EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 19. mars 2004

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 19. mars 2004

Vedlegg I – Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel III – Plantesanitære forhold

303 D 0765 Kommisjonsvedtak 2003/765/EF av 23. oktober 2003 om mellombels marknadsføring av visse frø frå artane Secale cereale og Triticum durum som ikkje stettar krava i rådsdirektiv 66/402/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir tillatelse til at det i medlemsstatene kan omsettes såkorn av nærmere angitte sorter av rug og durumhvete med lavere spireevne (henholdsvis 75 % og 70 %) enn det direktiv 66/402/EØF fastsetter (85 % for begge arter). Dette skyldes vanskeligheter med å fremskaffe tilstrekkelige mengder såkorn med det minimumskrav til spireevne som er bestemt i direktivet. Direktiv 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Tillatelsen gjaldt til og med 30.11.2003.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 D 0795 Kommisjonsvedtak 2003/795/EF av 10. november 2003 om mellombels marknadsføring av visse frø frå artane Vicia faba L som ikkje stettar krava i rådsdirektiv 66/401/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir tillatelse til at det i medlemsstatene kan omsettes frø av nærmere angitte sorter av åkerbønne/bønnevikke med lavere spireevne (75 %) enn det direktivet fastsetter (85 %). Dette skyldes vanskeligheter med å fremskaffe tilstrekkelige mengder frø med det minimumskrav til spireevne som er bestemt i direktivet. Direktiv 66/401/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Tillatelsen gjaldt til og med 30.11.2003.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 L 0045 Kommisjonsdirektiv 2003/45/EF av 28. mai 2003 om endring av rådsdirektiv 2002/57/EF om markedsføring av frø fra oljevekster og fibervekster

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer direktiv 2002/57/EF slik at dette også gjelder for hybrider av andre arter enn solsikke. Det fastsettes samtidig diverse dyrkingsbestemmelser, som krav til forgrøde og avstandsisolering ved frøproduksjon av hybridsorter av raps og bomull. For samme produksjon settes det også spesifikke krav til sortsrenhet og vekstkontroll.

Rettsakten fastsetter også supplerende merkingsbestemmelser for omsetning av såkalte sammensatte sorter av aktuelle arter.

Direktiv 2002/57/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten medfører behov for enkelte mindre, tekniske endringer i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 L 0061 Rådsdirektiv 2003/61/EF av 18. juni 2003 om endring av direktiv 66/401/EØF om markedsføring av frø fra fôrvekster, 66/402/EØF om markedsføring av såkorn, 68/193/EØF om markedsføring av vinstokkmateriale for vegetativ formering, 92/33/EØF om markedsføringav formeringsmateriale og plantemateriale av grønnsaker, med unntak av frø, 92/34/EØF om markedsføring av fruktplanter og formeringsmateriale av fruktplanter, 98/56/EF om markedsføring av formeringsmateriale av prydplanter, 2002/54/EF om markedsføring

Sammendrag av innholdet

I EU har det i mange år, på grunnlag av nærmere angitte bestemmelser, blitt utført sammenliknende prøver av arter og sorter av landbruksplanter som korn, poteter, fôrplanter og olje- og fiberplanter. Etter hvert har tilsvarende prøvinger blitt etablert for blant annet formeringsmateriale av fruktplanter, grønnsaks- og prydplanter. Systemet er en viktig etterkontroll av kvaliteten på frø og formeringsmateriale som omsettes innen EU/EØS-området.

Rettsakten fastsetter enkelte endringer av denne prøvings- og analyseordningen, særlig:

  • Det fastsettes at ordningen også kan gjelde frø som er høstet i tredjeland, som kan brukes til økologisk produksjon eller som omsettes for bevaring av plantegenetiske ressurser.
  • Ordningen har blitt gjennomført på grunnlag av finansielle bidrag fra EU. Det blir nå gitt et bedre rettsgrunnlag for slike finansielle bidrag som innebærer obligatoriske utgifter på EU-budsjettet.
  • Ytterligere detaljer om gjennomføring av ordningen kan fastsettes etter særskilte prosedyrer.

For øvrig har relevante formuleringer i de respektive direktiver blitt harmonisert.

Direktivene 66/401/EØF og 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det er også direktivene 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II – Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I – Kjøretøyer

303 L 0076 Kommisjonsdirektiv 2003/76/EF av 11. august 2003 om endring av rådsdirektiv 70/220/EØF for så vidt angår tiltak mot luftforurensing forårsaket av utslipp fra motorvogner

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/76/EF endrer rådsdirektiv 70/220/EØF som gir avgasskrav for lette motorvogner, og som er et av særdirektivene under typegodkjenningsdirektivet rådsdirektiv 70/156/EØF. Rådsdirektiv 70/220/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 1 s. 84). Rådsdirektiv 70/220/EØF er endret en rekke ganger. Siste omfattende endring var ved europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF som skjerpet avgasskravene for person- og varebiler i to trinn med ikrafttreden hhv. i år 2000 og 2005. Samtidig ble det for første gang stilt krav om at motorvognene skulle utrustes med egendiagnosesystem (OBD) for å registrere feil som kan øke utslippene. Ikrafttredelsestidspunktene for når bilene skulle være utstyrt med OBD, ble nærmere spesifisert i endringsdirektivene, kommisjonsdirektiv 1999/102/EF (for dieselbiler), jf. EØS-komiteens beslutning nr. 50/2000 av 28. juni 2000 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/1/EF (for LPG-/naturgassbiler), jf. EØS-komiteens beslutning nr. 113/2001 av 9. november 2001. Siste endring av direktivet er kommisjonsdirektiv 2002/80/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 41/2003 av 16. mai 2003.

