å bli varig godkjent. Det er tillatt brukt i fôr til slaktekylling, verpehøns, slaktekalkun, smågris, slaktegris og purker.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel III Plantesanitære forhold

32004 D 0626 Kommisjonsvedtak 2004/626/EF av 26. august 2004 om endring av vedtak 98/320/EF om gjennomføring av et tidsbegrenset forsøk med prøvetaking og analyse av frø etter rådsdirektiv 66/400/EØF, 66/401/EØF, 66/402/EØF og 69/208/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder videreføring av et tidligere vedtatt, tidsbegrenset forsøk der prøvetaking og frøanalyser kan gjøres av andre enn offentlig myndighet. Etter denne tidligere rettsakten kan personer/firmaer være autorisert av offentlig myndighet, men resultatene skal etterprøves av en gitt mengde stikkprøver. De land som ønsker å være med på forsøket, må melde seg på. Norge har tidligere akseptert det opprinnelige vedtaket. Med rettsakten videreføres det tidsbegrensede forsøket til 27. april 2005.

Rådsdirektivene 66/400/EØF, 66/401/EØF, 66/402/EØF og 69/208/EØF er alle en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel IX Måleinstrumenter

32004 L 0022 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/22/EF av 31. mars 2004 om måleinstrumenter

Sammendrag av innholdet

Direktivet harmoniserer de tekniske kravene til 10 ulike typer måleinstrumenter: vannmålere, gassmålere, elektrisitetsmålere, (fjern)varmemålere, gjennomstrømmingsmålere for andre væsker enn vann, automatiske vekter, taksametre, lengdemål, dimensjonsmålere og eksosgassanalysatorer. Direktivet regulerer videre hvilke typer samsvarsvurdering (godkjenningsprosedyrer) som skal godtas som dokumentasjon for at måleinstrumentene som selges, oppfyller kravene.

Det er i utgangspunktet ikke påbud om at landene må innføre krav til de enkelte instrumenttypene, men hvis det ikke stilles krav, må dette begrunnes. Hvis krav innføres, må kravene som er nedfelt i direktivet følges.

Direktivet skal gjennomføres i nasjonalt regelverk innen 30. april 2006 og iverksettes 30. oktober 2006.

Merknader

Bortsett fra krav til eksosgassanalysatorer, kan kravene hjemles i lov 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt. Det er imidlertid utarbeidet forslag til ny lov om måling som vil hjemle krav til også eksosgassanalysatorer. Krav til eksosgassanalysatorer finnes i dag i regelverk forvaltet av Vegdirektoratet. I og med at det ikke er obligatorisk å sette krav til alle instrumenttypene i direktivet, kan det unnlates å sette krav til eksosgassanalysatorer. I den utstrekning det ikke er hjemmel for førmarkedskontroll av eksosgassanalysatorer i Vegdirektoratets gjeldende regelverk, kan det altså unnlates å sette krav inntil ny lov om måling er satt i verk. En ny lov er derfor ikke noen forutsetning for å kunne gjennomføre direktivet.

Det må utarbeides en rekke nye forskrifter for å gjennomføre direktivet. Dette arbeidet vil bli utført av Justervesenet.

Utover forskriftsarbeidet vil direktivet ikke medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser verken for myndigheter eller nasjonalt næringsliv.

Sakkyndige instanser merknader

Justervesenet har hatt ansvar for oppfølging av direktivet fra norsk side. Direktivet er godt kjent for de sentrale aktørene i bransjen, og Justervesenet har ikke mottatt innvendinger til direktivet fra disse.

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XIII Legemidler

32004 L 0033 Kommisjonsdirektiv 2004/33/EF av 22. mars 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/98/EF med hensyn til visse tekniske krav til blod og blodkomponenter

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2004/33/EF om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/98/EF med hensyn til visse tekniske krav til blod og blodkomponenter (heretter kalt gjennomføringsdirektivet) ble vedtatt 22. mars 2004. Frist for gjennomføring i medlemslandene er 8. februar 2005. Igangværende virksomheter kan drive etter gjeldende, nasjonalt regelverk i 9 måneder etter denne dato.

Gjennomføringsdirektivet fastsetter spesifikke tekniske krav til blod og blodkomponenter. Direktivets formål er å forebygge overføring av sykdommer gjennom blod og blodkomponenter og å sikre samme kvalitets- og sikkerhetsnivå. Direktivet inneholder krav om opplysninger til og informasjon fra blodgivere, krav til blodgiveres egnethet, vilkår for oppbevaring, transport og distribusjon av blod og blodkomponenter, kvalitets- og sikkerhetskrav til blod og blodkomponenter og krav til autologe donasjoner (blod og blodkomponenter som er hentet fra et individ, og som bare skal gis til dette individet).

