EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 27. januar 2006

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 27. januar 2006

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32005 D 0093 Kommisjonsvedtak 2005/93/EF av 2. februar 2005 om overgangsbestemmelser vedrørende innlegging på lager og lagringsperiode for varepartier av visse animalske produkter på tollager i Fellesskapet

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter overgangsperiode for visse animalske produkter som er innført til godkjente tollagre før 1. januar 2005 og som ikke oppfyller de dyrehelsemessige vilkårene som er fastsatt i rådsdirektiv 2002/99/EF. Etter direktivet kreves det at medlemsstatene sikrer at dyrehelsemessige vilkår oppfylles ved produksjon, tilvirkning, distribusjon og import av varer av animalsk opprinnelse fra tredjestater til humant konsum. De samme vilkårene skal være ivaretatt ved innlegging på tollager. Overgangsperioden tillater at visse animalske produkter inntil 31. desember 2005 går fra et tollager uten krav om å være ledsaget av foreskrevet dyrehelsesertifikat. Fra 1. januar 2006 skal slike varer som fortsatt finnes på lager, destrueres.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1053 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1053/2003 av 19. juni 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til hurtigprøver

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer Hellas’ nasjonale referanse-laboratorium for TSE (overførbar spongiform encefalopti). Videre endres listen over hurtigtester som er godkjent for TSE-overvåking:

En av hurtigtestene endrer markedsføringsnavn

Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål anbefaler at to nye tester føyes til listen. Begge produsenter har fremlagt data som viser at testene også kan brukes for å overvåke TSE hos sau

Det tilføyes krav til hurtigtest-produsent for å sikre at godkjent hurtigtest holder samme ytelsesnivå etter godkjenning. Videre tilføyes en prosedyre som må utføres før mulige endringer av testen eller testprotokollen kan gjøres.

Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever en mindre endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbar spongiform encefalopati (TSE). En del av bestemmelsene er gjennomført i Mattilsynets tiltaks- og kommunikasjonsplan ved mistanke om påvisning av bovin spongiform encefalopati (BSE) i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1128 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1128/2003 av 16. juni 2003 om endring av forordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overførbar spongiform encefalopati og fôrvarer

Sammendrag av innhold

Rettsakten forlenger perioden for overgangsordningene i forordning (EF) nr. 999/2001, slik at de blir gjeldende til 1. juli 2005. Bakgrunnen for forlengelsen er at Kommisjonen ikke var ferdig med å avgjøre landenes BSE-status, eller fastsette hvilke kriterier som skal legges til grunn for en slik stadfestelse. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten får egentlig ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett. Den er allikevel gjennomført på nasjonalt grunnlag i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), fordi det var ønskelig å bruke de overgangsordningene i vedlegg XI til forordning (EF) nr. 999/2001 som gjelder import av småfe.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1139 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2003 av 27. juni 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåkingsprogrammer og spesifisert risikomateriale

Sammendrag av innhold

Rettsakten åpner for at land kan teste færre småfe enn det som er satt opp i tabell over antall dyr som skal testes for overførbar spongiform encefalopati (TSE). Antallet skal uansett ikke være færre enn 25% av antall avlivede søyer pr. år. Fra 1. oktober 2003 skal et visst antall småfe eldre enn 12 måneder fra infiserte flokker testes mhp. TSE.

Rettsakten endrer bestemmelsene om SRM (spesifisert risikomateriale) i vedlegg XI, blant annet:

Ileum fra alle småfe uansett alder inkluderes som SRM.

Tonsiller hos storfe uansett alder inkluderes som SRM, mot tidligere bare for storfe over 12 mndr.

Rettsakten gir spesifikke krav til nedskjæring av hodekjøtt fra storfe over 12 mnd. enten det skjer umiddelbart etter slakting på slakteri, eller etter evt. lagring og/eller evt. transport til annen virksomhet.

Rettsakten gir myndighetene anledning til å tillate:

at ryggmarg fra småfe over 12 mnd. fjernes i nedskjæringsvirksomheter som har særskilt godkjenning til det

at ryggsøylen fra storfe over 12 mnd. fjernes fra slaktet eller deler av slaktet i dertil særlig godkjente, kontrollerte og registrerte slakterforretninger

at hodekjøtt fra storfe over 12 mnd. tas ut i nedskjæringsvirksomhet som har særlig godkjenning til det

Rettsakten åpner for at myndighetene i ett land kan tillate forsendelse av hoder og slakt som inneholder SRM, til en annen medlemsstat i EØS, forutsatt at denne medlemsstaten har akseptert å motta dette og har godkjent de særlige betingelsene for slik forsendelse. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1234 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 om endring av vedlegg I, IV og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1326/2001 når det gjelder overførbare spongforme encefalopatier og fôring av dyr

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedleggene I, IV og XI til forordning (EF) nr. 999/2001 (TSE-forordningen). Fôringsforbudet for bearbeidede animalske proteiner gjøres permanent og vil gjelde alle land, uavhengig av BSE-status. Det er gjort noen endringer i fôringsforbudet, bl.a.:

fastsettelse av forbud mot eksport av bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere. Innførsel av tilsvarende er tillatt

åpning for bruk av fiskemel i fôr til andre produksjonsdyr enn drøvtyggere

åpning for bruk av blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere til fôr til fisk på visse vilkår

Vedtakene 2000/766/EF og 2001/9/EF oppheves.

Forordningene (EF) nr. 999/2001 og (EF) nr. 1326/2001 er begge en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer og forskriften 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1809 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1809/2003 av 15. oktober 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til regler for import av levende storfe og produkter framstilt av storfe, sau og geit fra Costa Rica og Ny-Caledonia

Sammendrag av innhold

Rettsakten fjerner Costa Rica fra og føyer Ny-Caledonia til listen over land som unntas visse TSE-relaterte handelsbegrensninger nedfelt i TSE-forordningen. Endringene baseres på råd fra den vitenskapelige styringskomité (SSC). Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1915 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1915/2003 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til handel med og import av sauer og geiter samt hvilke tiltak som skal treffes etter bekreftelse av overførbar spongiform encefalopati hos storfe, sauer og geiter

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer de vedleggene til forordning (EF) nr. 999/2001 som angår bekjempelse og handel:

Ved funn av TSE hos småfe skal ikke lenger avkom etter positive hanndyr avlives

Medlemsstatene kan tillate at seminokser som står på seminstasjoner og som omfattes av cohort-gruppe (gruppe dyr i forbindelse med funn av BSE som utgjør så stor risiko for å ha fått i seg smitte at de skal avlives og destrueres), ikke avlives og destrueres før etter endt produksjonsperiode

Betingelsene som stilles til genotypestatus før restriksjoner kan oppheves i en sauebesetning hvor TSE er påvist, lempes under forutsetning at det i perioden er økt testing mhp. TSE

Det tillates å forflytte semi-resistente søyer mellom besetninger pålagt restriksjoner pga. TSE

Den perioden som medlemsstatene under gitte betingelser kan velge å utsette avliving av dyr i forbindelse med TSE i en småfebesetning, forlenges fra to til tre år

Vilkårene for handel med småfe presiseres

Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten er i påvente av innlemming i EØS-avtalen gjennomført på nasjonalt grunnlag ved at det er gjort endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe, forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresykdommer og bekjempelsesplan for skrapesyke. Den delen som gjelder bekjempelse av skrapesyke er også tatt inn i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 2245 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbar spongiform encefalopati hos sau og geit

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg III til forordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder overvåking av TSE hos sau og geit. Det skal testes færre dyr i gruppen normal slakt og flere dyr i gruppen selvdøde/avlivede. Det skal ikke tas prøver av geit til normalslakt.