I direktiv 70/220/EØF, som endret ved direktiv 2001/1/EF og 2002/80/EF, ble det innført særlige krav vedrørende typegodkjenning av gassbiler med én eller to typer drivstoff med hensyn til egendiagnosesystemer (OBD-systemer). I direktiv 2002/80/EF ble det innført bestemmelser om typegodkjenning av OBD-systemer til gassbiler for en begrenset periode, når systemene hadde mindre mangler. Direktiv 2003/76/EF supplerer disse bestemmelser med ytterligere tekniske bestemmelser vedrørende overføring av diagnosesignaler. Dette gjøres for å unngå at det oppstår handelshindringer på grunn av visse nye former for OBD-teknologi til gassbiler som oppfyller kravene i direktiv 70/220/EØF i alle andre henseender.

Direktiv 70/220/EØF, som endret ved direktiv 98/77/EF og 2002/80/EF, innfører særlige krav vedrørende typegodkjenning som en separat teknisk enhet av reservedelskatalysator (i 98/77) og OBD-reservedelskatalysatorer (i 2002/80). Direktiv 2003/76/EF endres slik at en reservedelskatalysator kan typegodkjennes uten at den prøves (måles i type I-testen på bil i laboratorium) dersom søkeren kan påvise at den er lik (teknisk/konstruktiv oppbygging) en type som allerede er typegodkjent som originalkatalysator eller original reservedelskatalysator i henhold til direktiv 70/220/EØF.

Direktivet fastslår at medlemsstatene skal anvende de nye bestemmelsene fra 4. september 2004. Dette betyr at ordinære ikrafttredelsesdatoer for typegodkjenning og registrering ikke er spesifisert.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, kap. 25, gir regler for avgasskrav. Her er rådsdirektiv 70/220/EØF, som endret ved kommisjonsdirektiv 2002/80/EF, innarbeidet. Kap. 25 må endres for å inkludere det nye direktivet når det er tatt inn i EØS-avtalen. I henhold til artikkel 2 må medlemslandene innen 4. september 2004 innarbeide direktivet i sine lovverk. Direktivet vil ikke få budsjettmessige konsekvenser eller medføre spesielle økonomiske konsekvenser verken for forbruker eller offentlig administrasjon. Da Norge ikke har produksjon og heller ikke praktiserer EØF-avgasstypegodkjenninger av motorvogner med forbrenningsmotor, innebærer dette direktivet ingen større realitetsendringer, og påvirker for øvrig i svært liten grad norske interesser ut over dagens situasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

303 L 0077 Kommisjonsdirektiv 2003/77/EF av 11. august 2003 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 97/24/EF og 2002/24/EF om typegodkjenning av motorvogner med to eller tre hjul

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/77/EF endrer europaparlaments- og rådsdirektiv 97/24/EF som gjennom 12 kapitler gir tekniske krav til motorvogner med to og tre hjul, blant annet avgasskrav (kap. 5). Direktiv 97/24/EF er en del av EØS-avtalen, (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 77/1999 av 23. juni 1999). Istedenfor en rekke særdirektiver som dekker hvert enkelt kravområde (bremser, støy osv.), ble 97/24 (multidirektivet) vedtatt inneholdende krav for alle områdene. Multidirektivet inngår som en del av hva EØF-typegodkjenningsordningen, som definert i rådsdirektiv 92/61/EØF, omfatter. Rådsdirektiv 92/61/EØF er erstattet av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/24/EF som gjelder fra 9. november 2003. Direktiv 2002/24/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 159/2002 av 6. desember 2002. Direktiv 97/24/EF er sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/51/EF som innførte nye avgasskrav for motorsykler (MC), trinn II og III (A- og B-grenseverdiene i direktivtabellen med ikrafttreden for typegodkjenning 1. april 2003 og 1. januar 2006), men med noe senere ikrafttreden enn mopeders trinn II som allerede ble bestemt i 97/24. Direktivet bestemte at den gamle testsyklusen skal brukes for trinn II. For 2003 skal som tidligere MC-ene i tillegg varmes opp ved at to elementære bysykluser kjøres før avgassprøven faktisk startes ved at fire påfølgende elementære sykluser kjøres (til sammen seks).

Direktiv 2003/77/EF bestemmer at fra 2006 foretas ingen oppvarming før prøving, og bestemmelsen om oppvarming med 40 sekunders tomgang før avgassinnsamlingen starter, er fjernet. MC-er skal også totalt kjøre seks elementære sykluser hvor avgassinnsamlingen skal starte straks motoren starter. Fra 2006 skal MC-er med slagvolum over 150 ccm i tillegg kjøre landevegsdelen (EUDC) fra person- og varebilprøvesyklusen (direktiv 70/220/EØF, avgasskrav for person- og varebiler) direkte etter bysyklussekvensen. Alle prøvetekniske spesifikasjoner i forbindelse med prøvesyklusene er nå innarbeidet. Visse aspekter ved type II-testen (CO-måling på lav tomgang) for prøvedata til bruk ved periodisk kontroll er presisert.

Direktivet spesifiserer bare at medlemsstatene skal anvende de nye bestemmelsene fra 4. september 2004. Dette betyr at ordinære ikrafttredelsesdatoer for typegodkjenning og registrering ikke er spesifisert.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, kap. 25, gir regler for avgasskrav. Her er europaparlaments- og rådsdirektiv 97/24/EF som endret ved direktiv 2002/51/EF innarbeidet. Kap. 25 må endres for å inkludere det nye direktivet. I henhold til artikkel 2 må medlemslandene innen 4. september 2004 innarbeide direktivet i sine lovverk. Direktivet vil ikke få budsjettmessige konsekvenser eller medføre spesielle økonomiske konsekvenser verken for forbruker eller offentlig administrasjon. Da Norge ikke har produksjon og heller ikke praktiserer EØF-avgasstypegodkjenninger av motorvogner med forbrenningsmotor, innebærer dette direktivet ingen større realitetsendringer, og påvirker for øvrig i svært liten grad norske interesser ut over dagens situasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Kapittel IV – Husholdningsapparater

303 L 0066 Kommisjonsdirektiv 2003/66/EF av 3. juli 2003 om endring av direktiv 94/2/EF om nærmere regler for gjennomføringen av rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/66/EF er et endringsdirektiv til kommisjonsdirektiv 94/2/EF som omhandler energimerking av kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike. Dette direktivet er et av gjennomføringsdirektivene for rammedirektivet rådsdirektiv 92/75/EØF. Rådsdirektivet omhandler angivelse av husholdningsapparaters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte vareopplysninger.