Direktiv 2002/98/EF (heretter kalt bloddirektivet) er et minimumsdirektiv (jf. artikkel 4.2). Bloddirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 99/2004 av 9. juli 2004. Direktivet er et minimumsdirektiv. Norge kan derfor fastsette nasjonale krav som er strengere enn direktivet.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet er, i likhet med bloddirektivet, hjemlet i traktaten for opprettelsen av Det europeiske fellesskap (Amsterdamtraktaten) art 152, 4 litra a.

De krav som gjennomføringsdirektivet fastsetter, er ivaretatt gjennom forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring og distribusjon av humant blod og blodkomponenter, og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (Blodforskriften). Forskriften ble fastsatt ved kgl. res. 4. februar 2005 og trådte i kraft 8. februar 2005. I tillegg til forskriften finnes det veiledningsmateriell: Veileder for transfusjonstjenesten i Norge (Sosial- og helsedirektoratet, 2004) og Retningslinjer for GMP (god tilvirkningspraksis) i blodbanker (Statens helsetilsyn, 1996) som skal oppdateres og harmoniseres med forskriften

Blodforskriften er hjemlet i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, lov om legemidler, lov om vern mot smittsomme sykdommer, lov om spesialisthelsetjenesten, lov om helsepersonell, lov om helseregistre og helseopplysninger og lov om biobanker.

Sakkyndige instansers merknader

Arbeidet med forskriften har skjedd i en prosjektgruppe med deltakelse fra Sosial- og helsedirektoratet og det transfusjonsmedisinske fagmiljøet i tillegg til Helse- og omsorgsdepartementet. Det har underveis i arbeidet vært tett kontakt med Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens helsetilsyn og Statens legemiddelverk. Utkast til forskrift har vært på offentlig høring med høringsfrist 31. desember 2004. Forskriften ble fastsatt ved kgl. res. i statsråd 4. februar 2005. Forskriften er gjort kjent gjennom pressemelding, på Lovdata, på departementets hjemmeside samt at det arbeides med et rundskriv om forskriften som om kort tid vil bli sendt alle berørte parter.

Saken har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XV Farlige stoffer

32004 L 0009 Europarlaments- og rådsdirektiv 2004/9/EF av 11. februar 2004 om tilsyn og inspeksjon med god laboratoriepraksis (konsolidert versjon)

Sammendrag av innholdet

Direktivet er en veiledning om gjennomføring av tilsyn og kontroll som er i samsvar med god laboratoriepraksis. Dette er et konsolidert direktiv som er bygget på tidligere rådsdirektiv 88/320/EØF (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 5 s. 407).

Merknader

Norge har gjennomført rådsdirektiv 88/320/EØF. Siden direktivet er en konsolidering av tidligere direktiv, er det ikke aktuelt å foreta noen endringer i eksisterende norske bestemmelser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 L 0010 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/10/EF av 11. februar 2004 om tilnærming av lover og forskrifter om bruk av prinsippene for god laboratoriepraksis og kontroll av deres bruk ved forsøk med kjemiske stoffer (konsolidert versjon)

Sammendrag av innholdet

Direktivet er en veiledning om gjennomføring av inspeksjoner og overvåking som er i samsvar med gode laboratoriepraksis. Det er et konsolidert direktiv som er bygget på tidligere rådsdirektiv 87/18/EØF (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 5 s. 406).

Merknader

Norge har gjennomført rådsdirektiv 87/18/EØF. Siden direktivet er en konsolidering av tidligere direktiv, er det ikke aktuelt å foreta noen endringer i eksisterende norske bestemmelser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 L 0096 Kommisjonsdirektiv 2004/96/EF av 29. september 2004 om endring av rådsdirektiv 76/769/EØF om begrensninger i markedsføring og bruk av visse farlige kjemikalier

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 76/769/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92, Bind 5 Varer, s. 327). Rådsdirektiv 76/769/EØF gir bestemmelser om begrensninger og bruk av enkelte farlige kjemikalier (stoffer og produkter). Gjennom rådsdirektiv 94/27/EF (12. endring av direktiv 76/769/EØF) ble det innført regler for nikkelholdige produkter som kommer i kontakt med hud (eks. smykker, klokker, knapper). Det ble satt en innholdsgrense for nikkel på 0.05%, noe som i praksis medførte forbud mot nikkelholdig materiale i denne sammenhengen.