Ut fra det store antall prøver som er tatt av normalslaktet sau i 2003, har man kunnet beregne prevalensen for skrapesyke på en slik måte at det ikke er grunnlag for å opprettholde et så stort prøvetall. Norge har en sauepopulasjon på ca. 1 100 000 vinterfôrede sauer. Dette tilsvarer antall ”mordyr og bedekkede lam” som er definisjonen i forordningen. I henhold til forordningen kapittel A, II, 2 skal land med en populasjon av mordyr og bedekkede lam på over 750 000 dyr, årlig ta minst 10 000 stikkprøver av slakt beregnet til humant konsum. Norge skal dermed ta 10 000 TSE-prøver av normalslaktet sau årlig.

Overvåkning av et stort antall normalslaktet geit for å finne prevalensen av TSE er vanskelig og upraktisk i de fleste medlemsstatene. Prøvetaking av normalslaktet geit vil derfor ikke videreføres.

Iht. kapittel A del II nr. 3 skal land med sauepopulasjon > 750 000 teste 10.000 selvdøde/avlivede sauer.

Norge har en liten geitepopulasjon på ca. 50 000 vinterfôrede geiter. I henhold til skjema B i forordningen skal Norge dermed ta TSE-prøve av 500 selvdøde/avlivede geiter. Dersom det er vanskelig for en medlemsstat å få tak i et tilstrekkelig antall geiter i denne gruppen, kan medlemsstaten velge å supplere med prøver fra normalslaktede geiter over 18 måneder i forholdet tre normalslaktede geiter for hver død geit.

Medlemsstatene skal etablere et system som skal sikre at selvdøde/avlivede dyr faktisk blir tatt prøve av.

Bestemmelsene for antall genotypeprøver av sau som skal tas, er endret. Det skal tas et visst antall avhengig av populasjonen i landet. Dette kan enten gjøres av dyr som går til slakt eller av selvdøde/avlivede dyr.

Forordning (EF) nr. 999/2001 er del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i instruks 2. januar 2001 om overvåking av og tiltak mot overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) ved slakting av nærmere bestemte grupper storfe og småfe og forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0876 Kommisjonsforordning (EF) nr. 876/2004 av 29. april 2004 om endring av vedlegg VIII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til handel med avlsdyr av sau og geit

Sammendrag av innhold

Rettsakten viderefører bestemmelsene i vedlegg VIII til forordning (EF) nr. 999/2001 slik at det ikke legges restriksjoner på handel med avlsdyr av sau og geit som har prionproteingenotype ARR/ARR. Overvåkingskravene for besetninger som skal selge avlsdyr, endres, slik at de avspeiler den nye sterkere innsatsen for å utrydde skrapesyke. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) og forskrift 14. mars 2005 nr. 232 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe, samt at rettsakten gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0001 Rådsforordning (EF) nr. 1/2005 av 22. desember 2004 om beskyttelse av dyr under transport og liknende virksomhet og endring av direktivene 64/432/EØF og 93/119/EF og forordning (EF) nr. 1255/97

Sammendrag av innhold

Rettsakten gjelder transport av dyr i næringsøyemed, og skal erstatte direktiv 91/628/EØF og forordning (EF) nr. 1255/97 og forordning (EF) nr. 411/98, som utgjør EUs transportregelverk i dag. Rettsakten er ment å tre i kraft 5. januar 2007. Virkeområdet er all næringsmessig transport av levende virveldyr, unntatt transport av dyr direkte til eller fra veterinær eller klinikk, eller etter anbefaling fra veterinær. Dette inkluderer spesifikke former for kontroll, som embetsmenn skal utføre, på sendinger til og fra Fellesskapet.

Direktiv 64/432/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er direktivene 91/628/EØF og 93/119/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998) og forordningene (EF) nr. 1255/97 og (EF) nr. 411/98 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Transportør er enhver fysisk eller juridisk person som transporterer dyr for egen eller tredjeparts regning. Transporttidene forblir uendret, men det er krav om 10 % større areal for drektig storfe under sjøtransport. Lastetettheten for svin på ca. 100 kg bør ikke overstige 235 kg/m2 under jernbane- og vegtransport.

De viktigste endringene i regelverket

All transport:

Deler av rettsakten gjelder også alle steder hvor dyr blir lastet, losset og håndtert, inkludert slaktehus og livdyrmarkeder. Personell som håndterer dyr i forbindelse med transport inklusive oppsamlingssteder/livdyrmarkeder, skal ha godkjente opplæringskurs

EU-standardisert autorisasjon av transportører, utveksling av informasjon mellom medlemsstater: Transportører skal ha en EU-standardisert autorisasjon, som skal være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten i den/de medlemsstater dyr transporteres. Transportører må ikke ha begått alvorlige brudd på dyrevernsbestemmelser de siste 3 år før eventuell autorisasjon, med mindre de kan vise til at de har utført alle nødvendige tiltak for å unngå nye overtredelser. Autorisasjonen skal revurderes hvert femte år. Tilsynsmyndigheten skal meddele eventuelle overtredelser av regelverket til tilsynsmyndigheten i den medlemsstaten som gav transportøren autorisasjon. Brudd på regelverket kan føre til inndragning av autorisasjon, suspensjon, samt nekting av transitt gjennom enkelte medlemsstaters territorier

Forbud mot transport av nyfødte dyr hvor navlestrengen ikke er helet. Forbud mot å transportere unge dyr mer enn 100 km: gris yngre enn 3 uker, lam yngre enn én uke, kalv yngre enn 10 dager, føll yngre enn 4 måneder (gjelder bare langtransport for føll)

Forbud mot kommersiell transport av hunder og katter yngre enn 8 uker, dersom de ikke er i følge med moren

Forbud mot å transportere dyr i siste 10 % av drektighetstiden og første uke etter fødsel.

Dersom lasting eller lossing varer mer enn fire timer, stilles det krav til at dyrene ubundet skal kunne fóres og vannes utenfor transportmidlet, samt at arbeidet overvåkes av en autorisert veterinær (gjelder ikke fjørfe)

Dyr som er bundet og dyr som ikke er bundet må transporteres atskilt

Langtransport (over 8 timer):

Oppgraderte krav til transportmidler, særlig når det gjelder mekanisk ventilasjon (temperaturovervåking, automatiserte registreringer, alarm i førerhus) og mulighet for tildeling av vann. Transportmidler som brukes til langtransport, skal være godkjent av tilsynsmyndigheten i henhold til materielle krav, og registreres i en elektronisk database for lastebiler, containere og sjøfartøy

EU-standardisert autorisasjon av langtransporttransportører krever i tillegg gyldige kompetansebeviser for alle sjåfører og ledsagere, samt gyldig godkjenning av samtlige transportmidler som skal brukes til langtransport, detaljerte opplysninger om overvåking og sporing av det enkelte transportmiddel, samt beredskapsplaner for nødssituasjoner

Overvåking av transportmidlenes bevegelser ved hjelp av obligatorisk satellittbasert navigeringssystem innen 1. januar 2007 (for nye lastebiler, og 1. januar 2009 for alle)

Systematisk kontroll av langtransport: Reiseplan skal kontrolleres og underskrives av kompetent myndighet før transporten starter. Kompetent myndighet skal i form av kontroller underveis kunne etterprøve om rettsakten blir overholdt. Ved grensekryssing skal offentlige veterinærer sjekke transportørautorisasjon, dyretransportsjåførs og ledsagers kompetansebevis, transportmidlet og godkjent reiseplan, samt at dyrene er egnet for videre transport. Utvidet reise-log skal sjekkes på ankomststedet og dyrenes tilstand rapporteres. Skjemaene for kontroll er EU-standardisert

Alle livdyrferjer som opererer fra Fellesskapets havner, skal godkjennes i henhold til spesielle kriterier og være sertifisert. Sertifiseringen gjelder for høyst 5 år om gangen. Krav til mekanisk ventilasjon i rom der dyr transporteres

