Klage på avslag om støtte - etablering av merkeordning

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet har 15.10.2014 opprettholdt Riksantikvarens vedtak av 2.4.2014 om ikke å gi tilskudd til etablering av en merkeordning for seterprodukter. Prosjektet til Norsk Seterkultur går primært ut på å etablere en beskyttet merkeordning for ekte seterprodukter, noe som kan være et egnet virkemiddel for å sikre kvalitet og pris på produktene. Slik prosjektet er definert faller det imidlertid utenfor formålet med Riksantikvarens verdiskapingsmidler. Det finnes virkemidler som andre departementer forvalter og som kan benyttes til lokal foredling og merkevarebygging. Prosjektet startet opp i 2014 og har ikke mottatt tilskudd for 2013 noe Riksantikvaren har satt som en forutsetning.

Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Norsk Seterkultur på Riksantikvarens avslag på søknad av 9.1.2014 om tilskudd til å etablere en merkeordning for seterprodukter.  Riksantikvaren har vurdert klagen og opprettholder avslaget. Klagen er oversendt til behandling i departementet, jf brev av 5.6.2014.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger grunnlag for å endre Riksantikvarens avslag av 5.6.2014 om ikke å gi tilskudd til Norsk Seterkultur for å etablere en merkeordning for ekte seterprodukter. Klagen tas derfor ikke til følge. 

Bakgrunn for saken

Klager søkte 9.1.2014 om tilskudd på kr. 100.000 fra Riksantikvaren for å etablere et beskyttet varemerke for tradisjonsbårne seterprodukter. Norsk Seterkultur er en landsdekkende organisasjon for seterbrukere og andre som arbeider for å ta vare på seterkulturen i Norge. Organisasjonen mener det er nødvendig å skille produkter fra hverandre og ønsker derfor å etablere et kvalitetsmerke for ekte fjell- og seterprodukter slik at merverdien ikke svekkes. Norsk Seterkultur mener at det selges produkter som ikke har den tilknytning til fjell og seter som det gir seg ut for å ha. Det fremgår også at det er en økende interesse for genuine produkter fra fjellområdene som er basert på kulturarv gjennom generasjoner.

Prosjektet er planlagt over tre år (2014-2017). I perioden skal det blant annet defineres kriterier og søkes om merkebeskyttelse. Aktuelle samarbeidspartnere i prosjektet kan være Matmerk, Hanen, Norsk Kulturarv samt produsenter og aktører fra fjellregionen. Prosjektet er avgrenset til seterområdene i Norge. Det fremgår av søknaden at det ikke er realistisk å få merkebeskyttelsen på plass før i 2017. Da er det planlagt lansering og markedsføring.

For prosjektsøknader i 2014 har Riksantikvaren utarbeidet en del forutsetninger og kriterier som skal ligge til grunn ved behandling av søknadene, jf brev av 6.12.2013 til fylkeskommunene og Sametinget. Det fremgår her bl.a. at prosjekter som søker i 2014 må ha mottatt verdiskapingstilskudd i 2013. I den grad det er tilgjengelige tilskuddsmidler kan imidlertid nye prosjekter søke om midler dersom prosjektene er knyttet til andre viktige satsinger på kulturminneområdet.   

Riksantikvaren avslo søknaden i brev av 2.4.2014 og mener at det å etablere en merkeordning (isolert sett) for seterprodukter, faller utenfor formålet med Riksantikvarens verdiskapingsmidler. Riksantikvaren peker på at Landbruks- og matdepartementet via jordbruksavtalen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har virkemidler som kan benyttes til lokal foredling og merkevarebygging. Dette er aktører som bør involveres og bidra økonomisk i et slikt prosjekt. Riksantikvaren mener det er uheldig at regionale utviklingsmidler ikke er prioritert til prosjektet.

Klagers anførsler

Norsk Seterkultur har påklaget avslaget i brev av 22.4.2014. Klager mener det er viktig for verdiskapingen at begrepet ”seter” på melkeprodukter, basert på den tradisjonelle høstingskulturen på setrene, er forbeholdt den reelle seterdriften. En sterk økning i etterspørselen etter lokale matprodukter har gjort det mer nødvendig å få beskyttet begrepet ”seter”. Det knytter seg gode assosiasjoner til ordene ”seter” og ”støl”, noe som innebærer at begrepene blir brukt på produkter selv om de ikke har direkte tilknytning til seterdrift.