Direktiv 2004/96/EF innfører en migrasjonsgrense istedenfor innholdsgrense for nikkel i de aktuelle produkter. Dette betyr at kravet om at stikkere, som varig eller midlertidig settes inn i hull i ørene eller andre deler av kroppen, ikke skal frigjøre mer nikkel enn 0.2 µg/cm2/uke. Endringen begrunnes i en vitenskapelig rapport godkjent av Vitenskapskomiteen for toksisitet, økotoksisitet og miljø (SCTEE) som konkluderer med at migrasjonsgrense gir et høyere beskyttelsesnivå enn grenseverdi for innhold. Endringen innebærer også at alle stikkere omfattes, ikke bare de som sitter i under helingen av sårflaten.

Merknader

Direktiv 2004/96/EF vil medføre behov for endringer i forskrift 1. juni 2004 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

32004 L 0098 Kommisjonsdirektiv 2004/98/EF av 30. september 2004 om endring av rådsdirektiv 76/769/EØF om begrensninger i markedføring og bruk av visse farlige kjemikalier

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 76/769/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92, Bind 5 Varer, s. 327). Rådsdirektiv 76/769/EØF gir bestemmelser om begrensninger og bruk av enkelte farlige kjemikalier (stoffer og produkter). Gjennom bestemmelser i direktiv 2003/11/EF (24. endring av direktiv 76/769/EØF) ble det bl.a. innført forbud mot pentaBDE (pentabromdifenyleter).

PentaBDE er en bromert flammehemmer som hovedsakelig benyttes i fremstilling av fleksibelt polyuretanskum til møbler og polstring. Miljørisikoene forbundet med pentaBDE er vurdert i forbindelse med forordning (EØF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risiko av eksisterende stoffer. Denne risikovurderingen identifiserte et behov for å redusere risikoen av pentaBDE til miljøet fra produksjon og bruk av polyuretanskum som inneholder pentaBDE. Vitenskapskomiteen for toksisitet, økotoksisitet og miljø (CSTEE) bekreftet disse konklusjonene. På bakgrunn av risikovurderingen, den anbefalte risikostrategien og med henvisning til føre-var-prinsippet, vedtok EU i 2003 et forbud mot markedsføring og bruk av pentaBDE og artikler som inneholder mer enn 0,1% pentaBDE.

Etter fastsettelse av direktiv 2003/11/EF kom det imidlertid søknader om dispensasjon for bruk av pentaBDE i evakueringssklier i fly fordi man ellers måtte sette store deler av verdens flyflåte på bakken. Det er dette unntaket som nå er nedfelt i direktiv 2004/98/EF. PentaBDE kan brukes i denne sammenhengen frem til 31. mars 2006. Under behandling av dispensasjonssøknader i EUs arbeidsgruppe 15. juli 2004 fremsatte Kommisjonen imidlertid sterk kritikk for sen reaksjon fra industrien på behovet for unntak siden direktiv 2003/11/EF ble vedtatt i 2003.

Merknader

Direktiv 2004/98/EF vil medføre behov for endringer i forskrift 1. juni 2004 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

32004 H 0394 Kommisjonsrekommandasjon 2004/394/EF av 29. april 2004 om resultater av risikovurderinger og risikoreduksjoner av visse stoffer

Sammendrag av innholdet

Forordning (EØF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsetter regler for å vurdere helse- og miljørisiko for eksisterende stoffer og for å foreslå tiltak for å begrense helse- og miljørisiko. De endelige risikovurderingsrapportene og risikoreduksjonstiltaksrapportene for de ulike stoffene blir brukt som grunnlagsdokumenter i EUs gruppe for klassifisering og merking av farlige kjemikalier og i EUs arbeidsmiljøgruppe der EUs grenseverdier settes, og som grunnlag for eventuelle tiltak gjennom annen lovgivning.

Stoffene som omfattes, oppføres på en prioritetsliste, og et land får ansvar for å være rapportør. Det faller krav på produsenter og importører til å sende tilgjengelig dokumentasjon om helse- og miljøeffekter og eksponering for stoffene og eventuelt foreta tester dersom det mangler dokumentasjon (innen 12 mnd. etter publisering i EU-tidende). Kravet faller formelt på hver enkelt produsent/importør, men industrien samarbeider om å fremskaffe dokumentasjon/utføre testing og deler kostnadene ved dette. I praksis er det derfor gjerne en enkelt produsent som foretar eventuell testing.

Rekommandasjon 2004/394/EF omhandler resultatene av risikovurderinger og risikoreduksjonsstrategier for følgende stoffer: acetonitrile, acrylamide, acrylonitrile, acrylic acid, butadiene, hydrogen fluoride, hydrogen peroxide, methacrylic acid, methyl methacrylate, toluene og trichlorobenzene.

Merknader

Forordning (EØF) nr. 793/93 er implementert gjennom forskrift om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsatt av Miljøverndepartementet 4. mai 1995.

