Kapittel I Veterinære forhold

KOM(94) 11 Forslag til endring av rådsdirektiv 90/428/EØF av 26. juni 1990 om handel med dyr av hestefamilien beregnet på konkurranser og om fastsettelse av vilkår for deltakelse i konkurranser

Sammendrag av innholdet

Forslaget setter grenser for hvor stor andel av overskudd ved spill/konkurranse som kan nyttes til premier dersom medlemsstatene ønsker å bruke midler av spill/konkurranser til stimulans for avl på hestene, og hvor stor andel som kan nyttes til sikkerhet, utvikling og forbedring av hesteavlen. Kommisjonen skal informeres om retningslinjer for fordeling av midlene. Det åpnes imidlertid for at premier midlertidig kan settes høyere i enkelte løp.

Merknader

Av brutto-omsetning fra totalisatorspill på hest nyttes 29,5 % til administrasjon, premier og støtte til fremme av hestesport, hestehold og avl. Midler til tilsvarende støtte er ikke gitt for andre konkurranser med hest. Forslagets angivelse av størrelsen på fordelingen av overskudd på spillet, må vurderes nøyere, siden vi i Norge har det klare formålet med spillet at midlene skal komme hesteholdet, sporten og avlen til gode. Dersom det blir vedtatt et direktiv som fastsetter øvre grenser for bruk av midler til formålet, må det innarbeides i forskrift for totalisatorspill.

Status

Forslaget er oversendt Rådet.

KOM(97) 643 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 89/662/EØF angående veterinærkontroll ved handel innen Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked, for å forsterke kontrollen

Sammendrag av innholdet

Med bakgrunn i BSE-krisen fremmes det forslag om å forsterke kontrollen ved handel innen Fellesskapet, og at det databaserte ANIMO-systemet tas i bruk i den forbindelse.

Merknader

ANIMO-systemet er tatt i bruk til meldinger om forflytning av dyr og animalske produkter mellom medlemsstatene og brukes aktivt i kontrollen med slik forflytning.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(98) 623 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som fastsetter regler for forebygging og kontroll med visse overførbare spongiforme encefalopatier

Sammendrag av innholdet

Med bakgrunn i utviklingen når det gjelder bovin spongiform encefalopati (BSE) er det utarbeidet forslag til direktiv om kontroll med TSE (overførbare spongiforme encefalopatier). Forslaget omfatter forebygging, kontroll og utryddelse av TSE-er, og omhandler i tillegg referanselaboratorier, prøvetaking og testmetoder.

Merknader

Store deler av forslaget er nå fastsatt i egne rettsakter, bl.a. kommisjonsvedtak 2000/418/EF om regulering av bruk av materiale som utgjør en risiko med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier og om endring av vedtak 94/474/EF og kommisjonsvedtak 2000/374/EF om endring av vedtak 98/272/EF om epidemiologisk overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier (se omtalen av disse vedtakene i heftet "Vedtatte rettsakter"). De tiltakene som er bestemt der, er gjennomført i norsk rett.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(98) 623 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 91/68/EØF når det gjelder skrapesyke

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en endring av vedlegg B til direktivet, slik at skrapesyke kommer på linje med bl.a. munn- og klovsyke og miltbrann når det gjelder hvordan den skal håndteres bl.a. i forhold til handel med småfe. Dette har bakgrunn i nyere forskningsresultater om TSE (overførbare spongiforme encefalopatier).

Direktiv 91/68/EØF er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 8 s. 116).

Merknader

Forslaget er i tråd med norsk syn på bekjempelse av skrapesyke.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 320 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer rådsdiretiv 96/22/EF om forbud mot bruk av visse stoffer som har en hormonell eller tyreostatisk virkning og av beta-agonister innenfor husdyrhold

Sammendrag av innholdet

Forslaget har bakgrunn i saken som USA og Canada har brakt inn for WTO angående EUs forbud mot innførsel fra tredjestater av produkter av husdyr og akvakulturdyr som er tilført stoffer med hormonell virkning. Den vitenskapelige veterinærkomite har vurdert de potensielt negative virkninger av rester i storfekjøtt og storfekjøttprodukter av de hormonene det gjelder (østradiol 17b , testosteron, progesteron, trenbolonacetat, zeranol og melengestrolacetat) på folkehelsen. Komiteen fant at det ikke kan fastsettes et akseptabelt daglig inntak for noen av hormonene brukt som vekstfremmere.

Spesielt når det gjaldt østradiol 17b , mente komiteen at nyere forskning viser at det må betraktes som kreftfremkallende, og at det ikke går an å kvantifisere risikoen. Kommisjonen har derfor foreslått overfor Parlamentet og Rådet at det innføres et totalforbud mot bruk til matproduserende dyr, og at det bare tillates brukt i terapeutisk øyemed til andre dyr. Når det gjelder de andre fem hormonene, foreslås det at de fortsatt forbys midlertidig, men at forbudet blir tatt opp til ny vurdering med regelmessige mellomrom. Bruk i terapeutisk øyemed kan fortsatt tillates på de vilkår som går frem av direktiv 96/22/EF.

Merknader

Om forslaget blir vedtatt betinger det endring i forskrift om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 438(1) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om næringsmiddelhygiene

Sammendrag av innholdet

Forslaget viser til rådsdirektiv 93/43/EØF som fastsetter prinsippene for næringsmiddelhygiene. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr 40 (1993-94) bind 4A s. 153). I tillegg til de generelle prinsippene i direktiv 93/43/EØF er det fastsatt spesielle regler i en rekke direktiver. Med de felles hygieneregler har det vært mulig å bygge ned handelsbarrierene innen Fellesskapet. Det er et ønske om å samle hygienereglene, samtidig med at det tas hensyn til endringer og nyere erfaringer innen området næringsmiddelhygiene, slik som HACCP-systemet, sporbarhet av næringsmidler og næringsmiddelingredienser. Videre import av produkter til EØS-området, eksport av EØS-produkter til tredjestater, jord til bord-tilnærmingen. Det er tatt hensyn til at matvarer som importeres, skal ha samme hygieniske standard som matvarer som er produsert i EU. Det er også tatt hensyn til de internasjonale forpliktelser som er nedfelt i WTO-avtalen og i Codex Alimentarius.

Merknader

De fem forslagene under KOM(00) 438 må ses i sammenheng. Dersom de blir vedtatt, vil det innebære endringer i forskrifter gitt i medhold av næringsmiddelloven, kjøttproduksjonsloven og husdyrloven.

Status

Forslaget er oversendt Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 438(2) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Hensikten med forslaget er å ta hensyn til endringer innenfor området næringsmiddelhygiene og få en klarere og mer presis definisjon av hygienereglene for næringsmidler av animalsk opprinnelse. Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende regelverk. Formålet med endringene er å få til et høyt beskyttelsesnivå f or forbrukerne med hensyn til matvaretrygghet. Om det er nødvendig for å beskytte forbrukerne, vil reglene bli skjerpet. Det tas sikte på et harmonisert sett med regler til bruk for alle typer næringsmidler av animalsk opprinnelse. Regler som er produktspesifikke er foreslått fastsatt i egne vedlegg.

Merknader

Se merknad under KOM(00) 438(1).

Status

Forslaget er oversendt Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 438(3) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som fastsetter detaljerte regler for organisering av den offentlige kontrollen av næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forslaget etablerer felles prinsipper for generell kontroll av næringsmidler (jord til bord) i tråd med Kommisjonens intensjoner i hvitboken om matvaretrygghet. Målet er at de felles prinsippene skal sørge for en lik håndheving av næringsmiddelregelverk mhp. kontroll av animalske produkter. Forslaget dekker alle aspekter ved primærproduksjonen og den etterfølgende håndtering, fremstilling, bearbeiding, lagring og transport av dyr og produkter, undersøkelse av slaktedyr før slakting, dyrevern, undersøkelse av slaktene etter slakting, overholdelse av hygienekrav, den nødvendig behandling av animalske produkter med henblikk på å fjerne dyrehelsemessig risiko og andre tiltak for å beskytte menneskers og dyrs helse. Den offentlige kontrollen skal omfatte de tingene som er av størst betydning for menneskers og dyrs helse. Forslaget fokuserer på det ansvaret myndighetene i medlemsstatene har vis à vis forbrukerne, og sikre dem trygg mat gjennom inspeksjoner, beredskapsplaner etc.

Merknader

Se merknad under KOM(00) 438(1).

Status

Forslaget er oversendt Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 438(4) Forslag til rådsforordning som fastsetter de dyrehelsemessige vilkårene for produksjon, frambud og import av produkter av animalsk opprinnelse som er beregnet til humant konsum

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer endring i de dyrehelsemessige vilkårene ved import fra tredjestater, og skal hindre at dyresykdommer skal kunne spres med produkter av animalsk opprinnelse. Det tar sikte på å rette opp de mangler på konsekvens som det har blitt ved at det er fastsatt særlige bestemmelser ut fra dyrehelsehensyn. Forslaget fokuserer på kartlegge dyresykdommer som kan overføres med animalske produkter, og inneholder skisser til hva som kan gjøres for å unngå dem gjennom kontroll, inspeksjoner osv.

Merknader

Se merknad under KOM(00) 438(1).

Status

Forslaget er oversendt Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 438(5) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som opphever visse direktiver om næringsmiddelhygiene og helseaspekter ved produksjon og frambud av produkter av animalsk opprinnelse til humant konsum, og endring av direktivene 89/662/EØF og 91/67/EØF

Sammendrag av innholdet

Som et resultat av de øvrige forslagene under KOM(00) 438, vil 17 rådsdirektiver om næringsmiddelhygiene og helseaspekter ved produksjon og frambud av produkter av animalsk opprinnelse til konsum, bli opphevet. Forslaget lister de 17 direktivene (rådsdirektivene 93/43/EØF, 64/433/EØF, 71/118/EØF, 72/461/EØF, 77/96/EØF, 77/99/EØF, 80/215/EØF, 89/362/EØF, 89/437/EØF, 91/492/EØF, 91/493/EØF, 91/494/EØF, 91/495/EØF, 92/45/EØF, 92/46/EØF, 92/48/EØF og 94/65/EØF). I tillegg foreslås det at vedlegg II til rådsdirektiv 92/118/EØF oppheves, og at det foretas endring i vedlegg A til rådsdirektiv 89/662/EØF og artikkel 9 i rådsdirektiv 91/67/EØF.

Merknader

Se merknad under KOM(00) 438(1).

Status

Forslaget er oversendt Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 462 Forslag til rådsdirektiv om fellesskapstiltak for kontroll med klassisk svinepest

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 80/217/EØF om innføring av fellesskapstiltak for kontroll med klassisk svinepest, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 8 s. 255), er vesentlig endret en rekke ganger. Direktivet trenger nå ny endring, og Kommisjonen mener at det er mer rasjonelt å lage helt ny tekst. Hvis det skulle bli utbrudd av klassisk svinepest, er det nødvendig å ha helt klare regler for å utrydde sykdommen, både for å sikre utviklingen i svinesektoren og for å bidra til å sikre dyrehelsen i Fellesskapet.

Under arbeidet med forslaget har det blitt lagt vekt på å få til fellesskapsregler som dekker alle forhold ved svinepest, også svinepest hos villsvin, som krever helt andre tiltak enn sykdomsutbrudd hos tamsvin. Det er også lagt vekt på å få regler som gir garanti for at diagnostiseringen av sykdommen blir lik i alle medlemsstatene, bl.a. etablering av referanselaboratorier i medlemsstatene. Det er lagt vekt på at det er behov for å endre en del bestemmelser ut fra de senere års kunnskapsutvikling og den erfaring som er høstet under bekjempelse av sykdommen ved utbruddene som har vært i medlemsstatene de siste årene.

Merknader

Når forslaget blir vedtatt, betinger det endring i forskrift om bekjempelse av klassisk svinepest.

Status

Forslaget er oversendt Rådet.

KOM(00) 573 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektivene 90/425/EØF og 92/118/EØF med hensyn til helsekrav for dyr

Sammendrag av innholdet

I KOM(00) 574 er det forslag til parlaments- og rådsforordning om helsekrav til animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum. Forordningen skal erstatte avfallsdirektivet (rådsdirektiv 90/667/EØF). Om avfallsdirektivet oppheves, er det nødvendig å gjøre noen mindre endringer i rådsdirektivene 90/425/EØF og 92/118/EØF, og forslag om dette er fremmet i KOM(00) 573.

Merknader

Direktiv 90/425/EØF er gjennomført i forskrift om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS. Direktiv 92/118/EØF er gjennomført i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall. Om forslaget blir vedtatt må det gjøres noen endringer i forskriftene.

Status

Forslaget er lagt frem for Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 574 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som fastsetter helsekravene når det gjelder animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum

Sammendrag av innholdet

I rådsdirektiv 90/667/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 8 s. 479), er det fastsatt regler for behandling av animalsk avfall slik at patogener blir ødelagt, og avfallet omdannet til tjenlig dyrefôr. Animalsk avfall er døde dyr og deler av dem og produkter av animalsk opprinnelse som ikke er beregnet for humant konsum. Formålet med forslaget er å forby gjenbruk i fôrkjeden av selvdøde dyr og kassert animalsk materiale. Det eneste råmaterialet som kan anvendes til fôr, vil være avfall av slakt som er godkjent til humant konsum.

Siden animalske biprodukter må tas hånd om for ikke å utgjøre et stort miljøproblem, er det i forslaget tatt inn en rekke alternative metoder for å bruke eller kvitte seg med animalske biprodukter. Det er bestemmelser om oleo-kjemiske anlegg, biogassanlegg, komposteringsanlegg, forbrenningsanlegg og deponier. Spredning av annen organisk gjødsel enn husdyrgjødsel på grasmark foreslås å bli forbudt, dvs. at kjøttbenmel ikke kan brukes som gjødsel på beite og eng. Bestemmelsene om kontroll med animalske biprodukter og at det skal være mulig å spore dem, er styrket.

Noe av hensikten med forslaget har vært å samle og forenkle EU-bestemmelsene om animalsk avfall, slik at det blir én rettsakt som gjelder animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum.

Merknader

Rådsdirektiv 90/667/EØF er gjennomført i norsk rett i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall og forskrift om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall. Dersom forslaget blir vedtatt, må det gjøres vesentlige endringer i begge forskriftene.

Hvorvidt forslaget kan bli vedtatt i den formen det har, er avhengig av om rådsvedtak 2000/766/EF (jf. omtale i heftet "Vedtatte rettsakter") blir gjort permanent eller ikke. Dersom forbudet mot å bruke foredlede animalske proteiner til matproduserende dyr blir permanent, vil det måtte gjøres en del endringer i forslaget.

Status

Forslaget er lagt frem for Europaparlamentet og Rådet.

Kapittel II Fôrvarer

Uten ref. Utkast til kommisjonsdirektiv om endring av rådsdirektiv 1999/29/EF om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 1999/29/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 71/2000 av 2. oktober 2000). Forslaget fastsetter regler for maksimumsinnhold av dioksin i fôrmidler og fôrvarer. og det bygger på tilrådinger fra den vitenskapelige fôrvarekomiteen (SCAN).

Merknader

EFTA-landene har sendt kommentarer til Kommisjonen når det gjelder innhold av dioksin i fiskefôr. Kommisjonens forslag synes i stor grad å ha tatt hensyn til EFTA-landenes kommentarer.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

KOM(97) 408 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 93/74/EØF vedrørende fôrvarer med særlige ernæringsformål og endring av direktivene 74/63/EØF, 79/373/EØF og 82/471/EØF

Sammendrag av innholdet

Dette forslaget har som mål å utvide virkeområdet for direktiv 93/74/EØF til også å omfatte en ny generasjon produkter kalt "kosttilskudd for dyr". Som for diettfôr, er hensikten med "kosttilskudd for dyr" å dekke behov hos dyr i spesielle fysiologiske tilstander eller i bestemte omgivelser.

Men, på grunn av sin beskaffenhet, kan de ikke sammenliknes med tilskuddsfôr eller premikser.

For å forhindre at slike "kosttilskudd" faller utenfor lovgivningen, foreslås det å utvide prinsippene som gjelder for diettfôr til også å dekke "kosttilskudd for dyr". Som diettfôr, vil "kosttilskudd for dyr" måtte gjennomgå en EU-vurdering, for å stadfeste effektiviteten og sikkerheten målt opp mot bruksområdet for produktet. Kommisjonen vil gi godkjenninger etter konsultasjon i Den faste komité for fôrvarer.

Som for diettfôr, vil Kommisjonen føre liste over godkjente "kosttilskudd", som indikerer bruksområdet, særegenheter ved produktet, valgfrie og obligatoriske varedeklarasjonskrav og betingelser for bruk.

De generelle reglene om kontroll, sikkerhetshensyn og fri omsetning som gjelder diettfôr, vil også omfatte "kosttilskudd".

Merknader

Saken er for tiden ikke prioritert.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(97) 409 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 95/69/EF om vilkår for godkjenning og registrering av produsenter og forhandlere av fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Forslaget utvider virkeområdet for direktiv 93/74/EØF til også å dekke en ny generasjon produkter kalt "kosttilskudd for dyr". Slike "kosttilskudd" likner i komposisjon på premikser av tilsetningsstoffer. Dette tatt i betraktning, bør produsenter av "kosttilskudd" og deres forhandlere rette seg etter de samme reglene nedfelt i direktiv 95/69/EU som gjelder for godkjenning av produsenter av premikser.

Forslaget legger også til rette for registrering av brukerne av slike produkter, for å sikre at de kan bruke produktene riktig.

Virkeområdet for dette forslaget er begrenset til medlemslandene.

Merknader

Saken er for tiden ikke prioritert.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(99) 388 Forslag til rådsdirektiv om endring av direktiv 70/524/EØF om tilsetningstoffer i fôr

Sammendrag av innholdet

Hensikten med denne foreslåtte endringen er å sikre at fornying av eksisterende godkjenninger skjer samtidig for alle aktuelle tilsetningsstoffer. Det skal også forhindre at kopier av tilsetningsstoffer, som ikke er vurdert etter samme standard som senere godkjente stoffer, blir omsatt som følge av mangel på lovhjemmel.

Merknader

Godkjenning av koksidiostatika knyttes til firmaet som har utviklet produktet.

Status

Forslaget avventer avstemming i Parlamentet i plenum.

KOM(99) 654 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Som følge av dioksinskandalen, foreslår Kommisjonen en revisjon av bestemmelsene om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer. Endringene omfatter i hovedsak å inkludere tilsetningsstoffer, dessuten å forby fortynningsmuligheten for fôrmidler som overskrider grenseverdiene, og et forslag om å innføre tiltaksgrenser for å aktivt gå inn for å redusere forekomsten av uønskede stoffer og produkter.

Merknader

Landbruksdepartementet har bedt Statens landbrukstilsyn utarbeide rammenotat for dette forslaget i samarbeid med Fiskeridirektoratet, brev av 11. januar 2001. Fiskemel har et høyt innhold av organisk arsen, og forslaget har store konsekvenser for bruk av fiskemel i fôrblandinger.

Status

Saken er til behandling i Rådet.

KOM(99) 744 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 79/373/EØF om pakking og merking av fôrblandinger

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen har foreslått en gjennomgang av bestemmelsene om merking av fôrblandinger, for å øke sporbarheten. Det foreslås bestemmelser for en obligatorisk "åpen deklarasjon" av alle fôrmidlene som inngår i fôrblandinger, sammen med vektangivelse.

Merknader

Forslaget diskuteres fortsatt.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 162 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 95/53/EF om fastsettelse av retningslinjer for organisering av kontrollen med fôrvarer og direktiv 1999/29/EF om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Dette nye forslaget som endrer direktiv 95/53/EF søker å oppgradere eksisterende bestemmelser i lys av erfaringer gjort i forbindelse med dioksinskandalen i mai 1999. Det er laget bestemmelser for at medlemslandene skal ha beredskapsplaner klare dersom det skulle inntreffe uforutsette hendelser, for å kunne håndtere alvorlige farer knyttet til fôr, og for at Kommisjonen skal kunne iverksette tiltak dersom alvorlig fare truer forbrukerhelsen. Videre vil det kreves at medlemslandene informerer Kommisjonen ved fare for kontaminering eller ved forøkt risiko. Kommisjonen håper også å øke utveksling av informasjon mellom medlemslandene ved krisetilfeller, jf. system for mat.

Merknader

Forslaget diskuteres i en egen arbeidsgruppe og forventes ferdigbehandlet og vedtatt høsten 2001.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

KOM(97) 276 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om typegodkjenning av busser og turvogner mht. stabilitet og sikkerhet

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget er særdirektiv nr. 52 til rådsdirektiv 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 1, s. 3). Forslaget inneholder bl.a. bestemmelser om innvendig utforming av busser, karosseristyrke, stabilitetskrav, forskrifter for toetasjes busser, krav til adkomst for funksjonshemmede, styrkekrav til innfesting av rullestol og typegodkjenning av busser. Størstedelen av forslaget gjelder busser med mer enn 22 sitteplasser.

Merknader

Forslaget vil føre til økt sikkerhet i busser. Det vil også medføre økte kostnader ettersom det blir krav om veltetest. Videre er det i Europaparlamentet enighet at krav om innstigningsforhold for funksjonshemmede skal gjøres obligatorisk for klasse 1 busser (bybusser). Administrativt vil det måtte gjøres noen få endringer i kjøretøyforskriftenes kapittel 8.

