EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 23. februar 2001

Vedlegg II

Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I

Kjøretøyer

300 L 0040

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/40/EFav 26. juni 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om motorkjøretøyers avskjerming foran mot underkjøring og om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/40/EF endrer rådsdirektiv 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 1 s. 3).

Formålet med direktiv 2000/40/EF er å redusere antall drepte eller hardt skadde i trafikken ved å innføre nye standarder for lastebilers avskjerming under støtfangernivå foran mot underkjøring. For moderne personbiler som har innebygget en deformasjonssone i fronten, vil overlevelsesmuligheten ved en frontkollisjon med en lastebil i høy grad avhenge av om lastebilens støtfanger er plassert så lavt at denne treffer deformasjonselementene i personbilens frontparti.

Direktivet er forankret i FN/ECE-regulativ nr. 93. (ECE = FNs økonomiske kommisjon for Europa.)

Merknader

Det er antatt at endringen vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst som følge av avskjermingens lave kostnader, og færre antall drepte og hardt skadde i trafikken.

Gjeldende norsk regelverk inneholder ikke krav om underkjøringshinder på lastebiler. Kjøretøyforskriften må endres slik at lastebiler som oppfyller direktivet godtas. Reglene skal tre i kraft 10. august 2001. For øvrig får ikke direktivet nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk.

Kapittel II

Jord- og skogbrukstraktorer

300 L 0025

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/25/EF av 22. mai 2000 om tiltak mot utslipp av forurensende avgasser og partikler fra forbrenningsmotorer til fremdrift av jord- og skogbrukstraktorer og endring av rådsdirektiv 74/150/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 74/140/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92, bind 2 s. 3). Jord- og skogbrukstraktorer har i dag ingen ordinære avgasskrav som kan sammenlignes med krav som andre kjøretøykategorier har. Det eneste kravet er et gammelt krav til røykutslipp som beskrives i rådsdirektiv 77/537/EØF om tiltak mot utslipp av forurensende stoffer fra dieselmotorer for bruk i traktorer (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 2 s. 142).. I europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/25/EF er det ikke vedtatt noen nye og egne avgasskrav. Det henvises i stedet primært til europaparlaments- og rådsdirektiv 97/68/EF som regulerer avgass fra ikke-veigående mobile maskiner (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 115/1999 av 24. september 1999.) Kravet til utslipp ligger på nivå med kravene til motorer som brukes i veigående kjøretøyer over 3.5 tonn i henhold til rådsdirektiv 88/77/EØF. Medlemsstatene kan innføre avgiftsfordeler til fabrikknye traktorer og fabrikknye motorer som tilfredsstiller direktiv 2000/25/EF i tiden før direktivets grenseverdier blir obligatoriske. Beløpsmessig skal fordelen være mindre enn ekstraomkostningene til innførsel av tekniske løsninger og til montering av motoren på traktoren. Direktivet trer i kraft for typegodkjenning av motor og traktor mellom 31. desember 2000 og 31. desember 2002, og for ibruktaking 31. juni 2001 og 31. desember 2003, avhengig av motoreffekten.

Merknader

Kjøretøyforskriften inneholder ikke spesifikke avgasskrav til traktor. § 25-1, som gjelder for alle motorvogner, fastsetter at motorvogn skal være innrettet, utstyrt og vedlikeholdt slik at den ikke unødig utvikler skadelig eller sjenerende gass eller røyk. § 25-12 fastsetter imidlertid at traktor med dieselmotor som tilfredsstiller rådsdirektiv 77/537/EØF, anses å tilfredsstille kravene i § 25-1. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/25/EF må innarbeides i kjøretøyforskriften. Som følge av at Norge ikke har egenproduksjon av motorer, får direktivet ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk.