Norge deltar i ekspertsamarbeidet under forordningen, og vi ser positivt på arbeidet som gjøres med risikovurderinger og risikoreduksjonsstrategiene. Bestemmelser nedfelt i et eventuelt regelverk kan imidlertid bli svært forskjellige fra anbefalinger i rekommandasjoner. Man er ikke juridisk forpliktet til å følge retningslinjer nedfelt i en rekommandasjon. Rekommandasjonen vil først få slike konsekvenser når det blir fremmet forslag til regelverk på europeisk nivå.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Kapittel XVII Miljøvern

32004 L 0012 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/12/EF av 11. februar 2004 om endring av direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall

Sammendrag av innholdet

Direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall inneholder bl.a. mål for gjenvinning av emballasjeavfall. Disse målene er forutsatt revidert hvert 5. år. Det er en slik justering av målene som nå er foretatt. Direktiv 2004/12/EF medfører en generell økning i målene for gjenvinning og materialgjenvinning. Videre er det innført differensierte krav for materialgjenvinning innenfor de ulike materialslagene. De ulike kravene er fastsatt ut fra kost/nytteberegninger.

Merknader

Emballasjedirektivet er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning nr. 67/95. Direktivet er i det vesentlige gjennomført gjennom frivillige avtaler med næringslivet. Endringen medfører ikke at Norge må heve sine mål,da dagens mål i Norge ligger over det som er fastsatt i direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Endringsdirektivet har ikke vært på formell høring, men Miljøverndepartementet har vært i dialog med berørt bransje vedrørende direktivets nye krav.

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXXI Lystfartøyer

32003 L 0044 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/44/EF av 16. juni 2003 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om lystfartøyer

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 44/94 av 15. desember 1994). Direktivet stiller krav til konstruksjon, produksjon, import og omsetning av fritidsfartøyer med skroglengde fra 2,5 til 24 meter samt deler. Bestemmelsene skal sikre at fritidsfartøyer konstrueres, produseres og monteres slik at skade på helse og miljø forebygges. Fritidsfartøyer som oppfyller direktivets krav, skal kunne markedsføres og brukes i alle EØS-land. Det er likevel adgang til å fastsette nasjonale regler om navigering i visse farvann av hensyn til sikkerhet og miljø, forutsatt at disse reglene er i samsvar med EØS-avtalen.

Endringsdirektivet 2003/44/EF introduserer krav til avgassutslipp og støy fra motorer ment til fremdrift av fartøy fra 2,5 til 24 meter, samt personlige vannfarkoster (herunder vannscootere) opp til 4 meter, med enkelte unntak. Det innføres samtidig krav til merking og dokumentasjon, samt noen ytterligere sikkerhetskrav.

Endringsdirektivet skulle gjennomføres i nasjonal lovgivning i medlemsstatene innen 30. juni 2004 og gjelder fra 1. januar 2005. Det etableres overgangsperioder frem til 1. januar 2006 for design og konstruksjon av fartøy og motorer, og for støy- og avgassutslipp fra dieselmotorer og 4‑takts bensinmotorer (hhv. "compression ignition engines" og "4-stroke spark ignition engines"). Videre etableres en overgangsperiode frem til 1. januar 2007 for støy- og avgassutslipp fra 2‑takts bensinmotorer ("2-stroke spark ignition engines").

Motorprodusenten er ansvarlig for å påse at produktene oppfyller kravene til avgassutslipp, mens både båtbygger og motorprodusent er ansvarlig for å påse at kravene til støy overholdes.

Merknader

Norge har i dag ingen regler der det stilles krav til avgassutslipp fra motorer i fritidsfartøyer. For støykrav finnes forbud mot frieksos-støy hjemlet i produktkontrolloven, i kapittel 6 om bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddemping i eksossystemet i forurensningsforskriften (forskrift om begrensning av forurensning 1. juni 2004 nr. 931). Endringsdirektivet innebærer imidlertid vesentlig mer omfattende regler om støy.

Norge har liten produksjon av fremdriftsmotorer til fritidsflåten. Motorer som bygges eller settes sammen i Norge, brukes for det meste i yrkesbåter og livbåter. Det regnes derfor med at endringene ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske båt- og motorprodusenter. Det forventes at båtmotorene i første omgang blir ca. 3-5 % dyrere, men denne prisøkningen vil veies opp mot redusert drivstofforbruk (opptil 30 %) pga. mer effektive motorer. Det forventes ikke at direktivendringene vil føre til en vesentlig økning av ressursbruk ved kontroll eller andre administrative tiltak ved implementeringen i Norge.