Norsk Seterkultur mener at avslaget er basert på feil grunnlag. Klager viser til at prosjektet har søkt Landbruks- og matdepartementet om bygdeutviklingsmidler og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om midler fra programmet Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene. Prosjektet har fått tilsagn om kr. 120.000. Norsk Seterkultur er en landsdekkende organisasjon og et nasjonalt prosjekt. Det er derfor ikke søkt om regionale utviklingsmidler. Klager viser til at Riksantikvaren tidligere har gitt midler til verdiskapingstiltak i stølsområdene i Valdres.

Riksantikvarens merknader til klagen

Riksantikvaren mener at hvordan samarbeidet skal skje med andre aktører eller hva samarbeidet går ut på er ikke tydeliggjort i søknaden. Det fremgår heller ikke om arbeidet er tenkt organisert som et prosjekt hvor en eller flere av disse aktørene skal inngå. Riksantikvaren mener det trekker ned at regionale utviklingsmidler ikke er inne i prosjektet. Samtlige prosjekter som Riksantikvaren har bevilget midler til i 2014 har vært spleiselag med bl.a. regionale utviklingsmidler. Dette gjelder uavhengig av om prosjektet berører ett eller flere fylker. Dette er en praksis som har forankring i retningslinjene for tilskuddsordningen.  

Riksantikvaren viser til at det i gitte tilfeller kan være aktuelt å se slike søknader i en større og helhetlig sammenheng. Riksantikvaren viser til at det er økonomiske virkemidler som mer eksplisitt er stilt til rådighet for tiltak som lokal foredling av matprodukter og merkevarebygging.

Klagers merknader

I e-post av 26.8.2014 har klager merknader til Riksantikvarens oversendelsesbrev. Klager viser til at samarbeidspartnere inngår i ulike faser av prosjektet og har ikke opplevd at søknader er avslått fordi forholdet til samarbeidspartnere ikke fremgår. Klager viser til at allerede på søknadstidspunktet var prosjektet innlemmet i ”Fjellprogrammet verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene” under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, slik at det har fått penger fra Oppland fylkeskommune. Klager viser også til at siden dette er et nasjonalt prosjekt har de søkt om nasjonale BU-midler og ikke regionale som Riksantikvaren viser til. Klager mener at dersom kvalitetsmerking av ekte seterprodukter for å øke omsetningen av slike produkter faller utenfor verdiskapingsprogrammet bør dette begrunnes.

Departementets merknader

Etter at Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet ble avsluttet i 2010 har Riksantikvaren i flere år gitt støtte til verdiskapingsprosjekter, senest i 2014 hvor 16 verdiskapingsprosjekter har mottatt tilskudd. Av disse var det kun prosjekter som hadde mottatt tilsvarende tilskudd i 2013 som kom i betraktning.

Prosjektet til Norsk Seterkultur går primært ut på å etablere en beskyttet merkeordning for ekte seterprodukter, noe som kan være et godt egnet virkemiddel for å sikre både kvalitet og pris på produktene. I tillegg vil dette også kunne bidra til å opprettholde fortsatt drift i seterområdene. Søknaden inneholder imidlertid ingen tiltak, som for eksempel gjelder bevaring av setre eller seterområder, forventete verdiskapingseffekter eller forventete effekter for kulturminner, kulturmiljøer eller landskap. Riksantikvaren bemerker også at et prosjekt som omfatter tiltak for bevaring og bruk av seterområder, vil kunne bli vurdert annerledes. Departementet er enige med Riksantikvaren i at prosjektet synes noe uferdig sammenlignet med hva som forventes å inngå i en slik søknad.

Prosjektet som starter opp i 2014 har ikke mottatt tilskudd i 2013 noe som Riksantikvaren i utgangspunktet har lagt inn som en av forutsetningene. Unntak kan imidlertid gjelde for nye prosjekter i 2014 dersom det finnes tilgjengelige tilskuddsmidler og prosjektet er knyttet til andre viktige satsinger på kulturminneområdet. Dette kan for eksempel være verdiskaping knyttet til utvalgte kulturlandskap, kulturmiljøfredninger eller utvikling av håndverkskompetanse. Vi kan ikke se at prosjektet faller inn under dette unntaket.  

Departementet kan førøvrig ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller feil ved lovanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket jf forvaltningslovens § 41. 

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har etter en samlet vurdering av saken kommet til at det ikke foreligger grunnlag for å endre Riksantikvarens avslag av 5.6.2014 om ikke å gi tilskudd til Norsk Seterkultur for etablering av en merkeordning for ekte seterprodukter. Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen                                                                        

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Ragnhild Guribye
seniorrådgiver 

Gjenpart: Riksantikvaren