Kapittel XI

Måleinstrumenter

399 L 0103

Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/103/EF av 24. januar 2000 om endring av rådsdirektiv 80/181/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om målenheter

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 80/181/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 2 s. 1184). Direktiv 1999/103/EF om målenheter endrer direktiv 80/181/EØF på flere områder. Bl.a. tillates tilleggsangivelser brukt frem til 31. desember 2009. Dette er i første rekke relevant for England, hvor enheter som pund og gallon med endringsdirektivet fortsatt kan brukes i tillegg til kilo og liter. Enkelte tekstmessige definisjoner er også endret ved direktiv 1999/103/EF.

Merknader

Forskrift om målenheter er i overensstemmelse med de endringer som nå fremgår av direktiv 1999/103/EF. Enkelte definisjoner er imidlertid ikke gjennomført i norsk rett, da det ikke er kjent at disse enhetene har noen praktisk relevans i Norge i dag. Som følge av dette vil direktiv 1999/103/EF ikke få konsekvenser av noen art.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII

Næringsmidler

399 L 0002

Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/2/EF av 22. februar 1999 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om næringsmidler og næringsmiddelingredienser behandlet med ioniserende stråling

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter regler om produksjon, markedsføring og import av næringsmidler og næringsmiddelingredienser behandlet med ioniserende stråling. Bestråling kan bare foretas dersom det foreligger et fornuftig teknologisk behov, ikke medfører helserisiko, er til fordel for forbrukeren og ikke brukes til erstatning for god hygienepraksis. Det fastsettes bestemmelser om type og mengde bestråling og om merking av matvarene. Videre fastsettes det at det trinnvis skal utarbeides en liste over matvarer som det er tillatt å bestråle (jf. omtale nedenfor av europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/3/EF).

Merknader

I henhold til Generell forskrift om frambud mv. av næringsmidler, § 16, gir Statens næringsmiddeltilsyn i dag, i form av enkeltvedtak, forhåndsgodkjenning til bruk av bestråling av næringsmidler. Det skal angis i merkingen at produktet er bestrålt. I direktiv 1999/2/EF gjelder dette også der det bestrålte produktet inngår som ingrediens i et næringsmiddel, og betyr en utvidelse av merkeplikten i forhold til gjeldende norske bestemmelser. Bestemmelsene i europaparlaments- og rådsdirektiv 99/2/EF vil bli innarbeidet i ny forskrift med hjemmel i Næringsmiddelloven som ble endret ved lov 18. desember 1998, jf. Ot.prp. nr. 16 (1998-99). Et utkast til forskrift har vært på høring, og Statens næringsmiddeltilsyn oversendte i desember 2000 utkast til forskrift til Sosial- og helsedepartementet for fastsettelse. Utkastet vil ikke innebære endringer i nåværende praksis for godkjenning av bruk av bestråling.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for næringsmidler der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Rettsakten har også vært vurdert av Statens næringsmiddelstilsyns vitenskapelige komité, som påpekte at rettsakten ikke tar opp nye og ukjente problemer.

399 L 0003

Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/3/EF av 22. februar 1999 om en fellesskapsliste over næringsmidler og næringsmiddelingredienser behandlet med ioniserende stråling

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter at det skal være tillatt å bestråle krydder og urter.

Norge tillater bestråling og frambud av bestrålte krydder og krydderurter. Tillatelsen til bestråling av krydder ble gitt etter et alvorlig utbrudd av salmonella på grunn av infisert krydder. Krydder er et produkt som det er vanskelig å avkime ved konvensjonelle metoder, og dets sensoriske egenskaper (smak, aroma m.m.) ivaretas ved bestråling.

Merknader

Direktivet innebærer ingen utvidelse av adgangen til å bestråle matvarer utover det som er tillatt i Norge i dag.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for næringsmidler der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Rettsakten har også vært vurdert av Statens næringsmiddelstilsyns vitenskapelige komité, som påpekte at rettsakten ikke tar opp nye og ukjente problemer.