Kompetent myndighet skal kontrollere livdyrferjer før og under lasting og lossing av dyr for å se til at ferja er bygget og utstyrt i forhold til antall dyr og art som skal transporteres. I tillegg skal de kontrollere at dyrene er egnet for videre transport

Fjørfetransport: Fjørfe skal ha mat og vann hvis transporten varer mer enn 12 timer. Ved transport i container/kasse/bur stilles krav til at nødvendige tiltak gjennomføres for å begrense at dyr rammes av urin og ekskrementer fra dyr plassert høyere oppe

Hester skal transporteres atskilt (i individuelle bokser) ved langtransport

Forbud mot langtransport av ikke innridde, ikke innkjørte og utemmede hester

Forbud mot transport av dyr i hestefamilien i kjøretøyer med flere dekk, med mindre det øverste dekket ikke brukes

Korttransport (under 8 timer):

Ved transport av egne dyr i egne transportmidler til sesongbeite, eller på strekninger kortere enn 50 km fra egen bedrift, settes krav til kortest mulig transporttid, transportmidlets og på‑ og avlessingsfasilitetenes utforming og innredning, kvalifisert håndteringspersonell, samt at dyrene skal være egnet til transport. Det innføres kontroll og rapportering også for slik transport

For transporter under 65 km stilles ikke krav om autorisasjon av transportør, eller kompetansebevis for dyretransportsjåfører eller ledsagere

Utemmede dyr i hestefamilien må ikke transporteres i grupper på over 4 dyr

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 2. april 2001 nr. 384 om transport av levende dyr, forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe, forskrift 25. mars 2002 nr. 304 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin og forskrift 28. august 1995 nr. 775 om dyrevern i slakterier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0036 Kommisjonsforordning (EF) nr. 36/2005 av 12. januar 2005 om endring av vedleggene III og X til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 angående epidemiologisk overvåking for overførbare spongiforme encefalopatier hos storfe, sau og geit

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedleggene III og X til forordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til testingsmetoder og rapporteringsrutiner. Endringene innebærer at:

Alle TSE-prøver fra småfe som er positive eller inkonklusive ved hurtigtest, skal testes videre ved en av tre mulig verifikasjonsmetoder. Dersom resultatet av verifikasjonsmetoden er negativt eller usikkert, skal det testes videre ved hjelp av de andre verifikasjonsmetodene. Dersom en av verifikasjonsmetodene er positiv, betraktes tilfellet som skrapesyke

Alle positive skrapesyketilfeller skal testes for å ekskludere BSE (primær molekylær test). Denne testingen utføres av et laboratorium som har deltatt i opplæring i bruk av molekylære metoder, alternativt må materiale sendes for testing ved at av laboratoriene som er listeført i vedlegg X

Avliving og destruksjon av øvrige dyr i flokken til et TSE-positivt småfe skal utsettes inntil resultatene av den primære molekylære testen foreligger

Dersom BSE ikke kan utelukkes, må det utføres ringtest. Dersom resultatene fra ringtesten indikerer BSE eller resultatet er inkonklusivt, skal det testes videre i muse-bioassay

Rettsakten endrer også kravene til hva nasjonale myndigheter skal rapportere til Kommisjonen. Resultatet fra den primære molekylær-testen skal rapporteres. Nasjonale myndigheter skal også rapportere TSE-tilfeller som anses som atypiske. For storfe som undersøkes på grunnlag av mistanke om TSE-smitte, skal det rapporteres alder per 12 måneder fra fylte 24 måneder til og med 155 måneder.

Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) samt gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0260 Kommisjonsforordning (EF) nr. 260/2005 av 16. februar 2005 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder hurtigtester

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg X til forordning (EF) nr. 999/2001 slik at det skilles mellom TSE-hurtigtester som er godkjent for bruk til storfe og TSE-hurtigtester som er godkjent for bruk til småfe. I tillegg føres det opp syv nye hurtigtester på listen over tester som er godkjent for bruk til storfe. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) og gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

32005 L 0030 Kommisjonsdirektiv 2005/30/EF av 22. april 2005 om krav til katalysator for motorvogner med to eller tre hjul

Sammendrag av innhold

Direktiv 2005/30/EF endrer direktiv 97/24/EF, som er et av særdirektivene innenfor rammen av typegodkjenningsdirektivet for to- og trehjulede motorvogner 2002/24/EF. For å sikre at utslippene holdes innenfor et akseptabelt nivå innføres det tekniske bestemmelser for reservedelskatalysatorer som separate tekniske enheter. Videre er typegodkjenningskoden for Malta og Kypros oppdatert.

For nye reservedelskatalysatorer beregnet for montering på kjøretøy som er typegodkjent i henhold til direktiv 97/24/EF som endret ved direktiv 2005/30/EF kan ikke medlemslandene i EU etter 18. mai 2006 nekte typegodkjenning i henhold til artikkel 4.1 i direktiv 2002/24/EF eller forby at de omsettes eller monteres på kjøretøy.

Fra 18. mai 2006 skal medlemsstatene ikke utstede EF-typegodkjenning for reservedelskatalysator i henhold til artikkel 4.1 i direktiv 2002/24/EF dersom den ikke oppfyller kravene til luftforurensning, støynivå og tiltak mot ulovlige inngrep i direktiv 97/27/EF som endret ved direktiv 2005/30/EF.

Merknader

Norge har deltatt i arbeidet vedr. reservedelsskatalysator, og er positiv til direktivet. Direktivet må innarbeides ved at det utarbeides en ny § 25-21 i kjøretøyforskriften i forbindelse med implementerting av direktiv 2005/30/EF. Implementeringen ventes ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser for norske private, eller offentlige interesser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for handelsforenkling, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel X Elektrisk utstyr

32004 L 0108 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/108/EF av 15. desember 2004 om elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) og opphevelse av direktiv 89/336/EØF

Sammendrag av innhold

Formålet med EMC-direktivet er å garantere fri bevegelighet for elektrisk utstyr og

samtidig skape et akseptabelt elektromagnetisk miljø i EU. Direktivet skal derfor sikre at elektromagnetiske forstyrrelser fremkalt av elektrisk utstyr ikke forhindrer annet elektrisk utstyr i å fungere korrekt, herunder telekommunikasjonsnett og el-nett, og at elektrisk utstyr har tilstrekkelig immunitet overfor elektromagnetiske forstyrrelser, slik at det kan fungere etter hensikten.

Direktivet er innført som følge av flere hensyn, bl.a. behovet for mer presise definisjoner og formuleringer, enklere prosedyrer for produsenter i forbindelse med samsvarsvurderinger og inkludering av faste anlegg i direktivets virkeområde. Flere momenter som er omtalt i retningslinjer til direktiv 89/336/EØF er nå tatt inn i ordlyden i direktiv 2004/108/EF, og det nye direktivet er således en tilpassing til dagens situasjon.

En del områder som var omfattet i det tidligere EMC-direktivet er nå tydelig tatt ut (artikkel 1 nr. 2-4) Dette gjelder særlig R&TTE-direktivet (99/5/EF), luftfartøysmateriell som omtalt i forordning (EF) nr. 1592/2002, radioamatørutstyr innen rammene for ITU og direktiver for spesielle typer utstyr som spesifiserer egne krav til elektromagnetisk forenlighet. Et eksempel på dette er medisinsk utstyr (93/42/EØF).

Det fremgår tydelig av direktivet (artikkel 1 nr. 5) at det ikke berører den generelle sikkerheten ved utstyret, men kun utstyrets funksjonalitet. I forbindelse med samsvarsvurderinger av apparater er bruken av tredjepart (teknisk kontrollorgan) gjort frivillig.