Status

Rådets felles holdning ble fastlagt 26. september 2000. Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(97) 680 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 92/23/EF om dekk for motorvogner og deres tilhengere og montering av dekk

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/23/EF er innlemmet i EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind lA s. 413).

Endringsforslaget tar sikte på å begrense støy som forårsakes av dekkenes rullekontakt med veibanen, og angir bl.a. prosedyrer for måling av rullestøy hvor støykilden er dekk som er montert på et testkjøretøy i fart.

Kommisjonen har foreslått en endring av rådsdirektiv 92/23/EF, som vil inneholde støykrav og målemetode for typegodkjenning av bildekk.

Forslaget innebærer at støykravene skal gjøres gjeldende 2 år etter direktivets ikrafttreden for typegodkjenning av nye dekk. Fra 1. oktober 2005 må alle typer dekk som selges, tilfredsstille støydirektivet.

Det skilles mellom dekk for personbiler (støykrav fra 72 til 76 dB(A) og dekk for tunge kjøretøy (støykrav fra 75 til 79 dB(A).

Merknader

Kjøretøyforskriften kap. 13 inneholder krav til dekk. Forskriften må endres for å gjennomføre endringene. Forslaget vil få konsekvenser for norske produsenter av regummierte dekk ved at det i visse tilfeller vil kunne medføre økte kostnader til testing av dekkenes støyegenskaper. For får direktivforslaget ingen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet.

KOM(98) 526 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 78/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varmeanlegg for kupeen i motorvogner

Sammendrag av innholdet
Direktivforslaget endrer rådsdirektiv 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 3), og opphever rådsdirektiv 78/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varmeanlegg for kupeen i motorvogner, som også er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 1039).
Endringene gjelder en utvidelse av anvendelsesområdet for rådsdirektiv 78/548/EØF til også å omfatte krav til varmeanlegg av forbrenningstypen samt montering av disse. For klarhetens skyld foreslås det at rådsdirektiv 78/548/EØF oppheves og erstattes av dette direktivforslaget.

Merknader
Kjøretøyforskriften kap. 20 inneholder en henvisning til kravene i rådsdirektiv 78/548/EØF. Forskriften må endres for å gjennomføre direktivet. Forslaget får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(00) 815 Forslag til europaparlaments og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 91/671/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning vedrørende obligatorisk bruk av bilbelte i kjøretøyer under 3,5 tonn

Sammendrag av innholdet

Forslag gjelder obligatorisk bruk av bilbelter og barnesikringsutstyr i biler. I forhold til rådsdirektiv 91/671/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 205 ), utvides virkeområdet til å gjelde alle biler av gruppe M og N for bruk på vei, med minst fire hjul og med høyeste konstruksjonshastighet over 25 km/h. I slike biler skal fører og passasjerer bruke bilbelter der slike finnes. Krav til bruk av barnesikringsutstyr skjerpes ved at barn under 12 år i M1- og N1-biler skal bruke godkjent barnesikringsutstyr, at barn under 3 år ikke skal transportertes i M1-biler, bortsett fra i drosjer, hvis disse ikke er utstyrt med passende barnesikringsutstyr, og at barn ikke skal transporteres i bakovervendt barnesete i forsete i bil med virksom (ikke utkoblet) kollisjonspute.

Merknader

Forslagets hensikt er øket sikkerhet for barn og voksne i biler, og innebærer ubetydelige økonomiske konsekvenser. Direktivet innføres i Norge ved endring av Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Europaparlamentet.

OTA 43/Secr.1 Forslag til kommisjonsdirektiv om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 76/114/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om lovfestede kjennemerker og preginger på motorvogner og deres tilhengere og om oppdatering av rådsdirektiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 76/114/EØF er en del av EØS-avtalen ( jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 1 s. 567). Direktivet er et særdirektiv til typegodkjenningsdirektiv 70/156/EØF, som også er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind l s. 3) og inneholder krav til utforming og plassering av fabrikasjonsplaten når det gjelder understellsnummer og teknisk tillatte vekter. Forslaget utvider kravet om merking til å omfatte lengde, bredde og avstand fra forkant (bakkant når det gjelder tilhengere) til sentralt tilhengerfeste. Dimensjoner kan angis sammen med vekt eller på egen plate. Forslaget er en følge av at rådsdirektiv 96/53/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 24/97 av 30. april 1997), som angir tillatte bruksvekter og dimensjoner på veg, krever at kjøretøyene i tillegg til de tillatte bruksvektene, også skal være merket med dimensjonene.

Forslaget utvider grunndirektivet (70/156/EØF, jf. ovenfor) til å bli komplett med opplegg for EF-godkjenning, godkjenningsformular, informasjonsformular mv. Unntaket for kjøretøyer i offentlig tjeneste foreslås fjernet. Forslaget inneholder også en oppdatering av grunndirektivet når det gjelder henvisning til rådsdirektiv 76/114/EØF. Rådsdirektiv 76/114/EØF er et "kan"-direktiv, hvilket innebærer at ordningen med typegodkjenning er frivillig.

Merknader

I kjøretøyforskriften § 6-4 er det ikke krav om at teknisk tillatte vekter skal være angitt på kjøretøyet. Kjøretøyforskriften må derfor endres. Som følge av innføring av maksimale dimensjoner etter Rådsdirektiv 96/53/EF, er kravet om merking av dimensjonene allerede innført i tillegg til de tillatte bruksvektene.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

Kapittel IX Måleinstrumenter

KOM(00) 566 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om måleinstrumenter

Sammendrag av innholdet

Forslaget harmoniserer de tekniske kravene til elleve ulike instrumentkategorier. Forslaget regulerer kun de tekniske kravene som skal stilles til ulike instrumenter når det er innført krav om godkjennings-/kontrollordninger for den aktuelle instrumenttypen, dvs. i de tilfeller der medlemslandene har bestemmelser om lovbestemt kontroll. Forslaget innebærer dermed ikke påbud om at det skal stilles krav til slike instrumenter og i tilfelle til hvilke bruksområder.

Merknader

Endringer i lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt er trolig ikke nødvendig basert på direktivforslaget, unntatt med hensyn til enkelte henvisninger til det nye direktivet. Videre er endring i forskrift om justering trolig heller ikke nødvendig, med mindre det vurderes å oppheve enkelte av de unntakene som i dag er gjort fra justerplikten. Forslaget inneholder også krav til to instrumenttyper som i dag ikke omfattes av lov om mål og vekt, nemlig pustegassanalysator for alkohol og gassanalyse av eksosutslipp. Politiets materielltjeneste og Vegdirektoratet er her fagansvarlige, og disse må vurdere om det er nødvendig med endringer i deres regelverk. Forslaget antas ikke å få spesielle administrative eller økonomiske konsekvenser.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 568 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 80/232/EØF for så vidt angår verdiskalaen for nominelle vektmengder for kaffe- og sikoriekstrakter

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer endringer i rådsdirektiv 80/232/EØF om nominelle mengder og rominnhold tillatt for visse ferdigpakkede produkter, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til st.prp. nr. 100 (1991-92) bind 2 s. 1200) ved at det foreslås obligatoriske vektmengder for ferdigpakninger av kaffe- og sikoriekstrakter. De foreslåtte reglene om obligatoriske nominelle vektmengder for ferdigpakninger av kaffe- og sikoriekstrakter har tidligere vært en del av direktiv 77/436 /EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til st.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 216) om kaffe- og sikoriekstrakter. I forbindelse med en omskriving av dette direktivet i 1999 (99/4/EF) ble bestemmelsene om obligatoriske nominelle vektmengder for ferdigpakninger av kaffe- og sikoriekstrakter ikke tatt med i det nye direktivet om kaffe- og sikoriekstrakter. Det ble i stedet forutsatt at disse reglene skulle foreslås tatt inn i rådsdirektiv 80/232/EØF som nå foreslått.

Merknader

Tidligere forskrift av 20. desember 1993 nr. 1373 om kaffe- og sikoriekstraktprodukter m.v. regulerte tillatte nominelle mengder for ferdigpakninger av kaffe- og sikoriekstrakter. Denne forskriften ble med virkning fra 13. september 2000, opphevet og erstattet av forskrift av 31. august 2000 nr. 887 om kaffe- og sikoriekstrakter. Den nye forskriften har i motsetning til 1993-forskriften ikke bestemmelser om tillatte nominelle vektmengder for ferdigpakninger av kaffe- og sikoriekstrakter.

Endringene i direktivet må implementeres i forskrift av 8. juni 1995 nr. 553 om obligatoriske vekt- og volumstørrelser for visse produkter. Konsekvenser av dette er fraværende eller ubetydelige da man kun viderefører den rettstilstand som var gjeldende før 13. september 2000.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Parlamentet.

Kapittel XII Næringsmidler

KOM(95) 722 Forslag til rådsdirektiv om visse typer sukker beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet om visse typer sukker (rådsdirektiv 73/437/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om visse typer sukker beregnet på konsum - jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 125). EUs regelverk skal generelt gjelde for produktene, særlig reglene om merking, fargestoffer og andre tilsetningsstoffer, ekstraksjonsløsningsmidler og analysemetoder. Det er ingen vesentlige endringer i innhold, bortsett fra at det ikke lenger kreves angivelse av nettovekt på pakninger på under 50 gr. Produktdefinisjoner og analysemetoder er tatt ut av direktivet, og inntatt som eget vedlegg.

Merknader

Dersom forslaget blir vedtatt, må forskrift om sukker og lignende produkter av 20. desember 1993 endres ved at kravet om angivelse av nettovekt på pakninger på under 50 gr. vil måtte fjernes.

Forslaget har vært sendt til høring, og ble behandlet i høringsmøte med bransjen 4. oktober 1996. Det framkom da ingen spesielle kommentarer.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(95) 722 Forslag til rådsdirektiv om honning

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet om honning, rådsdirektiv 74/409/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 154). EUs regelverk skal generelt gjelde for produktene, særlig reglene om merking, kontaminanter og analysemetoder. Produktdefinisjoner, beskrivelser og bestemmelser om sammensetning er tatt ut av direktivet og inntatt som eget vedlegg.

Merknader

Forskrift om honning 20 desember 1993 nr. 1371, hjemlet i landbrukskvalitetsloven, jf EØS-avtalens vedlegg 2 del 12 nr. 9 (Rådsdirektivdir 74/409/EØF) vil måtte endres.

Forslaget har vært sendt til høring, og ble behandlet i høringsmøte med bransjen 4. oktober 1996. Det framkom da ingen spesielle kommentarer

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(95) 722 Forslag til rådsdirektiv om fruktjuice og enkelte lignende produkter beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet om fruktjuice og lignende produkter, rådsdirektiv 93/77/EF om fruktjuice og lignende produkter for konsum og kommisjonsdirektiv 93/45/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 4A s. 166). EUs regelverk skal generelt gjelde for produktene, særlig reglene om merking, tilsetningsstoffer, søtstoffer og fargestoffer. Dette innebærer at de tre tilsetningsstoff-direktivene (94/35/EF, 94/36/EF og 95/2/EF) vil få anvendelse også for fruktjuice o.l. når de innlemmes i EØS-avtalen . Det er fortsatt opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme om vitamintilsetting skal være tillatt, men dersom et produkt er tillatt med vitamintilsetting i et land, skal det kunne omsettes i hele EØS-området. Produktdefinisjoner og bestemmelser vedr. tillatte tilsetningsstoffer og bearbeidingsprosesser er tatt ut av direktivet, og inntatt som eget vedlegg.

Merknader

Forslaget vil kreve en endring i forskriften om fruktjuice og lignende produkter av 20. desember 1993 nr. 1371.

Fri omsetting av produkter med vitamintilsetting er i strid med norsk praksis mht. berikede produkter.

Forslaget har vært sendt til høring, og ble behandlet i høringsmøte med bransjen 4. oktober 1996. Det framkom da ingen spesielle kommentarer.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(95) 722 Forslag til rådsdirektiv om visse typer helt eller delvis inndampet konservert melk beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet rådsdirektiv 76/118/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om visse typer helt eller delvis inndampet konservert melk beregnet på konsum, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 181). Forslaget innebærer ingen endringer mht. krav til de produktene som omfattes av direktivet. Det angir varebetegnelser som de enkelte medlemsstater kan bruke på spesielle melkeprodukter på sitt territorium. Forslaget tillater hvert enkelt land å ha nasjonale bestemmelser om vitamintilsetting i melkeprodukter, men dersom et produkt er tillatt med vitamintilsetting i et land, skal det kunne omsettes i hele EØS-området.

Merknader

Den gjeldende norske forskriften av 20. desember 1993 nr. 1376 om konservert, helt eller delvis dehydrert melk, stemmer i stor grad overens med direktivforslaget. Det vil derfor eventuelt kun være behov for små justeringer i teksten.

Fri omsetning av produkter med vitamintilsetting er i strid med norsk praksis mht. berikede produkter.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(95) 722 Forslag til rådsdirektiv om syltetøy, fruktgelé, marmelade og kastanjepuré beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet, rådsdirektiv 79/693/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om syltetøy, fruktgelé, marmelade og kastanjepuré beregnet på konsum, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 296). EUs regelverk skal generelt gjelde for produktene, særlig reglene om merking, tilsetningsstoffer, søtstoffer og fargestoffer. Dette innebærer at de tre tilsetningsstoffdirektivene (94/35/EF, 94/36/EF og 95/2/EF) vil bli gjort gjeldende også for disse produktene når de innlemmes i EØS-avtalen. Produktbeskrivelser og produktdefinisjoner, samt bestemmelser om behandling av råvarene er tatt ut av direktivet og inntatt som eget vedlegg.

Merknader

Forslaget vil medføre behov for endring i forskrift om syltetøy og lignende produkter av 20. desember 1993 nr. 1370.

Forslaget har vært sendt til høring, og ble behandlet i høringsmøte med bransjen 4. oktober 1996. Det framkom ingen spesielle kommentarer.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(97) 20 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 79/112/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklame for næringsmidler beregnet på salg til den endelige forbruker

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 79/112/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 272). I henhold til direktivets art. 6 nr. 3 skal det innen fire år fastsettes regler for angivelse av ingredienser og eventuelt av alkoholinnhold for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. I rådsdirektiv 86/197/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 287) fastsettes det at faktisk alkoholinnhold uttrykt i volumprosent skal angis for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. I KOM(97) 20 foreslås regler for angivelse av ingredienser i slike drikkevarer. Reglene skal fastsettes i perioden 1. juli 1998 - 1. juli 2001.

Merknader

Alkoholholdige drikkevarer som utelukkende ble solgt via Vinmonopolet, var unntatt fra den første merkeforskriften som ble vedtatt i Norge i 1975, og det ble gitt en generell dispensasjon for øl. Unntakene ble opphevet ved endringen av merkeforskriften i 1986. Økt import, økende antall importører og til dels helt nye produkttyper tilsier imidlertid at det er behov for lett tilgjengelige opplysninger om produktenes sammensetning. Merkeforskriften vil eventuelt måtte endres.

Direktivet gir kun retningslinjer til myndighetene. Disse skal ikke implementeres i noen forskrift.

Status

Forslagetvil bli behandlet for første gang i Rådet 5. juni 2001.

KOM(99) 329 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om andre tilsetningsstoffer enn farge- og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en endring av europaparlamentets- og rådsdirektiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer, (se omtale i heftet Vedtatte Rettsakter). Det foreslås at medlemsland kan gi midlertidig godkjennelse av et tilsetningsstoff i to år i påvente av en godkjenning i EU. Endringen tillater også anvendelse av noen nye tilsetningsstoffer til næringsmidler som er forbudt på det nåværende tidspunkt. De er vurdert av EUs vitenskapelige komité for næringsmidler og funnet akseptable.

Forslaget tillater også at allerede godkjente tilsetningsstoffer brukes i bestemte nye forbindelser. Disse er etylhydroksyetylcellulose (E467), propan (E944), butan (E943a) og isobutan (E943b).

Merknader

Vedlegg II til forskrift av 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler, som fastsetter bruksbetingelser for næringsmidler, må endres.

Forslaget gjennomføres når rammedirektivet 95/2/EF innlemmes i EØS-avtalen.

Status

Forslaget avventer publisering i EU.

Sanco.02bw/cv Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv for tilsetning av næringsstoffer til næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Forslaget omfatter tilsetning av vitaminer og mineraler til næringsmidler. I hovedsak gjelder dette gjenoppretting ("restoration"), dvs tilbakeføring av næringsstoffer som har gått tapt under produksjonsprosessen, tilsetning av vitaminer og mineraler til erstatningsprodukter slik at disse blir ernæringsmessig ekvivalente med matvarene de er ment å erstatte, og berikning, som i forslaget er definert som tilsetning av vitaminer og mineraler til næringsmidler.

Det er foreslått innføring av maksimumsgrenser for tilsetning. Det er foreslått at det minst skal tilsettes i de mengder som er angitt som referanseverdier i forskrift 21. desember 1993 nr. 1386 om deklarasjon av næringsinnhold, Vedlegg 1.

Faktisk fastsettelse av maksimums- og minimumsgrenser skal gjøres i henhold til prosedyrer beskrevet i forslagets artikkel 10, som innebærer at dette legges til Kommisjonen. Det er foreslått en uttømmende positivliste for hvilke vitaminer/ mineraler og forbindelser av disse som kan benyttes ved tilsetning.

Forslaget omfatter ikke næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, dvs barnemat, slankeprodukter etc.

Den faste komité for næringsmidler skal konsulteres før vedtakelse av bestemmelser som kan ha helsemessige konsekvenser.

Merknader

Generell forskrift 8. juli 1983 nr 1252 for produksjon og frambud av næringsmidler § 10 pkt 2 må endres. Implementering av direktivet krever at det utarbeides en ny nasjonal forskrift for beriking. Lovendringer anses ikke for påkrevet.

I Norge er det i dag bare tillatt å tilsette vitaminer og mineraler til næringsmidler etter særskilt tillatelse fra SNT. Eksisterende praksis er i samsvar med FNs matvarestandardiseringsorgan Codex Alimentarius standard. Når det gjelder å vurdere hvilke næringsstoffer det kan bli mangel på i befolkningen eller i grupper av befolkningen, støtter SNT seg til vurderinger fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF).

Forslag til nasjonal forskrift som kodifiserer eksisterende praksis ligger til vedtakelse i Sosial- og helsedepartementet.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert forslaget til rettsakt og har følgende kommentarer:

Forslaget, slik det fremstår, innebærer at det vil kunne bli flere berikede produkter på det norske markedet. For høyt inntak av vitaminer og mineraler kan representere en helserisiko. Den vitenskapelige kunnskapen omkring positive og negative helsemessige effekter av vitaminer og mineraler er i utvikling. Metoder for å fange opp potensielle negative helsemessige effekter fra vitaminer og mineraler er begrensede. I Norge har man i dag valgt et høyt beskyttelsesnivå med bakgrunn i den oppfatning at føre-var-prinsippet bør komme til anvendelse når det gjelder regulering av berikning.

I henhold til forslag til direktiv skal det fastsettes maksimumsgrenser for tilsetning basert på såkalt "upper safe levels" for en rekke av de ulike vitaminene og mineralene. Per i dag finnes ingen enighet internasjonalt om metode for fastsettelse av "upper safe levels" for vitaminer og mineraler. Forslag til direktiv gir heller ingen beskrivelse av om maksimumsgrenser skal fastsettes per energienhet eller per vektenhet. Det er derfor ikke mulig å si, ut fra tilgjengelige opplysninger, hvilke konsekvenser en slik regulering vil ha. Generelt kan sies at en tilsetning som tar utgangspunkt i anbefalt inntak for næringsstoffer vil gi et mer balansert inntak av næringsstoffer, og gi mindre risiko for negative helseeffekter.

Berikning inngår som et virkemiddel i norsk ernæringspolitikk for å opprettholde god ernæringsstatus i befolkningen. Norske myndigheter er av den oppfatning at berikning bare bør tillates for å rette opp en dokumentert mangel i befolkningen eller grupper av befolkningen, jfr Kelloggssaken som omhandler berikning av frokostcerealier som ble behandlet i EFTA domstolen i april 2001.

Det må videre tas stilling til hvorledes Norge skal forholde seg til art. 7 og bestemmelsene om forhåndsgodkjenning av merking.

Status

Forslaget er til vurdering i EFTA-/EØS-landene.

KOM(99) 329 Forslag til endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Forslaget gjelder endring av vedleggene i direktiv 95/2/EF. Vedleggene gir oversikt over lovlige tilsetningsstoffer, i hvilke mengder og hvilke næringsmidler stoffene kan brukes.

Det er i alt seks vedlegg. Det første, vedlegg I, viser hvilke stoffer som kan tilsettes etter quantum-satis prinsippet (qs-prinsippet som gir uttrykk for at det ikke er noen tallfestet begrensning for bruk av tilsetningsstoffene. Stoffene skal allikevel brukes i samsvar med god framstillingspraksis og i mengder som ikke er større enn nødvendig for å oppnå det ønskede resultat, og forutsatt at forbrukeren ikke villedes). vedlegg II viser en oversikt over næringsmidler der det er en begrenset bruk av stoffene i vedlegg 1. Vedlegg III viser oversikt over tillatte konserveringsmidler og antioksydanter og i hvilke mengder og næringsmidler disse kan tilsettes. Vedlegg IV viser oversikt over en del andre lovlige tilsetningsstoffer, i hvilke næringsmidler disse kan tilsettes og hvilke mengdebegrensningene som gjelder. Vedlegg V gir oversikt over lovlige bærestoffer og løsemidler som kan benyttes til tilsetningsstoffer til næringsmidler. Vedlegg VI gjelder tilsetningsstoffer til barnemat.