Kapittel XVI

Kosmetikk

300 L 0011

Kommisjonsdirektiv 2000/11/EF av 10. mars 2000 om tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg II til rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Sammendrag av innholdet

EUs grunndirektiv innen kroppspleieprodukter (76/768/EØF – jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6 s. 216) angir betinget tillatte stoffer som kan brukes med bestemte funksjoner (vedlegg III-VII) – samt hvilke stoffer som ikke kan brukes med noen funksjon (vedlegg II). En del betinget tillatte stoffer har tidsbegrenset brukstillatelse. Stofflistene revideres jevnlig på grunnlag av nye forskningsresultater og brukserfaring.

SCCNFP (Vitenskapskomiteen for kosmetikk) har nå gått gjennom de toksikologiske forhold vedrørende spørsmålet om bruk av disse stoffene i kosmetikk og har funnet at alle forbudene, bortsett fra de som gjelder strontiumforbindelsene, må opprettholdes. Kommisjonen har vedtatt en 25. endring i samsvar med dette.

Merknader

Forskrift 26. okt. 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter med endringer vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for næringsmidler der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 L 0041

Kommisjonsdirektiv 2000/41/EF av 19. juni 2000 om utsettelse av forbud mot bruk av dyr i testing av kosmetiske produkter

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer en dato i artikkel 4 (1) (1)a i kosmetikkgrunndirektivet 76/768/EF (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 6 s. 216), slik at tidspunktet for et forbud mot bruk av dyr i testing av kosmetiske produkter blir utsatt. Utsettelsen skyldes at man ennå ikke har utviklet tilstrekkelige alternative metoder. Fristutsettelsen er endelig vedtatt i EU.

Merknader

Norsk produksjon blir ikke berørt, da det ikke utføres dyretesting relatert til kosmetikk i Norge. Det er dermed ikke behov for regelverksendringer i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for næringsmidler der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXI

Byggevarer

300 D 0245

Kommisjonsvedtak 2000/245/EF av 2. februar 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for glassplater, profilert glass og glassblokker

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art. 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6 s. 505).

Bestemmelsene vil bli nedfelt i de kommende harmoniserte CEN-standardene for den aktuelle varegruppen (CEN = Comité européen de normalisation – Den europeiske standardiseringsorganisasjon). Når standarden følges, og produktet er CE-merket, er myndighetene forpliktet til å gå ut fra at direktivets krav – og dermed nasjonale krav – er oppfylt. I motsatt fall har produsenten bevisbyrden for at produktet deres oppfyller direktivets krav.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Regler om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) kap. V.

Konsekvensene for norske byggevareprodusenter blir at de må underlegge sine produkter de felles europeiske reglene. Fra norsk side ses dette som en fordel. Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0273

Kommisjonsvedtak 2000/273/EF av 27. mars 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for syv spesialprodukter

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art. 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6 s. 505).

Bestemmelsene vil bli nedfelt i den europeiske tekniske godkjenning (ETA) for det enkelte produkt etter direktivets artikkel 9 nr. 2-prosedyre. Det innebærer at dette er spesialprodukter som det ikke vil bli laget harmoniserte standarder for eller retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Regler om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) kap. V.

Konsekvensene for norske byggevareprodusenter blir at de må underlegge sine produkter de felles europeiske reglene. Fra norsk side ses dette generelt som en fordel. I dette tilfelle dreier det seg om spesialprodukter som antakeligvis ikke produseres i Norge. Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XIX

Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer

398 L 0048

Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/48/EF av 20. juli 1998 om endring av direktiv 98/34/EF om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter

Sammendrag av innholdet

Hensikten med direktivet er å etablere en prosedyre på fellesskapsnivå for utveksling av informasjon om nasjonale utkast til regler og forskrifter for tjenester som tilbys som ledd i "informasjonssamfunnet". Direktivet utvider anvendelsesområdet for direktiv 83/189/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6 s. 478), til også å omfatte ovennevnte tjenester. Direktiv 83/189/EØF m/endringer er konsolidert i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 146/99 av 5. november 1999). Det gjelder i dag bare utkast til tekniske forskrifter og standarder i forbindelse med produkter.