Endringsdirektivet innebærer bl.a. at vannscootere som oppfyller direktivets krav, skal kunne markedsføres og brukes i alle EØS-land, bortsett fra i de farvann hvor dette er forbudt av hensyn til miljø og sikkerhet. Iht. kapittel 5 i lov om fritids- og småbåter, samt tilsvarende regler i Danmark, kan vannscootere bare brukes i avgrensede områder som kommunene fastsetter. Sverige hadde tilsvarende regler, men de ble endret 10. juni i år slik at vannscootere kan brukes i såkalte "allmänna farleder" i tillegg til områder som länsstyrelsen fastsetter. Bakgrunnen for endringen var at Kommisjonen hevdet overfor Sverige at de opprinnelige reglene var for strenge i forhold til EF-traktaten sett i lys av direktivet. Det er foreløpig ikke klart om Kommisjonen anser Sveriges regelendringer for tilstrekkelige. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har ved behandling av en klagesak mot de norske reglene antydet at de norske reglene er for strenge i forhold til EØS-avtalen. Det anses derfor nødvendig med visse endringer i de norske reglene om bruk av vannscootere. Et forslag til endringer vil bli sendt på høring våren 2005.

Norge utsatte en tid å ta stilling til innlemmelse av endringsdirektivet i EØS-avtalen på grunn av de uavklarte forholdene vedrørende vannscootere. Stortinget har blitt holdt informert om dette. Da det nå er avklart at det anses nødvendig med endringer i de norske reglene om bruk av vannscootere som følge av EØS-avtalen, uavhengig av om endringsdirektivet innlemmes eller ikke, har Norge funnet endringsdirektivet relevant og akseptabelt.

Forskriftsforslag for implementering av endringsdirektivet var på høring i 2004. Direktivet er implementert ved ny forskrift om produksjon og omsetning mv. av fritidsfartøy av 20. desember 2004 nr. 1820, til erstatning av tidligere forskrift av 14. juni 1996 nr. 580, hjemlet i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) av 11. juni 1976 nr. 79. Den nye forskriften trådte i kraft 1.1.2005, samtidig med at direktivkravene trådte i kraft i EU.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til endringsdirektiv har vært behandlet en rekke ganger i spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.

Endringsdirektivet har også vært presentert for offentligheten på Miljøverndepartementets hjemmeside. Sjøfartsdirektoratet har gjennom konsulent vært involvert i direktivarbeidet. De fleste norske båtbyggere er små bedrifter. Man har fra norsk side derfor vært opptatt av at kravene til avgassutslipp og støy skal være overkommelige for disse bedriftene. Samtidig er det blitt sett positivt på innføring av strengere krav til båtmotorer både ut fra et miljømessig og et sikkerhetsmessig synspunkt.

Ifølge opplysninger fra Sjøfartsdirektoratet som har stått for høringsprosessen av forskriftsforslaget, har høringsinstansene i hovedsak stilt seg positive/nøytrale til direktivet og forskriften.

Vedlegg XI Telekommuniksjonstjenester

23004 D 0411 Kommisjonsvedtak 2004/441/EF av 28. april 2004 om tilstrekkeligheten av beskyttelsesnivået for personopplysninger på Isle of Man i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF

Sammendrag av innholdet

Direktiv 95/46/EF (personverndirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 183/199. I henhold til dette direktivet har Kommisjonen etter hvert truffet en rekke vedtak som alle er innlemmet i EØS-avtalen. Den 28. april 2004 traff Kommisjonen et vedtak (2004/411/EF) om tilstrekkeligheten av beskyttelsesnivået for personopplysninger på Isle of Man. Vedtaket fastslår at lovgivningen på Isle of Man sikrer de registrerte et tilstrekkelig beskyttelsesnivå ved behandling av personopplysninger. Anvendt på norske forhold vil dette innebære at det vil være adgang til å overføre personopplysninger fra Norge til mottakere på Isle of Man.

Merknader

Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), som gjennomfører direktiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (personverndirektivet), regulerer blant annet adgangen til å overføre personopplysninger fra Norge til andre stater.

Hovedregelen er at opplysningene bare kan overføres til mottakere i stater som sikrer en forsvarlig behandling av personopplysningene, jf. personopplysningsloven § 29. Det fremgår uttrykkelig av loven at stater som har gjennomført direktivet, oppfyller kravene til forsvarlig behandling. Ved overføring til mottakere i stater utenfor EØS-området, såkalte tredjeland, må det vurderes konkret om mottakerstaten oppfyller vilkåret om å sikre en ”forsvarlig behandling” av personopplysningene. Personverndirektivet artikkel 25 nr. 6 gir Kommisjonen myndighet til å avgjøre om et tredjeland behandler personopplysninger på en så betryggende måte at overføring kan skje. Kommisjonen er også gitt myndighet til å forhandle og inngå avtaler med tredjeland som i utgangspunktet ikke oppfyller kravene til behandling av personopplysninger, for på den måten å heve nivået på personvernet i tredjelandet – slik at overføring kan skje.