De foreslåtte endringene gjelder: E 949 Hydrogen som skal inn vedlegg I og E 401 Natrium alginat som skal inn i vedlegg II der stoffet tillates i ferdigpakket skrelte og/eller kuttede uprosesserte gulrøtter quantum satis. E 445 Glyserolestere av trekolofonium som tillates i brennevin omfattet av forordning 1576/89 (Forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.) og brennevinsbaserte drikker med mindre enn 15% alkohol i en mengdebegrensning på 100 mg/l skal inn i vedlegg IV. Videre tillates E 650 Sink acetat i tyggegummi i en mengde på 1000 mg/kg og E 943a-b Butan og Iso-butan samt E 944 Propan i vegatabilsk stekefett i spray-form (kun for fagmessig bruk) og i vannbaserte emulgerte sprayer alt quantum satis.

Merknader

Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler 21. desember 1993 §4 , vedlegg II, positivlisten som regulerer bruken av tilsetningsstoffer i ulike typer næringsmidler må endres.

Status

Forslaget avventer publisering i EU.

Kapittel XIII Legemidler

KOM(97) 369 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning og administrative bestemmelser og gjennomføring av God Klinisk Praksis (GCP) ved gjennomførelse av kliniske forsøk av legemidler til human bruk

Sammendrag av innholdet

Det foreslåtte direktivet gjelder kliniske forsøk av legemidler på mennesker, og har som formål å sikre ensartet regelverk for at slike forsøk foregår etter standarden God Klinisk Praksis (GCP). GCP er i direktivet definert som en internasjonal etisk og vitenskapelig kvalitetsstandard for utforming, gjennomføring, registrering og rapportering av forsøk som innebærer deltakelse av forsøkspersoner. Overholdelse av standarden sikrer det offentlige at forsøkspersonenes rettigheter, sikkerhet og velferd beskyttes i henhold til de prinsipper som bygger på Helsinki-erklæringen (erklæringen om gjennomføring av kliniske forsøk på mennesker), og at data fra de kliniske forsøkene er troverdige. Direktivforslaget kvalitetssikrer data, opplysninger og dokumenter, slik at hensynet til forsøkspersonenes sikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt. Det stilles krav til at deltakerne i forsøk skal orienteres om, og gi tillatelse til, at deres personlige opplysninger blir gjennomgått ved kompetente myndigheters og behørig bemyndigede personers inspeksjon. Det er en forutsetning i direktivforslaget at de personlige opplysninger behandles som strengt fortrolige, og ikke gjøres offentlig tilgjengelige.

Merknader

Forslaget bidrar til trygghet for kvalitetssikring av klinisk utprøving og legger vekt på hensynet til forsøkspersonene. Forskrift 18. juni 1999 nr. 742 om klinisk utprøving av legemidler til mennesker regulerer dette i Norge. Direktivet kan når det er vedtatt medføre at forskrift om klinisk utprøving av legemidler må endres.

Status

Endret forslag er oversendt Europaparlamentet og Rådet 27. april 1999.

Kapittel XV Farlige stoffer

KOM(99) 746 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om 21. endring av direktiv 76/769/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om begrensning av markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og preparater

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF gir regler om begrensninger på markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og produkter og er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 327).

Forslag til 21. endring innebærer at flere stoffer som er klassifisert som arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige og/eller kreftframkallende i henhold til direktiv 67/548/EØF om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer skal legges til lister i vedlegg til direktiv 76/769/EØF. Dette betyr at disse stoffene ikke kan omsettes til vanlige forbrukere.

Merknader

Paragraf 25 i forskriften om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier av 21. august 1997 fastsetter forbud mot omsetning til vanlige forbrukere av de aktuelle stoffene i henhold til dok. 3586/99. Det vil derfor ikke være nødvendig med noen forskriftsendring.

Status

Forslaget har vært til første gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(00) 260 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om 20. endring av direktiv 76/769/EØF om tilnærming av medlemslandenes lover og forskrifter om begrensning av markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og preparater

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF gir regler om begrensninger på markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og preparater, og er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 5, s. 327).

I forslaget påpekes det bl.a. at flere medlemsstater har, eller planlegger å vedta begrensninger for kortkjedede klorerte parafiner (SCCP) for å følge opp Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) beslutning 95/1. Dette vil påvirke Det indre marked og nødvendiggjøre fellesskapslovgivning.

I forslaget foreslås det at SCCP ikke skal forekomme på markedet som stoff eller som bestanddeler i skjærevæsker og lignende til metallarbeid og produkter til ferdigbehandlet lær.

Merknader

I St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for bærekraftig utvikling er høyklorerte, kortkjedede parafiner oppført på del A av prioritetslisten, dvs. miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig innen år 2000 og søkes stanses innen år 2005.

Norge forholder seg også til OSPAR. Norge arbeider med egen forskrift slik som Nederland og Finland. Den faglige vurderingen av Kommisjonens foreløpige forslag er at det ikke dekker alle ønskelige bruksområder, og at unntakene synes omfattende. Det er også uklart hvor lang tid det vil ta før det foreligger en ferdig direktivtekst.

Status

Forslaget har vært til første gangs behandling i Europaparlamentet.

Kapittel XVI Kosmetikk

ENTR/00/6903/02 Forslag til kommisjonsdirektiv for tilpasning til den teknisk/vitenskapelige utvikling når det gjelder Annex II, III og VII i rådsdirektiv 76/768/EØS for harmonisering av medlemslandenes lover på området kosmetikk og kroppspleieprodukter (26. endring)

Sammendrag av innholdet

EUs grunndirektiv innen kroppspleieprodukter angir betinget tillatte stoffer som kan brukes med bestemte funksjoner (vedlegg III-VII) - samt hvilke stoffer som ikke kan brukes med noen funksjon (vedlegg II). Stofflistene revideres jevnlig på grunnlag av nye forskningsresultater og brukserfaring.

Følgende stoffer omtales i direktivet:

29 luktstoffer / nye forbud

Dette gjelder 29 "luktstoffer" som EUs vitenskapskomite (SCCNFP) mener har en så betydelig evne til å kunne forårsake allergi at de bør forbys brukt i bruksferdige parfymer og i parfymeblandinger som tilsettes andre typer kosmetiske produkter.

Materiale med human opprinnelse / endring av forbud

Forbudet mot å benytte celler, vev og produkter med human opprinnelse vil bli endret slik at det blir anledning til å anvende som "kosmetisk" ingrediens aminosyrer som fremstilles ved å hydrolysere menneskehår.

Raffinert steinkulltjære / utvidelse av forbud

Forbudet mot å benytte raffinert steinkulltjære vil bli utvidet til også å omfatte tjære som produseres ved såkalt bi-destillasjon.

Radioaktive stoffer

Forbudet mot radioaktive stoffer vil bli oppdatert med en henvisning til direktiv 96/29/EURATOM.

Regulering av duftstoffene Musk Xylene og Musk Ketone

Den nåværende tilstedeværelsen av disse duftstoffene i kosmetiske produkter synes å innebære en uakseptabel kreftrisiko. Medlemslandene sender inn synspunkter.

Utvidelse av reguleringen av litium- og kalsium-hydroksid

24 luktstoffer / nye reguleringer

Dette gjelder 24 "luktstoffer" som EUs vitenskapskomite (SCCNFP) mener har en så betydelig evne til å kunne forårsake allergi at de bør reguleres.

Betydelig utvidelse av reguleringene av hårfargestoffer

Per i dag dekker reguleringen kun ca 15 forskjellige oksidative hårfargestoffer – mens det er i bruk langt over 100 i markedet. Det er nå forslått at man i første omgang utvider reguleringen ved å inkluderer ivedlegg III de 60 stoffene som SCCNFP har rukket å vurdere så langt.

Regulering av akrylamid i kosmetiske produkter

Pga bruken av polyakryalmid i diverse typer kosmetiske produkter inneholder disse produktene også visse restmengder av monomert akrylamid. Øvre tillatte nivå for tilstedeværelsen i ferdig produkt bli satt til 0.1 ppm for "leave on" produkter og til 0.5 ppm for "rinse-off" produkter.

Eventuell oppføring av Ketokonazol i vedlegg III

Per i dag er det usikkert om stoffet vil bli godkjent av EU som kosmetikkingrediens pga betydelig resistensproblem i forbindelse med bruken av dette i kosmetikk.

Eventuell regulering av amineksil i hårprodukter

Det er forslått å regulere dette stoffet slik at bruken begrenses til produkter for stell av hår og med en maksimal konsentrasjon på 1.5%.

Et nyutviklet solfilter føres opp på listen over permanent godkjente filtre med en maksimal konsentrasjon på 10%: Dimethicodiethylbenzalmalonat.

Merknader

Forskrift 25. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter må endres.

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert det kommende 26. endringsdirektiv og funnet at det vil være relevant.

Spørsmålet om direktivet anses som akseptabelt vil bero på hvilken langtids kreftrisiko man skal legge til grunn ved fastsettelse av reguleringen av musk-parfymestoffene, hvorvidt regulering av ketokonazol i kosmetikkdirektivet vil innebære noen risiko for økt azol resistens, samt hvorvidt den enigheten man nå har i forhold til regulering av akrylamid vil opprettholdes.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

Kapittel XVII Miljøvern

KOM(96) 191 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om merking av emballasje

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 94/62/EF (emballasjedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitéens beslutning 67/95 av 22. november 1995), forutsetter i art. 8 nr. 1 at det innføres et system for merking av emballasje. Forslaget tar sikte på å innføre symboler for hhv. ombruks-emballasje og emballasje som kan gjenvinnes. I tillegg inneholder forslaget regler om bruken av symbolene. Kommisjonen har valgt å innføre to helt nye symboler for å unngå konflikt med etablerte systemer. Forslaget tar sikte på frivillig merking, men andre tilsvarende symboler vil ikke være tillatt.

Merknader

Det finnes ikke norske lover eller forskrifter som direkte angir merking av emballasje. Imidlertid finnes det en rekke frivillige merkingssystemer i markedet. Det pågår også internasjonalt et arbeid for utvikling av merkingssystemer. Gjennomføring av et direktiv iht. det foreliggende forslaget vil kreve forskriftsregulering.

Innføringen av merkesystemet vil få økonomiske konsekvenser for produsenter av emballasje. Det må også påregnes visse økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Det vurderes som positivt for både forbrukere og produsenter at det blir et felles merkesystem for alle EØS-landene.

Forslaget til direktiv tar sikte på å gjøre merking frivillig, dog slik at dersom en produsent først ønsker å markere ombruk/gjenvinning på produktet må vedkommende bruke symbolene i direktivet. I Norge finnes det allerede en rekke frivillige merkingssystmer i markedet og det pågår også internasjonalt et arbeid for utvikling av merkingssystemer.

Forslagets moderdirektiv (emballasjedirektivet) ble diskutert med de mest berørte departementer, samt LO og NHO. Berørte instansers synspunkter vil bli innhentet i den videre behandling av forslaget om merking av emballasje.

Status

Forslaget har vært til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Europaparlamentet har besluttet å utsette forslaget inntil videre for å se dette i sammenheng med andre merkeordninger.

KOM(00) 468 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om vurdering og styring av ekstern støy

Sammendrag av innholdet

Forslaget til direktiv fra Kommisjonen av 26. juli 2000 har som formål å fastlegge en felles EU-ramme for vurdering og styring av støyeksponering fra utendørskilder ("eksterne kilder"). Det fokuseres spesielt på støy fra vei, jernbane, sivile flyplasser og industri. Støyen vurderes i forhold til boligområder, inkludert parker, skoler, sykehus og lignende. Direktivforslaget fastsetter ingen felles støymål som skal oppnås i denne fasen. Forslaget innebærer en harmonisering av måleenheter og vurderingsmetoder for den eksterne støyen. Opplysninger om støyeksponering skal sammenstilles i støykart, og det skal utarbeides handlingsplaner for å redusere støyen og skjerme stille områder. Støyopplysningene skal stilles til rådighet for offentligheten og skal danne grunnlaget for fastsettelse av eventuelle senere EU-mål og -tiltak for å redusere støyen og støyplagen.

Direktivforslaget er foreslått hjemlet i art. 175 paragraf 1 i Romatraktaten. Det legges opp til at direktivet skal følge medbestemmelsesprosedyrene i forhold til Parlamentet og Rådet. Kommisjonen foreslår 30. juni 2003 som implementeringsfrist for direktivet. De første støykartene med opplysninger er foreslått innsendt til EU innen 1. januar 2005.

Merknader

Direktivforslaget setter krav til de nasjonale metodene for støymåling og støyberegning, og til måleenhetene som skal benyttes. Dette vil være forholdsvis enkelt å etterkomme for Norges del. De foreslåtte rapporteringskravene er imidlertid relativt omfattende, og vil innebære økt behov for kartleggings- og rapporteringsressurser. Blant annet vil det være nødvendig med kartlegging ved lavere støynivåer enn det som er vanlig for en del støykilder i dag.

Direktivet vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning utover noe økte ressurser til å oppfylle kravene om kartlegging, informasjon og rapportering.

Status

Europaparlamentet avga uttalelse den 14. desember 2000. Forslaget er til behandling i Rådet og felles holdning ventes sluttbehandlet i løpet av våren.

Europaparlamentet ønsker å høyne ambisjonsnivået i direktivet og foreslår bl.a. å innføre en strategisk indikator (måleenhet) for maksimalstøy i tillegg til måleenhetene for gjennomsnittsstøy som ligger i direktivforslaget. Videre vil EP at datterdirektiver for alle støyemisjoner skal utarbeides innen 18 måneder, med felles EU-grenseverdier for støyutslippene fra "commercial vehicles", jernbane, motorsykler og fly. EP ønsker også felles støygrenser rundt flyplasser, men uten nærmere tidfesting av når det skal innføres.

I Rådet ble det oppnådd enstemmig politisk enighet om en felles holdning på rådsmøtet 18-19/12.2000. Rådets (foreløpige) felles holdning imøtekommer i liten grad EPs konkrete forslag om et høyere ambisjonsnivå og strammere tidsfrister. Fortsatt gjenstår arbeid i Rådet med avklaring av ordlyd til innledningen til direktivet ("preamble"). Man avventer også uttalelse fra regionskomiteen til direktivforslaget. Når disse to sakene er avklart, vil den felles holdning bli formelt vedtatt i Rådet, sannsynligvis i løpet av februar 2001.

Det forventes ikke at arbeidet med direktivet vil bli avsluttet i løpet av 1. halvår 2001.

Kapittel XIX Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer

KOM(93) 472 Forslag til rådsdirektiv om edle metaller

Sammendrag av innholdet.

Direktivforslaget omfatter gjenstander av edle metaller som gull, sølv, platina, og palladium. Forslaget går i hovedsak ut på å skille mellom varer som er fremstilt under tredjeparts overvåkning og varer som stemples av produsenten.

Direktivforslaget tillater følgende finheter:

For gull: 375, 585, 750, 916 og 999

For sølv:800, 925 og 999

For platina:850, 900, 950 og 999

For palladium:500, 950 og 999

Merknader

Lov om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v. av 6. juni 1891 har regler om stempling av slike varer som omfattes av direktivforslaget. I henhold til loven er det opprettet en Edelmetallkontroll. I henhold til forskrift om hvordan finheten av varer av edelt metall skal bestemmes, om bruk av loddemetall, om stempling m.v., om varer pålagt edelt metall tillates følgende finhetsstandarder påstemplet:

Gull:750 og 585

Sølv:925 og 830

Platina:950

Et eventuelt direktiv om gjenstander av edle metaller i tråd med forslaget vil medføre endringer i ovennevnte lov med tilhørende forskrifter. Fra norsk side har en arbeidet for at finhetsstandarden på 830 for sølv skal medtas på listen. Finhetsstandarden på 830 for sølvvarer benyttes i dag på norske sølvvarer som f. eks. bunadssølv og bestikk, og er således en del av norsk tradisjon og kultur.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og ble sist drøftet i desember 1998 uten ny utvikling. Det er usikkert om, eller eventuelt når, et direktiv blir vedtatt.

KOM(00) 139 Forslag til direktiv om endring av rådsdirektiv 92/59/EØF om generell produktsikkerhet

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/59/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 85). Målsettingen med dagens produktsikkerhetsdirektiv er å sikre at forbrukerprodukter som er gjort tilgjengelige for salg er sikre. Direktivet gjelder generelt for alle forbrukerprodukter som ikke er regulert gjennom egne direktiv, men kan også anvendes for sikkerhetsaspekter som ikke omfattes av særdirektiv.

Sentrale punkter i forslaget omfatter:

En klarere definisjon av direktivets formål og virkeområde. Direktivet omfatter et hvert produkt som tilbys forbrukere. Dette innebærer at også produkter som i utgangspunktet ikke er tiltenkt vanlige forbrukere, men som med rimelig sannsynlighet kan bli brukt av forbrukere, er inkludert. Produkter som tilbys forbrukere i tilknytning til en tjeneste omfattes også.

Sterkere vektlegging av at produkter som opplyses å være produsert i henhold til europeisk standard skal antas å oppfylle kravene i direktivet. Standardene må være utarbeidet av europeiske standardiseringsorganisasjoner på bakgrunn av mandat fra Kommisjonen og publisert i "Official Journal of the European Communities".

Nye krav til produsent/distributør mht. informasjon til og samarbeid med nasjonale myndigheter om farlige produkter, informasjon til forbrukerne om farlige produkter, tilbakekall av produkter, og eksport av farlige produkter til tredjeland.

Understrekning av kravene til nasjonale tilsynsmyndigheter. Direktivet krever at tilsynsmyndighetene har tilstrekkelige fullmakter til å utføre pliktene de er pålagt etter direktivet. Informasjon om organiseringen av tilsynsapparatet skal oversendes Kommisjonen.

Endring av prosedyrene for notifikasjon og utveksling av informasjon samt av RAPEX-systemet (hastemeldinger om farlige produkter).

Merknader

Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen vil det medføre behov for enkelte endringer i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av 11. juni 1976 nr. 79.

Forslaget forsterker kravene til nasjonal markedsovervåking og kontroll, som nevnt ovenfor. Dette vil medføre administrative, økonomiske og budsjettmessige konsekvenser for norske tilsynsmyndigheter.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet, og vil trolig bli vedtatt under det svenske formannskapet våren 2001.

Kapittel XXV Tobakk

KOM(99) XX Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om produksjon, frambud og salg av tobakksprodukter, om endring av direktivene 89/622/EØF endret ved 92/41/EØF samt 90/239/EØF

Sammendrag av innholdet

Direktiv 89/622/EØF, 92/41/EØF og 90/239/EØF er innlemmet i EØS-avtalen (jf. henholdsvis Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 593, Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 166 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 597).

Forslaget omhandler i hovedsak regulering av innhold i og merking av tobakksprodukter.

Forslaget inneholder nye og noe lavere maksimumsgrenser for innholdet av tjære, nikotin og kullos i sigaretter. Alle sigarettpakker skal ha merking som dekker 30% av en av pakkens sideflater med angivelse av disse maksimumsgrensene. Gjeldende direktiv oppstiller krav om angivelse av sigarettmerkets faktiske innhold av nikotin og tjære, og denne merkingen skal dekke 4% av sideflaten.

Forslaget inneholder nye krav til helseadvarsler på tobakksvare-pakninger. Kravene til størrelse og utforming for øvrig skjerpes vesentlig i forhold til gjeldende direktiv.

Forslaget innebærer en plikt for medlemslandene til å kreve oversikt over ingredienser og bestandeler i tobakksprodukter med begrunnelse for bruken. Forslaget oppstiller forbud mot bruk av uttrykk som kan gi inntrykk av at et tobakksprodukt er mindre helseskadelig enn andre, for eksempel ved å betegne et produkt som "light" eller "mild."

Merknader

Lov om vern mot tobakksskader har bestemmelser om salg og frambud av tobakksprodukter. Bestemmelsene i loven suppleres av forskrift om merking av tobakksvarer og om tjære- og nikotininnholdet i sigaretter.

Det er behov for endringer i lov og forskrift for å oppfylle de strengere bestemmelser som forslaget inneholder.

Direktivforslaget medfører ingen vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Kapittel XXXI Lystfartøyer

KOM(00) 639 Forslag til endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om lystfartøyer

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 44/94 av 15. desember 1994). Direktivet stiller krav til konstruksjon, produksjon, import og omsetning av fritidsfartøyer med skroglengde fra 2,5 til 24 meter samt deler. Bestemmelsene skal sikre at fritidsfartøyer konstrueres, produseres og monteres slik at skade på helse og miljø forebygges.

Forslaget til endringsdirektiv introduserer krav til avgassutslipp og støy fra motorer ment til fremdrift av fartøy opp til 24 meter, med enkelte unntak. Kravene omfatter kun motorer som blir montert etter at overgangsperioden i endringsdirektivet er utløpt.

Motorprodusenten skal være ansvarlig for å påse at produktene oppfyller kravene til avgassutslipp, mens både båtbygger og motorprodusent skal være ansvarlig for å påse at kravene til støy overholdes.