Merknader

Direktivet vil sikre åpenhet om nasjonale tiltak knyttet til tjenester i informasjonssamfunnet. Tjenestebegrepet er ikke klart definert eller avgrenset, og betyr at alle typer tjenester og tjenestetilbud som benytter elektronisk kommunikasjon faller inn under ordningen, også tjenester som produseres av det offentlige iht. nasjonal særlovgivning.

Direktivet krever ikke lov- eller forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg IX

Finansielle tjenester

Kapittel II

Bank

300 L 0012

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF av 20. mars 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer en konsolidering av syv direktiver om bankvirksomhet som alle er en del av EØS-avtalen. Direktivet er en endring av tidligere forslag KOM(97) 706. Det er foretatt mindre formulerings- og formendringer, og referanser til ECU er erstattet med referanser til EURO. Direktivet inneholder ingen substansielle endringer. Direktivene som omfattes av konsolideringen er:

Rådsdirektiv 73/183/EØF av 28. juni 1973 om opphevelse av restriksjonene på etableringsadgangen og på adgangen til å yte tjenester når det gjelder bankers og andre finansinstitusjoners selvstendige næringsvirksomhet (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 109)

Første rådsdirektiv 77/780/EØF av 12. desember 1977 om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 117)

Annet rådsdirektiv 86/646/EØF av 15. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om endring av direktiv 77/780/EØF (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 126)

Rådsdirektiv 89/299/EØF av 17. april 1989 om kredittinstitusjoners ansvarlige kapital (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 138)

Rådsdirektiv 89/647/EØF av 18. desember 1989 om kredittinstitusjoners kapitaldekning (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 143)

Rådsdirektiv 92/30/EØF av 6. april 1992 om tilsyn med kredittinstitusjoner på konsolidert grunnlag (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1992-93) bind 10A s. 73)

Rådsdirektiv 92/121/EØF av 21. desember 1992 om tilsyn og kontroll med kredittinstitusjoners store engasjementer (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1992-93) bind 10A s. 79)

Merknader

Direktivene som berøres, er allerede gjennomført i norsk rett. Siden det ikke foretas realitetsendringer vil gjennomføring i norsk rett ikke kreve forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet. Det har ikke fremkommet spesielle merknader.

Vedlegg X

Audiovisuelle tjenester

398 L 0084

Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/84/EF av 20. november 1998 om rettslig beskyttelse av tjenester basert på betinget adgang

Sammendrag av innholdet

Direktivet er en oppfølging av Grønnbok av 6. mars 1996 om rettslig beskyttelse av kodede tjenester i det indre marked (KOM(96) 76). Det har som mål å innføre et ensartet beskyttelsesnivå for tjenester basert på betinget adgang, dvs. adgang betinget av forutgående autorisasjon, for å sikre betaling av tjenesten. Slike betingede tjenester kan f.eks. være de nye radio- og TV-tjenester, samt teleformidlede bestillingstjenester. Bransjene som tilbyr slike betingede tjenester, taper hvert år store inntekter som følge av billige piratutgaver av tilgangsautorisasjoner, f.eks. piratdekodere til TV-sendinger. Rettighetshaverne til innholdet i tjenestene er også skadelidende, fordi avgifter på bruk av innhold i mange tilfeller beregnes i forhold til antall registrerte mottakere av tjenestene.

I Grønnboken ba Kommisjonen høringsinstansene vurdere forbud mot fremstilling, salg, ervervsmessig og privat besittelse, installasjon av og salgsfremmende tiltak for dekoderutstyr som gjør det mulig å motta en kodet tjeneste uten tillatelse, samt dekoding uten tillatelse. Direktivet omfatter imidlertid ikke forbud mot privat besittelse. Medlemslandene pålegges å innføre sanksjoner mot overtredelse av reglene. Direktivet er et minimumsdirektiv, med mulighet for det enkelte medlemsland til å innføre strengere regler.