Energimerket opplyser om produktets energieffektivitet i form av bokstavene A til G, hvorav A representerer det mest energieffektive produktet. Fra kommisjonsdirektiv 94/2/EF trådte i kraft, har det skjedd en utvikling hvor ca. 20 % av alle produkter solgt i 2000 var plassert i energiklasse A. Det var derfor behov for å utvide antall energiklasser, slik at produsentene fikk ytterligere incentiv til å produsere enda mer energieffektive produkter. Kommisjonsdirektiv 2003/66/EF endrer derfor det eksisterende regelverket slik at to tilleggsklasser, A+ og A++ blir innført.

Merknader

Rådsdirektiv 92/75/EF (energimerkedirektivet) og kommisjonsdirektiv 94/2/EF er en del av EØS-avtalen (jf. hhv. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 2A/3A s. 208 og EØS-komiteens beslutning nr. 63/95 av 29. september 1995). Direktiv 94/2/EF er gjennomført i forskrift om nærmere regler for gjennomføring av rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av kjøleskap, frysere og kombinasjon av slike av 26.03.1996 nr. 301. Forskriften er fastsatt med hjemmel i Lov om merking av forbruksvarer av 18.12.1981 nr. 90. Endringsdirektiv 2003/66/EF vil medføre en endring i denne forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII – Næringsmidler

302 L 0046 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/46/EF av 10. juni 2002 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosttilskudd

Sammendrag av innholdet

Direktivet omhandler vitamin- og mineraltilskudd og øvrige kosttilskudd som kan frambys som næringsmidler, i motsetning til kosttilskudd som reguleres av legemiddellovgivningen. Vare-betegnelsen er fastsatt til "kosttilskudd". Kun produkter som er i samsvar med direktivet, kan ha varebetegnelsen kosttilskudd.

Direktivet vil medføre at fluor, molybden, natrium og klorid kan inngå i kosttilskudd. Disse stoffene har ikke vært tillatt i vitamin- og mineraltilskudd tidligere.

Videre skal det senere fastsettes maksimum- og minimumsgrenser for tillatt innhold av vitaminer og mineraler per anbefalt døgndose. Maksimumsgrensene skal fastsettes på bakgrunn av øvre trygge grenser, men det skal også tas behørig hensyn til anbefalt inntak.

Direktivet gir mulighet for å innføre meldepliktsordning.

Merknader

I utgangspunktet er de fleste vitaminer og mineraler samt urter og aminosyrer klassifisert som legemidler i Norge. Unntak fra legemiddeldefinisjonen er blant annet gitt i forskrift 22. desember 1999 nr. 1559 om legemidler § 2-2b Unntak fra legemiddeldefinisjonen: stoff som etter en vurdering av legemiddel- og næringsmiddelmyndighetene er tillatt solgt i henhold til næringsmiddellovgivningen. Unntak i henhold til denne bestemmelsen er gitt for vitamin- og mineraltilskudd og en rekke urter.

Vitamin- og mineraltilskudd omfattes av forskrift 25. september 1986 nr. 1918 for produksjon og frambud mv av vitamin- og mineraltilskudd. Unntak for urter er gitt i forskrift 27. desember 1999 om legemiddelklassifisering § 4 - den såkalte urtelisten. Når det gjelder aminosyrer er det bare gitt unntak fra legemiddellovgivningen for morsmelk-erstatninger og næringsmidler til spesielle medisinske formål.

Øvrige kosttilskudd reguleres av ulike forskrifter i næringsmiddellovgivningen eller legemiddel-lovgivningen.

Bestemmelsen om at fluor, molybden, natrium og klorid kan inngå i kosttilskudd har vært vurdert av Statens næringsmiddeltilsyn og Statens legemiddelverk, som har konkludert med at dette ikke er problematisk.

Meldepliktsordning vil bli innført i Norge. Dette anses som positivt.

Forskrift 25. september 1986 nr. 1918 for produksjon og frambud mv av vitamin- og mineraltilskudd vil måtte oppheves fordi produktene nå vil bli omfattet av direktiv 2002/46/EF. Det er utarbeidet en ny forskrift om kosttilskudd som vil gjennomføre direktivet. Forskriften har vært på høring, og vil bli fastsatt etter beslutningen i EØS-komiteen.

Sakkyndige instansers merknader

Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

303 D 0550 Kommisjonsvedtak 2003/550/EF av 22. juli 2003 om endring av vedtak 2002/79/EF om innføring av særlige vilkår for import av jordnøtter og visse produkter framstilt av jordnøtter med opprinnelse i eller sendt fra Kina

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 2002/79/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 160/2002 av 6. desember 2002, fastslår at forsendelser av jordnøtter eller produkter framstilt av jordnøtter ikke kan importeres uten resultater av offentlig prøvetaking og analyse og av et helsesertifikat som angitt i vedlegg I til kommisjonsvedtaket. Helsesertifikatet må være utfylt, undertegnet og kontrollert av en representant for den sentrale myndighet for innførsels- og utførselskontroll og karantene i Folkerepublikken Kina. Import av slike varer kan bare skje over godkjente importsteder i Fellesskapet, som angitt i vedlegg II. Hver forsendelse skal samsvare med en kode som korresponderer med koden på helsesertifikatet og på rapporten. Vedkommende myndigheter i medlemslandene skal påse at forsendelser av angjeldende varer blir kontrollert for å sikre at krav til helsesertifikat og prøveresultat er oppfylt. Medlemsstatene skal foreta prøvetaking og analyse mhp. aflatoksin B1 og totalaflatoksin av forsendelser av angitte varer.