Merknader

Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil det nødvendiggjøre endringer i forskrift om produksjon og omsetning mv. av fritidsfartøy av 14. juni 1996 nr. 580, hjemlet i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) av 11. juni 1976 nr. 79. Norge har i dag ingen regler der det stilles krav til avgassutslipp fra motorer i fritidsfartøyer. For støykrav finnes i gjeldende forskrift forbud mot motorer uten effektiv lyddemping, mens direktivforslaget vil innebære mer omfattende regler om støy fra slike motorer. Norge har liten produksjon av fremdriftsmotorer til fritidsflåten. Motorer som bygges eller settes sammen i Norge, brukes for det meste i yrkesbåter og livbåter. Forslaget vil derfor ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser i Norge.

Status

Forslag er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Vedlegg IV Energi

KOM(00) 18 Forslag til et EU-program for energimerking av kontor- og kommunikasjonsteknologiutstyr (Energy Star)

Sammendrag av innholdet

Energy Star er en merkeordning som tilbys produsenter av energieffektivt elektrisk kontorutstyr som PC monitorer, kopimaskiner, printere etc. Formålet med merkeordningen er at produsentene ved å ta merket i bruk viser konsumentene at produktet tilfredsstiller gitte energieffektivitetskrav og dermed er miljøvennlig. Merket ble patentert og tatt i bruk i USA i 1993. EU undertegnet 19 desember 2000 en avtale med USA om å ta merket i bruk i EU. I henhold til avtalen vil EU være en jevnbyrdig partner med USA og styre utviklingen av bruken av Energy Star. I tillegg til avtalen mellom EU/USA skal det etableres en forordning for bruken av merket internt i EU. Denne forordningen er sannsynligvis EØS-relevant.

Hovedtrekkene i avtaleverket mellom USA og EU er som følger:

• Begge parter skal opprette en styringsenhet som er ansvarlig for implementeringen av programmet.
• USA og EU oppretter i fellesskap en teknisk kommisjon hvis mål er å gjennomgå driften og administreringen av Energy Star. Den tekniske kommisjonen vurderer kravene til bruk av Energy Star merket, innlemmelsen av nye produktgrupper etc. Observatører fra ikke-medlemsland kan delta.
• I EU skal hvert medlemsland utpeke et nasjonalt organ bestående av ulike eksperter på området som skal bistå kommisjonen i sitt arbeid med å revurdere og utvikle avtalen. Representanter/eksperter fra disse nasjonale organene skal sammen danne European Union Energy Star Board(EUESB). EUESB ledes av en representant fra Kommisjonen, og er det utøvende organ i den daglige driften av programmet.

Når det gjelder den interne EU-forordningen inneholder den bl.a. følgende elementer.

• Etableringen av Kommisjonen som styringsenhet.
• Etableringen av effektive virkemidler for å lære opp forbrukerne om Energy Star og stimulere til etterspørsel av energieffektive produkter.
• Effektiv beskyttelse av logoen, samt håndhevelse av kravene bruken av Energy Star medfører for industrien.
• Revisjon av tekniske spesifikasjoner, samt innlemmelse av nye produktgrupper i avtalen.

Merknader

Norge kan sannsynligvis tilknyttes avtalen gjennom et side-letter som fremstilles av Kommisjonen og Norge i fellesskap, og som så fremlegges USA for godkjenning. I "side letteret" spesifiseres det at avtalen mellom EU og USA også gjelder for hele EØS-området. Når det gjelder den interne organiseringen i EU/EØS-området vil Norge få samme rettigheter som EU-landene.

Deltakelse i Energy Star vil sannsynligvis ikke kreve verken lov eller forskriftsendring. Forslaget til avtale er sendt bransjen på høring som stilte seg positive til deltakelse i programmet samt i en eventuell ekspertgruppe.

Status

Forslaget har vært til første gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(00) 279 Forslag til direktiv om å fremme fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarked

Sammendrag av innholdet

Det overordnede målet for direktivet er å øke bruken av fornybar elektrisitet i EU. EU-landene har et mål om at fornybare kilder skal dekke 12% av samlet energikonsum i 2010. Det er i den sammenheng anslått at fornybare kilder skal stå for 22% av elproduksjonen mot 13,9% i dag. Fornybar energi inkluderer alle nye fornybare energikilder samt vannkraft. Elektrisitet fra anlegg som benytter fornybar energi er berettiget til å motta særskilt etablerings- og driftsstøtte, og de skal kunne gis prioritert nettilgang. Elektrisitet fra anlegg som benytter fornybar energi skal utstedes med et sertifikat som viser elektrisitetens fornybare opprinnelse. Sertifikatene vil være omsettelige. Det legges imidlertid ikke opp til harmonisering på EU-nivå av ulike nasjonale støtteordninger, eller et eventuelt felles sertifikatmarked i første omgang. Kommisjonen forbeholder seg imidlertid rett til å komme tilbake med harmoniserte regler for disse områdene på et senere tidspunkt. Myndighetene skal peke ut en eller flere aktører, som selv ikke driver produksjons eller distribusjonsvirksomhet, til å overvåke utstedelsen av sertifikater. Medlemslandene skal innen et år etter at direktivet har trådt i kraft rapportere til Kommisjonen om nasjonale mål for økningen i bruk av fornybare energikilder de neste 10 årene. Rapportene skal oppdateres hvert 5. år. Om målene og oppnådde resultater målene ikke samsvarer med EUs sentrale mål kan Kommisjonen komme med forslag til Parlamentet og Rådet.

Merknader

Direktivet antas å være EØS-relevant og vil kunne komme til å kreve endringer i lov og forskrifter. Det må avklares nærmere hvordan bestemmelsene om nasjonale mål skal tilpasses Norge som har sin egen Kyotoforpliktelse å ivareta, og som allerede produserer så godt som all elektrisitet gjennom en fornybar energikilde. Norge har 27. juli 2000 kommentert på forslaget sammen med EFTA-statene Island og Liechtenstein. I alle sentrale deler er direktivforslaget i tråd med norske interesser. Direktivforslaget er sendt på høring til sentrale aktører i elektrisitetsmarkedet.

Status

Forslaget er til andre gangs behandling i Parlamentet.

XXXX Forslag til kommisjonsdirektiv om energimerking av klimaanlegg

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

Det utarbeides nå et utkast til gjennomføringsdirektiv angående luftkjølingsanlegg. Utkastet er under behandling i en regulatorisk komite (komiteen som utarbeider forslag til direktiv). Når komiteen har gitt sin tilslutning til forslaget, blir det oversendt Kommisjonen som vedtar direktivet.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet åpner for merking av klimaanlegg.

Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området og således bidra til å tilrettelegge for fri flyt av varer. Det er også i Norges interesse å gjennomføre et eventuelt vedtatt direktiv for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter.

Direktivet vil bli sendt ut på høring i Norge etter at det eventuelt er vedtatt av Kommisjonen. Direktivet vil kunne gjennomføres i norsk rett ved forskrifter om energimerking gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90). En innlemmelsen av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Status

Gjennomføringsdirektivet er til behandling i den regulatoriske komiteen satt opp under direktiv 92/75/EØF. Det er usikkert når et endelig utkast som oversendes Kommisjonen til vedtagelse vil foreligge.

XXXX Forslag til kommisjonsdirektiv om energimerking av varmtvannsberedere

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

Det utarbeides nå et utkast til gjennomføringsdirektiv angående varmtvannsberedere. Utkastet er under behandling i en regulatorisk komite (komiteen som utarbeider forslag til direktiv). Når komiteen har gitt sin tilslutning til forslaget, blir det oversendt Kommisjonen som vedtar direktivet.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet åpner for merking av varmtvannsberedere.

Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området og således bidra til å tilrettelegge for fri flyt av varer. Det er også i Norges interesse å gjennomføre et eventuelt vedtatt direktiv for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter.

Direktivet vil bli sendt ut på høring i Norge etter at det eventuelt er vedtatt av Kommisjonen. Direktivet vil kunne gjennomføres i norsk rett ved forskrifter om energimerking gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90). En innlemmelsen av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Status

Gjennomføringsdirektivet er til behandling i den regulatoriske komiteen satt opp under direktiv 92/75/EØF. Det er usikkert når et endelig utkast som oversendes Kommisjonen til vedtagelse vil foreligge.

XXXX Forslag til kommisjonsdirektiv om energimerking av elektriske stekeovner

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

Det utarbeides nå et utkast til gjennomføringsdirektiv angående elektriske stekeovner. Utkastet er under behandling i en regulatorisk komite (komiteen som utarbeider forslag til direktiv). Når komiteen har gitt sin tilslutning til forslaget, blir det oversendt Kommisjonen som vedtar direktivet.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet åpner for merking av elektriske stekeovner.

Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området og således bidra til å tilrettelegge for fri flyt av varer. Det er også i Norges interesse å gjennomføre et eventuelt vedtatt direktiv for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter.

Direktivet vil bli sendt ut på høring i Norge etter at det eventuelt er vedtatt av Kommisjonen. Direktivet vil kunne gjennomføres i norsk rett ved forskrifter om energimerking gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90). En innlemmelsen av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Status

Gjennomføringsdirektivet er til behandling i den regulatoriske komiteen satt opp under direktiv 92/75/EØF. Det er usikkert når et endelig utkast som oversendes Kommisjonen til vedtagelse vil foreligge.

Vedlegg V Fri bevegelighet for arbeidstakere

KOM(99) 3 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om tredjelandsborgere og tjenesteyting på tvers av landegrensene

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer at dersom en tredjelandsborger som oppholder seg som arbeidstaker i en medlemsstat skal yte en tjeneste i en annen medlemsstat, plikter den medlemsstat tredjelandsborgeren normalt oppholder seg i å utstede et eget dokument ("EC service provision card") til vedkommende. Vilkåret er at personen oppholder seg lovlig i vedkommende land og er tilknyttet trygdesystemet eller forskiret mot sykdom eller arbeidsulykker. Dokumentet skal være gyldig for den perioden vedkommende er ansatt, men med en begrensning på 6 eller 12 måneder. Tredjelandsborgere som er i besittelse av dette dokumentet skal ha rett til å reise inn og oppholde seg i det land hvor tjenesteytelsen skal skje, utelukkende på forevisning av dette dokumentet og gyldig reisedokument. Det kan ikke stilles krav om visum- eller oppholds- eller arbeidstillatelse.

Merknader

Forslaget bygger delvis på praksis fra EF-domstolen, i første rekke Vander Elst-dommen (C-43/93), men synes å gå lenger enn denne dommen på enkelte punkter. Dette gjelder bl.a. bestemmelsene i forslaget om innreise og om at det ikke kan stilles krav om visum. Det har kommet signaler om uenighet medlemslandene imellom, både med hensyn til direktivutkastets materielle innhold, og hjemmelsgrunnlag. Det forventes ingen avklaring i nær framtid.

EØS-/EFTA-landene har vurdert direktivforslaget og bl.a. kommet til at de deler som gjelder innreise, visum og oppholdstillatelse ikke er EØS-relevante. EFTA-landenes kommentarer ble oversendt Kommisjonen allerede 5. oktober 1999, da det ble ansett viktig å formidle synspunktene til EU i forkant av behandlingen i rådsarbeidsgruppen. Det er ventet at en andre EFTA-kommentar vil bli utarbeidet.

Gjennomføring av de EØS-relevante delene av forslaget vil kreve flere endringer i utlendingsforskriften. Bortfall av krav om arbeidstillatelse ville i prinsippet kunne påvirke det norske arbeidmarkedet. Virkningene antas imidlertid å ville være små. De berørte departementer ser de EØS-relevante delene av forslaget som positive eller uproblematiske.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

Vedlegg VI Trygd

KOM(91) 528 Forslag til forordning om utvidelse av det personlige og materielle omfang for rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Felleskapet, og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25 og 132). Forslaget innebærer dels en utvidelse av forordningens personkrets til å gjelde alle trygdede statsborgere i medlemsstatene. Dels er det foreslått en utvidelse av de ordninger som forordningen skal omfatte.

Merknader

Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 25. april 1997 nr. 384 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§1-3 og §§25-15.

Endringsforslaget vil ikke medføre behov for endringer i norsk rett.

Status

Europaparlamentet avga uttalelse 13. mars 1992. Forslaget foreligger i bearbeidet og upublisert versjon som Rådsdokument 9316/97 SOC 161, vesentlig redaksjonelt omformet med oppsplitting i forskjellige deler. Den delen som gjelder særlige ordninger for offentlige tjenestemenn ble vedtatt i Rådet 29. juni 1998. Resten av forslaget er fortsatt til behandling i Rådet.

KOM(95) 734/KOM(97) 158 Forslag til endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet (dagpenger under arbeidsledighet)

Sammendrag av innhold

Forslaget inneholder regler som tillater en person som søker arbeid i en annen medlemsstat å få utbetalt dagpenger under arbeidsledighet i denne medlemsstaten i mer enn tre måneder, som er den någjeldende regel. Imidlertid foreslås det at etter at de tre første månedene har utløpt, kan verdien av dagpengene som mottas, ikke være høyere enn det som gjelder i det landet vedkommende søker arbeid. Den arbeidssøkende kan heller ikke motta dagpenger for en lengre periode enn hva som er mulig i vertslandet.

Merknader

Forslaget innebærer en utvidelse av perioden på tre måneder som en arbeidssøker fra en medlemsstat kan oppholde seg i en annen medlemsstat med rett til dagpenger fra hjemlandet. Det er ut fra norske vurderinger uheldig. Ordningen fremstår allerede i dag som byråkratisk og utilstrekkelig for å fremme arbeidskraftsmobiliteten. Samtidig er det for det land som skal dekke dagpengeutgiftene ikke mulig å drive aktiv oppfølging og kontroll av dagpengemottakeren. Omfanget av mulig misbruk vil øke med en forlengelse av perioden. Svakhetene ved ordningen vil komme enda tydeligere fram dersom forslaget til endringer vedtas. Norge har gått mot det foreliggende forslaget i den Administrative kommisjon for trygd som er en komite under Kommisjonen. En har også tatt opp saken med de andre nordiske land som også er uenige i forslaget.Vedtaket krever énstemmighet.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(95) 735 Forslag om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet (arbeidsmarkedsbasert førtidspensjon)

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 1408/71 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25). Det foreslås at arbeidstakere som har fått innvilget arbeidsmarkedsbasert førtidspensjon bevarer rett til pensjonen selv om vedkommende flytter til et annet medlemsland. Videre skal det ved utregning av pensjonen også medregnes arbeidsperioder i andre medlemsland. Arbeidstakere som under sin siste arbeidsperiode var bosatt i et annet medlemsland, vil også kunne kreve ytelser fastsatt i lovgivningen i det land vedkommende er medlem av trygden. Dette gjelder ordninger som, med unntak av ordinær førtidspensjon, innebærer at helt arbeidsløse arbeidstakere får pensjon fram til vanlig alderspensjon eller ordinær førtidspensjon inntrer, uten at det stilles som vilkår at vedkommende skal stå til rådighet for arbeidsformidlingen.

Merknader

Forslaget krever ikke endringer i norsk rett. Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Forslaget innebærer at arbeidstakere som har fått innvilget arbeidsmarkedsbasert førtidspensjon, bevarer rett til pensjonen selv om vedkommende flytter til et annet medlemsland. En vurdering av den økonomiske effekten av en utvidelse av retten til å bevare pensjoner ved flytting til et annet medlemsland, har derfor en provenymessig effekt i tillegg til en eventuell effekt på de direkte utbetalingene.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(97) 561 Forslag til endring av rådsforordning 1408/71/EØF om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25), omfatter pr. i dag som utgangspunkt kun medlemsstatenes, respektive avtalestatenes, statsborgere. Det er visse unntak, i hovedsak vedrørende flyktninger, statsløse og familiemedlemmer. De fleste av de i alt om lag 13 mill. tredjelandsborgere med lovlig opphold i medlemsstatene er imidlertid ikke omfattet av koordineringsreglene.

Endringsforslaget er bl.a. fremmet i lys av Europaparlamentets gjentatte oppfordringer om å gjennomføre likebehandling av statsborgere i medlemsland og tredjeland som har lovlig opphold på felleskapets territorium, spesielt i beslutning av 30. januar 1997 om rasisme, fremmedfrykt og antisemittisme og om det europeiske år mot rasisme 1997.

Utvidelsen som etter forslaget skal hjemles i traktatens art. 51 og 235, vil ikke innebære rett til fri bevegelse, oppholdsrett eller adgang til arbeidsmarkedet i en medlemsstat jf. traktatens art. 48, for den angjeldende personkrets. Forslaget vil heller ikke pålegge medlemsstatene å ta hensyn til forhold eller tidsrom tilbakelagt utenfor fellesskapet mht. fastsettelse, beregning eller utbetaling av ytelser.

Forslaget innebærer at en vil kunne se bort fra en rekke bilaterale og multilaterale avtaler for de grupper det her er snakk om. Administrativt innebærer forslaget således en forenkling.

Merknader

Forordning 1408/71 og 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 25. april 1997 nr. 384 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og §§25-15.

Endringsforslaget vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(98) 779 Forslag til rådsforordning om koordinering av trygdeordninger

Sammendrag av innholdet

Med den foreslåtte forordningen tar en sikte på å oppheve og erstatte forordning 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet. Formålet med dette er ifølge EuropaKommisjonen å gjøre regelverket enklere, lettere tilgjengelig, mer brukervennlig, effektivt og moderne. Begreper, regler og prosedyrer er forenklet og rasjonalisert slik at de skal bli mer håndterlige for dem som skal administrere dem, fremstillingen er gjort mer begripelig for den vanlige bruker og teksten er redusert med to tredeler i forhold til forordning 1408/71. Dette er en oppfølging av rådsresolusjon av 7. desember 1992 om den praktiske gjennomføring av det indre marked, hvor Kommisjonen og medlemsstatene oppfordres til å øke klarheten i EF-regelverket bl.a. gjennom konsolidering av eksisterende regler. Det er også en del av SLIM-initiativet (Simpler Legislation for the Internal Market) som inngår som en del av handlingsplanen for det indre marked av juni 1997. Under dette initiativet har det vært nedsatt arbeidsgrupper for å vurdere forenkling av Efs regelverk på ulike områder, herunder trygdeområdet.

Det dreier seg altså ikke om en grunnleggende eller gjennomgripende substansiell omlegging av selve koordineringssystemet. Grunnprinsippene for koordineringen og de viktigste trekkene i systemet beholdes langt på vei som før.

Det generelle utgangspunktet for koordineringen vil fortsatt være at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat, ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Koordineringsreglene innebærer ikke harmonisering av medlemsstatenes trygdelovgivninger.

Regelverket får anvendelse på alle tradisjonelle trygdeytelser som er nevnt i ILO-konvensjon nr 102, uavhengig av hvordan ordningene er utformet. Regelverket bestemmer også hvilken lovgivning en person skal være omfattet av. Vedkommende skal bare være omfattet av én stats lovgivning av gangen, i utgangspunktet lovgivningen i staten der vedkommende arbeider, mens personer som ikke er yrkesaktive skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet.

Koordineringsreglene skal bygge på fire hovedprinsipper:

• Likebehandling i forhold til statsborgerskap,
• likestilling av faktiske hendelser inntruffet i medlemsstatene,
• sammenlegging av trygdetid og
• bevaring av opptjente rettigheter (eksport av ytelser).

På tre områder foreslås det viktigere endringer som innebærer nye rettigheter og plikter i forhold til gjeldende rett:

1. Omfangsmessig utvidelse til generelt å omfatte alle personer som er trygdet i en medlemsstat, også personer som ikke har vært yrkesaktive og tredjelandsstatsborgere.
2. Utvidelse til særskilte førtidspensjonsordninger som fra en bestemt alder gir ytelser til arbeidstakere som permitteres eller som etter eget valg frivillig forlater arbeidslivet.
3. Regler som gir en person med rett til ytelser ved arbeidsløshet fra en medlemsstat, muligheten til å søke arbeid i en annen medlemsstat i seks måneder uten å miste retten til ytelser, mot tre måneder etter forordning 1408/71, jf artikkel 69. Fra sistnevnte medlemsstat skal vedkommende ha rett til kontantytelser ved arbeidsløshet (andre enn dagpenger) som har til formål å sikre adgang til arbeidsmarkedet. Videre foreslås koordineringen av ytelser ved arbeidsløshet utvidet til selvstendig næringsdrivende.

Kommisjonen har tidligere fremmet forslag om å utvide det personlige og materielle anvendelsesområdet til forordning 1408/71 til å omfatte disse persongruppene og ordningene/ytelsene, jf KOM(91)528 endelig utgave, KOM(97)561 endelig utgave, KOM(95)734 endelig utgave, KOM(97)158 og KOM(95)735 endelig utgave.

Merknader

Gjeldende koordineringsinstrumenter for trygdeordninger (forordning 1408/71 og 574/72 ) er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 25. april 1997 nr. 384 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Den foreslåtte forordningen vil kunne inkorporeres i norsk rett ved forskrift på samme hjemmelsgrunnlag og vil ikke medføre behov for andre endringer i forhold til norsk rett.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 186

KOM(01) 118 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Forordningene (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 11 s. 25 og 132).

Forslaget ble fremlagt av Kommisjonen 28. april 2000 (KOM(00) 186 endelig utgave) med hjemmel i Traktaten om opprettelse av Det Europeiske fellesskap artikkel 42 og 308.

Forslaget inneholder de sedvanlige årlige justeringer for 2000 av mer praktisk og formell art som følge av endringer i medlemsstatenes nasjonale lovgivning og behov for teknisk presisering og justering av enkelte bestemmelser. Ingen av forslagene er av materiell karakter.