Norge er bundet av vedtakene dersom vi ikke reserverer oss ved å varsle Kommisjonen før vedtaket trer i kraft, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 83/1999 om endring av EØS-avtalens protokoll 37 og vedlegg XI, jf. St.prp. nr. 34 (1999–2000). Gis ikke slikt varsel, er Norge bundet av det aktuelle vedtaket inntil videre. Dersom en avtale om innlemmelse i EØS-avtalen av vedtaket ikke kan komme i stand i EØS-komiteen innen 12 måneder etter at tiltakene trådte i kraft, kan Norge slutte å rette seg etter vedtaket. Dersom overføring av personopplysninger til vedkommende tredjestat dermed blir hindret, skal øvrige EØS-stater innskrenke eller forby fri utveksling av personopplysninger til Norge. Særlig for næringslivet i EØS-området er det viktig at alle markedsaktørene har de samme rammene for, og holder seg til de samme reglene om, overføring av personopplysninger.

Vedtaket faller inn under nåværende § 6-1 i personopplysningsforskriften, og det er derfor ikke nødvendig å supplere personopplysningsloven eller forskriften i dette tilfellet.

Sakkyndige instansers merknader

Vedtaket har vært forelagt for Datatilsynet. Datatilsynet slutter seg til uttalelse fra den såkalte artikkel 29-gruppen (en ekspertgruppe under Kommisjonen) om nivået på beskyttelsen av personopplysninger på Isle of Man. Dette innebærer at Datatilsynet slutter seg til resultatet av Kommisjonens vedtak. Moderniseringsdepartementet har videre gitt sin tilslutning.

32004 D 0641 Kommisjonsbeslutning 2004/641/EF av 14. september 2004 om endring av beslutning 2002/627/EF om opprettelse av Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester

Sammendrag av innhold

Beslutningens hovedformål er å endre kommisjonsvedtak 2002/627/EF som etablerer gruppen av europeiske regulatører (ERG) på området for elektronisk kommunikasjon for å klargjøre hvem som kan være medlemmer i gruppen og for å fokusere arbeidet til gruppen på daglige tilsynsfunksjoner knyttet til det nye rammeverket for elektronisk kommunikasjon. Endringsbeslutningen presiserer at det er lederen av det nasjonale teletilsynet som skal møte i denne gruppen. Det skal møte en person pr land. Vedlegget lister hvilke myndigheter dette dreier seg om. Endringsbeslutningen inneholder dessuten en mindre teknisk rettelse i artikkelen som fastslår at EFTA /EØS landene kan delta som observatører. (Henvisning til EFTA/EØS-land, i stedet for den tidligere henvisningen til EØS-land.)

Beslutningen trådte i kraft ved offentliggjøring.

Merknader

Endringen er av mindre betydning for Norge. Presiseringen i medlemsbestemmelsen, der det nå fremgår at det er direktørene for teletilsynene i medlemslandene som skal være medlemmer i ERG, er ikke fulgt opp med tilsvarende endring i observatørbestemmelsen. Direktøren for det norske Post- og teletilsynet har dessuten helt siden gruppens opprettelse vært norsk observatør i gruppen. Dette er ikke planlagt endret. Endringen i beslutningen vil derfor ikke få noen praktisk betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Moderniseringsdepartementet, Post- og teletilsynet og Utenriksdepartementet er representert.

Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel III Transport med jernbane

32004 H 0358 Kommisjonsrekommandasjon 2004/358/EF av 7. april 2004 om anvendelse av felles format for lisenser utstedt i samsvar med direktiv 95/18/EF om lisensiering av jernbaneforetak

Sammendrag av innholdet

Bakgrunnen for rekommandasjonen er at Kommisjonen ønsker å gjøre informasjon om en lisens som er gyldig i hele EU-området, lettere tilgjengelig for myndigheter og infrastrukturforvaltere. Rekommandasjonen innebærer at all nødvendig informasjon om en lisens gjøres tilgjengelig på en ensides standardblankett. Det stilles krav om at den myndighet som utsteder lisensen, skal bruke den felles blankett for lisenser som er lagt til grunn i rekommandasjonen. Dette gjelder også om en lisens endres, blir inndratt eller erstattet av en midlertidig lisens. Det stilles i direktiv 95/18/EF også krav om forsikring for jernbaneforetak. Imidlertid vil slike krav variere mellom medlemslandene. Det er derfor i rekommandasjonen lagt opp til at det i et vedlegg til lisensdokumentet skal fremgå at foretaket har nødvendige forsikringer i henhold til nasjonal lovgivning. Opplysninger som skal fremgå av blanketten, er bl.a. hvilken myndighet som har utstedt lisensen, navn på jernbaneforetaket som har fått tildelt lisens, gyldighetstid, ev. endringer samt underskrift av utstedende myndighet. Vedlegget skal også inneholde opplysninger om ansvarsforsikring, herunder geografisk dekning.