Merknader

Norge har lovgivning som delvis dekker de forhold som reguleres i direktivet. Straffeloven § 262 gjør det straffbart å skaffe tilgang til kodede kringkastingssignaler uten avtale/ betaling. Andre tjenester som dekkes av direktivet, såkalte "informasjonssamfunnstjenester", dekkes ikke. Paragraf 262 innebærer at blant annet produsenten og distributøren av utstyr som på ulovlig vis gir tilgang til kringkastingssignaler, etter omstendighetene kan straffes. Ved gjennomføring av direktivet må straffeloven paragraf 262 endres slik at bestemmelsen også omfatter "informasjonssamfunnstjenester".

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjon der Kulturdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Alle instanser som har avgitt høringsuttalelse har vært positive til direktivet.

Vedlegg XIII

Transport

300 L 0056

Kommisjonsdirektiv 2000/56/EF om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2000/56/EF endrer vedlegget til rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 9A s. 227). Endringene omfatter nye krav til de harmoniserte fellesskapskoder på førerkort, minstekrav til førerprøvens innhold og til kjøretøy som brukes ved førerprøven.

1. Harmoniserte fellesskapskoder på førerkort.

Det innføres 100 frivillige subkoder/underkoder til de gjenstående 27 koder til førerkort. Det store flertallet av subkodene gjelder teknisk utstyr og tilpasning av kjøretøy. To subkoder (kode 05/begrenset bruk og kode 44/tilpasning av motorsykkel) er obligatorisk for medlemslandene å innføre.

2. Minstekrav til førerprøvens innhold.

Endringene i minstekravene til førerprøven og til kjøretøyene som benyttes til førerprøve, er inntatt i et helt nytt vedlegg II til rådsdirektiv 91/439/EØF. Man ønsker en ytterligere harmonisering av førerprøven innenfor EU. Trafikksikkerheten kan økes ved at minstekravene til førerprøven gjøres strengere.

3. Minstekrav til kjøretøy som brukes ved førerprøven.

Minstekravene til kjøretøy som brukes ved førerprøven, skjerpes noe for tunge kjøretøy. Av fastsatte dimensjonskrav kan nevnes at minste tillatte totalvekt er økt med 2 tonn for klassene C og CE, og 1 tonn for klasse D i forhold til forrige vedlegg i førerkortdirektivet. Minstelengden for nevnte førerkortklasser er økt med 1-2 meter, mens minste bredde er 2,4 m. Tunge kjøretøy skal ha ABS-bremser og fartsskriver. Prøvekjøretøy som allerede er i bruk uten å tilfredsstille de nye minstekravene, kan likevel benyttes i en overgangsperiode på 10 år.

Merknader

Dagens harmoniserte fellesskapskoder for førerkort er gjennomført ved Vegdirektoratets forskrift 29. desember 1997 om utforming og innhold i førerkort etter EØS-modell. De nye kodene vil kunne tilpasses nasjonalt regelverk ved endring av nevnte forskrift.

Minstekravene til innhold og gjennomføring av førerprøven og til lærevogner, fremgår av førerkortforskriften, opplæringsforskriften, normalplanene for de ulike førerkortklasser og av fastsatte kriterier for praktisk førerprøve for klasse B og for førerprøve for tungbilklassene.

De skjerpede krav til innhold og gjennomføring av førerprøven i nytt vedlegg II, kan tilpasses nasjonalt regelverk da de fleste krav allerede er gjeldende praksis i Norge. Den pågående totalrevisjon av førerkortforskriften og opplæringsforskriften har som siktemål å kunne iverksettes den 1. januar 2002. Forskriftsrevisjonene vil bli supplert med tilhørende revisjon av normalplaner for føreropplæring samt kriterier for vurdering av praktisk førerprøve. Offentlig godkjent organ skal føre tilsyn med førerprøvesensorene for å sikre korrekt og konsekvent bedømmelse av førerprøvene, jf. direktivets vedlegg II pkt 9.1. Dette er i tråd med dagens system med intern kontroll av Statens vegvesen.