Kommisjonsvedtak 2002/678/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 42/2003 av 16. mai 2003) opphevet kontrollen av alle importparti for de nevnte varene, og bestemte at omtrent 10 prosent av varepartiene skulle gjennomgå kontroll (stikkprøvebasis) for aflatoksin. Vedtaket bestemmer også at varepartier kan holdes tilbake i opp til 10 dager i påvente av resultater av analyser og en vurdering av disse.

Kommisjonsvedtak 2002/550/EF endrer følgende:

Varepartier kan holdes tilbake opp til 15 arbeidsdager ved importstedet før resultater av analyser og en vurdering av disse foreligger.

Dersom en sending deles opp, skal kopier av helsesertifikatet og medfølgende dokumenter til forsendelsen følge alle deler av sendingen.

Merknader

Forskrift 20. februar 2002 nr. 178 om særlige betingelser for import av peanøtter og visse avledede produkter med opprinnelse i eller avsendt fra Kina vil måtte endres.

Det har i den senere tid vært en klar forbedring av aflatoksininnhold i jordnøtter fra Kina. Aflatoksin er en soppgift som blant annet er påvist å være kreftfremkallende og gentoksisk.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

303 D 0552 Kommisjonsvedtak 2003/552/EF av 22. juli 2003 om endring av vedtak 2002/80/EF om innføring av særlige vilkår for import av fiken, hasselnøtter og pistasienøtter og visse produkter framstilt av disse med opprinnelse i eller sendt fra Tyrkia

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 2002/80/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 160/2002 av 6. desember 2002, fastslår at forsendelser av fiken, hasselnøtter, pistasienøtter eller produkter framstilt av disse fra Tyrkia ikke kan importeres uten resultater av offentlig prøvetaking og analyse og av et helsesertifikat, som angitt i vedlegg I til kommisjonsvedtaket. Helsesertifikatet skal være utfylt, undertegnet og kontrollert av en representant for generaldirektoratet for beskyttelse og kontroll under det tyrkiske departement for landbruk og landdistrikter. Import av slike varer kan bare skje over godkjente importsteder i Fellesskapet, som angitt i vedlegg II. Hver forsendelse skal samsvare med en kode som korresponderer med koden på helsesertifikatet og på rapporten. Vedkommende myndigheter i medlemslandene skal påse at forsendelser av angjeldende varer blir kontrollert for å sikre at krav til helsesertifikat og prøveresultat er oppfylt. Medlemsstatene skal på stikkprøvebasis foreta prøvetaking og analyse med hensyn på aflatoksin B1 og totalaflatoksin av forsendelser av angitte varer. De skal informere Kommisjonen om resultatet.

Kommisjonsvedtak 2002/679/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 42/2003 av 16. mai 2003) endret følgende i 2002/80/EF: Ferske fiken er ikke kjent for å inneholde aflatoksin og er tatt ut av vedtaket. Fordi tørkede fiken og hasselnøtter ofte er kontaminert, er fiken- og hasselnøttpasta lagt til listen. I tillegg er det føyd til noen forandringer i den praktiske gjennomføringen av kontrollen ved importstedene: Stikkprøver og aflatoksinanalyser skal utføres på omtrent 10 prosent av varepartiene. Vedtaket bestemmer også at varepartier kan holdes tilbake i opp til 10 dager i påvente av resultater av analyser og en vurdering av disse.

Kommisjonsvedtak 2003/552/EF endrer følgende:

I tillegg til de nevnte produkter i kommisjonsvedtakene 2002/80/EF og 2002/679/EF er mel og pulver med framstilt av hasselnøtter, fiken og pistasienøtter lagt til.

Varepartier kan holdes tilbake opp til 15 arbeidsdager ved importstedet før resultater av analyser og en vurdering av disse foreligger.

Dersom en sending deles opp og videresendes etter ankomst til EØS-området, skal kopier av helsesertifikatet og alle medfølgende dokumenter til forsendelsen følge alle deler av sendingen.

Merknader

Rettsakten krever endring av forskrift 20. februar 2002 nr. 177 om særlige betingelser for import av fiken, hasselnøtter, pistasienøtter og visse produkter avledet av disse med opprinnelse i eller sendt fra Tyrkia.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

303 D 0602 Kommisjonsvedtak 2003/602/EF av 12. august 2003 om oppheving av vedtak 2002/75/EF om fastsettelse av særlige vilkår for import av stjerneanis fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Vedtaket opphever kommisjonsvedtaket 2002/75/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 160/2002 av 6. desember 2002.

Det ble påvist at kinesisk stjerneanis kunne inneholde mengder av den japanske arten Illicium anisatum Linné, som er en giftig variant og har vært rapportert å være årsak til matforgiftning i EU. Etter at kommisjonsvedtak 2002/75/EF ble innført, har stjerneanisprodukter blitt kontrollert og analysert ved import, og i løpet av denne perioden har det ikke forekommet forurensninger eller forvekslinger mellom kinesisk og japansk stjerneanis. Vedtak 2002/75/EF er følgelig blitt opphevet.

Merknader

Rettsakten krever oppheving av forskrift 5. februar 2002 nr. 129 om vernetiltak, inntil videre, ved import av stjerneanis fra tredjeland.

Kommisjonsvedtak 2002/75 fastslo at de spesielle betingelser for importkontroll av stjerneanis skulle vurderes på nytt innen 1. juni 2002. Det har ikke vært tilfeller av forgiftninger eller funn av kontaminering med japansk stjerneanis i importerte forsendelser av kinesisk stjerneanis i løpet av perioden vedtaket har vært gyldig.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

303 L 0052 Europaparlament- og rådsdirektiv 2003/52/EF av 18. juni 2003 om endring av direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Direktivet følger opp det midlertidige kommisjonsvedtaket 2002/247/EF om forbud mot frambud og import av sukkervarer av gelétypen.

Vedtak 2002/247/EF ble iverksatt etter at flere medlemsland og tredjeland hadde informert om helsefare ved å innta denne typen produkter, såkale "jelly mini cups". Flere barn og eldre i tredjeland har mistet livet på grunn av kvelning som forårsaket av disse produktene.