Merknader

Direktiv 89/336/EØF, med senere endringer, er en del av EØS-avtalen og ble gjennomført i norsk rett ved forskrift om elektrisk utstyr av 15.10.1995 og forskrift om elektriske lavspenningsanlegg av 6.11.1998 samt forskrift 2. januar 1996 nr. 3 om elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for teleutstyr. De to første forskriftene forvaltes av Justisdepartementet / Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og den tredje av Samferdselsdepartementet/Post- og teletilsynet.

Det nye direktivet innebærer små konsekvenser. Direktivet må gjennomføres i norsk rett ved endringer i forskrift om elektrisk utstyr og forskrift om elektriske lavspenningsanlegg gitt med hjemmel i lov av 24. mai 1923 om elektriske anlegg og elektrisk utstyr, samt forskrift 2. januar 1996 nr. 3 om elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for teleutstyr med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for handelsforenkling, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XIII Legemidler

32004 R 1646 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1646/2004 av 20. september 2004 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innhold

Rettsakten supplerer/endrer vedlegg I til forordning (EØF) nr. 2377/1990 (jf. EØS-avtalens vedlegg II XIII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 3 s 509 (St.prp.nr 100 1991-92)) som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Parasittmidlene albendazol, febantel, fenbendazol, oksfendazol, tiabendazol, oksyklozanid, amitraz, cypermetrin, deltametrin og glukokortikoidet deksametason er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL (maximum residue limit).

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse har gjennomført rammeforordning (EØF) nr. 2377/1990 og senere endringer til denne i norsk rett.

Albendazol finnes i preparater som har markedsføringstillatelse (MT) for storfe, sau og geit.

Fenbendazol finnes i preparater som har MT for storfe, sau, geit, gris og hest.

Oksfendazol finnes i preparater som har MT for storfe.

Deltametrin finnes i preparater som har MT for storfe og sau.

Deksametazon finnes i preparater som har MT for storfe, gris og hest.

Cypermetrin finnes ikke i preparater som har MT, men brukes på særskilt godkjenningsfritak til fisk.

Febantel, tiabendazol, oksyklozanid og amitraz finnes ikke preparater med MT.

Codex Alimentarius har fastsatt tilsvarende eller høyere grenseverdier for albendazol, febantel, fenbendazol, oksfendazol og tiabendazol. Det foreligger forslag om tilsvarende grenseverdier for cypermetrin samt høyere grenseverdier for deltametrin.

Den vitenskapelige dokumentasjonen som ligger til grunn for fastsettelsen av grenseverdiene er vurdert av Statens legemiddelverk, Norges Veterinærhøyskole, Kjøttbransjens Landsforbund, Landbrukssamvirkets felleskontor, Den norske veterinærforening og Fagsenteret for fjørfe. Det er ikke kommet innsigelser fra disse. Sverige, Finland og Danmark følger EUs regelverk.

Rettsakten krever endring i forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XVII Miljøvern

32005 D 0270 Kommisjonsvedtak 2005/270/EF av 22. mars 2005 om formatet for rapportering i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall

Sammendrag av innhold

Vedtaket fastsetter hvilket format som skal benyttes ved den årlige datarapporteringen i forbindelse med etterlevelse av emballasjedirektivet. Hensikten er å samordne og forenkle rapporteringen på bakgrunn av erfaringer med dagens rutiner.

Merknader

Vedtaket vil ikke medføre endringer for Norge i forhold til dagens rutiner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 H 0027 Kommisjonsrekommandasjon 2005/27/EF av 12. januar 2005 om forståelsen av ”passende geografisk balansert tilgjengelighet” av drivstoff med et visst maksimalt svovelinnhold, ifølge europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF vedrørende bensin og dieselolje

Sammendrag av innhold

Kommisjonens anbefaling en nærmere redegjørelse for hva som skal forstås ved ”passende geografisk balansert tilgjengelighet” av bensin og autodiesel med maksimalt svovelinnhold på 10 mg/kg (svovelfritt drivstoff) fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/17/EF av 3. mars 2003 om endring av direktiv 98/70/EF mht. kvaliteten på bensin og autodiesel. Direktiv 2003/17/EF er innlemmet i EØS-avtalen.

I henhold til direktiv 98/70/EF skal medlemslandene fremskaffe informasjon om nasjonale salgsvolum av svovelfri bensin og autodiesel. I anbefalingens vedlegg gis generell veiledning for fremskaffelse av denne informasjonen.

Kommisjonen identifiserer fire evalueringskriterier som er egnet til bruk for å definere geografisk tilgjengelighet av svovelfritt drivstoff. Det foreslås to hovedkriterier (A og B) der A angir antall utsalgssteder som omsetter svovelfritt drivstoff i en region, mens B angir gjennomsnittlig avstand mellom utsalgssteder som omsetter svovelfritt. I tillegg gis to mindre detaljerte kriterier (C og D) som er egnet til å gi opplysning om adgangen til svovelfritt drivstoff i nærmere avgrensete/spesifikke områder.

I de tilfellene der det er stor tilgjengelighet av svovelfritt drivstoff (60-80 % av alle stasjonene), mener Kommisjonen at det ikke er nødvendig å evaluere forholdene regionalt. Opplysninger om andelen av omsatt svovelfritt drivstoff i forhold til det totale nasjonale salgsvolum av drivstoff vil her være tilstrekkelig.

Merknader

Det ble i Statsbudsjettet for 2005 vedtatt innføring av avgiftsincentiv for innføring av svovelfritt drivstoff. Dette avgiftsincentivet har vist seg å være tilstrekkelig til at oljeselskapene tilbyr svovelfritt drivstoff i hele landet i et omfang som oppfyller kravene i EU-direktivet (jf. direktiv 98/70/EF artikkel 3, pkt. 2, d og artikkel 4, pkt. 1, d).

På denne bakgrunn vil det være tilstrekkelig at det i rapporteringen til EU vises til andelen av omsatt volum svovelfritt drivstoff i forhold til det totale drivstoffsalget. Det vil derfor ikke være nødvendig å evaluere forholdene regionalt (kriterier A-D).

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonsrekommandasjonen har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert, og funnet relevant og akseptabel.

Kapittel XIX Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer

32005 D 0323 Kommisjonsvedtak 2005/323/EF av 21. april 2005 om sikkerhetskrav som skal etterkommes i europeiske standarder for flytende fritidsprodukter til bruk i eller på vann

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF av 3. desember 2001 om alminnelig produktsikkerhet (produktsikkerhetsdirektivet) er et horisontalt rammedirektiv, som regulerer sikkerheten ved forbrukerprodukter i EØS-området. Direktivet trådte i kraft 15. januar 2004.

Direktivets målsetting er at forbrukerprodukter som er gjort tilgjengelige i EØS-markedet, skal være sikre mot helseskadelige virkninger. For det formålet fastsetter direktivet et alminnelig sikkerhetskrav for forbrukerprodukter, som understøttes av en definisjon av ”sikkert” produkt.

I henhold til direktiv 2001/95/EF artikkel 3.2 skal et forbrukerprodukt anses å være sikkert når det er i samsvar med harmoniserte standarder. Med harmonisert standard menes standard utarbeidet av europeiske standardiseringsorganisasjoner på bakgrunn av mandat fra EU-kommisjonen (og EFTA) og som er publisert i Den europeiske unions tidende (og i EØS-tillegget til disse) i henhold til direktivets artikkel 4.

EU-landene og EU-kommisjonen har, i samarbeid med de europeiske standardiserings-organisasjonene og etter å ha konsultert andre berørte parter, kommet frem til at det bør utarbeides harmoniserte standarder for flytende fritidsprodukter til bruk i eller på vann.