Merknader

En lisens som er utstedt i Norge, vil gjelde i hele EØS-området. Det vil derfor være viktig for et norsk jernbaneforetak å få utstedt en lisens i et felles format i de tilfeller jernbaneforetaket ønsker å drive jernbanetransport utenfor Norge. Rekommandasjonen har vært til behandling i komitologikomiteen om utvikling av Fellesskapets jernbaner, der Norge deltar som observatør. Det er bred enighet i komiteen om rekommandasjonen. Det er i komiteen besluttet å videreutvikle det felles format for lisens. En arbeidsgruppe er nedsatt for dette arbeid, og Statens jernbanetilsyn deltar fra norsk side.

Direktiv 95/18/EF som det henvises til i rekommandasjonen er implementert i norsk rett gjennom forskrift 5. februar 2003 nr. 136 om tillatelse til å drive jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, samt tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet (tillatelsesforskriften).

Sakkyndige instansers merknader

Saken har vært forelagt Statens jernbanetilsyn under forberedelsesstadiet. Rammenotat har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIV Konkurranseregler

32004 R 0772 Kommisjonsforordning (EF) nr. 772/2004 av 27. april 2004 om anvendelsen av EF-traktaten artikkel 81 (3) på kategorier av teknologioverføringsavtaler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen vedtok 27. april 2004 en ny kommisjonsforordning om anvendelse av EF-traktaten artikkel 81(3) på kategorier av teknologioverføringsavtaler. Den nye forordningen trådte i kraft i EU 1. mai 2004, og erstatter fra denne dato gjeldende gruppefritak i kommisjonsforordning (EF) nr. 240/96. Kommisjonen vedtok samtidig retningslinjer for anvendelsen av art. 81EF/53 EØS på samarbeid som faller utenfor gruppeunntaket.

Gjeldende forordning 240/96 har de siste årene vært gjenstand for en omfattende evalueringsprosess, som ligger til grunn for utformingen av forordningen.

Forordningen regulerer på hvilke vilkår en teknologioverføringsavtale skal anses ikke å være omfattet av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i EF-traktaten artikkel 81 nr. 1. Med teknologioverføringsavtale forstås en avtale som gjelder lisensiering av teknologi. Den nye forordningen er utvidet til å omfatte designrettigheter og lisensiering av opphavsrett til programvare. Forordning 240/96 dekket bare lisensiering av knowhow og patenter.

Forbudet i artikkel 81 nr. 1 kommer ikke til anvendelse på partene i en teknologioverføringsavtale der partene er konkurrenter, men har en samlet markedsandel som ikke overstiger over 20%. Er partene ikke konkurrenter, kommer ikke forbudet til anvendelse så lenge partenes samlede markedsandel ikke overstiger 30%.

Uavhengig av terskelverdiene som nevnt over, kommer artikkel 81 nr.1 likevel til anvendelse dersom avtalene inneholder alvorlige konkurransereguleringer. Dette gjelder f eks der avtalene regulerer videre salgspriser eller inneholder andre nærmere bestemte reguleringer. Hvilke konkurransereguleringer som er relevante i denne forbindelse, er relatert til om partene i avtalen er konkurrenter eller ikke. Dersom avtalene inneholder slike alvorlige reguleringer, medfører dette at hele avtalen mister fordelen av gruppefritaket.

For å sikre foretakenes insitamenter til innovasjon og for å sikre en riktig utnyttelse av immaterielle rettigheter, er det knyttet visse vilkår til anvendelsen av gruppefritaket. For eksempel kan ikke lisenshaver forpliktes til å gi en eksklusiv lisens til lisensgiver vedrørende selvstendige forbedringer av den overførte teknologien. Konsekvensen av at en klausul i avtalen ikke oppfyller vilkårene, er (kun) at den aktuelle regulering ikke omfattes av fordelen av gruppefritaket.

Forordningen inneholder videre bestemmelser som gir Kommisjonen og nasjonale konkurransemyndigheter kompetanse til å trekke tilbake fordelen av gruppefritaket i enkeltsaker. Kommisjonen gis også kompetanse til å erklære at forordningen ikke skal komme til anvendelse på nærmere bestemte typer avtaler i et relevant marked. En slik erklæring må vedtas i forordnings form.