Helsefaren kom som et resultat av form og størrelse på denne typen produkter, kombinert med tilsetningsstoffet konjacs (E425) fysiske og kjemiske egenskaper.

Ved direktiv 2003/52/EF innføres det et permanent forbud mot bruk av Konjac (E425) i sukkervarer av gelétypen, inkludert produkter av typen "jelly mini cups".

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler vil måtte endres og kravene i vedtak 247/2002/EF vil bli gjort permanente ved gjennomføring av direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

303 L 0069 Kommisjonsdirektiv 2003/69 av 11. juli 2003 om endring av vedlegget til rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for klormekvat, lambdacyhalotrin, kresoksimmetyl, azoksystrobin og visse ditiokarbamater

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer enkelte grenseverdier for lambda-cyhalotrin, kresoksim-metyl, azoksystrobin og ditiokarbamater på grunn av informasjon om nye eller endrede bruksområder for stoffene som er blitt levert inn til rapportørstaten. Endringene går ut på å øke grenseverdier som tidligere var satt til deteksjonsgrensen. For klormekvat settes grensen i pære ned fra 0,5 mg/kg til 0,3 mg/kg. Denne nye grensen blir gjeldende til 31.7.06

Direktiv 90/642/EØF er en del av EØS-avtalen, jf. Særskilt vedlegg 2 bind 1/2/4 s. 270 til St.prp. nr. 100 (1991-92).

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres.

Inntaket av disse midlene i mengder tilsvarende de fastsatte grenseverdiene er vurdert å være godt innenfor grensen av det som er helsemessig akseptabelt (overskrider ikke ADI, akseptabelt daglig inntak, eller ARfD, akutt referansedose).

Sakkyndige instansers merknader

Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

303 L 0078 Kommisjonsdirektiv 2003/78/EF av 11. august 2003 om innføring av prøvetakingsmetoder og analysemetoder for offentlig kontroll av innhold av patulin i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/78/EF beskriver prøvetakingsmetoder og analysemetoder som skal anvendes ved offentlig kontroll av patulin i næringsmidler.

Med hensyn til prøvetakingsmetoder er antall prøver satt opp som en funksjon av varetype og av varepartiets størrelse. Når det gjelder analysemetode, er det ikke satt opp hvilke analysemetoder som skal brukes, men derimot flere spesifikke kvalitetskriterier som skal oppfylles for den analysemetode som vurderes brukt.

Merknader

Direktivet må gjennomføres i Forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Statens næringmsiddeltilsyn mener at prinsippet om godkjenning av analysemetoder ut fra i hvilken grad disse oppfyller definerte kvalitetskriterier, er et mye bedre valg enn å godkjenne spesifikke analysemetoder. SNT mener at dette er viktig både fordi enkeltlaboratorier kan bruke gode analysemetoder ut fra sitt tilgjengelige analyseutstyr og fordi det blir mulig å skifte raskt til nyere og bedre analysemetoder som kommer på markedet.

SNT mener derfor at direktivet gir gode muligheter for at analyser skal gi et best mulig bilde av innholdet av patulin i aktuelle næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

303 L 0095 Europaparlament- og rådsdirektiv 2003/95/EF av 27. oktober 2003 om endring av rådsdirektiv 96/77/EF om fastsettelse av renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 96/77/EF som gir kriterier for renhet og identitet for andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer, ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 71/98 av 31. juli 1998.

EUs vitenskapskomité for næringsmidler har i en vurdering konkludert med at innhold av etylenoksid bør være under deteksjonsnivå. Direktiv 2003/95/EF endrer kriteriene for de tilsetningsstoffene dette er relevant for (E431, E432, E433, E434, E435 og E436 og polyetylenglykol 6000).

Videre er det på grunn av den tekniske utvikling nødvendig å tilpasse renhetskriteriene for natriumnitrat (E251) og betacyklodekstrin (E459)

Merknader

Direktivet krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XIII - Legemidler

303 L 0094 Kommisjonsdirektiv 2003/94/EF av 8. oktober 2003 om prinsipper og retningslinjer for god framstillingspraksis for legemidler for mennesker og prøvingspreparater for mennesker

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter kommisjonsdirektiv 91/356/EØF om prinsipper og retningslinjer for god tilvirkningspraksis for legemidler til mennesker (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 3 s. 576), og innebærer en utvidelse og tilpasning av bestemmelsene slik at disse også omfatter GMP (god fremstillingspraksis) for testpreparater (legemidler til klinisk utprøving). Direktivet oppstiller detaljerte krav til GMP for testpreparater.

Merknader

Gjennomføringen av direktivet vil kreve endringer i forskrift om tilvirkning og innførsel av legemidler. I tillegg vil enkelte elementer i direktivet knyttet til fremstilling av legemidler til klinisk utprøving kreve mindre endringer i forskrift om klinisk utprøving.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 R 1490 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1490/2003 av 25. august 2003 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIII, Særskilt vedlegg 2, bind 3 s. 509 til St.prp.nr. 100 (1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Antiparasittmidlet cypermetrin er fra før oppført på vedlegg I (liste over stoffer med fastsatt MRL = maximum residue limit = maksimumsgrense for restmenger) for salmonider og vedlegg III (liste over stoffer med midlertidig MRL) for sau og storfe. Cypermetrin er tilført vedlegg I for sau og storfe.

Emamektin oppført på vedlegg I er nå utvidet fra gruppen laksefisk til også å omfatte et større spekter av fisk ("finfish").

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Cypermetrin benyttes til fisk, og er et preparat som har markedsføringstillatelse i Norge. MRL-verdien for cypermetrin til sau og storfe endres ikke når stoffet flyttes fra vedlegg III til vedlegg I for disse dyreartene.