Kommisjonsvedtak 2005/323/EF av 21. april 2005 fastsetter sikkerhetskrav til flytende fritidsprodukter til bruk i eller på vann, som skal etterkommes i standarder som utarbeides for denne produktgruppen i medhold av direktiv 2001/95/EF. Vedtaket omfatter ikke flytende fritidsprodukter som er regulert i annen EU-lovgivning. EU-kommisjonen vil utforme standardiseringsmandat med bakgrunn i nevnte sikkerhetskrav.

Merknader

Direktiv 2001/95/EF er gjennomført i norsk rett i lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). Forbrukerprodukter som er i overensstemmelse med nasjonal standard som oppfyller krav i harmonisert standard, anses for å være sikre mot helseskadelige virkninger, jf. § 3 b første ledd. Kommisjonsvedtaket medfører ikke behov for endringer i norsk regelverk.

Bruk av standardene vil gjøre det enklere for produsenter, importører og tilsynsmyndigheter å bedømme om sikkerhetskravene i direktivet/produktkontrolloven er oppfylt.

Sakkyndige instansers merknader

Justis- og politidepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har vært representert i kommisjonsgruppen under direktiv 2001/95/EF hvor forslag til vedtak har vært gjenstand for diskusjon og høring. Det er ikke avgitt norske innvendinger til forslaget.

Kapittel XXIX Eksplosive varer til sivil bruk

32004 D 0388 Kommisjonsvedtak 2004/388/EF av 15. april 2004 om et dokument vedrørende overføring av eksplosiver innen Fellesskapet

Sammendrag av innhold

Direktiv 93/15 EØF av 5.april 1993 om harmonisering av bestemmelsene om markedsføring og kontroll med eksplosive varer til sivil bruk gir de grunnleggende sikkerhetskrav for hvordan hver eksplosiv vare skal utformes, framstilles og leveres slik at den utgjør en minst mulig fare for menneskers liv og helse, og at skade på eiendom og miljø unngås. Direktivets kapittel III omtaler reglene for hvordan overføring av eksplosive varer innen Fellesskapet skal finne sted.

For å lette overføring av eksplosive varer innen Fellesskapet, samtidig som at sikkerhetskravet for overføring av slike varer skal opprettholdes, har Kommisjonen i samråd med forvaltningskomiteen jf. artikkel 13 fattet vedtak om bruk av et felles dokument som skal godtas av de kompetente myndigheter som det overførings-dokumentet som følger de eksplosive varene frem til bestemmelsesstedet. Dokumentet skal gi en lettfattet fremstilling av de opplysninger som kreves i direktivets artikkel 9 nr. 5 og 6. Dokumentet gjelder ikke for overføring av ammunisjon.

Merknader

Fra norsk side er det uproblematisk å følge Kommisjonens vedtak om bruk av et omforent overføringsdokument. Vedtaket innebærer kun en liten administrativ konsekvens, hvor det nye skjemaet vil bli gjort tilgjengelig på DSBs hjemmeside.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for handelsforenkling, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 L 0057 Kommisjonsdirektiv 2004/57/EF av 23. april 2004 om identifisering av pyrotekniske artikler og visse former for ammunisjon iht. rådsdirektiv 93/15/EØF om harmonisering av bestemmelsene om markedsføring og kontroll med eksplosive varer til sivil bruk

Sammendrag av innhold

Direktiv 93/15 EØF av 5.april 1993 om harmonisering av bestemmelsene om markedsføring og kontroll med eksplosive varer til sivil bruk, gir de grunnleggende sikkerhetskrav for hvordan hver eksplosiv vare skal utformes, framstilles og leveres slik at den utgjør en minst mulig fare for menneskers liv og helse, og at skade på eiendom og miljø unngås.

Artikkel 1 nr. 3 omtaler unntakene fra direktivet. Pyrotekniske gjenstander (fyrverkeri, pyroteknisk leketøy, fyrstikker m.m.) er unntatt. Det samme er ammunisjon, med unntak av reglene for kontroll med overføringer. Siden vedtakelsen av direktivet har det vært en tilbakevendende diskusjon om hva som er unntatt som ”pyrotekniske gjenstander” eller ”ammunisjon”.

For å sikre en ensartet anvendelse av direktiv 93/15/EØF i hele Fellesskapet har det vært nødvendig å identifisere hvilke artikler som skal betraktes som pyrotekniske eller som ammunisjon. I tillegg kan noen artikler betraktes både som eksplosiver og som pyroteknisk artikkel. Direktiv 2004/57/EF identifiserer i vedlegg I hvilke gjenstander som er unntatt fra direktiv 93/15/EØF, og i vedlegg II hvilke gjenstander som må gjennom en nærmere vurdering for om de skal betraktes som pyrotekniske artikler eller som eksplosivstoffer.

Merknader

Direktiv 93/15 EØF er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff, kap.4 om overføringer og forskrift av 25. januar 1963 nr. 9722 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Den første forskriften forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og den andre av Politidirektoratet (POD). Direktivet innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for handelsforenkling, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

32004 D 0915 Kommisjonsvedtak 2004/915/EF av 27. desember 2004 angående standardkontraktbetingelser for overføring av personopplysninger til tredjeland i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF

Sammendrag av innholdet

Direktiv 95/46/EF (personverndirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 83/1999. I henhold til dette direktivet har Kommisjonen etter hvert truffet en rekke vedtak som alle er innlemmet i EØS-avtalen. Den 27. desember 2004 traff Kommisjonen et vedtak (2004/915/EF) om standardkontraktsbetingelser ved overføring av personopplysninger til tredjeland. Vedtaket innfører et alternativt sett med standard kontraktsbetingelser ved slike overføringer.

Merknader

Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), som gjennomfører direktiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (personverndirektivet), regulerer blant annet adgangen til å overføre personopplysninger fra Norge til andre stater.

Hovedregelen er at opplysningene bare kan overføres til mottakere i stater som sikrer en forsvarlig behandling av personopplysningene, jf. personopplysningsloven § 29. Det fremgår uttrykkelig av loven at stater som har gjennomført direktivet, oppfyller kravene til forsvarlig behandling. Ved overføring til mottakere i stater utenfor EØS-området, såkalte tredjeland, må det vurderes konkret om mottakerstaten oppfyller vilkåret om å sikre en ”forsvarlig behandling” av personopplysningene. I henhold til personverndirektivet artikkel 26 nr. 4 kan Kommisjonen fastsette standardkontraktbetingelser som innebærer tilstrekkelige garantier for beskyttelse av personopplysninger ved overføring av opplysninger til tredjeland. Bruken av disse er frivillig i og med at de nå vedtatte standardkontraktbetingelser kun er en av flere muligheter som i henhold til direktivet kan benyttes ved overføring av personopplysninger til tredjeland.

Norge er bundet av vedtakene dersom vi ikke reserverer oss ved å varsle Kommisjonen før vedtaket trer i kraft, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 83/1999 om endring av EØS-avtalens protokoll 37 og vedlegg XI, jf. St.prp. nr. 34 (1999–2000). Gis ikke slikt varsel, er Norge bundet av det aktuelle vedtaket inntil videre. Dersom en avtale om innlemmelse i EØS-avtalen av vedtaket ikke kan komme i stand i EØS-komiteen innen 12 måneder etter at tiltakene trådte i kraft, kan Norge slutte å rette seg etter vedtaket.

Vedtaket faller inn under § 6-1 i personopplysningsforskriften, og det er derfor ikke nødvendig å supplere personopplysningsloven eller forskriften i dette tilfellet.