De fleste nye minstekrav til kjøretøy som benyttes ved førerprøven, faller innenfor dagens regler i Norge. Det er imidlertid et nytt krav at minstebredden for tunge kjøretøy må økes fra 2,35 til 2,40 meter og at lasterommet på flere kjøretøy skal være lukkede vognkasser. De nye minstekravene til kjøretøy har en 10 års overgangsperiode. Dette muliggjør en innarbeiding av minstekravene i forskriftsrevisjonene som er planlagt iverksatt 1. januar 2002.

Kommisjonsdirektiv 2000/56/EF trådte i kraft 11. oktober 2000. Gjennomføring i medlemsstatene må finne sted senest den 30. september 2003.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Vegdirektoratet som faginstans vurdert direktivet og finner det uproblematisk.

Vedlegg XVIII

Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

300 L 0039

Kommisjonsdirektiv 2000/39/EF av 8. juni 2000 om fastsetjing av den første lista over rettleiande grenseverdiar for eksponering i arbeidet i samband med gjennomføringa av rådsdirektiv 98/24/EF om vern av helsa og tryggleiken til arbeidstakarar mot risiko i samband med kjemiske agensar på arbeidsplassen

Sammendrag av innholdet

EU har tidligere vedtatt to kommisjonsdirektiver om veiledende grenseverdier (kommisjonsdirektiv 91/322/EF og 96/94/EF). Begge er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 34/1997 av 29. mai 1997). Ifølge rådsdirektiv 98/24/EF om kjemiske agenser (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 97/1999 av 16. juli 1999) skal det fastsettes grenseverdier for eksponeringen for kjemiske forurensninger i arbeidsatmosfæren, etter anbefaling av en vitenskapelig ekspertgruppe oppnevnt av Kommisjonen (Scientific Committee for Occupational Exposure Limit Values – SCOEL).

Etter denne rutinen har EU fastsatt veiledende grenseverdier i kommisjonsdirektiv 2000/39/EF. Direktivet viderefører de 23 grenseverdiene i kommisjonsdirektiv 96/94/EF, som dermed oppheves. I tillegg er det fastsatt 40 nye grenseverdier. Direktivet inneholder en liste på i alt 63 kjemiske forbindelser, deriblant flere løsemidler. Frist for gjennomføring av kommisjonsdirektiv 2000/39/EF i medlemslandene er 31. desember 2001.

Merknader

Norge har gjennomført EUs regler om veiledende grenseverdier (direktiv 91/322 og 96/94) i Arbeidstilsynets liste over administrative normer for forurensninger i arbeidsatmosfæren (best.nr. 361). Listen er nylig revidert. Rådsdirektiv 98/24/EF om kjemiske agenser blir gjennomført i norsk rett i løpet av våren 2001 ved fastsettelse av ny forskrift med hjemmel i arbeidsmiljøloven om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). Kommisjonsdirektiv 2000/39/EF vil bli gjennomført ved neste revisjon av listen over administrative normer. Ettersom det allerede er fastsatt normer for alle stoffene i dette direktivet, så nær som ett (dimetyleter), er det kun en ny norm som må fastsettes.

Sakkyndige instansers merknader

Norge, ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, er observatør i EUs vitenskapelige ekspertgruppe for grenseverdier (SCOEL). I tillegg deltar Direktoratet for arbeidstilsynet på ekspertmøter om grenseverdier som arrangeres av Kommisjonen (DG Employment and Social affairs). Forslag til endring av listen over de administrative normer sendes rutinemessig på høring til partene og andre relevante høringsinstanser. Direktoratet for arbeidstilsynet har som faginstans vurdert direktivet og anbefaler det innlemmet i EØS-avtalen.