Endringene av vedlegg IV og VI i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 gjelder anvendelsen av nasjonal lovgivning i forbindelse med forordningen for hhv. Frankrike, Østerrike og Sverige.

Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 omfatter i utgangspunkt bare lovfestede trygde- og pensjonsordninger. Unntaket er ordninger den enkelte medlemsstat deklarerer i henhold til artikkel 1 bokstav j), jf. artikkel 97. Frankrike har gjort dette for to tjenestepensjonsordningers vedkommende (ARRCO og AGIRC). Merknadene i vedlegg IV og VI tar sikte på å gi presiseringer for å lette anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 på ordningene. Merknaden i vedlegg IV innebærer at beregningen etter nasjonale regler, jf artikkel 46 nr. 1, alltid vil gi et like godt eller bedre resultat enn at beregningen etter artikkel 46 nr. 2. Institusjonene unngår dermed å måtte foreta en dobbelt beregning, dvs. en pro rata-beregning i tillegg til den nasjonale. Merknaden i vedlegg VI tar bl a sikte på å gi mulighet til fortsatt frivillig trygd i de nevnte ordninger ved arbeid utenfor Frankrike i samsvar med rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 15 nr. 3.

Merknaden i vedlegg VI for Østerrike tar sikte på å fjerne uklarheter vedrørende rådsforordning (EØF) nr. 1408/71s anvendelse på den lovfestede østerrikske førtidspensjonsordningen SUG og presisere at det dreier seg om en ordning hvis ytelser tilstås i henhold til forordningens avdeling III kapittel 3.

Merknaden i vedlegg VI for Sverige begrunnes med at en tar hensyn til at EF-domstolen har slått fast at den svenske foreldreytelsen ikke er en ytelse ved graviditet og fødsel, men en familieytelse. Gjennomsnittlig inntekt for arbeidsperioder i Sverige skal legges til grunn som inntekt for tilsvarende perioder i andre medlemsland for anvendelsen av sammenleggingsbestemmelsen i artikkel 72.

Forslaget til endringer i artikkel 34 nr. 4 og 34 nr. 5 i forordning 574/72 gjelder oppgjør fra den kompetente institusjon i en medlemsstat for utgifter til sykebehandling under midlertidig opphold i en annen medlemsstat etter den kompetente stats refusjonssatser. Endringen av artikkel 34 nr. 5 presiserer at beløpsgrensen ikke gjelder utgifter til behandling som har oppstått i tilfeller hvor oppholdslandet ikke har refusjonssatser å oppgi på blankett E126. Det gjelder konkret Spania. En benytter samtidig anledningen til å rette opp rene språklige feil i artikkel 34 nr. 4 i den engelske og svenske oversettelsen, som feilaktig refererer til bostedsstaten der det skal være oppholdsstaten ("State of residence" skal endres til "State of stay" i den engelske versjonen).

Artikkel 93 i forordning 574/72 inneholder bestemmelser om refusjoner for utgifter til medisinsk behandling og ytelser ved svangerskap og fødsel. Etter vedtakelsen av forordning nr. 307/1999 8. februar 1999, som innførte et nytt avsnitt 5a med overskriften "Personer som studerer eller mottar yrkesopplæring og deres familiemedlemmer", er det nødvendig å endre henvisningen til artikkel 22c til artikkel 34a og 34b i artikkel 93 nr. 1.

Det foreslås videre å endre artikkel 107 i forordning 574/72. Bestemmelsen refererer nå til ECU og EMS som har opphørt å eksistere som følge av introduksjonen av Euroen 1. januar 1999. Ansvaret for å gjengi valutakursene ligger ikke lenger hos Kommisjonen, men hos sentralbanken (ECB). Selv om rådsforordning (EØF) nr. 1103/97 tar høyde for disse endringene på generell basis, vil de foreslåtte endringene i artikkel 107 klargjøre rettstilstanden, og ikke minst ha informasjonsverdi.

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Som følge av behandlingen i Europaparlamentet er det lagt fram et tilleggsforslag, KOM(01) 118 av 22. februar 2001. Tilleggsforslaget omfatter kun mindre endringer først og fremst for å gjøre teksten klarere og mer presis når det gjelder enkelte britiske, franske og østerrikske ordninger omhandlet i vedlegg IIa, IV og VI til rådsforordning (EØF) nr. 1408/71.

Merknader

Rådsforordning 1408/71 og rådsforordning 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 25. april 1997 nr. 384 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15.

Forordningen krever ingen endringer i forhold til norsk rett.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Vedlegg VII Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

KOM(97) 638 Forslag til europaparlaments- og rådsvedtak om endring av rådsdirektivene 89/48/EØF og 92/51/EØF om et generelt system for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, samt rådsdirektivene 77/452/EØF, 77/453/EØF, 78/686/EØF, 78/687/EØF, 78/1026/EØF, 78/1027/EØF, 80/154/EØF, 80/155/EØF, 85/384/EØF, 85/432/EØF, 85/433/EØF og 93/16/EØF for yrkene allmennsykepleiere, tannleger, veterinærer, jordmødre, arkitekter, farmasøyter og leger

Sammendrag av innholdet

Direktivet omhandler endringer i de generelle direktivene for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og i sektordirektivene for allmennsykepleiere, tannleger, veterinærer, jordmødre, arkitekter, farmasøyter og leger. Det er et ledd i SLIM-initiativet om forenkling av EU-lovgivningen for Det indre marked generelt og endrer 14 eksisterende direktiver på området gjensidig godkjenning yrkeskvalifikasjoner.

Når det gjelder det generelle systemet, direktivene 89/48/EØF og 92/51/EØF, er det utformet med henblikk på å oppnå mer ensartet anvendelse og fortolkning av disse direktivene i alle medlemslandene. For sektordirektivene foreslås det å forenkle prosedyrene for oppdatering av listene over kvalifikasjoner og spesialiseringer som i henhold til disse direktivene skal godkjennes automatisk. For disse direktivene fastsettes det også frister for maksimal saksbehandlingstid fra fullstendig dokumentert søknad leveres på fra 3 til 4 måneder.

Direktivet vil videre bidra til å sikre lovgrunnlaget ved vurderinger av utdanning og opplæring fra tredjeland, og det setter krav til at yrkeserfaringer fra andre land i EU/EØS-området må vurderes i forbindelse med søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Merknader

Direktivet medfører ikke behov for endringer i norsk rett, da direktivene som dette forslaget vil endre, allerede er gjennomført i Norge. Imidlertid vil den foreslåtte forenklede prosedyren for endringer av oversiktene over yrkene under sektordirektivene antakelig medføre behov for avklaring av de tilsvarende prosedyrene for EFTA-/EØS-landenes del. I sin andre gjennomgang av utkastet til SLIM-direktiv vedtok EU-parlamentet endringsforslag om at turnustjenesten for leger må utvides fra minimum 2 til minimum 3 år og om at kontinuerlig etterutdanning for allmennleger må bli obligatorisk. Disse forslagene ble imøtegått av Kommisjonen og Rådet, og saken måtte derfor gjennom forliksbehandling. Resultatet er at kravet til minimum tre års veiledet turnustjeneste (allmennmedisinsk praksisopplæring etter avsluttet akademisk utdanning) blir stående, mens kravet til etterutdanning er mindre spesifikt i formen. Frist for å implementere direktivet er 1. januar 2003.

Status

Rådet vedtok felles holdning 20. mars 2000, direktivet ble behandlet i Europaparlamentet for annen gang 5. juli 2000, og Kommisjonens reviderte direktivforslag forelå 21. august 2000. Omforent tekst etter forliksbehandlingen forelå 11. februar, og Rådsvedtak ble fattet 26. februar 2001.

Vedlegg IX Finansielle tjenester

KOM(99) 385 Forslag til direktiv om fjernsalg av finansielle tjenester

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget gjelder avtaler om finansielle tjenester inngått uten at avtalepartene fysisk møtes, f.eks. ved avtaleinngåelse pr. internett, telefon, brev, telefaks etc. Det vil utfylle det generelle fjernsalgsdirektivet 97/7/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 15/98 av 6. mars 1998).

Direktivforslagets hovedbestemmelser gjelder informasjon som skal gis forbruker før avtalen inngås, innføring av en angrerett på 14 dager (med visse unntak), og forpliktelse for forbrukeren til å yte delbetaling for mottatte ytelser når angreretten brukes. Det har videre bestemmelser om misbruk av betalingskort mv., om forbud mot levering av tjenester som ikke er bestilt, om reservasjonsrett mot uønskede salgshenvendelser, og om landenes forpliktelser til å sørge for at direktivets regler overholdes.

Merknader

Fra norsk side, i likhet med holdningen i de andre nordiske land, har man uttrykt skepsis til en totalharmonisering, og til blandingen av en tradisjonell angrerett og en refleksjonsperiode. Men dette er en konstruksjon som er forlatt i de seneste versjoner av forslaget. Dette var også sentrale punkter i en uttalelse som ble gitt fra EFTAs side til en tidligere versjon av direktivforslaget.

Finansielle tjenester omfattes, med unntak for forsikring og verdipapirer i utgangspunktet, av gjeldende regler om angrefrist (lov 24. mars 1972 nr. 11). Stortinget vedtok i desember i fjor (Ot.prp. 36 (1999-2000) ny lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) som vil avløse angrefristloven og også gjennomføre fjernsalgsdirektivet. Loven trer i kraft 1. mai i år og omfatter i utgangspunktet omsetning av finansielle tjenester ved salg utenfor fast utsalgssted og ved telefonsalg, men ikke ved andre fjernsalgsformer. Departementet skal imidlertid etter forslaget kunne fastsette særlige regler om, og også unntak fra, angreretten. Det er et unntak for investeringstjenester, mens det tidligere unntaket for forsikringstjenester ikke er videreført i den nye loven.

Status

Kommisjonens opprinnelige forslag ble avgitt 19. november 1998. Parlamentet avga uttalelse med et betydelig antall forslag til endringer 5. mai 1999. På bakgrunn av dette la Kommisjonen fram et nytt forslag 23. juli 1999. Forslaget er til behandling i Rådet.

Kapittel I Forsikring

KOM(00) 398 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om livsforsikring

Sammendrag

Hensikten med direktivforslaget er å kodifisere/samle de ulike livsforsikringsdirektivene i ett direktiv. Det legges opp til å utarbeide et nytt direktiv som skal dekke de i dag gjeldende direktiver på området, i motsetning til fremgangsmåten som ble valgt ved kodifisering av bankdirektivene i direktiv 2000/12/EF, som kun besto av en formell kodifisering.

Merknader

Det legges til grunn at direktivforslaget ikke innebærer materielle endringer i forhold til de direktivene som skal erstattes, og som Norge allerede har gjennomført.

Status

Direktivforslaget er til første gangs behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 511 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om forsikringsmegling

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivforslaget er å erstatte rådsdirektiv 77/92/EØF og kommisjonsrekommandasjon 92/48 om forsikringsmeglere, som begge er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 104 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s.128). Etter forslaget vil alle forsikringsmeglere kunne drive grensekryssende virksomhet eller etablere filial innen EU-området, på grunnlag av prinsippet om gjensidig anerkjennelse av hjemlandstilsyn ("European Passport"). Direktivforslaget stiller krav til registrering og skjerper kravene til forsikringsmeglere. Direktivforslaget fastsetter også minimumskrav med hensyn til informasjons- og garantisystemer.

Merknader

Forsikringsmeglere er i norsk rett regulert av forskrift 24. november 1995 nr. 923 om forsikringsmegling, gitt med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven § 2-4. Forskriften gjennomfører direktiv 77/92/EØF og kommisjonsrekomandasjon 92/48/EØF om forsikringsmeglere.

Forsikringsvirksomhetsloven § 2-4 har ikke et så vidt anvendelsesområde som det foreslåtte direktivet. Forsikringsvirksomhetsloven gir hjemmel til å regulere forsikringsmeglere, men ikke til å regulere eksempelvis selvstendige rådgivere og agenter, slik som direktivforslaget legger opp til. Det legges derfor til grunn at en innlemmelse i EØS-avtalen av et direktiv som det foreslåtte vil kreve lovendring. Det vil også være påkrevet med endringer i forskrift om forsikringsmegling.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 507 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om virksomheten til institusjoner for yrkesbaserte pensjoner

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivet er å skape et rammeregelverk for å sikre en høy grad av beskyttelse for rettighetene til fremtidens pensjonister og for å gi like konkurranseforhold til alle tilbydere av yrkesbaserte pensjonstjenster. Forslaget søker å sikre at institusjoner for yrkesbaserte pensjoner får tilstrekkelig frihet til å utvikle en effektiv investeringspolicy. Bl.a. tillate slike institusjoner å investere i tilstrekkelig grad i aksjer og til å nyte fordeler av det indre marked og euroen for å forbedre sine investeringsstrategier. Direktivforslaget søker å gjøre det mulig for en institusjon i en medlemsstat å forvalte pensjonsordninger for foretak i andre medlemsstater.

Merknader

Den viktigste barriere mot adgangen til å tilby yrkesrelaterte pensjonstjenester over landegrensene beror på skattemessige forhold. Direktivforslaget har ikke bestemmelser om skattekoordinering; slike bestemmelser planlegges gitt i egen rettsakt. På bakgrunn av at en gjennomføring av direktivets formål om å lette adgangen til å yte tjenester over landegrensene forutsetter koordinering av skatteregler på området, er det vanskelig å si noe om forholdet til de norske regler på området før et eventuelt forslag til regler om skattemessige forhold er lagt frem.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 617 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om krav til solvensmargin for livsforsikringsforetak

Sammendrag av innholdet

Forslaget har som formål å styrke beskyttelsen av poliseholderen, og fastsetter at kravene til solvensmargin er minimumsstandarder, dvs. at medlemsstatene kan sette krav om høyere solvensmargin for foretak under sitt tilsyn. Det foreslås i tillegg strengere regler om krav til absolutt minstekapital i forsikringsforetak, angitt som en andel av den påkrevde solvensmargin, samt skjerping av krav til hvilke terskelverdier som skal legges til grunn for krav om høyere solvensmargin ut fra forholdet mellom premier og utestående krav. Direktivforslaget gir økt adgang til tidlig intervensjon for tilsynsmyndighetene. Direktivforslaget innebærer også en endring av vurderingsmetoden for fradrag i solvensmarginkravet på bakgrunn av gjenforsikring. Det foreslås også regler om beregning av solvensmargin der spesielle virksomhetens volatilitet tas med i vurderingen.

Merknader

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-3 femte ledd skal et forsikringsselskap til enhver tid ha en kapital som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginen for selskapets samlede virksomhet. Videre gir bestemmelsen hjemmel for Kongen til ved forskrift å fastsette regler om beregningsmåten for solvensmarginen, den kapital som kan dekke kravet og andre forhold vedrørende gjennomføringen av solvensmarginkravet. Slike regler er gitt i forskrift 19. mai 1995 nr. 481 om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske livsforsikringsselskaper. Det legges til grunn at nevnte hjemmelsbestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 7-3 femte ledd ikke trenger å endres som følge av innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Det antas at en innlemmelse av direktivet vil nødvendiggjøre endringer i nevnte forskrift om beregning av solvensmarginkapital mv.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 634 Forslag til europaparlamentets- og rådsdirektiv om krav til solvensmargin for forsikringsselskaper andre enn livsforsikringsselskaper

Sammendrag av innholdet

Forslaget har som formål å styrke beskyttelsen av poliseholderen, og fastsetter at kravene til solvensmargin er minimumsstandarder, dvs. at medlemsstatene kan sette krav om høyere solvensmargin for foretak under sitt tilsyn. Det foreslås i tillegg strengere regler om krav til absolutt minstekapital i forsikringsforetak, angitt som en andel av den påkrevde solvensmargin, samt skjerping av krav til hvilke terskelverdier som skal legges til grunn for krav om høyere solvensmargin ut fra forholdet mellom premier og utestående krav. Direktivforslaget gir økt adgang til tidlig intervensjon for tilsynsmyndighetene. Direktivforslaget innebærer også en endring av vurderingsmetoden for fradrag i solvensmarginkravet på bakgrunn av gjenforsikring. Det foreslås også regler om beregning av solvensmargin der spesielle virksomhetens volatilitet tas med i vurderingen.

Merknader

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-3 femte ledd skal et forsikringsselskap til enhver tid ha en kapital som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginen for selskapets samlede virksomhet. Videre gir bestemmelsen hjemmel for Kongen til ved forskrift å fastsette regler om beregningsmåten for solvensmarginen, den kapital som kan dekke kravet og andre forhold vedrørende gjennomføringen av solvensmarginkravet. Slike regler er gitt i forskrift 19. mai 1995 nr. 482 om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske skadeforsikringsselskaper. Det legges til grunn at nevnte hjemmelsbestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 7-3 femte ledd ikke trenger å endres som følge av innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Det antas at en innlemmelse av direktivet vil nødvendiggjøre endringer i nevnte forskrift om beregning av solvensmarginkapital mv.

Status

Forslaget er til førstegangs behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Kapittel II Banker og andre kredittinstitusjoner

KOM(88) 4 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om restrukturering og avvikling av kredittinstitusjoner

Sammendrag av innholdet

Forslaget går ut på at hjemlandets regler skal gjelde ved restrukturering og avvikling av kredittinstitusjoner, inkl. filialer kredittinstitusjonen har etablert i andre land innenfor EU (hjemlandsprinsippet). Vertslandene skal påse at nasjonale regler ikke er til hinder for at restrukturering eller avvikling av filialer kan skje etter hjemlandets regler. Unntak er imidlertid gjort for arbeidskontrakter og avtaler om avregning, som skal følge vertslandets regler.

Direktivforslaget legger opp til varsling av tiltak som iverksettes overfor kredittinstitusjonen og dens filialer, og samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og i vertslandene.

I vedlegg I til direktivforslaget har medlemslandene gitt en oversikt over nasjonale regler som gjelder for restrukturering av kredittinstitusjoner. I vedlegg II gis tilsvarende informasjon om reglene for avvikling av kredittinstitusjoner, frivillig og etter beslutning fra andre enn institusjonen selv.

Forslaget inneholder også en bestemmelse om innskuddsgarantiordninger. Medlemslandene skal påse at innskuddsgarantiordninger som gjelder på deres territorium, også dekker filialer av kredittinstitusjoner som har hovedsete i et annet medlemsland. Ordningen skal gi samme sikkerhet i vertslandet som i hjemlandet.

Prinsippet om at hjemlandets regler gjelder får i utgangspunktet ikke anvendelse for filialer av kredittinstitusjoner med hovedsete utenfor EU.

Merknader

Norsk lovgivning er i hovedsak i samsvar med direktivforslaget. Dersom det blir tatt inn i EØS-avtalen og skal gjennomføres i norsk rett må det muligens foretas visse tilpasninger i forskrift av 7. juli 1994 om grenseoverskridende tjenesteyting av utenlandske banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innenfor EØS (filialforskriften). Det bør bl.a. vurderes å presisere at norske regler ikke skal være til hinder for at en restrukturering eller avvikling av en kredittinstitusjons filial i Norge kan skje etter hjemlandets regler. Videre må det vurderes nærmere i hvilken grad beslutninger fattet av andre lands myndigheter skal kunne gjennomføres av norske myndigheter og domstoler, og i hvilken grad beslutninger fattet av andre lands myndigheter vil kunne få betydning for rettigheter eller plikter til juridiske eller fysiske personer i Norge, eksempelvis norske kreditorer som har handlet med filial av en utenlandsk kredittinstitusjon i Norge.

Status

Rådets felles holdning ble fastlagt 17. juli 2000. Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(99) 352 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 91/308/EØF om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking av penger

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 91/308/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 174). Forslaget vil forplikte medlemsstatene til å bekjempe hvitvasking av utbyttet fra all organisert kriminell virksomhet og bedrageri, korrupsjon eller annen kriminell aktivitet skadelig for EUs økonomiske interesser. Gjeldende direktiv retter seg kun mot utbytte fra narkotikakriminalitet. Direktivforslaget retter seg mot et bredere spekter av aktører enn det gjeldende direktivet, som kun retter seg mot den finansielle sektor. Etter forslaget vil en rekke ikke-finansielle aktiviteter og yrkesgrupper som er sårbare for å bli misbrukt til hvitvaskingsformål omfattes.

Personkretsen som omfattes av krav til klientidentifikasjon, oppbevaring av opplysninger og rapportering av mistenkelige transaksjoner vil etter forslaget utvides til å omfatte bl.a. eksterne regnskapsførere og revisorer, eiendomsmeglere, notarer og advokater som forestår finansielle transaksjoner, forhandlere av edelstener og -metaller og kasinoer.

Merknader

Rapporteringsplikt m.m. er i Norge knyttet til utbytte fra straffbare handlinger som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Det antas derfor at det ikke er behov for lovendring i Norge med hensyn til direktivforslagets utvidelse av type kriminalitet som omfattes. Når det gjelder forslagets utvidelse av hvilke aktører som etter direktivet vil ha rapporteringsplikt m.m., vil dette kreve lovendring i Norge.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

Kapittel III Børs og verdipapirer

KOM(98) 449 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS)

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS -direktivet) er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 231). Gjeldende direktiv setter visse betingelser for markedsføring av verdipapirfond på grunnlag av EU-lisens.

Et tidligere forslag til direktiv på området, KOM(94) 329, er trukket av Kommisjonen og erstattes av dette forslaget.