Sakkyndige instansers merknader

Vedtaket har vært forelagt for Datatilsynet. Datatilsynet anser standardkontraktbetingelsene som et nyttig hjelpemiddel for partene i eksport- og importsituasjon av personopplysninger. Moderniseringsdepartementet har videre gitt sin tilslutning.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

32004 L 0054 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/54/EF av 29. april 2004 om minimum sikkerhetskrav til tunneler på det transeuropeiske vegnettet

Sammendrag av innhold

TERN inngår i Trans-European Transport Network som ble en del av EØS-avtalen i 1999. Direktivet omfatter tunneler på TERN-vegnettet som er lengre enn 500 meter. Direktivet inneholder en rekke konkrete bestemmelser som gjelder både infrastrukturen og tunneldriften. Det omfatter både organisatoriske og tekniske krav. Direktivet gjelder for tunneler på det transeuropeiske vegnettverket ((Trans-European Road-eksisterende og nye tunneler, dvs. tunneler i drift, tunneler der planene er godkjent av ansvarlig myndighet, men som ikke er åpnet for trafikk, samt tunneler der planene ikke er godkjent av ansvarlig myndighet innen 24 måneder etter direktivets ikrafttredelse).

Formålet med direktivet er primært å hindre ulykker (bedre sikkerhet for personer, miljøet og tunnelen), sekundært å begrense de materielle konsekvensene av ulykker og branner.

Merknader

Direktivet kan hjemles i vegloven av 21. juni 1963 nr. 23 og brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr. 20. Det vil bli gitt forskrifter i medhold av disse lovene. Administrative tiltak vil bli nærmere drøftet på nasjonalt nivå.

Direktivet vil medføre nye krav til utstyr i eksisterende tunneler. Disse er kostnadsberegnet til om lag 180 mill. kr, hvorav videoovervåking utgjør den største kostnadskomponenten. Pga. av den store tunnelmassen, antas det at Norge om ønskelig kan bruke 15 år på oppgradering av eksisterende tunneler. Når det gjelder strukturelle tiltak åpnes det også for å gjennomføre alternative sikkerhetstiltak i stedet for kostbare ombygginger av tunneler i drift og tunneler der planene er godkjent av ansvarlig myndighet, men som ikke er åpnet for trafikk innen 24 måneder etter direktivets ikrafttredelse. Det tas imidlertid forbehold i direktivet om at det gjennomføres risikoanalyser som viser at sikkerheten er tilfredsstillende.

Norge har gjennom Vegdirektoratet fått anledning til å komme med innspill til direktivforslaget. Flere av disse er tatt hensyn til i den endelige utformingen. Merknader om ventilasjon (om at langslufting må kunne aksepteres på bestemte vilkår) har fått gjennomslag. Det er videre gitt aksept for annen form for vannforsyning, for eksempel vanntankvogn i stedet for hydranter i tunnelen der stedlig vannforsyning ikke er tilgjengelig. Punktet om stigningsgrad bygger på merknader fra Norge. Stigningsgrad på over 5 % er forbudt, med mindre ingen annen løsning er geografisk mulig. Dette er imidlertid ikke til hinder for at kortere deler av tunnelen har større stigningsgrad (for eksempel 10 -15 % av lengden) dersom gjennomsnittlig stigningsgrad ligger under 5 %.

På ett punkt har Norge anmodet om tilpasningstekst. Det gjelder kravet til rømningstunnel (pkt. 2.3.6 i vedlegg I i direktivet) der Norge har foreslått en høyere trafikkmengde før kravet kommer til anvendelse. Det er en forutsetning at sikkerheten blir minst like godt ivaretatt ved alternative sikkerhetstiltak ved lavere trafikkmengde.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel IV Transport på innlands vannveier

32005 L 0044 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/44/EF av 7. september 2005 om harmoniserte informasjonstjenester på elver på innlands vannveier

Sammendrag av innhold

Økt utbredelse og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi på innlands vannveier kan bidra til betydelig bedret sikkerhet og effektivitet ved slik transport. Enkelte medlemsland har allerede tatt i bruk nasjonale informasjonssystemer på ulike vannveier. For å sikre harmoniserte, interoperable og åpne systemer på Fellesskapets innlands vannveier, skal det introduseres felles krav og tekniske spesifikasjoner.

I direktivet etableres et rammeverk for utbredelse og bruk av harmoniserte informasjonstjenester på elver (RIS – river information services) i Fellesskapet. Formålet er å støtte opp om transport på innlands vannveier ved å forbedre sikkerheten, effektiviteten og miljøegenskapene knyttet til innlands vannveier, samt legge til rette for grenseflater mot andre transportformer.

Denne etableringen og videre utviklingen av tekniske krav, spesifikasjoner og betingelser skal utføres av Kommisjonen med bistand av den komité som er spesifisert i rådsdirektiv 91/672/EØF artikkel 7 av 16. desember 1991 om gjensidig godkjenning av nasjonale båtførersertifikater ved frakt av gods og passasjerer på innlands vannveier.

Merknader

Ingen EFTA-land har innlands vannveier som definert i EU, og det er i dag ingen flåte til denne type trafikk under norsk flagg. Til tross for at rettsaktene om innlands vannveier inngår i EØS-avtalen, trenger Norge følgelig ikke å implementere rettsaktene i norsk rett på bakgrunn av ovennevnte.

ESA besluttet i 1996 å vedta Kommisjonens prosedyre på området innlands vannveier. Prosedyren går i korthet ut på at medlemsland som ikke har innlands vannveier selv eller flåte til slik trafikk under hjemmehørende flagg, ikke trenger å implementere regelverket i nasjonal rett. Løsningen fra ESA forutsetter en gjensidig forståelse av at situasjonen endrer seg i det øyeblikk noen ønsker å etablere seg i Norge under norsk flagg for å drive transport på innlands vannveier i Europa. En slik situasjon forutsetter at rettsaktene implementeres i norsk rett.

Kapittel V Sjøtransport

32005 R 0884 Kommisjonsforordning (EF) nr. 884/2005 av 10. juni 2005 om etablering av prosedyrer for Kommisjonens gjennomføring av inspeksjoner innen maritim sikkerhet og terrorberedskap

Sammendrag av innhold

Rettsakten ble vedtatt 10. juni 2005 med hjemmel i artikkel 9 i forordning 725/2004 av 31. mars 2004 om tiltak for økt terrorberedskap på skip og i havneterminaler (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 14/2005 av 8. februar 2005).

Rettsakten pålegger Kommisjonen å gjennomføre inspeksjoner i medlemsstatene etter en nærmere fastsatt standardisert metode, for å føre kontroll med medlemsstatenes implementering og gjennomføring av forordning 725/2004. Det skal benyttes inspektører fra de øvrige medlemsstatene, men slik at nasjonale eksperter ikke deltar i inspeksjoner i det landet der de er ansatt.

Merknader

Forordningen vil bli implementert i norsk rett gjennom forskrift 22. juni 2004 om sikkerhet og terrorberedskap om bord på skip og flyttbare boreinnretninger, forskrift av 23. juni 2004 om sikkerhet og beredskap i norske havner og forskrift av 18. juni 2004 om sikkerhet og terrorberedskap i havner på Svalbard.

I henhold til Overvåknings- og domstolsavtalen (ODA-avtalen) del II er det ESA som skal ha den overordnede myndigheten når det gjelder inspeksjoner av maritim sikkerhet og terrorberedskap i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XX Miljø

Kapittel I Allment

32002 D 0747 Kommisjonsvedtak 2002/747/EF av 12. mai 2005 om fastsettelse av miljøkriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerket til lyspærer

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 139/2001 av 9. november 2001) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2002/747/EF er en revisjon av kriteriene for miljømerking for lyspærer fastsatt i kommisjonsvedtak 1999/568/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 14/2000 av 28. januar 2000). Det stilles krav til energieffektivitet og kvikksølvinnhold, foruten krav til emballasje og produktinformasjon til forbruker.

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til kriteriene.

32005 D 0338 Kommisjonsvedtak 2005/338/EF av 14. april 2005 om fastsettelse av miljøkriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerket til campingplasser

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 139/2001 av 9. november 2001) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2005/338/EF fastsetter kriterier for tildeling av EUs miljømerke til campingplasser.