Emamektin benyttes til laksefisk, og preparatet har markedsføringstillatelse i Norge. Emamektin kan være aktuell til andre fiskearter enn laksefisk.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XVIII - Informasjonsteknologi, telekommunikasjoner og databehandling

303 D 0213 Kommisjonsvedtak 2003/213/EF av 25. mars 2003 om bruk av artikkel 3 nr. 3 bokstav e) i europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EF på radioutstyr som er meint for skip som ikkje er omfatta av SOLAS, og som skal omfattast av universelt automatisk identifikasjonssystem (AIS)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 2003/213/EF innfører spesielle sikkerhetskrav til maritimt radioutstyr for skip som ikke er omfattet av SOLAS-avtalen (internasjonal avtale om Safety Of Life At Sea). Det skal sikre at skip som ikke omfattes av SOLAS-avtalen kan anvende det automatiske identifikasjonssystemet (AIS) slik at de kan navigere sikrere, spesielt i nødssituasjoner og under dårlige værforhold. Videre skal det sikre kompatibilitet med AIS-utstyr som anvendes av skip som er omfattet av SOLAS-avtalen. AIS er et system som automatisk sender skipets identifikasjon og posisjon til andre skip og landstasjoner. Samtidig mottar det den samme informasjon fra andre skip. Kommisjonsvedtaket trådte i kraft i EU 28. mars 2003.

Merknader

Det anses som en fordel for sikkerheten til sjøs at AIS kan anvendes av flest mulige fartøyer.

Alle fartøyer som ikke omfattes av SOLAS-avtalen, tilbys nå en mulighet til å anskaffe rimelig AIS-utstyr.

Maritimt radioutstyr, som nevnt foran, er omfattet av forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr som gjør direktiv 1999/5/EF om radio- og teleterminalutstyr (RTTE-direktivet) rettskraftig i Norge. Forskriften må oppdateres ved innlemmelse av vedtaket i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Samferdselsdepartementet, ved Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet, er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXI – Byggevarer

303 D 0424 Kommisjonsvedtak 2003/424/EF av 6. juni 2003 om endring av vedtak 96/603/EF om utarbeiding av lista over byggjevarer som høyrer inn under klasse A «Bidrar ikke til brann» i vedtak 94/611/EF om gjennomføring av artikkel 20 i rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder en utvidelse av en tidligere liste (kommisjonsvedtak 96/603/EØF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 51/98 av 29. mai 1998), som etablerte en liste over produkter som tilhørte klasse A "intet bidrag til brannutvikling", i tråd med tabellene 1 og 2 i kommisjonsvedtak 94/611EØF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 48/95 av 22. juni 1995), som beskrev det europeiske klassifikasjonssystemet for byggeprodukters egenskaper under brann. Vedtaket er gjort som ledd i gjennomføring av EØS-avtalens art. 23(a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, som endret ved direktiv 93/68/EØF særlig art. 20.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Reglene om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) kap. V.

Den faktiske gjennomføringen vil skje ved innføring i Norge av de harmoniserte standardene og innføringen av europeiske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Konsekvensen for norske byggevareprodusenter er at de må underlegge sine produkter de felleseuropeiske reglene. Fra norsk side anses dette som en fordel.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 D 0639 Kommisjonsvedtak 2003/639/EF av 4. september 2003 framgangsmåten for samsvarsattestering av byggjevarer i medhald av artikkel 20 nr. 2 i rådsdirektiv 89/106/EØF, med omsyn til tappar til samanføyingsstykke i konstruksjonar

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder attestasjon av samsvar for byggevarer hva angår bærebolter til konstruksjonselementer. Vedtaket er fattet til gjennomføring av EØS-avtalens art. 23(a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, direktivets art. 20 nr. 2 og nr. 13 nr. 3 og 4.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Reglene om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) kap. V.

Den faktiske gjennomføringen vil skje ved innføring i Norge av de harmoniserte standardene og innføringen av europeiske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Konsekvensen for norske byggevareprodusenter er at de må underlegge sine produkter de felleseuropeiske reglene. Fra norsk side anses dette som en fordel.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 D 0640 Kommisjonsvedtak 2003/640/EF av 4. september 2003 om framgangsmåten for samsvarsattestering av byggjevarer i medhald av artikkel 20 nr. 2 i rådsdirektiv 89/106/EØF, med omsyn til modular for utvendige veggkledningar

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder attestasjon av samsvar for byggevarer hva angår systemer for utvendig kledning. Vedtaket er fattet til gjennomføring av EØS-avtalens art. 23(a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, direktivets art. 20 nr. 2 og 13 nr. 3 og 4.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Reglene om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) kap. V.

Den faktiske gjennomføringen vil skje ved innføring i Norge av de harmoniserte standardene og innføringen av europeiske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Konsekvensen for norske byggevareprodusenter er at de må underlegge sine produkter de felleseuropeiske reglene. Fra norsk side anses dette som en fordel.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 D 0655 Kommisjonsvedtak 2003/655/EF av 12. september 2003 om framgangsmåten for samsvarsattestering av byggjevarer i medhald av artikkel 20 nr. 2 i rådsdirektiv 89/106/EØF, med omsyn til byggjesett for vasstette sjikt til golv og vegger i våtrom

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder attestasjon av samsvar for byggevarer hva angår vanntette sjikt til våtrom. Vedtaket er fattet til gjennomføring av EØS-avtalens art. 23(a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, direktivets art. 20 nr. 2 og 13 nr. 3 og 4.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Reglene om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) kap. V.

Den faktiske gjennomføringen vil skje ved innføring i Norge av de harmoniserte standardene og innføringen av europeiske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Konsekvensen for norske byggevareprodusenter er at de må underlegge sine produkter de felleseuropeiske reglene. Fra norsk side anses dette som en fordel.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

303 D 0656 Kommisjonsvedtak 2003/656/EF av 12. september 2003 om framgangsmåten for samsvarsattestering av byggjevarer i medhald av artikkel 20 nr. 2 i rådsdirektiv 89/106/EØF, med omsyn til europeisk teknisk godkjenning utan retningslinjer av sju varer

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder attestasjon av samsvar for byggevarer hva angår sju produkter for europeisk teknisk godkjenning uten retningslinjer. Vedtaket er fattet til gjennomføring av EØS-avtalens art. 23(a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, direktivets art. 20 nr. 2 og 13 nr. 3 og 4.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Reglene om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) kap. V.