Merknader

Kommisjonsforordning (EF) nr. 240/96 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen, Del I, Kapittel IV. Vedtakelsen av den nye forordningen medfører at forskriftene må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Konkurransemyndighetene stiller seg positive til forordningen. Høringsuttalelser har generelt bekreftet nødvendigheten av en revisjon av teknologigruppeunntaket, herunder at det forrige gruppeunntaket var for formalistisk og snevert i sitt anvendelsesområde og at en mer økonomisk tilnærming er nødvendig. Moderniseringsdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Protokoll 21 om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak

32004 R 0411 Rådsforordning (EF) nr. 411/2004 av 26. februar 2004 om oppheving av forordning (EØF) nr. 3975/87 og om endring av forordning (EØF) nr. 3976/87 og forordning (EF) nr. 1/2003 med hensyn til lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 411/2004 utvider Kommisjonens prosessuelle kompetanse i lufttransportsaker til å omfatte transport mellom EU og tredjeland. De nye reglene forenkler regelverket på lufttransportområdet og medfører at Kommisjonen får den samme kompetanse på dette området som for øvrige sektorer. Bestemmelsene i forordning 3975/87 om anvendelse av EF-traktaten artikkel 81 og 82 på foretak i lufttransportsektoren blir i sin helhet erstattet av den nye forordningen og forordning 1/2003, og blir således opphevet. Forordning 1/2003 ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 130/2004, jf. også St.prp. nr. 3 (2004-2005).

Forordningen omfatter også kompetanse for Kommisjonen til å vedta gruppeunntak på lufttransportområdet.

Bakgrunnen for den nye forordningen er at Kommisjonens kompetanse til å håndheve konkurransereglene i EF-traktaten art. 81 og 82 i lufttransport har vært begrenset til å gjelde transport mellom flyplasser i Fellesskapet/EØS. Dette har blant annet medført at Kommisjonens kompetanse i de såkalte alliansesakene som involverer flyginger til USA, har vært begrenset. På bakgrunn av de mange og store alliansene mellom flyselskap de siste årene, fremla Kommisjonen sommeren 1997 (på nytt) et forslag til Rådet om utvidelse av forordning 3976/87 til å omfatte også transport mellom EU og tredjeland. De nye reglene vil bidra til å effektivisere håndhevelsen av konkurransereglene på lufttransportområdet og gi Kommisjonen mulighet for å granske internasjonale samarbeidsavtaler/allianser mellom flyselskaper og å treffe de tiltak som er nødvendige for å beskytte konkurransen.

De nye reglene trådte i kraft i EU 1. mai 2004, samtidig med at forordning 1/2003 som moderniserer reglene for håndhevning av konkurransereglene trådte i kraft.

Merknader

De bestemmelser i forordning (EF) nr. 1/2003 som berøres ved innlemmelsen av forordning (EF) nr. 411/2004 i EØS, er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen mv. del I kapittel II. Forordning (EF) nr. 3975/87 er gjennomført i kapittel XI i den samme forskriften. Innlemmelsen av forordning (EF) nr. 411/2004 i EØS-avtalen innebærer at forskriften kapittel II må endres tilsvarende og kapittel XI må oppheves.

Sakkyndige instansers merknader

Norske konkurranse- og samferdselsmyndigheter har stilt seg positive til utvidelsen av overvåkningsorganenes kompetanse til å anvende EØS-avtalens konkurranseregler også på luftfart mellom EØS og tredjeland. Moderniseringsdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

EØS-komitébeslutning om endring av enkelte vedlegg og to protokoller til EØS-avtalen

Sammendrag av innholdet

Beslutningen gjennomfører en teknisk opprydning i EØS-avtalens vedlegg som følge av Finland, Sverige og Østerrikes tiltredelse til EU i 1995. Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA og inn i EU, var det av tidsmessige hensyn enighet mellom EØS-avtalens parter om å legge tiltredelsestraktaten for de tre landene til grunn i praksis, men uten å formalisere de tekniske justeringene i EØS-avtalen på det tidspunktet. I forbindelse med EØS-utvidelsen i 2004 foretok man en samlet, teknisk opprydning i EØS-avtalen og dens vedlegg med sikte på å oppdatere avtalen til å gi et korrekt bilde av den faktiske situasjon, nemlig at EØS-forpliktelsene for disse tre landene utledes av EU-medlemskapet. Den aktuelle beslutningen gjør tiltredelsestraktaten for Finland, Sverige og Østerrike formelt gjeldende for EØS-avtalens vedlegg, samtidig som de tre landenes navn blir strøket fra gjeldende EØS-tilpasningstekster der disse landene fremdeles står som EFTA-stater.

Merknader

Endringene har ingen praktiske, substansielle eller økonomiske konsekvenser for Norge.