Vedlegg XX

Miljø

Kapittel I

Allment

398 D 0094

Kommisjonsvedtak 98/94/EF av 7. januar 1998 om fastsettelse av kriterier for fellesskapsmiljømerke for mykpapir

Sammendrag av innholdet

Vedtaket er en revisjon av tidligere kommisjonsvedtak 94/924/EF (toalettpapir) og 94/925/EF (kjøkkenruller).

Kriteriedokumentet stiller krav til utslipp til luft (av svovel (S) og karbondioksid (CO ₂)) og vann (av organisk materiale (COD) og klorerte organiske forbindelser (AOX)), til skogforvaltning, fast avfall og egnethet.

Merknader

Den nordiske miljømerkeordningen har også utviklet kriterier for miljømerking av mykpapir. Disse er nylig revidert, slik at det i en overgangsperiode frem til oktober 2001 er to gyldige kriteriesett parallelt med følgende gyldigheter: Mykpapir versjon 2.4, 7. juni 1996 til 29. oktober 2001 og Mykpapir versjon 3.0, 16. juni 2000 til 29. oktober 2004. Gjennomgående har den nordiske merkeordningens siste versjon, 3.0, strengere krav enn EUs gjeldende kriterier for mykpapir. Kommisjonen arbeider imidlertid med en revisjon av mykpapirkriteriene, hvor det ser ut til at også krav om bruk av miljøfarlige kjemikalier, utslipp av NO _x og energi blir tatt med i kriteriedokumentet, slik det også er gjort i det nyeste nordiske kriteriesettet. Kriteriene i det någjeldende dokumentet vil således ventelig bli skjerpet og brakt nær opp til de nordiske ved den forestående revisjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Kontakt med berørte parter har vært gjennomført via faginstansen Stiftelsen for miljømerking. Ut fra omstendighetene vurderes kriteriedokumentet klart som relevant og akseptabelt, og anbefales innlemmet i EØS-avtalen.

300 D 0413

Kommisjonsvedtak 2000/413/EF av 15. juni 2000 om revisjon av kriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerket til mykpapir

Sammendrag av innholdet

Kriteriedokumentet, som ble vedtatt 12. mai 1998, representerer en ren forlengelse av gyldighetstiden til kommisjonsvedtak 98/94/EF (se ovenfor).

Nøkkelkriteriene omhandler energiforbruk, reduksjon i utslipp til luft relatert til energiproduksjon, reduksjon i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og avfallsbehandling.

Merknader

Gyldighetstiden for kriteriene vedtatt i kommisjonsvedtak 98/94/EF utgår i januar 2001 og arbeidet med å revidere kriteriene pågår. I forbindelse med at den reviderte forordning om Fellesskapets miljømerkeording ble vedtatt i 2000, vil det ta tid før prosedyrene for Kommisjonens og medlemslandenes arbeid vil foreligge og før de reviderte kriteriene kan vedtas. Av hensyn til produsenter som har lisens på å bruke Miljøblomsten, er det besluttet å forlenge kriteriene uten endringer for ett år, fram til januar 2002.

Sakkyndige instansers merknader

Kontakt med berørte parter har vært gjennomført via faginstansen Stiftelsen for miljømerking. Kriteriedokumentet anses som relevant og akseptabelt. Det anbefales innlemmet i EØS-avtalen.

Kapittel IV

Kjemikalier, industrifare og bioteknologi

300 D 0479

Kommisjonsbeslutning (EF) nr. 2000/479 av 17. juli 2000 om opprettelse av et europeisk utslippsregister i henhold til direktiv om integrert forurensningskontroll (IPPC-direktivet) artikkel 15 nr. 3

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen besluttet 17. juli 2000 at det for EU skal etableres et felles europeisk utslippsregister EPER (European pollutant emission register), jf. artikkel 15 nr. 3 i IPPC-direktivet (96/61EF), som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 27/97 av 30. april 1997.