Forslaget innebærer en utvidelse av hvilke instrumenter forvaltningsselskap for verdipapirfond kan investere i, til også å omfatte andeler i andre verdipapirfond, pengemarkedsinstrumenter, bankinnskudd og standardiserte derivatkontrakter. I dag omfattes i hovedsak kun investeringer i børsnoterte aksjer og obligasjoner. Det tas også sikte på å presisere visse uklarheter i gjeldende direktiv, og det foreslås å opprette en rådgivende komité for verdipapirfondsvirksomhet (UCITS Contact Committee). Forslaget må sees i sammenheng med forslaget i KOM(98) 451, som er omtalt nedenfor.

Merknader

EØS-reglene som svarer til det gjeldende UCITS-direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom lov om verdipapirfond av 12. juni 1981 nr. 52 med forskrifter. Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil gjennomføring i Norge kreve tilsvarende endringer i verdipapirfondloven.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(98) 451 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS) med sikte på regulering av forvaltningsselskaper og forenklede prospekter

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS -direktivet) er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 231).

Et tidligere forslag til direktiv på området, KOM (94) 329, er trukket av Kommisjonen og erstattes av dette forslaget.

Forslaget vil supplere forslaget KOM(98) 449 (se omtale ovenfor). Det tas sikte på å etablere et prinsipp om gjensidig godkjennelse ("single passport") for forvaltningsselskaper for verdipapirfond, på lik linje med det som gjelder for andre tilbydere av finansielle tjenester (banker, forsikringsselskap og verdipapirforetak) innen EØS-området. Prinsippet innebærer at et forvaltningsselskap som er godkjent i en medlemsstat, vil kunne etablere seg ved filial og yte tjenester innen hele EØS-området. I gjeldende direktiv fra 1985 gis forvaltningsselskapene kun en rett til å markedsføre fondsandeler i andre medlemsstater.

Forvaltningsselskaper skal etter forslaget kunne tilby individuell forvaltning av midler overfor små og institusjonelle investorer (som f .eks. pensjonskasser). Det foreslås videre nye regler for hvilken informasjon som skal gis til investorer i verdipapirfond.

Merknader

EØS-reglene som svarer til det gjeldende UCITS-direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom lov om verdipapirfond av 12. juni 1981 nr. 52 med forskrifter. Ved innlemmelse av direktivforslaget i EØS-avtalen vil gjennomføring i Norge kreve tilsvarende endringer i verdipapirfondloven.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

Vedlegg X Audiovisuelle tjenester

KOM(99) 657 Kommisjonsmeddelelse av 14. desember 1999 om prinsipper for Felleskapets audiovisuelle politikk i den digitale tidsalder

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen vedtok 14. desember 1999 et strategidokument om prinsipper og retningslinjer for Fellesskapets audiovisuelle politikk i den digitale tidsalder. Dokumentet er et ledd i oppfølgningen på det audiovisuelle området av Kommisjonens grønnbok om konvergens og Rådets konklusjoner av 27. september 1999 om høringen av grønnboken. Et tilsvarende dokument for regulering av tele/infrastruktur ble fremlagt i november 1999 ("1999 Review").

Strategidokumentet omhandler bl.a.
– mål og virkemidler for den audiovisuelle politikken
– prinsipper for regulering av AV-sektoren i den digitale tidsalder
– lovgivningstiltak
– prinsipper for støtteordninger
– tidsplan for nye direktiver og tiltak.

Kommisjonen påpeker at det må det tas hensyn til den audiovisuelle sektors særlige karakter ved regulering av AV innhold:

• proporsjonalitet; Kommisjonen ønsker ikke å endre det rettslige rammeverk for audiovisuelt innhold, men å tilpasse dette og tillate stort rom for selvregulering. Det er imidlertid grenser for hva som kan selvreguleres, bl.a. på opphavsrettsområdet
• separat regulering av infrastruktur og innhold; tjenester med AV innhold bør reguleres etter sin art og ikke i forhold til hvordan de leveres.
• anerkjenne allmennkringkastingens særlige betydning; Kommisjonen går inn for en balansert tilnærming mht allmennkringkastingens målsettinger og konkurransereguleringen i det indre marked. Det er opp til hvert land å avgjøre hva som er allmennkringkasting - innen rammen av Fellesskapets lovgivning.

Kommisjonen fremmer ikke konkrete reguleringsforslag, men skisserer flere lovgivningsmessige tiltak som den vil komme tilbake til. TV-direktivet anses som et effektivt instrument for "punkt til multipunkt" (TV) sendinger, men markedsutviklingen og den teknologiske utviklingen kan kreve en revisjon. Kommisjonen la i januar 2001 fram en rapport om anvendelsen og gjennomføringen av TV-direktivet, jf. KOM(01) 9, samt en rapport i februar om beskyttelse av mindreårige, jf. KOM(01) 106. Kommisjonen skal også vurdere et evt forbud i TV-direktivet mot reklame rettet mot mindreårige, etter svensk initiativ og med støtte fra EFTA-landene. Kravet om en viss andel europeisk produserte programmer skal også vurderes på nytt.

Kommisjonen viser til at det tradisjonelt har vært regler som sikrer tilgang til visse former for innhold, bl.a. allmenn-TV, som kanskje ikke ville finnes i et fritt marked. Formidlingsplikten i kabelnett, som i de fleste land gjelder for allmenn-TV-kanaler, kan bli vurdert i forhold til behov for kapasitet i nettene for andre tjenester. Kommisjonens foreløpige holdning er at slik formidlingsplikt kan videreføres, særlig når den begrenses til allmenn-TV-kanaler. Kommisjonen vurderer også behovet for regler for såkalte EPG-er (elektroniske programguider), som brukes ved digitale sendinger. Utformingen av slike EPG-er kan begrense tilgangen til visse tjenester og Kommisjonen mener dette kan påvirke både presentasjonen av og tilgjengeligheten til innhold. Kommisjonen vil nøye overvåke utviklingen.

Kommisjonen vil iverksette en undersøkelse av nye reklameteknikker i forbindelse med endringer av TV-direktivet, særlig vedr interaktivitet og "skjult reklame".

Merknader

Kommisjonens meddelelse er ikke problematisk for Norge, men må vurderes i sammenheng med bl.a. oppfølgningen av Konvergensutvalgets forslag til endringer i kringkastings- og telelovgivning. De nærmere forslag til endringer i bl.a. TV-direktivet avventes.

Status

Rådet har i sin konklusjon av 26. juni 2000 sluttet seg til Kommisjonens forslag til retningslinjer for den audiovisuelle politikken.

Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

Posttjenester 5 d

KOM(00) 319 Forslag til endringsdirektiv til europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF av 15. desember 1997 om felles regler for utviklingen av fellesskapets indre marked for posttjenester og forbedring av disse tjenestenes kvalitet (postdirektivet)

Sammendrag av innholdet

Postdirektivet ble vedtatt i EU 15. desember 1997 og er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 91/98 av 25. september 1998). Formålet med postdirektivet er å skape felles rammebetingelser for alle postoperatører i det indre marked og å sikre allmennheten landsdekkende tilbud av grunnleggende posttjenester (universelle posttjenester) av god kvalitet og til rimelige priser. Det antas at dette best kan oppnås gjennom å gradvis åpne for liberalisering.

Det er i postdirektivet (artikkel 7 nr. 3) fastsatt en videre tidsplan for nærmere utredninger og eventuelle beslutninger om en ytterligere gradvis liberalisering av postmarkedet, spesielt for grensekryssende postsendinger og adresserte reklamesendinger, samt en ny vurdering av de gjeldende pris- og vektgrensene på det reserverte området (enerettsområdet). Etter tidsplanen i postdirektivet skulle Kommisjonen komme med et forslag til endringer innen utgangen av 1998. Deretter skulle eventuelle endringer vedtas i Europaparlamentet og Rådet senest 1. januar 2000 med virkning fra 1. januar 2003.

Kommisjonen kom ved en pressemelding av 30. mai 2000 med forslag om nytt postdirektiv som vil være et endringsdirektiv til postdirektivet. Endelig forslag til endringsdirektiv er oversendt til Rådet 14. juli 2000 og publisert i EF-tidende av 28. november 2000.

Følgende hovedpunkter fremgår i forslag til endringsdirektiv:

• enerettsområdet (brevpost) reduseres fra vekt- og prisgrense på inntil 350 gram og med pris inntil 5 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev til inntil 50 gram og med en pris inntil 2,5 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev
• tilsvarende vekt- og prisgrense som for brevpost vil gjelde for direkte-reklame for å være innenfor enerettsområdet
• utgående grensekryssende post (fra Norge til utlandet) blir åpnet for konkurranse fullt ut
• alle expresstjenester blir åpnet for konkurranse fullt ut

Ovennevnte endringer skal være gjennomført 31. desember 2002.

Det er fastsatt en videre tidsplan for nærmere vurderinger av postsektoren for å oppnå et indre marked for posttjenester og at det blir tatt beslutninger om en slik oppnåelse. Etter tidsplanen i endringsdirektivet skal kommisjonen komme med et forslag til endringer 31. desember 2004. Deretter skal eventuelle endringer vedtas i Europaparlamentet og Rådet senest 31. desember 2005 med virkning fra 1. januar 2007.

Merknader

Det er sannsynlig at endringsdirektivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen da postdirektivet (97/67/EF) er en del av avtalen. Endringsdirektivet vil av denne grunn måtte implementeres i norsk rett. Det vil være behov for endringer i lov 29. november 1996 nr. 73 om formilding av landsdekkende postendinger (postloven), forskrift av 1. juli 1997 om formidling av landsdekkende postsendinger og i konsesjon til Posten Norge BA (Posten).

Posten vil i forhold til budsjettmessige og administrative konsekvenser av forslaget ha en særlig posisjon. Dette i forhold til hvordan den foreslåtte reduseringen av enerettsområdet vil påvirke Postens virksomhet sett i lys av at merkostnader ved bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester skal dekkes over enerettsoverskuddet og at staten betaler for bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester i forhold til samfunnspålagte oppgaver.

Forslag til endringsdirektiv har vært på bred høring i august 2000. Høringsinstanser var blant annet departementer, direktorater herunder Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet, postoperatører blant annet Posten, transportforeninger m.v. Flere høringsinstanser for eksempel Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet gir uttrykk for at de er positive til endringsforslaget.

Posten er grunnleggende positiv til økt konkurranse i markedet, men understreker viktigheten av at postoperatører med samfunnspålagte oppgaver får tilstrekkelig fleksibilitet til sin produkt- og pristilpasning for å kunne møte konkurransen.

Post- og teletilsynet er, på bakgrunn av de positive erfaringene med liberalisering i Sverige, positivt til forslaget om videre liberalisering. Post- og teletilsynet mener likevel at skillet mellom det offentlige postnettet og de tjenester som tilbys i dette nettet burde vært belyst i direktivutkastet.

Europaparlamentet avga, etter første gangs behandling, uttalelse 14. desember 2000. Forslaget var til første gangs behandling i Rådet 22. desember 2000.

Europaparlamentet har i sin uttalelse fremlagt følgende forslag til endringer i forhold til Kommisjonens forslag:

- grense for eneretten (brevpost) på inntil 150 gram og med en pris på inntil 4 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev

- det blir ikke tatt med en tjeneste benevnt "special services" (faller fullstendig ut)

- utgående grensekryssende post blir ikke åpnet for konkurranse

- frist for gjennomføring blir satt til 2005

- det blir ikke fastsatt en tidsplan for videre liberalisering.

Det ble på Rådsmøtet 22. desember 2000 ikke oppnådd politisk enighet om endringsforslag til postdirektivet. Rådsdiskusjonen omhandlet i hovedsak vekt- og prisgrenser for enerettsområdet og fastsettelse av endelig dato for liberalisering. Rådets medlemmer delte seg i to like deler med en nordisk og germansk blokk som ønsker videre liberalisering på ene siden, og Frankrike og Middelhavsland som en andre blokk som ikke ønsker videre liberalisering på den andre siden. Irland og Storbritannia ga uttrykk for meninger i midten av de to blokker.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 384 Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om tilgang til, og samtrafikk av, elektronisk kommunikasjonsnettverk og tilhørende elementer

Sammendrag av innholdet

Forslaget har til hensikt å erstatte gjeldende direktiv 97/33/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/99 av 29. januar 1999 (endret ved 98/10/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 35/99 av 26. mars 1999) om samtrafikk, direktiv 95/47/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 79/96 av 13. desember 1996 om TV standarder og direktiv 92/44/EF – jf. Særskilt vedlegg til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 135 (endret ved 97/51/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 31/98 av 30. april 1998) om leide linjer. Forslaget er en tilpasning av regelverket for tilgang og samtrafikk til en markedssituasjon med økende grad av konkurranse og et marked hvor skillet mellom tradisjonelt ulike infrastrukturer som opprinnelig ble etablert for ulike formål viskes ut. Direktivforslaget omfatter derfor all elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur og tilhørende elementer. Forslaget tar utgangspunkt i at det skal være en plikt for alle tilbydere til å forhandle om samtrafikk, videre legges det opp til særskilt regulering av tilbyder med sterk markedsstilling. I forhold til gjeldende regulering foreslås det å heve terskelen for å falle inn under definisjon om å være tilbyder med sterk markedsstilling, jf merknader til nytt rammedirektiv. Bakgrunnen for dette er å tilpasse reguleringen til en markedssituasjon med økende grad av konkurranse. Kommisjonens forslag innebærer også en større grad av harmonisering av regelverket i EU/EØS.

Merknader

Hovedprinsippene for det nye regelverket for tilgang og samtrafikk som trekkes opp i dette direktivforslaget, synes gjennomgående å være i tråd med norske interesser på området. Det er imidlertid viktig at det legges til rette for at det kan gjøres nasjonale tilpasninger i den grad det er nødvendig. Gjennomføring av forslagene i direktivet vil kreve visse endringer i gjeldende lovgivning.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Enkelte høringsinstanser er enig i at alle tilbydere bør ha rett og plikt til å forhandle om samtrafikk, andre mener at direktivutkastet går for langt i å regulere.

I Europaparlamentet har Industrikomiteen fremmet forslag om at forordning om tilgang til det faste aksessnettet skal inntas i en ny bestemmelse i dette direktivet, jf omtalen av forordningen i vedtatte rettsakter om telekommunikasjon. Problemstillinger vedr. nasjonal og internasjonal roaming mellom mobiloperatører har ført til en del diskusjon under Europaparlamentets behandlingen av forslaget.

Status

Rådets felles holdning ble fastlagt 4. april 2001. Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 385 Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om ivaretakelse av personvern på området for elektronisk kommunikasjon

Sammendrag

Forslaget tar sikte på å erstatte direktiv 97/66/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 84/99 av 25. juni 1999), om behandling av personopplysninger og beskyttelse av privatlivets fred innenfor telesektoren. Forslaget inneholder ingen store materielle endringer i forhold til någjeldende direktiv. På bakgrunn av konvergensen mellom tele, medie og IT sektorene, foreslår forslaget imidlertid en større grad av teknologinøytraliet for å sikre brukerne samme høye grad av beskyttelse uavhengig av hvilken teknologi som benyttes. Forslaget legger også opp til å harmonisere regelverket innenfor EU ytterligere, blant annet ved å innføre definisjoner som skal styrke den felles forståelsen av ulike begreper. I tillegg styrker direktivforslaget brukernes rettigheter på mobilområdet der ny teknologi gir en utvidet mulighet til å lokalisere brukeren ved at eksakt posisjon av brukerutstyret kan angis. Forslaget går inn for at brukerne skal ha rett til å bli informert om hvilke data som blir lagret, i tillegg til å fastsette vilkår for lagringen. Forslaget foreslår videre en tilpasning av reglene om abonnentfortegnelser og uønsket markedsføring i forhold til forslagets utvidede virkeområde.

Merknader

Direktivforslaget vil supplere det generelle personverndirektivet 95/46/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 83/99 av 25. juni 1999). Direktivforslaget anses i hovedsak å være i tråd med norske interesser. Det antas imidlertid å medføre behov for enkelte tilpasninger i lovverket, blant annet i forskrift om offentlige telenett og offentlig teletjeneste.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Høringsuttalelsene tyder på at markedet er enig om at det er viktig å balansere hensynet til personvern med hensynet til utnyttelse av informasjon for å tilby samfunnet og brukerne nyttige tjenester.

Status

Rådets felles holdning ble vedtatt 4. april 2001. Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 386 Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om tillatelser til etablering og drift av elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester

Sammendrag

Forslaget tar sikte på å erstatte gjeldende direktiv 97/13/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning 37/99 av 30. mars 1999), om et alminnelig rammeverk for generelle og individuelle lisenser på området for telekommunikasjon. Virkeområdet for det nye lisensdirektivet er foreslått utvidet til å omfatte alle lisenser vedrørende elektroniske kommunikasjonsnettverk og elektroniske tjenester. Forslaget har til formål å bidra til et lettere og mer harmonisert system for lisensiering innen EU, stimulere til utviklingen av nett og tjenestetilbud på tvers av landegrensene i Europa, samt å medvirke til markedskonvergens. For å oppnå formålet er det foreslått som virkemidler å begrense det enkelte lands adgang til bruk av individuelle lisenser og til fritt å kunne stille vilkår i denne sammenheng. I direktivforslaget legges det derfor opp til at landene som hovedregel skal benytte generelle tillatelser og at individuelle tillatelser bare kan benyttes i forhold til forvaltningen av begrensede ressurser som frekvenser og nummer. Videre foreslår Kommisjonen å forenkle rutinene, samt redusere de administrative gebyrene ved tildeling av tillatelser ved at gebyrberegningen baseres på tilbyderens omsetning i stedet for at gebyret er kostnadsbasert.

Merknader

Direktivforslaget anses i hovedsak å være i tråd med norske interesser på området. Deler av forslaget utfordrer prinsippet om subsidaritet. Forslaget antas å medføre behov for endringer i tele- og kringkastingslovgivningen. Forslagene i direktivutkastet antas i tillegg å medføre en delvis omlegging i norsk lisenspraksis på teleområdet.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Høringsinstansene var positive til en europeisk harmonisering av konsesjonsvilkårene og til å redusere individuelle konsesjoner til bruk ved tildeling av knappe ressurser.

Industrikomiteens vedtatte anbefaling i Parlamentet er at administrative gebyr skal være kostnadsbaserte, og gikk dermed mot Kommisjonens forslag om gebyrer basert på tilbyderens omsetning.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 392 Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om universelle tjenester og forbrukerrettigheter relatert til elektronisk kommunikasjonsnettverk og tjenester

Sammendrag av innholdet

Forslaget tar sikte på erstatte gjeldende taletelefonidirektiv 98/10/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/99 av 29. januar 1999) og deler av samtrafikkdirektivet 97/33/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 35/99 av 26. mars 1999). Hovedformålet i direktivforslaget er å sikre tilgjengelighet til høykvalitets elektroniske kommunikasjonstjenester til rimelige priser, også i områder der brukerens behov ikke sikres ved markedets tilbud. Virkemidlet for å sikre et bredest mulig tilbud til høy kvalitet og rimelige priser er effektiv konkurranse i markedet.

Omfanget av hva som regnes for universelle tjenester og som kan omfattes av en leveringsplikt, defineres til å være at alle brukere skal kunne koples fra et fast tilkoplingspunkt til et elektronisk kommunikasjonsnettverk som tilbyr offentlig telefontjeneste. Tilkoplingen skal også gjøre brukeren i stand til å opprette tilgang til Internett. Dersom en leveringsplikt av de universelle tjenestene innebærer en ulempe for tilbyderen med leveringsplikten, kan det innføres en mekanisme via offentlige budsjetter for å kompensere tilbyderen for denne kostnaden, eller opprettes et fond der andre tilbydere kan bidra til medfinansiering av kostnadene. Omfanget av hva som defineres som universelle tjenester skal revideres jevnlig, og første gang senest to år etter at direktivet er implementert. Direktivforslaget inneholder en bestemmelse om videreformidlingsplikt av allmennkringkastere for tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett som er rettet inn mot distribusjon av radio og TV til allmennheten. Tilbydere som pålegges en slik videreformidlingsplikt skal kunne motta kompensasjon for dette. Direktivforslaget omhandler også bestemmelser om prisregulering, forbrukerkontrakter, behovet for offentlig informasjon om priser og kvalitet på tjenester, nødnummer, katalog/opplysningstjenester, nummerportabilitet og tilbud av leide linjer med mer.

Merknader

Formålet og innholdet i direktivforslaget er i hovedsak en videreføring og systematisering av eksisterende regulering på området. Gjennomføring av forslagene i direktivet vil kreve visse tilpasninger/endringer i gjeldende tele- og kringkastingslovgivning.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet.