Kriteriene setter strenge krav til miljø og helse. Dette omfatter bla. krav til fornybar energi, redusert energi- og vannforbruk, avfallsbehandling og omfattende miljøinformasjon til gjestene.

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”. Innlemmelsen av kommisjonsvedtak 2005/338/EF i EØS-avtalen innebærer at norske campingplasseiere kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke.

Norske myndigheter ser det som positivt at det innføres miljømerking av campingplasser, hvor det ikke er utarbeidet kriterier under det nordiske miljømerket. Kriteriene anses som svært tilfredsstillende.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking ønsker kriteriene velkommen og håper norske campingplasser vil ta dem i bruk.

32005 D 0341 Kommisjonsvedtak 2005/341/EF av 11. april 2005 om fastsettelse av miljøkriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerket til personlige datamaskiner

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 139/2001 av 9. november 2001) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2005/341/EF er en revisjon av det tidligere kriteriedokumentet 2001/686/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/2002 av 1. februar 2002). Nøkkelkriteriene omhandler reduksjon av miljøbelastninger i tilknytning til energiforbruk, ressursbruk og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer.

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”. Innlemmelsen av kommisjonsvedtak 2005/341/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke. Det er utarbeidet kriterier for personlige datamaskiner også under den nordiske miljømerkeordningen. Valg av miljøindikatorer er sammenfallende, og kriteriene i de to ordningene avviker svært lite fra hverandre.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til kriteriene.

32005 D 0342 Kommisjonsvedtak 2005/342/EF av 23. mars 2005 om fastsettelse av miljøkriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerket til håndoppvasmidler

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 139/2001 av 9. november 2001) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2005/342/EF er en revisjon av det tidligere kriteriedokumentet 2001/607/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/2002 av 1. februar 2002). Nøkkelkriteriene omhandler i første rekke kjemikalienes giftighet og miljøfarlighet. Det settes krav til produktenenes giftighet i vann, tensidenes nedbrytbarhet, innhold av helse- og miljøfarlige kjemikalier samt krav til parfyme- og fargetilsetninger.

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”. Innlemmelsen av kommisjonsvedtak 2005/342/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke. Det er utarbeidet kriterier for håndoppvaskmidler også under den nordiske miljømerkeordningen. Valg av miljøindikatorer er sammenfallende, og kriteriene i de to ordningene avviker svært lite fra hverandre. Kravnivået i EUs kriterier er tilpasset det europeiske markedet, mens det nordiske svanemerket er tilpasset produktene på det nordiske markedet.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til kriteriene.

32005 D 0343 Kommisjonsvedtak 2005/343/EF av 11. april 2005 om fastsettelse av miljøkriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerket til bærbare datamaskiner

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 139/2001 av 9. november 2001) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2005/343/EF er en revisjon av det tidligere kriteriedokumentet 2001/687/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/2002 av 1. februar 2002). Nøkkelkriteriene omhandler reduksjon av miljøbelastninger i tilknytning til energiforbruk, ressursbruk og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer.

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”. Innlemmelsen av kommisjonsvedtak 2005/343/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke. Det er utarbeidet kriterier for bærbare datamaskiner også under den nordiske miljømerkeordningen. Valg av miljøindikatorer er sammenfallende, og kriteriene i de to ordningene avviker svært lite fra hverandre.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til kriteriene.

32005 D 0344 Kommisjonsvedtak 2005/344/EF av 23. mars 2005 om fastsettelse av miljøkriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerket til allrengjøringsmidler og sanitærrengjøringsmidler

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 139/2001 av 9. november 2001) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2005/344/EF fastsetter nøkkelkriteriene for tildeling av fellesskapsmiljømerket til allrengjøringsmidler og sanitærrengjøringsmidler. Nøkkelkriteriene omhandler i første rekke kjemikalienes giftighet og miljøfarlighet. Det settes krav til produktenes giftighet i vann, tensidenes nedbrytbarhet, innhold av helse- og miljøfarlige kjemikalier samt krav til parfyme- og fargetilsetninger.

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”. Innlemmelsen av kommisjonsvedtak 2005/344/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke. Det er utarbeidet kriterier for allrengjøringsmidler og sanitærrengjøringsmidler også under den nordiske miljømerkeordningen. Valg av miljøindikatorer er sammenfallende, og kriteriene i de to ordningene avviker relativt lite fra hverandre. Kravnivået i EUs kriterier er tilpasset det europeiske markedet, mens det nordiske svanemerket er tilpasset produktene på det nordiske markedet.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til kriteriene.

32005 D 0360 Kommisjonsvedtak 2005/360/EF av 26. april 2005 om fastsettelse av miljøkriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerket til smøreoljer

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 139/2001 av 9. november 2001) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2005/360/EF fastsetter nøkkelkriteriene for tildeling av fellesskapsmiljømerket til smøreoljer. Produktgruppen omhandler hydrolikkoljer, smørefett, sagkjedeoljer, totaktsoljer og andre smøremidler.

Kriteriene setter strenge krav til miljø og helse. Dette omfatter blant annet krav til toksisitet for vannmiljøet, nedbrytbarhet og potensiell bioakkumulering for alle ingredienser. Ingrediensene skal ikke være klassifisert som skadelige for miljøet, og produktet skal ikke kunne klassifiseres i henhold til EUs preparatdirektiv 1999/45/EF.

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”. Innlemmelsen av kommisjonsvedtak 2005/360/EF i EØS-avtalen innebærer at norske produsenter kan søke et godkjent organ i EØS om tillatelse til å bruke EUs merke.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til kriteriene.

32005 D 0384 Kommisjonsvedtak 2005/384/EF av 12. mai 2005 om fastsettelse av miljøkriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerket til diverse produktgrupper

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 139/2001 av 9. november 2001) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2005/384/EF innebærer forlengelse av gyldighetstiden for kriteriene for miljømerking for fire produktgrupper som tidligere er fastsatt i følgende vedtak:

Kommisjonsvedtak 2000/45/EF om fellesskapsmiljømerket til vaskemaskiner (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 61/2000 av 28. juni 2000)

Kommisjonsvedtak 2001/405/EF om fellesskapsmiljømerket til mykpapirprodukter (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/2002 av 1. februar 2002)

Kommisjonsvedtak 2001/688/EF in fellesskapsmiljømerket til jordforbedringsmidler (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/2002 av 1. februar 2002)

Kommisjonsvedtak 2002/255/EF om fellesskapsmiljømerket til fjernsynsapparater (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 146/2002 av 8. november 2002)

Kommisjonsvedtak 2002/747/EF om fellesskapsmiljømerket til lyspærer (jf. omtale ovenfor)

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”. De tidligere vedtakene er innlemmet i EØS-avtalen og forlengelsen av gyldighetstiden er uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til kriteriene.

Kapittel IV Kjemikalier, industrifare og bioteknologi

32005 D 0174 Kommisjonsvedtak 2005/174/EF av 28. februar 2005 om fastsettelse av retningslinjer for bruk av del B i vedlegg II til rådsdirektiv 90/219/EØF om innesluttet bruk av genetisk modifiserte mikroorganismer

Sammendrag av innhold

Rådsdirektiv 90/219/EØF om innesluttet bruk av GMO, endret ved direktiv 98/81/EF, gir mulighet for å unnta visse genmodifiserte mikroorganismer (GMM) fra direktivet. Forutsetningen er at de ikke representerer fare for helse eller miljø. Vedlegg II C til direktiv 90/219/EØF skal i takt med økende kunnskap om sikkerheten etter hvert liste opp de GMM som skal unntas direktivet. Kriteriene for opptak i vedlegg II C er gitt i vedlegg II B ved rådsvedtak 2001/204/EF (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 8/2002 av 1. februar 2002). Unntak fra direktiv 90/219/EØF i henhold til vedlegg II B og C og retningslinjene gjelder ikke utsetting av GMM.

