Opptrappingsplaner og anvendelse av overskudd for å dekke pliktige avsetninger

Finanstilsynet fastsatte 8. mars 2013 nye minimumskrav til dødelighetsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring (K2013) for pensjonsinnretningene med virkning fra 1. januar 2014. Finanstilsynets krav innebærer at de fleste pensjonsinnretningene må øke sine reserver. Finanstilsynet antok at det for de fleste pensjonsinnretningene ville være behov for opptrappingsplaner etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-25. Finanstilsynet la bl.a. til grunn at minimum 20 prosent av oppreserveringsbehovet bør dekkes av pensjonsinnretningene, og at opptrappingsplanene ikke bør ha lengre varighet enn fem år. Dette var i tråd med Finansdepartementets tilslutning i brev 6. mars 2013 til Finanstilsynet til de krav Finanstilsynet opplyste at de ville stille om opptrapping til nytt dødelighetsgrunnlag.

I tilknytning til arbeidet med opptrappingsplaner har Finanstilsynet i brev 15. oktober 2013 til departementet reist noen nærmere spørsmål om oppreservering og forholdet mellom forsikringsvirksomhetsloven §§ 9-9 og 9-11. Det vises også til ytterligere kontakt, bl.a. Finansdepartementets brev 3. desember 2013 og Finanstilsynets brev 16. desember 2013.

Finanstilsynet har i brevet til departementet 15. oktober opplyst at de vurderer det som tvilsomt om forsikringsvirksomhetsloven § 9-11 åpner for at Finanstilsynet kan samtykke i at overskudd på én kontrakt benyttes til å dekke oppreserveringsbehov på en eller flere andre kontrakter i kollektivporteføljen. Finanstilsynet opplyser at de uansett legger til grunn at det kun vil bli gitt samtykke til at den enkelte kontrakts overskudd benyttet til å styrke denne kontraktens premiereserve, og at pensjonsinnretningens bidrag på minimum 20 prosent av oppreserveringsbehovet skal tilføres på kontraktsnivå. Dette innebærer at overskudd på fullt reserverte kontrakter skal anvendes i henhold til forsikringsvirksomhetslovens alminnelige regler, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-9. Finanstilsynet viser til at disse rammene balanserer hensynet til pensjonsinnretningens soliditet og hensynet til kundenes interesser.

Finanstilsynet har videre i brevet 15. oktober opplyst at Finans Norge er uenig i Finanstilsynets vurdering av rammene for hva tilsynet kan gi samtykke til etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-11. Finans Norge anfører at det etter den tidligere forsikringsvirksomhetsloven var adgang til å benytte overskudd fra en kontrakt til å styrke avsetningene til en annen kontrakt, og at det ikke har vært lovgivers hensikt å innskrenke denne adgangen ved endringen i 2004. Finans Norge viser bl.a. til at det ikke er noen omtale i forarbeidene eller kommentarer i høringen til en slik endring. Videre mener Finans Norge at forsikringsvirksomhetsloven § 9-11 er en unntaksbestemmelse som viderefører et «solidaritetsprinsipp» ved nødvendig styrking av premiereserven. Finans Norge anfører også at Finanstilsynet siden 2011 har samtykket til at selskapene kan holde tilbake overskudd uten at det er lagt føringer på at det kun er overskudd på kontrakter som er underreserverte som kan holdes tilbake.

Finansdepartementet viser til at det generelt ligger til Finanstilsynet å se til både at selskapene er tilstrekkelig solide og at kundenes interesser og rettigheter ivaretas. Myndigheten til å gi frist til å oppfylle et nytt avsetningsgrunnlag og myndigheten til å samtykke i og til å pålegge bruk av overskudd til nødvendig styrking av premiereserve for forsikringsforpliktelser er lagt til Finanstilsynet, jf. forsikringsvirksomhetsloven §§ 9-25 og 9-11.

Dersom Finanstilsynet gir samtykke til bruk av overskudd til nødvendig styrking av premiereserve, er det viktig å balansere både forholdet mellom kundene og pensjonsinnretningen og forholdet mellom pensjonsinnretningens kunder. Finansdepartementet er enig med Finanstilsynet i at hensynet til en balansert fordeling av kostnadene ved opptrapping til K2013 tilsier at det ikke gis samtykke til at avkastningsoverskudd på én kontrakt kan brukes til å styrke avsetningene på andre kontrakter, og at pensjonsinnretningens bidrag på minimum 20 prosent av oppreserveringsbehovet skal tilføres på kontraktsnivå. Et slikt vilkår om at kundeoverskudd bare tilordnes den enkelte kontrakt ligger innenfor forsikringsvirksomhetsloven § 9-11 første ledd sammenholdt med § 9-9 uavhengig av om reglene tolkes slik at det er adgang eller ikke til å samtykke i anvendelse av kundeoverskudd på tvers av kontraktene («kryssubsidiering»). Det er derfor etter Finansdepartementets vurdering ikke nå nødvendig å ta endelig stilling til yttergrensen for Finanstilsynets mulige skjønnsutøvelse.

Pensjonsinnretningenes bidrag til oppreserveringen vil innenfor en gitt opptrappingsperiode i utgangspunktet bli høyere ved anvendelse av kundeoverskudd som tilordnes den enkelte kontrakt sammenlignet med anvendelse av kundeoverskudd på tvers av kontrakter («kryssubsidiering»). Dersom pensjonsinnretningenes bidrag i utgangspunktet ikke skal endres, må lengden på opptrappingsperioden økes. Som nevnt over er det tidligere lagt til grunn at opptrappingsplanene ikke bør ha lengre varighet enn fem år. Finansdepartementet legger til grunn at Finanstilsynet fastsetter opptrappingsplaner for de enkelte pensjonsinnretningene basert på anvendelse av kundeoverskudd som angitt ovenfor (ikke «kryssubsidiering»), og slik at pensjonsinnretningenes bidrag til oppreserveringen blir rimelige, jf. forutsetningen om minst 20 pst. egenkapitalbidrag som tilsynet opplyste om i brevet 8. mars 2013.

Med hilsen

Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

Erling G. Rikheim
avdelingsdirektør