Det forventes enkelte endringsforslag fra Rådet og Parlamentet til Kommisjonens forslag, blant annet om innholdet i bestemmelsen om videreformidlingsplikt.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 393 Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om et alminnelig regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester

Sammendrag

Forslaget tar sikte på å erstatte direktiv 90/387/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 263), om etableringen av et indre market for telekommunikasjonstjenester. Direktivforslagets virkeområde er utvidet i forhold til dagens rammedirektiv til å omfatte alle elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester. Utkastet skisserer rammen rundt Kommisjonens arbeid med å forenkle telekommunikasjonslovgivningen, og oppdatere den i forhold til den gradvise integrasjonen mellom medie-, tele- og IT-sektorene. Rammedirektivforslaget skal bidra til et harmonisert regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester i EU. Utkastet inneholder prosedyrer og prinsipper som reguleringsmyndighetene i det enkelte land må forholde seg til ved utformingen av nasjonalt regelverk. Utkastet skisserer også ulike arbeidsoppgaver for den nasjonale tilsynsmyndigheten, blant annet legges det opp til større transparens i tilsynsmyndighetenes arbeid, utstrakt bruk av konsultasjon i enkeltsaker mellom de nasjonale tilsynsmyndighetene og mellom de nasjonale tilsynsmyndigheter og Kommisjonen, samt adgang for Kommisjonen til å gi rekommandasjoner eller pålegg for å oppnå harmonisering. Direktivforslaget skisserer også organiseringen av klageadgangen. Etterhvert som det oppnås tilstrekkelig konkurranse på de ulike områdene av markedet, legger forslaget opp til å redusere sektorspesifikk regulering og erstatte den med generell konkurranseregulering. Gjeldende prinsipp om å regulere tilbydere med sterk markedsstilling strengere enn andre tilbydere, foreslås videreført. Innholdet i begrepet sterk markedsstilling vil være tilnærmet lik innholdet i det konkurranserettslige begrepet dominerende markedsmakt, slik at færre markedsaktører vil falle inn under den nye forståelsen av begrepet.

Merknad

Direktivforslaget anses i stor grad å være i tråd med norske interesser. Den omfattende reguleringen som er foreslått for å oppnå harmonisering, kan imidlertid gå på bekostning av en fleksibel regulering tilpasset den raske markedsmessige og teknologiske utviklingen på området. Deler av reguleringen som er foreslått, antas å kunne redusere adgangen til nasjonal regulering, og utfordrer prinsippet om subsidaritet. Det antas at reguleringen vil medføre behov for lov- og forskriftsendringer. Samferdselsdepartementet har igangsatt et lov- og regelverksarbeidet for å følge opp den europeiske utviklingen.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Det er enighet om behovet for en gjennomgang og oppdatering av lovgivningen på dette området.

Parlamentets behandling har blant annet fokusert på behovet for europeisk harmonisering og dermed for en styrking av Kommisjonens kompetanse i forhold til någjeldende regelverk.

Rådets behandling av direktivutkastet har ført til en rekke forslag om endringer i Kommisjonens utkast. Rådet foreslår bl.a. å moderere utkastets foreslåtte adgang for Kommisjonen til å kreve endret eller tilbaketrukket visse varslede nsjonale enkeltvedtak. Kommisjonen gis i steden adgang til, innefor 1 måned, å kommentere det varselede vedtak. Medlemsstaten forpliktes til så langt det er mulig å ta hensyn til Kommisjonens syn. Kommisjonen gis også kompetanse til å offentliggjøre sitt syn på hvorfor det varslede vedtak er i strid med fellesskapsretten.

Status

Rådets felles holdning ble fastsatt 4. april 2001. Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(00) 407 Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsvedtak om et regulatorisk rammeverk for frekvensforvaltning innenfor Fellesskapet

Sammendrag

Forslaget søker å etablere et politisk og juridisk rammeverk for frekvensforvaltningen innenfor Fellesskapet. Et slikt rammeverk vil gjøre det mulig å formulere felleseuropeiske mål for harmonisering og uttnyttelse av frekvensspekteret, samt å gi CEPT (Conference Européenne des administrations des Posts et des Télécommunications) mandat både til å utarbeide tiltak for frekvensharmonisering og felleseuropeiske standpunkter i internasjonal sammenheng. Det foreslås etablert en policyplattform som skal ta hensyn til markedsmessig, regulatorisk og teknisk utvikling innen radiokommunikasjon. Det tas sikte på å nedsette en gruppe som skal konsultere ulike grupper frekvensbrukere og gi råd til Kommisjonen om behovet for frekvensharmonisering. Det skal tas hensyn til ulike brukergruppers motstridende behov og foreta begrunnede avveininger som ikke blir foretatt innenfor dagens tekniske internasjonale organer. Forslaget innebærer at Kommisjonen kan fatte bindende vedtak om harmoniseringstiltak med hensyn til frekvensbruk, metoder for tildeling av tillatelser til frekvensbruk, vilkår for frekvensbruk og publisering av informasjon om planlagt og faktisk frekvensbruk.

Merknader

Norge følger de harmoniseringsbeslutninger som i dag vedtas i CEPT (Conference Européenne des administrations des Postes et des Télécommunications). Den rettslige plikten til harmonisering vil derfor trolig ikke medføre store materielle endringer for Norge. Det kan være en fordel at vedtak om harmoniseringstiltak blir rettslig bindende for EØS-landene slik at implementeringen av dem blir sikret. At Kommisjonen overtar beslutningsmyndigheten med hensyn til harmonisering av bruken av frekvensspekteret innen EØS, medfører imidlertid at Norges påvirkningsmuligheter på dette området trolig blir redusert. Forslaget kan medføre behov for enkelte tilpasninger i lovverket.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Telenor mener at det er bra med europeisk harmonisering, men er bekymret for øket EU-innflytelse.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 827 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om innføring av Internet toppdomenet ".EU"

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la 5. juli 2000 frem en meddelelse til Europaparlamentet og Rådet om domenenavnsystem på Internett - opprettelse av ".EU" som toppdomene for å få godkjent en rekke tiltak som ble foreslått for å oppnå at ".EU" blir opptatt som et toppdomene i det globale domenenavn systemet. Opprettelsen av ".EU" er et ledd i Kommisjonens eEurope-initiativ. Kommisjonens forslag av 12. desember 2000 om en forordning som innfører Internet topp domenet ".EU" er en oppfølging av meddelelsen som pålegger Kommisjonen å fastsette vilkår og forvaltningspolitiske rammer for implementeringen av ".EU", herunder utnevnelse av en registreringsenhet og fastsettelse av dennes forpliktelser. Med registreringsenhet menes det organ som får i oppdrag å organisere og styre toppdomenet. Registreringsenheten skal drives på ikke-kommersielt grunnlag og har som viktigste oppgave å registrere domenenavn under .EU etter anmodning fra søkere. Forordnings-utkastet legger opp til at Kommisjonen skal utarbeide prosedyrer mot misbruk av domenenavnsystemet og for bileggelse av tvister mellom domeneregistrering og intellektuell eiendomsrett. Adgangen til registrering skal være geografisk avgrenset til personer med fast bopel og juridiske personer som har forretningssted i et EU-land.

Merknader

Hovedprinsippene i forordningsutkastet er i tråd med norske interesser på området, forutsatt at EFTA/EØS-landene får delta i ".EU" fra dag én. Det vil være hensiktsmessig for norsk næringsliv å kunne få konkurrere om ".EU" domener fra samme tidspunkt som medlemslandenes aktører, dvs før de beste domenene er opptatt. EFTA/EØS-landene har sendt en anmodning til EU der det bes om at alle deltakere i EØS-området gis like muligheter til å registrere domener under ".EU" fra opprettelesestidspunktet. Det foreligger signaler fra EU om at EFTA/EØS-landene ikke kan forvente seg noen særbehandling i dette spørsmålet. Imidlertid er det grunn til å tro at fra forordningens vedtagelse og frem til registeret er operativt, vil det kunne gå en viss tid. Dette muliggjør at forordningen kan tas inn i EØS-avtalen i løpet av denne tidsperioden slik at EFTA/EØS-landene i praksis får delta i ".EU" fra første dag.

".EU" toppdomenet vil være et parallelt system til ".no" toppdomenet, og vil ikke i seg selv kreve endringer i dagens norske system. Gjennomføring av forordningen vil imidlertid kanskje kunne føre til behov for endringer i annen lovgivning ifm bekjempelse av domenepirateri og tvisteløsningsmekanismer.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) XX Forslag av 12. juli 2000 til kommisjonsdirektiv om konkurranse i markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Sammendrag av innholdet

Forslaget til nytt liberaliseringsdirektiv er ment å erstatte direktiv 90/388/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 7 s. 137) om konkurranse i markedet for teletjenester. Forslaget regulerer adgangen til å etablere og tilby tjenester på telekommunikasjonsmarkedet. Forslaget legger opp til at medlemslandene ikke skal gi særretter/eneretter for etablering av og tilbud om elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester (med unntak for begrensede ressurser). Direktivet slår videre fast at medlemslandene skal sikre at vertikalt integrerte selskaper ikke diskriminerer andre tilbydere. Forslaget legger videre opp til at selskap som tilbyr offentlig kommunikasjonsnett ikke samtidig kan tilby kabel-TV-nett i ett og samme selskapet – mao. at drift av kabel-TV-nett må skilles ut som en egen juridisk enhet dersom: selskapet er kontrollert av et medlemsland og har særretter; og selskapet er dominerende i en vesentlig del av markedet for tilbud om elektroniske kommunikasjonsnett og/eller offentlig taletelefoni; og selskapet driver et kabel-TV-nett i samme geografiske område som ble etablert i en situasjon med særretter/eneretter.

Forslaget inneholder ellers bestemmelser om opprettelse av en evt. ordning for fordeling av nettokostnadene ved å tilby universelle tjenester, krav om at det ikke skal diskrimineres mellom tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett når det gjelder rett til ekspropriering for å etablere slike nett (framføringsrett), oppheving av eventuelle forbud og restriksjoner forbundet med romsegment til autoriserte satellitt-tilbydere og krav om en uavhengig nasjonal regulatorisk myndighet.

Merknader

Forslaget synes i hovedsak å konsolidere gjeldende lovgivning og forutsettes i prinsippet å være i samsvar med norske interesser på området. Forbudet mot at selskap som tilbyr offentlig kommunikasjonsnett samtidig kan tilby kabel-TV-nett i ett og samme selskapet, anses imidlertid ikke å legge forholdene til rette for den pågående konvergensutviklingen der ett og samme kommunikasjonsnett kan tilby flere ulike typer tjenester. Forslaget antas å medføre behov for enkelte tilpasninger i lovverket.

Forslaget har vært på offentlig høring til aktørene i markedet.

Status

Forslaget er til første gangs visning i Rådet og Europaparlamentet.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

KOM(96) 115 Forslag til rådsdirektiv om bruk av kjøretøy leid uten førere for transport av gods på vei

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektivene 84/647/EØF og 90/398/EØF om bruk av kjøretøy innleiet uten fører pålegger medlemsstatene en oppmyking av restriksjoner på bruk av innleiet materiell. Direktivene er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 10, s. 476 og 478). Kun to restriksjoner ble stående etter at sistnevnte direktiv ble vedtatt: Kjøretøy kan bare leies i den medlemsstat hvor leietakeren var etablert, og medlemsstatene kan utelukke transport av gods for egen regning.

For å gi transportører fleksibilitet i et fritt transportmarked og for å forenkle medlemslandenes lovgivning foreslås nå gjenstående restriksjoner opphevet. Endringsforslag KOM(96)115 innebærer at det føyes til en ny artikkel i forslaget hvor det forutsettes at medlemsstatene tilrettelegger et system for sanksjoner for brudd på bestemmelsene.

Merknader

I Norge har det ikke vært aktuelt med restriksjoner på bruk av leid materiell. Våre regler er derfor mer liberale enn gjeldende EU-regler og i overensstemmelse med forslaget. KOM(95) 02 vil medføre at norske transportører vil kunne bruke lastebiler leid i f.eks Danmark, men med norske sjåfører, til sine internasjonale transporter. Bilene vil ikke kunne brukes i kabotasje (innenlands transport).

Medlemslandene har uttrykt bekymring for forslagets fiskale aspekter. Transportører vil kunne finne det lønnsomt å bruke materiell registrert i land som har lave kjøretøy-kostnader. Forslaget vil kunne få konsekvenser for norske kjøretøyavgifter. Innleie av f. eks. danske lastebiler vil kunne føre til reduserte avgiftsinntekter i Norge. På sikt kan resultatet bli en de facto avgiftsharmonisering.

Dersom forslaget vedtas slik det foreligger og tas inn i EØS-avtalen, vil det være til stor nytte for norske transportører som kjører på utlandet så lenge avgiftsnivået er høyere i Norge enn i de fleste andre land. Utenlandske transportører som kjører på Norge og andre land vil også kunne leie inn "billige" lastebiler og dermed skjerpe konkurransen for norske transportører.

Status.

Forslaget har vært behandlet av Rådet, som har uttrykt bekymring over de fiskale aspekter og bedt om et revidert forslag. Første gangs høring i Parlamentet var i juli 1995.

KOM(98) 414 Forslag om endringer i rådsdirektiv 92/106/EØF om innføring av felles regler for visse typer kombinert transport av gods mellom medlemsstater og rådsdirektiv 96/53/EF vedrørende maksimum tillatt vekt i internasjonal trafikk

Sammendrag

Rådsdirektivene 92/106/EF og 96/53/EF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94), bind 10A, s. 107 og EØS-komiteens beslutning nr. 24/97 av 6. mai 1997).

Kommisjonen ønsker å fremme tiltak som kan stimulere til økt bruk av kombinert transport. Saken har interesse ut fra et miljøpolitisk, transportøkonomisk og avgiftsmessig synspunkt. Forslaget er i EU vurdert som et rent transportøkonomisk og miljømessig tiltak for å redusere belastningen på veiene og redusere skadelige utslipp.

Forslaget innebærer bl.a. en utvidelse av anvendelsesområdet til direktiv 92/106/EF til også å omfatte veitransport i kombinasjon med transport av indre vannveier eller seilas i kystnære områder mot hittil kun veitransport i kombinasjon med jernbanetransport.

For lastebiler som brukes til veidelen av en kombinert transport foreslåes en obligatorisk nedsettelse av vekt og veibruksavgiftene, enten med et standardbeløp eller med et beløp som relaterer seg til to typer avgifter etter en nærmere angitt utregning. På bakgrunn av forhandlinger har det blitt utarbeidet et revidert forslag fra Kommisjonen. Et av kjerneelementene i dette forslaget er at medlemslandene frivillig kan refundere eller nedsette avgifter til kjøretøy som inngår i kombinert transport, men nå med et fast beløp etter medlemsstatenes eget valg. Beløpet kan dog ikke overstige det beløp som normalt oppkreves for de kjøretøy m.v. som deltar i kombinert transport.

Samtidig foreslåes direktiv 96/53/EF vedrørende vekt og dimensjoner endret slik at det i forbindelse med kombinert transport tillates 44 tonn for 3-akslede kjøretøy og 42 tonn for 2-akslede.

Det er en rekke uenigheter i saken som må løses. Drøftelsene i EU har især gått på en ny definering av kombinert transport, økonomiske incitamenter, især av skattemessig art, ev. opphevelse av visse kjøreforbud for kombinert transport samt fastleggelse av den største tillatte vekt i kombinert transport.

Merknader.

Rådsdirektiv 92/106/EØF er gjennomført ved lov nr. 25 om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen av 26 mai 1995.Direktivet åpner for en avgiftsrefusjonssordning som tilgodeser kombinerte transporter. Ordningen er i utgangspunktet frivillig, bortsett fra kjøretøyer som innenlands blir fraktet på tog. I slike tilfeller skal medlemslandene tilstå avgiftsfritak eller refusjon for den delstrekning hvor lastebil, trekkbil, tilhenger eller semitrailer fraktes med tog. NSB tilbyr i dag ikke slike tjenester og noen refusjon har derfor hittil ikke forekommet. I Stortingets vedtak om vektårsavgift fremgår det at det kan gis avgiftsfritak for kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes med jernbane.

Rådsdirektiv 96/53/EF er gjennomført ved bestemmelser i Vegtrafikkloven. I Norge er vektgrensen 50 tonn totalvekt innenlands. Forslaget om å tillate 44 tonn maksimum vekt for kjøretøy som utfører kombinert transport synes ikke å medføre noe praktisk problem. Direktivet åpner i dag også for et unntak for kombinert transport, men tilfellene er avgrenset til 44 tonn for 3-akslede kjøretøy med 2 eller 3-akslet semitrailer som frakter 40 foot ISO container som ledd i en kombinert transport.

I utgangspunktet har det av prinsipielle grunner ikke vært ønskelig å utvide gjeldende avgiftsfritak til all godstransport hvor kjøretøyet fraktes over delstrekninger med båt, tog og ferge, da skatte- og avgiftspolitikken ikke er omfattet av EØS-avtalen. Ettersom forslaget nå innebærer at avgiftsrefusjons- og fritaksordningen fortsatt skal være frivillig, har man fra norsk side ingen prinsipielle betenkeligheter med innlemmelsen av et evt. direktiv i EØS-avtalen.

Status

Europaparlamentet avga uttalelse 11. februar 1999. Forslaget er til behandling i Rådet. Direktivforslaget har møtt stor motstand både i Europaparlamentet og i Rådet og det er lite trolig at forslaget kommer til å vedtas.

KOM(98) 662 Forslag til rådsdirektiv om organisering av arbeidstid for mobile arbeidstakere i vegtransport

Sammendrag av innholdet

Forslaget om organisering av arbeidstid for mobile arbeidstakere i vegtransport er hjemlet i Romatraktatens artikkel 71 og 118 A.

Kommisjonens opprinnelige forslag til direktiv skulle gjelde for alle mobile arbeidstakere innen vegtransport og selvstendige sjåfører som er etablert i en medlemsstat. Formålet er å sikre trafikksikkerheten, unngå konkurransevridning, samt fremme arbeidsforholdene for mobile arbeidstakere og selvstendige sjåfører. Forslaget fastsetter minimumskrav for sikkerhet og sunnhet.

Forslaget må videre ses i sammenheng med eksisterende fellesskapsregelverk på området; arbeidstidsdirektivet 93/104/EØF og rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innen vegtransport (kjøre- og hviletidsreglene), som begge er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 421 og EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 av 28, juni 1996). Forslag til nytt direktiv sier i artikkel 1 nr. 4 at gjennomføringen av direktivet ikke skal påvirke gjennomførelsen av rådsforordning (EØF) nr. 3820/85. Det presiseres videre at direktivet innebærer mer spesifikke bestemmelser om mobile arbeidstakere ift. arbeidstidsdirektivet og har derfor forrang.

Forslaget har bestemmelser om bl.a. arbeidstid, pauser, hviletid og nattarbeid. Direktivet definerer hva som regnes som arbeidstid, det foreslås at arbeidstiden skal omfatte lasting og lossing, vedlikehold av kjøretøyet og administrativt arbeide m.m. Videre defineres mobile arbeidstakere, uke, hvileperiode og nattperiode. Den maksimale ukentlige arbeidstid er satt til 48 timer med mulighet for utvidelse til 60 timer. Selvstendige sjåfører og mobile arbeidstakere som faller inn under Rådsforordning 3820/85 skal følge de hvileperiodene bestemt i forordningen. De som faller utenom dette skal ha en uavbrutt hvileperiode etter avsluttet daglig arbeide på minst 11 sammenhengende timer. Forslagets artikkel 7 åpner for visse nasjonale unntak for maksimal ukentlig arbeidstid, hviletid og nattarbeid. Forutsetningen for å gjøre unntak er at det kompenseres med tilsvarende hvileperioder.

Merknader

Kommisjonens forslag til direktiv på vegsektoren har lenge vært fastlåst både i Rådet og Parlamentet. Uenigheten dreier seg om de selvstendig næringsdrivende skal omfattes av forslaget eller ikke. På Rådsmøtet for transport 20. desember 2000 ble det oppnådd politisk enighet om å midlertidig ekskludere de selvstendig næringsdrivende. Samferdselsdepartementet anser Kommisjonens forslag som det beste alternativ, dvs. å inkludere de selvstendige næringsdrivende.

For vegsektoren gjelder i tillegg til arbeidsmiljøloven hvor arbeidstidsdirektivet 93/104/EF er implementert, forskrift 23. mars 1993 nr. 910 om kjøre- og hviletid m.v. ved innenlandsk transport og transport innen EØS-området. Det følger av § 1-1 i denne forskrift at rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 av 20. desember 1985 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale område innen veitransport og rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 av 20. desember 1985 om bruk av fartsskriver innen veitransport, med visse tilpasninger skal gjelde som norsk forskrift. Det er etablert et samarbeide mellom Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og det arbeides med hvordan direktivet skal gjennomføres i norsk rett. Implementering kan mest sannsynlig gjennomføres ved en endring av arbeidsmiljøloven og kjøre - og hviletidsforskriften.

Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet har behandlet forslaget og hatt det på høring hos transportnæringen i 1999. Enkelte merknader vedrørende de selvstendig næringsdrivende og kontrollproblemer ble fremmet.

Status

Rådets felles holdning ble fastlagt 23. mars 2001. Forslaget vil antakelig bli vedtatt på Rådsmøtet i juni 2001.

KOM(00) 5 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om støtte til samordning av transport på veg, jernbane og innlands vannvei

Sammendrag av innholdet

Gjeldende rådsforordning (EØF) nr. 1107/70 om støtte som ytes innenfor sektoren for transport på veg, jernbane og innlands vannvei, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 369), er blitt endret en rekke ganger av hensyn til den liberaliseringsprosess som er skjedd i de forskjellige sektorene innen vei, jernbane og innenlands vannveier. Kommisjonen ønsker av denne grunn en gjennomgripende forenkling av gjeldende tekst for at hver enkelt artikkels formål skal svare til dagens behov. Kommisjonen er av den oppfatning av at en slik klarhet og forenkling best oppnåes ved å erstatte gjeldende forordning med en helt ny.