Merknader

Kommisjonsvedtak 2005/174/EF omhandler retningslinjene for bruk av vedlegg II B. I utgangspunktet skulle de være en del av vedlegget, men grunnet faglig utvikling og sannsynlige behov for revisjon ble det ansett at et kommisjonsvedtak etter artikkel 21 i direktiv 90/219/EØF ville være mer hensiktsmessig.

Retningslinjene er omfattende og gir klar informasjon om hvilke krav som må etterkommes for å oppfylle kriteriene i vedlegg II B. Retningslinjene definerer kriteriene i vedlegg II B.

Gjennomføring av vedlegg II B og C gjennom vedtak av de foreliggende retningslinjene vil resultere i en liste over GMM som er sikre både for mennesker og miljø. Denne ventes å få positiv betydning for områder som f.eks. vaksinasjon og medisinsk behandling både av mennesker og dyr.

Retningslinjene ble utarbeidet av Kommisjonen i samarbeid med nasjonale eksperter utpekt av de respektive kompetente myndigheter. Norge har meddelt sitt syn skriftlig under prosessen. ”The Scientific Committee on Plants” vurderte retningslinjene i 1999. I 2003 ble de vurdert av de europeiske mattrygghetsmyndigheter (EFSA). De senere års fremskritt innen molekylær mikrobiologi og mikrobiell økologi har gitt en økt forståelse av de grunnleggende kriteriene som underbygger sikkerheten av GMM. Dette er lagt til grunn i EFSAs oppdaterte gjennomgang som resulterte i flere mindre endringer. Endringene er tatt inn i det foreliggende vedtaket.

Kriteriene i vedlegg II B for å innlemme en GMM i listen i vedlegg II C har vært gyldige siden 2001 i og med innlemmelsen av rådsvedtak 2001/204/EF i EØS-avtalen. I Norge er det kun åpning i loven for at disse kriteriene og dermed også retningslinjene kan komme til anvendelse for GMM til undervisningsvirksomhet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for miljø der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel V Avfall

32005 D 0293 Kommisjonsvedtak 2005/293/EF av 1. april 2005 om regler for oppfølging av europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøy

Sammendrag av innhold

Vedtaket fastsetter hvordan den årlige kontrollen og rapporteringen av kasserte kjøretøy skal foregå ved etterlevelse av direktiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøy (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 162/2001 av 11. desember 2001). Hensikten er å harmonisere rapporteringsrutinene.

Merknader

Vedtaket vil ikke medføre endringer for Norge i forhold til dagens rutiner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for miljø der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0369 Kommisjonsvedtak 2005/369/EF av 3. mai 2005 om regler for kontroll med medlemsstatenes oppfyllelse av målene om fastsettelse av dataformater til bruk i forbindelse med direktiv 2002/96/EF

Sammendrag av innhold

Vedtaket fastsetter hvilket format som skal benyttes ved datarapportering i forbindelse med etterlevelse av WEEE-direktivet (direktiv 2002/96/EF om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr, innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/2004 av 8. juni 2004). Hensikten er å harmonisere og forenkle rapporteringen vedrørende innsamling og eksportering av EE-avfall på bakgrunn av erfaringer med dagens rutiner.

Merknader

Vedtaket vil ikke medføre endringer for Norge i forhold til dagens rutiner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for miljø der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI Statistikk

32005 R 1099 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1099/2005 av 13. juli 2005 for iverksetting av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 om statistikk om informasjonssamfunnet

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 som er tatt inn i EØS-avtalen. Formålet med forordningen å spesifisere mer i detalj hvilke data som skal samles inn henholdsvis fra bedrifter og fra personer og husholdninger på området statistikk over informasjonssamfunnet. Spesifikasjonene dreier seg blant annet om beskrivelse av IKT-systemer og bruk av disse, bruk av internett og nettverk, elektronisk handel og sikkerhet.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

32005 D 0854 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 854/2005/EF av 11. mai 2005 om fastsettelse av et flerårig fellesskapsprogram for å fremme sikrere bruk av Internett og nye direktekoblete teknologier

Sammendrag av innhold

Beslutningen bygger på handlingsplanen for sikrere bruk av Internett, som ble henholdsvis etablert og forlenget ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 276/1999/EF og 1151/2003/EF. Førstnevnte vedtak ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 99/1999 av 30. juli 1999, mens sistnevnte ble innlemmet ved EØS-komiteens beslutning nr. 58/2004 av 23. april 2004. Handlingsplanen ble avsluttet ved utløpet av 2004. Beslutningen vil sikre at arbeidet under handlingsplanen videreføres og utvides. Etter Europaparlamentets behandling av forslaget, ble budsjettet økt fra € 13,3 mill for de to siste årene av handlingsplanen (2003-04) til € 45 mill for programmets fire nye år (2005-08).

Formålet med programmet er å fremme sikrere bruk av Internett og nye direktekoblete teknologier, spesielt for barn, og å bekjempe ulovlig og skadelig innhold, samt innhold uønsket av forbrukeren. Nytt i forhold til den tidligere handlingsplanen er bl.a. at programmet omfatter uønsket innhold, herunder såkalt spam, at det gjelder nye problemområder, nyere teknologi og nye bruksmåter, samt at det i større grad fokuseres på sluttbruker. Det er dessuten lagt større vekt på overordnet koordinering av tiltakene.

Programmet gir finansiell støtte til et internasjonalt nettverk av tipssentra mot ulovlig innhold. Dette nettverket vil ikke bare formidle tips, men også legge til rette for utveksling av informasjon og erfaringer over landegrensene. Videre gir programmet økonomisk støtte til utvikling av og tilrettelegging for bruk av effektive teknologiske løsninger i kampen mot uønsket og skadelig innhold. Programmet fremmer selvregulering ved å støtte samarbeid og informasjonsutveksling mellom industriens aktører i ulike land. Det er videre en målsetting å øke bevisstheten om sikker bruk av Internett, og i den sammenheng gir programmet økonomisk støtte til informasjonstiltak. Fristen for den første runden med søknader om økonomisk støtte ble av Kommisjonen satt til 24. november 2005.

Merknader

Hovedelementene i programmet er i tråd med norsk politikk på området.

Prosjekter under Medietilsynet, og det tidligere Statens Filmtilsyn, har til sammen mottatt flere millioner kroner i støtte fra handlingsplanen. Ved norsk deltakelse i programmet vil det være muligheter for fortsatt støtte fra EU.

Den totale økonomiske rammen for programmets fire år er 45 mill. euro, hvorav 20,05 mill. euro er for programmets to første år. For EØS/EFTA-landene er det aktuelt med deltakelse for tre år (2006-2008).

Basert på 2005-nivået (2,06) prosent vil EØS/EFTA måtte dekke om lag 720.000 euro over de tre år Norge deltar i programmet. Med en kurs på 8,2 vil dette for EØS/EFTA-statene utgjøre om lag 5,9 mill. kroner over tre år.

Norges andel (95%) vil da bli om lag 5,6 mill. kroner over tre år, eller anslagsvis 1,6 mill. kroner for 2006 og 2 mill. kroner hvert år de to siste årene.

Det vil bli tilsatt en nasjonal ekspert tilknyttet Kommisjonens programsekretariat. Utgiftene på anslagsvis 1,1 millioner kroner kommer i tillegg til programkostnadene.

Det vises også til St.prp. nr. 5 (2005-2006), som imidlertid omhandler deltakelse for årene 2005-2008. Beslutningen vil for Norges vedkommende bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103.

Sakkyndige instansers merknader

Kultur- og kirkedepartementet tilrår deltakelse i programmet.