Rapporteringsforpliktelsen omfatter de virksomheter som er listet i direktivets vedlegg I, og inntrer dersom virksomheten har utslipp av bestemte komponenter som overskrider fastsatte grenseverdier (vedlegg 1 til kommisjonsbeslutningen). Det skal kun rapporteres for de komponentene som overskrider grenseverdiene. Første rapporteringsår er satt til 2001 og utslippsrapporteringen skal gjennomføres hvert tredje år. Det er utarbeidet en veiledning til rapporteringsordningen. Rapporteringsordningen omfatter utslipp til luft og vann av 50 ulike komponenter (vedlegg 1 til kommisjonsbeslutningen).

Merknader

Rapportering av utslipp og avfall reguleres i dag gjennom utslippstillatelser, jf. forurensningsloven § 11 og 16. Norge har allerede etablert tilfredsstillende rapporteringsordninger, og de justeringer som må til i forbindelse med EPER, vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

I EU er industrien representert ved utarbeidingen av veiledningen til IPPC-direktivets rapporteringsordning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Prosessindustriens landsforening (PIL) og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) er orientert om etableringen av EPER. Ingen spesielle merknader er kommet fra dem.

Vedlegg XXI

Statistikk

300 R 0264

Kommisjonsforordning (EF) nr. 264/2000 av 7. februar 2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 når det gjelder korttidsstatistikk for offentlige finanser

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 2223/96, som er innlemmet i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 13/1999 av 29. januar 1999). Formålet med forordningen er å spesifisere hvilke kjennemerker og definisjonen av disse som skal overføres til Eurostat fra år 2000 når det gjelder korttidsstatistikk for offentlige finanser. Forordningen spesifiserer også en tidstabell for overføringen og hvilke tilbakegående tidsserier som skal leveres.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forordningsforslaget. De økonomiske og administrative konsekvenser er under utredning, men antas ikke å være omfattende.

Sakkyndige instansers merknader

Statistisk sentralbyrå har som sakkyndig instans vurdert forordningen og finner den relevant og akseptabel.

300 R 0452

Kommisjonsforordning (EF) nr. 452/2000 av 28. februar 2000 for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 530/1999 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskostnader

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 er innlemmet i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 81/2000 av 2. oktober 2000) Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 1172/98, som er i ferd med å bli tatt inn i EØS-avtalen. Teksten innebærer en liten justering av en definisjon av nevnte forordning samt en oppdatering av et vedlegg med en liste over koder for land og regioner.

Merknader

Forordningen har ingen økonomiske og administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Statistisk sentralbyrå har som sakkyndig instans vurdert forordningen og finner den relevant og akseptabel.

300 R 1500

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1500/2000 av 10. juli 2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med omsyn til utgifter og inntekter i offentleg forvaltning

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 2223/96 som omhandler det europeiske systemet for nasjonale og regionale regnskaper, og som er tatt inn i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 13/1999 av 29. januar 1999). Formålet med forordningen er å presisere en definisjon av hvordan utgifter og inntekter innen offentlig forvaltning skal behandles i nasjonalregnskapet. Videre supplementerer den klassifiseringen av varer og tjenester samt distribusjonstransaksjoner og tilpasser programmet for overføring av nasjonalregnskapsdata til Eurostat.

Merknader

Forordningen innebærer for det første at aktualiteten for foreløpige tall for årsstatistikk for offentlig forvaltning må forbedres. Dette krever at aktualiteten til ulike strukturstatistikker blir forbedret. En løsning vil kreve noe ekstra ressursinnsats. Videre innebærer forordningen en justering og en utvidelse av tabeller for offentlig sektor, blant annet med innføring av en ny formålsgruppering. Gjennomføring er avhengig av at tallrevisjonen av nasjonalregnskapet er gjennomført som forutsatt i 2002, noe som krever at tilstrekkelige ressurser blir avsatt til dette. Forordningen har derfor direkte og indirekte en del økonomiske konsekvenser knyttet til forbedring av nasjonalregnskapet, men har ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Statistisk sentralbyrå har som sakkyndig instans vurdert forordningen og finner den relevant og akseptabel.