Den faktiske gjennomføringen vil skje ved innføring i Norge av de harmoniserte standardene og innføringen av europeiske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Konsekvensen for norske byggevareprodusenter er at de må underlegge sine produkter de felleseuropeiske reglene. Fra norsk side anses dette som en fordel.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXV – Tobakk

303 D 0641 Kommisjonsvedtak 2003/641/EF av 5. september 2003 om bruk av fargefotografier og andre illustrasjoner som helseadvarsler på tobakkspakker

Sammendrag av innholdet

Bakgrunnen for vedtak 2003/641/EF er direktiv 2001/37/EF om fremstilling, presentasjon og salg av tobakksvarer, som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 10/2003 av 31. januar 2003.

Kommisjonen skal innen 30. september 2004 utarbeide et sentralt bildearkiv som medlemslandene kan velge bilder fra. Bildeadvarslene vil være en kombinasjon av tekst og bilde som illustrerer teksten (kombinasjonsadvarsel). Advarslene skal være en del av de supplerende advarslene, og vil derfor dekke 40% av pakkens ene overflate. Kombinasjonsadvarselen skal videre omringes av en svart kantlinje.

Vedtaket gir også myndighetene mulighet til å gi regler som forbyr forskjellige omslag, bokser eller poser som kan skjule de nye advarslene.

Det er ikke obligatorisk å innføre disse reglene. Det må fattes nasjonale vedtak om man ønsker å ta i bruk fargefotografier på helseadvarslene, og fra hvilket tidspunkt man ønsker dette innført.

Innføring av regler om bruk av fargefotografier som helseadvarsler på tobakkspakker skal ikke kunne innføres i EU-landene før 1. oktober 2004. Videre skal medlemslandene sørge for tilstrekkelige overgangsfrister for næringen, slik at det er mulig for dem å endre advarslene innen de frister som settes for dette nasjonalt.

Merknader

Vedtaket er som nevnt ovenfor en oppfølging av direktiv 2001/37/EF. Dette direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom lovendringer og gjennom fastsetting av forskrift 6. februar 2003nr. 141 om innhold i og merking av tobakksvarer. Disse endringene åpner ikke for bruk av fargefotografier på helseadvarslene.

I Norge ble det imidlertid i forbindelse med endringer i tobakksskadeloven vedtatt en lovhjemmel som gjør det mulig å innføre slike regler i forskriftsform. Alt ligger derfor til rette for å innføre fargefotografier som helseadvarsler i Norge.

Forskriftsendring/gjennomføring av vedtaket i norsk rett vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter, men vil kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser for bransjen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vudert av Sosial- og helsedirektoratet, som støtter innføringen av fargefotografier som helseadvarsler på tobakkpakker i Norge. Helsedepartementet slutter seg til dette.

Vedlegg XIV - Konkurranseregler

EØS-komitébeslutning om tilpasning til artikkel 8 i kommisjonsforordning (EF) nr. 2790/1999 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden og til artikkel 7 i kommisjonsforordning (EF) nr. 1400/2002 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden i motorvognsektoren

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2790/1999 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på grupper av såkalte vertikale avtaler ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 18/2000 av 28. januar 2000. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1400/2002 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden i motorvognsektoren ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 136/2002 av 27. september 2002. En vertikal avtale er en avtale mellom foretak som opererer på forskjellig trinn i omsetningskjeden, f. eks. en avtale mellom en produsent og en grossist, eller en avtale mellom en grossist og en detaljist.

Disse forordningene gjelder generelle unntak under EF-traktatens artikkel 81 nr. 3 (tilsvarer EØS-avtalens artikkel 53 nr. 3). Dersom en avtale er omfattet av artikkel 81 nr. 3, gjelder ikke forbudet mot konkurransebegrensende avtaler i EF-traktatens artikkel 81 nr. 1 (tilsvarer EØS-avtalens artikkel 53 nr. 1). Forordningene regulerer hvilke vilkår som må være oppfylt for at avtaler skal være unntatt fra forbudet mot konkurransebegrensninger.

Det følger av artikkel 8 i kommisjonsforordning (EF) nr. 2790/1999 at når parallelle nett av lignende vertikale begrensninger omfatter mer enn 50% av et relevant marked, kan Kommisjonen erklære at forordningen ikke får anvendelse på vertikale avtaler som inneholder bestemte begrensninger som gjelder det aktuelle markedet. En slik erklæring må gis i forordnings form, og får ikke anvendelse før seks måneder etter at den er vedtatt.

Formålet med artikkel 8 er å styrke overvåkingen av parallelle nett av vertikale avtaler som har lignende begrensende virkninger, og som omfatter med enn 50% av et gitt marked. Et eksempel kan være at flere bryggerier opererer med leverandøravtaler overfor skjenkesteder, som inneholder lignende avtalebestemmelser. Hvis hvert enkelt bryggeris avtalenett vurderes isolert, virker ikke avtalebestemmelsene konkurransebegrensende. Hvis flere bryggeriers avtalenett vurderes samlet, kan imidlertid den samlede effekten virke konkurransebegrensende. Dette kan f.eks. være tilfellet dersom alle de aktuelle nettene opererer med bestemmelser som forbyr skjenkestedene å kjøpe øl fra andre bryggerier. I slike tilfelle kan det være vanskelig for andre bryggerier å etablere seg i markedet, noe som kan svekke konkurransen. En erklæring om at gruppefritaket ikke gjelder i slike markeder, kan dermed virke konkurransefremmende.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1400/2002 har en tilsvarende bestemmelse i artikkel 7, men fastslår at en forordning som erklærer at gruppefritaket ikke gjelder, ikke kommer til anvendelse før etter ett år fra den er vedtatt.

Begge forordningene ble innlemmet i EØS-avtalen uten særlige tilpasninger på disse punkter. Dette innebærer at det kompetente overvåkingsorgan er gitt kompetanse til å erklære at gruppefritakene ikke gjelder dersom vilkårene er oppfylt. Det er imidlertid ikke fastsatt i hvilken form en slik erklæring skal gis, eller fastsatt prosedyrer for dette.

På denne bakgrunn har EFTA-landene og Kommisjonen utarbeidet tilpasninger til forordningene.

Tilpasningene innebærer at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kan erklære at forordningene ikke skal få anvendelse, men at erklæringen skal ha form av en anbefaling til den(de) EFTA-stat(er) som omfattes av det marked som erklæringen gjelder for. Den(de) EFTA-stat(er) som anbefalingen rettes til, skal innen tre måneder gi melding til ESA om de aksepterer anbefalingen. Dersom ESA ikke mottar noe svar innen denne fristen, skal dette tolkes som at EFTA-staten(e) aksepterer anbefalingen.En aksept fra EFTA-state(ne), enten eksplisitt eller implisitt, innebærer at den(disse) blir forpliktet til å gjennomføre anbefalingen i nasjonal rett. Dersom EFTA-statene ikke godtar anbefalingen, skal ESA sende melding til Kommisjonen, som igjen gis anledning til ta opp saken i EØS-komiteen.

Tilpasningene innebærer videre at det etableres visse samarbeidsmekanismer mellom ESA og Kommisjonen, og at overvåkingsorganene kan samarbeide om å vedta tilsvarende erklæringer i sine respektive pilarer dersom det aktuelle markedet omfatter både EFTA-stater og EU-stater.

Merknader

De tilpasninger som er valgt, innebærer at Norge kun må forholde seg til en anbefaling fra ESA. Samtidig innebærer tilpasningene en effektiv gjennomføring av forordningene i EØS-avtalen, noe som innebærer en effektivisering av håndhevingen av konkurransereglene i EØS.

De aktuelle forordningene er gjennomført i norsk rett i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen av 4. desember 1992 nr 964. Forskriften må endres for å gjennomføre tilpasningene.

Sakkyndige instansers merknader

EØS-komitébeslutningen har vært vurdert av Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet, som finner den relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI - Statistikk

302 R 0143 Kommisjonsforordning (EF) nr. 143/2002 av 24. januar 2002 om tilpasning av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 571/88 med henblikk på tilrettelegging av Fellesskapets undersøkelser om strukturen til driftsenheter i landbruket i 2003, 2005 og 2007

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 571/88, som er tatt inn i EØS-avtalen. Den gir en teknisk justering av tidligere innholdsoversikter gitt som vedlegg til nevnte rådsforordning (sist justert ved kommisjonsvedtak 98/377/EF). Formålet er å fastlegge innholdet i undersøkelsene om strukturen i landbruket i årene 2003, 2005 og 2007. En del av kravene er frivillige, og formålet med å innlemme forordningen er å fastlegge hvilke data som Norge vil levere.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

303 R 1177 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 av 16. juni 2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levevilkår (EU-SILC)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for systematisk produksjon av statistikk over inntekt og levekår. Målet er å kunne gi både sammenlignbare tverrsnittsdata og longitudinelle data for analyse av blant annet inntektsfordeling og sosiale prosesser på nasjonalt og europeisk nivå. Forordningen tar sikte på å gi rammer for undersøkelsen når det gjelder metodisk opplegg og omfang, mens mer detaljerte forslag for definisjoner mv. vil komme gjennom kommisjonsforordninger. For perioden 2002-2006 foreslår Kommisjonen å sette av i alt 26,4 mill. ? som bidrag til undersøkelsen.

Merknader

Norge har deltatt aktivt i drøftingene av forslaget og har stilt seg positivt til forslaget som er viktig for å skape mer harmonisert statistikk over inntekt og levekår i Europa.

Rettsakten antas ikke å ha administrative konsekvenser.

Den vil imidlertid kreve en betydelig utbygging og omlegging av de eksisterende levekårsundersøkelsene i Norge. På grunnlag av kravene til utvalgsstørrelse (rundt 8 500 personer som oppsøkes for intervju) og erfaring fra kostnader knyttet til tilsvarende undersøkelser, er det regnet med en årlig kostnad på 2.5-3 millioner kroner. Kostnadene for 2004-undersøkelsen er anslått til 2,8 mill. kroner. Av dette er det regnet med at Kommisjonen vil dekke 2/3. De økte kostnadene vil ellers måtte dekkes over Statistisk sentralbyrås budsjett (kap. 1620). Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

303 R 1216 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1216/2003 av 7. juli 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 450/2003 om arbeidskraftkostnadsindeksen

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 450/2003 om arbeidskraftskostnadsindeks, som er tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 134/2003 av 26. september 2003. Formålet med forordning (EF) nr. 1216/2003 er iverksetting av denne ved å beskrive prosedyrer for oversendelse og justering av tallserier, opplegg for kvalitetsrapportering, overgangsperioder og unntak for enkelte land når det gjelder iverksetting av ulike deler av forordningen og opplegg for forundersøkelse for å beregne indekser for bestemte næringsgrupper.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Norge har bedt om maksimums overgangsperiode for inkludering av seksjon H i NACE (som er EUs standard for næringsgruppering), og for separat nedbryting av en indeks eksklusive bonus.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

303 R 1358 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1358/2003 av 31. juli 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 437/2003 om statistiske oppgaver over lufttransport av passasjerer, gods og post og om endring av vedlegg I og II til denne

Sammendrag av innholdet

Hensikten med forordningen er å spesifisere en liste over flyplasser og klassifisering av flyplassene når det gjelder krav til opplysninger og ved å angi mulige unntak. Videre beskriver kommisjonsforordningen utformingen av datafilen som skal sendes samt de definisjonene som skal legges til grunn.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå i samråd med Avinor, som finner den relevant og akseptabel.