Forslaget gjelder tilskudd til koordinering av person- og godstransport på veg, jernbane og innenlands vannvei. Hovedregelen er at offentlige tilskudd skal kunne tildeles ulike transportslag og koordineringstiltak mellom disse etter behov. Forslaget omhandler to typer unntak fra hovedregelen. Støtte til infrastruktur er ifølge forslaget forenlig med EF-traktaten, hvis støtten sammenholdt med prosjektets samlede finansieringsbeløp er nødvendig for at prosjektet kan gjennomføres og ikke skaper konkurransevridning. Støtte til transportvirksomheter til benyttelse av infrastruktur for godstransport skal bare gis for inntil 3 år, og kun dekke eksterne kostnader og infrastrukturkostnader som konkurrerende transportsystemer ikke dekker.Støtten forutsettes videre gitt til transportvirksomheter innen den samme transportform uten forskjellsbehandling slik at støtten ikke skaper konkurransevridning som strider mot EF-traktaten.

Merknader

Gjeldende rådsforordning (EØF) nr. 1107/70 er implementert i norsk rett i forskriftsform med hjemmel i Lov av 26. mai 1995 nr. 25 om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen.

Etter dagens norske regler er det opp til myndighetene å bestemme tilskudd til infrastruktur og drift. Det gjøres vurderinger over konkurransevridning.

Kommisjonens forslag til ny forordning er til vurdering i Samferdselsdepartementet. Forslaget forutsetter muligens en lovendring i Norge. Forslaget ventes å få begrensede administrative og økonomiske konsekvenser.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 7 Forslag til rådsforordning om medlemsstatenes tiltak med hensyn til krav til offentlig tjeneste og tildeling av offentlige kontrakter i passasjertransport med jernbane, på vei og på innlands vannvei

Sammendrag av innholdet

Forslaget til forordningen omfatter rutegående offentlig personbefordring (kollektivtransport) på jernbane, veg og kanaler. Forslaget omfatter både nasjonal og internasjonal transport.

Forslaget bygger på prinsippet om "kontrollert konkurranse" slik at det legges til rette for konkurranse for inntreden i markedet. Retten til markedet består for operatøren, som vinner konkurransen, i en gitt tidsperiode og er basert på en kontrakt mellom operatør og myndighet. Konkurranse finner bare sted ved en kontraktperiodes utløp.

Som hovedregel skal valg av operatør skje på bakgrunn av anbud. Kontrakt med operatør uten forutgående anbudsrunde kan skje unntaksvis, bl.a. hvis verdien av kontrakten anses å være under en gitt sum, og i visse tilfeller hvor ruten ikke mottar økonomisk støtte. Jernbanetransporten, herunder tunnelbane og forstadsbane, kan unntas fra forordningens krav om anbudsutsettelse når sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.

Kontrakten mellom operatør og myndighet skal være på maksimum fem år. Det er gitt visse minimumskriterier (forbrukerhensyn, integrering av forskjellige trafikktjenester, miljø, tilgjengelighet, sikkerhet osv) som myndighetene skal ta hensyn til ved valg av operatør. Innholdet i kontraktene står det fritt for myndighetene og operatøren å bestemme, bortsett fra noen minimumskrav. Det er også frihet til å bestemme lengden på kontraktene innenfor maksimumsgrensen på fem år. Det er videre opp til hver medlemsstat å bestemme hvilket myndighetsnivå som skal være "kompetent myndighet" etter forslaget.

Om arbeidstakeres rettigheter ved skifte av operatør etter anbud sier forslaget at det kan fastsettes at de samme regler skal gjelde som om det hadde vært tale om overdragelse av virksomhet jf. direktiv 77/187/EØF.

Det er foreslått en overgangsordning på tre år for medlemsstatene etter at forordningen har trådt i kraft, slik at alle ordninger som ikke er i overensstemmelse med forordningen, må bringes til opphør innen tre år etter ikrafttredelse.

Merknad

Etter dagens norske regler kan konsesjonsmyndighetene velge å sette kollektivtransporten på veg og sjø ut på anbud (med unntak av ferjeruter). Dette har blitt sett på som et tilstrekkelig virkemiddel for å oppnå effektiv tjenesteproduksjon. Det nasjonale jernbanenettet er i dag i meget begrenset omfang åpnet for persontrafikk for andre operatører enn NSB BA.

Departementet har sendt forslaget til forordning på en kort "førstegangs" høring. Forslaget trenger nærmere utdypinger på flere områder før det kan vedtas. Innføringen av et tvunget anbudssystem kan bli for lite fleksibelt, tatt i betraktning at ikke konkurransen er like stor i alle deler av markedet. Videre kan maksimum lengde for kontraktene på 5 år være for kort, tatt i betraktning avskrivningstiden på investeringer. De ansattes rettigheter ved bytte av operatør etter anbud er ikke i tilstrekkelig grad redegjort for. Det er videre vanskelig å se at forordningen er tilstrekkelig tilpasset jernbanen så lenge det ikke foreligger et fungerende jernbanemarked på tilbudssiden. Rutetransport på sjøen blir ikke omfattet av forslaget. Det er et spørsmål om hvordan denne transporten skal reguleres i Norge hvis det skjer en endring i kollektivtransporten på land i tråd med forslaget fra EU. Forslaget berører både gjeldende lov om samferdsel av 4. juni 1976 nr. 63 og lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. av 11. juni 1993 nr. 100. Forslaget vil kreve endring i samferdselsloven, og antakelig også i jernbaneloven. Forslaget vil få betydelige administrative konsekvenser for konsesjonsmyndighetene i og med at konsesjonstildelingen vil skje etter et nytt mønster som også vil gjøre myndighetene mer bundet. De administrative konsekvensene vil kunne medføre økonomiske konsekvenser .

Status

Forslaget ble drøftet på Rådsmøtet 5. april 2001 og er til behandling i Rådet.

KOM(00) 137Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 96/53/EF om maksimale tillatte dimensjoner i nasjonal og internasjonal trafikk, og maksimale tillatte vekter i internasjonal trafikk, for visse veggående kjøretøyer i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet
Rådsdirektiv 96/53/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 24/97 av 6. mai 1997), regulerer maksimale vekter og dimensjoner for motorvogner i gruppe M2, M3, N2 og N3, og på deres tilhengere, i nasjonal og internasjonal trafikk. Direktivet fastsetter imidlertid ikke maksimallengden for buss annet enn for leddbuss, og garanterer kun at vanlige busser inntil 12 m, og leddbusser inntil 18 m, kan anvendes i internasjonal transport.
Som følge av at det i medlemslandene fortsatt gjelder ulike regler for maksimal lengde for buss, har Kommisjonen utarbeidet et forslag med sikte på å harmonisere maksimale tillatte dimensjoner, inkludert visse relaterte egenskaper, med hensyn til busser i nasjonal og internasjonal trafikk. Forslaget innebærer at bussene får en maksimal lengde på 15 m.

Merknader
Den obligatoriske delen av rådsdirektiv 96/53/EF om vekter og dimensjoner er implementert i Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg av 5. januar 2000 (vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy). I henhold til forskriftens vedlegg 1 tillates bruk av 15 m busser på veger i Norge som er regulert for kjøretøy fra 15-18,75 m. En innføring av 15 m busser i Norge vil ikke ha negative konsekvenser for Norge ettersom dette allerede er tillatt.
Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg av 5. januar 2000 (vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) må endres for å inkludere et direktiv om 15 m busser.
Vegdirektoratet har som faginstans vurdert forslaget, og finner det uproblematisk.

Status

Det ble oppnådd politisk enighet om forslaget på Rådsmøtet 5. april 2001.

KOM(00)751 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som endrer rådsforordning (EØF) nr. 881/92 om markedsadgang i fellesskapet for godstransport på veg som utføres fra eller til en medlemsstats territorium eller krysser en eller flere medlemsstaters territorium (enhetlige førerattester)

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 881/92, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 246), regulerer markedsadgangen for godskjøretøy på veg i fellesskapet. For internasjonal transport innen fellesskapet kreves etter forordningen at transportøren har en fellesskapstillatelse. En fellesskapstillatelse utstedes så framt visse minstekrav til vandel, økonomi og faglige kvalifikasjoner er oppfylt. Tillatelsen gir markedsadgang i en 5-års periode. Etter utløpet av denne perioden må tillatelsen fornyes.

Det nye forslaget vil innføre et nytt obligatorisk dokument for markedsadgang etter forordningen. Dette dokumentet, førerattesten, retter seg mot sjåføren av kjøretøyet, ikke mot transportøren. Førerattesten skal være bevis for at en sjåfør er lovlig ansatt, eller er i lovlig tjeneste, i et EØS-land. Etter forslaget skal alle sjåfører i transport i henhold til rådsforordning (EØF) nr. 881/92 være utstyrt med førerattest.

Førerattesten skal utstedes etter samme mønster som fellesskapstillatelsen, og skal ha en gyldighet på maksimalt 5 år. Det er transportøren som vil være ansvarlig for at hver enkelt sjåfør han har i sin tjeneste har en førerattest. Sanksjoner som følge av at førerattesten ikke foreligger vil rette seg mot transportøren.

Merknader

Rådsforordning (EØF) nr. 881/92 gjelder i Norge som følge av EØS-avtalen. Forslaget vil kreve en endring av forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje, som henviser til de aktuelle EU-rettsaktene på området.

Bakgrunnen for forslaget er at det forekommer omfattende bruk av sjåfører fra land utenfor EØS, som ikke har arbeidstillatelse i en EØS-stat (tredjelandssjåfører), i transporter med EØS-registrerte kjøretøy innen EØS. Praksisen har blitt karakterisert som "sosial dumping", fordi tredjelandssjåfører godtar arbeidsvilkår som er langt dårligere enn det sjåfører fra EØS-land aksepterer. Blant annet arbeider de for langt lavere lønner enn det som er vanlig innen EØS, og faller dessuten ofte utenfor etablerte trygdeordninger.

Bruken av tredjelandssjåfører har ført til en konkurransevridning i transportmarkedet innen EØS. Store og ressurssterke transportforetak benytter seg av den billige arbeidskraften, og er dermed i stand til å utkonkurrere mindre transportører i markedet. Også norske transportører opplever bruken av tredjelandssjåfører som problematisk.

Arbeidet med utstedelse av førerattesten vil medføre administrativt merarbeid for kompetent myndighet (Vegdirektoratet) i Norge. Hvis ordningen skal gjelde alle sjåfører vil arbeidet bli betydelig. Skal ordningen gjelde kun tredjelands statsborgere vil den administrative byrden bli relativt liten .

Status

Kommisjonens forslag har vært diskutert i Rådet. Rådet gikk i hovedsak inn for Kommisjonens forslag, men med den vesentlige begrensning at Rådet foreslår at ordningen med førerattester bare skal gjelde for sjåfører som er statsborgere av land utenfor EØS. Saken ble behandlet på Rådsmøtet 5. april 2001. Rådet avventer Europaparlamentets holdning.

KOM(00) 759 Forslag til rådsdirektiv om et entydig system av harmoniserte regler for kjørerestriksjoner på tyngre lastebiler involvert i internasjonal transport på nærmere bestemte veger

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la 25. mai 1998 frem et forslag til rådsdirektiv (KOM(98)115) om et entydig system av harmoniserte regler for restriksjoner på tungtrafikk involvert i internasjonal transport på nærmere bestemte veger, for Rådet. Forslaget viste seg å være svært kontroversielt for et stort mindretall av medlemslandene og forslaget møtte likeledes sterk motstand i Europaparlamentet og Regionsutvalget. I etterkant har Kommisjonen kommet frem til at motstanden mot forslaget delvis skyldes at det opprinnelige forslaget var uklart på enkelte punkter.

Kommisjonen besluttet derfor å legge frem et nytt endret utkast til Rådsdirektiv vedrørende ovennevnte i KOM(00) 759, med henblikk på å lage et mer akseptabelt forslag for medlemsstatene.

Det eksisterer pr. i dag intet felles EU-harmonisert regelverk vedrørede kjørerestriksjoner for godstransport i helgene eller på nasjonale fri- og helligdager. 8 medlemsland i EU har derimot innført kjøreforbud eller særskilte restriksjoner for lastebiltransport med hjemmel i nasjonal lovgivning. Selv om restriksjonene i hovedsak gjelder helgekjøring, så varierer disse ofte mellom medlemslandene i forhold til bl.a. start- og stopptider for restriksjonene, samt hvilke grupper av tunge kjøretøyer som er omfattet av restriksjonene. Restriksjonene resulterer i dårligere utnyttelse av de transportmidler som brukes i internasjonal transport, samt ekstra kostnader. Kommisjonen har derfor utarbeidet et direktivforslag for å harmonisere og begrense skadevirkningene av slike kjørerestriksjoner.

Det reviderte direktivet omfatter kun internasjonal godstransport på det Transeuropeiske veinett (TEN-r). Medlemsstatene vil m.a.o. ha en ubegrenset rett til å innføre kjøreforbud på alle andre veier enn TEN-r veinettet og for all nasjonal transport.

Det foreslåes at medlemslandene kan innføre kjørerestriksjoner for tunge kjøretøy på TEN-veinettet i weekenden om vinteren fra lørsdag kl. 22.00 til søndag kl. 22.00 og i sommerperioden fra kl. 07.00 om lørdagen og - om ønskelig - uavbrutt til kl. 22.00 søndag kveld eller mellom kl. 22.00 umiddelbart før en offentlig ferie til kl. 22.00 på selve dagen av en offentlig ferie. Vedtagelsen av disse grensene sikrer at forslaget ikke er i motstrid med de fleste eksisterende nasjonale kjøreforbud, samtidig som kjørerestriksjonene i EU stabiliseres. Det blir understreket at i forbindelse med tiltredelsesforhandlingene jf. utvidelsesprosessen i EU så er det nødvendig å gjennomgå de nasjonale kjøreforbudene i de potensielle nye medlemsstater.

I endringsforslagets vedlegg angis hvilke nasjonale fri-og helligdager som automatisk omfattes av kjørerestriksjonene. Dette har ingen innvirkning på medlemsstatenes enekompetanse til å velge egne nasjonale fri-og helligdager. Vedlegget oppdateres automatisk ved meddelelse fra en medlemsstat.

Medlemsstatene kan opprettholde gjeldene restriksjoner, som er trådt ikraft 1.november 2000, og som er strengere en de fastsatte restriksjoner iht forslaget. Fremtidige endringer i slike gjeldene restriksjoner kan imidlertid kun gjennomføres i overensstemmelse med reglene i forslaget.

Forslag om harmonisering av hvilke typer transporttyper som er unntatt fra kjøreforbud er uendret i det nye forslaget. Kommisjonen vil i denne sammenheng i samråd med medlemsstatene, via et forskriftsutvalg, om nødvendig ajourføre vedlegget som inneholder en liste over transporttyper som er unntatt fra kjøreforbudet.

For nasjonale transporter legger direktivet ingen begrensninger på restriksjonsperiodene. Det er også satt opp en rekke unntak som innebærer at medlemslandene under gitte forutsetninger også kan innføre restriksjoner på tungtrafikktransport på veger innen TEN utover de ovennevnte angitte periodene.

På veger utenfor TEN kan det enkelte medlemsland fritt innføre restriksjoner for ulike grupper av kjøretøyer, så fremt disse ikke diskriminerer utenlandske transportører.

I direktivutkastet er enkelte spesielle transporter unntatt fra eventuelle. restriksjoner som medlemslandene ønsker å innføre. På bakgrunn av de innmeldte restriksjonene vil Europa Kommisjonen årlig offentliggjøre hvilke konkrete restriksjoner som vil gjelde påfølgende år.

Det er fortsatt stor uenighet vedrørende direktivforslaget blant medlemslandene.

Merknader

Norge har ingen bestemmelser om kjørerestriksjoner for "normal transporter".

Med hjemmel i vegtrafikkloven § 7 om særlig forbud mot trafikk, kan det gis nærmere forskrifter om eventuelle restriksjoner knyttet til f.eks. tungtrafikk.

Restriksjoner for spesialtransporter som fastlegger når og hvordan slik transport skal skje, som er hjemlet i Forskrift om bruk av kjøretøy med vedlegg jf. vegtrafikkloven §§ 4, 13 og 15, er begrunnet i trafikksikkerhet- og trafikkavviklingsmessige hensyn. Det må vurderes om Norge kan opprettholde gjeldene restriksjoner også for spesialtransport for internasjonal transport på TEN vegnettet, i henhold til anneks I i forslaget.

Direktivforslaget begrenser muligheten for medlemsstatene til å innføre kjørerestriksjoner overfor internasjonal tungtransport på veger som er omfattet av TEN-vegnettet. Forslaget vil være til fordel for næringen ved at regelverket blir mer oversiktlig og bedrer rammevilkårene for de norske transportørene som bedriver internasjonal transport. Det er i hovedsak europavegene (dvs. E6, E18, Rv23, E16, E39, E14, e10, E75 og E105) i Norge som inngår i TEN-vegnettet.

Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen vil det kreve gjennomføring i norsk rett ved forskriftsendring. Det vil da begrense norske myndigheters mulighet til å innføre restriksjoner på tungtrafikk i internasjonal transport på de veger som er tilknyttet TEN, men ikke på øvrige veier eller på nasjonal transport.

Forslaget vil lette norske transportørers situasjon i internasjonal transport. Det vil ikke innebære begrensninger av betydning for norske myndigheters mulighet til bl.a. å innføre effektive restriksjoner for å redusere miljøproblemer, fortrinnsvis i de store byene.

Vegdirektoratet har vurdert saken og finner den akseptabel og uproblematisk.

Status

Det modifiserte forslaget har vært til behandling i Rådet den 20 desember 2000. Forslaget møter fortsatt sterk motsand fra flere medlemsland, forslaget er oversendt Coreper for nye vurderinger. Saken ble drøftet på Rådsmøtet 5. april 2001. Det er fortsatt stor uenighet mellom medlemsstatene.

2000/0361 (COD) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som endrer Protokoll 9 til Tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige når det gjelder transittrettigheter for tunge godskjøretøy gjennom Østerrike (økopunkt)

Sammendrag av innholdet

Protokoll 9 til tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige artikkel 11 regulerer godstransport i transitt gjennom Østerrike. Artikkel 11 slår fast at rådsforordning (EF) nr. 881/92 om markedsadgang til fellesskapet for godstransport på veg skal gjelde i Østerrike med de forbehold som følger av bestemmelsen. Konkret setter artikkel 11 opp linjene for et økopunktsystem for tunge godskjøretøy i transitt gjennom Østerrike.

Forslaget til forordning vil oppheve artikkel 11 (2) c og pkt. 3 i vedlegg 5 til protokoll 9. Dette gjøres med hjemmel i artikkel 11 (4) i protokoll 9 sammenholdt med artikkel 71 i EF-traktaten. Dette innebærer en opphevelse av 108-prosent regelen (regelen innebærer en årlig reduksjon av kvoten på 10 %), uten å gi avkall på systemets primære målsetning. Det vil si at overstiges 1991-nivået for antall økopunktturer så får det ikke konsekvenser for neste års kvote. Bakgrunnen for forslaget er de store konsekvensene det får for transittransporten på vei gjennom Østerrike når det gjennomføres vesentlige reduksjoner i økopunktkvoten. De begrensede mulighetene for transitt får innvirkning på handel som er avhengig av transport gjennom Østerrike.

Merknader

Norge har deltatt i økopunktordningen siden 1995 da Østerrike ble tilsluttet EU. Protokoll 9 til tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige erstattet fra 1. januar 1995 avtalen mellom EØS og Østerrike om transitt av gods på vei og jernbane. En opphevelse av klausulen om reduksjon i økopunktkvoten vil ikke få noen negative konsekvenser for Norge. Forslaget innebærer at Norge, på lik linje med de andre EØS-landene, ikke vil kunne rammes av en reduksjon i økopunktkvoten i tilfelle referansetallet for 1991 overskrides. Forslaget krever forskriftsendring i Norge. Det byr ikke på problemer å tilpasse forordningen i gjeldende regelverk. Forslaget har vært behandlet av Vegdirektoratet.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

2001/C 48/02 Kommisjonsrekommandasjon av 17. januar 2001 om maksimum tillatt promille i blodet for fører av motorkjøretøy

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la frem et direktivforslag i 1988 som introduserte en maksimum tillatt promillegrense i blodet på 0,5 promille i EU-området. Flere medlemsland hadde innvendinger mot forslaget og henviste til subsidaritetsprinsippet. Direktivforslaget ble av denne grunn aldri vedtatt av Rådet. Kommisjonen har tatt hensyn til subsidaritetsprinsippet og foreslår en rekommandasjon om bl.a. maksimum tillatt promille på høyst 0,5 promille for førere av motorkjøretøy, for å følge opp arbeidet med å fremme trafikksikkerhetstiltak i EU-området. En rekommandasjon er en ikke bindende rettsakt jf. Romatraktaten artikkel 249.

Hovedelementene i rekommandasjonen er at samtlige medlemsland bør redusere sin nasjonale promillegrense til maksimum tillatt 0,5 promille i blodet. Medlemslandene bør videre fastsette en lavere promillegrense på 0,2 promille for uerfarne sjåfører (dvs. sjåfører under opplæring eller de som har hatt sertifikat under 2 år), sjåfører av tunge kjøretøy, motorsyklister, og førere av kjøretøy som transporterer farlig gods. Medlemslandene anbefales videre å innføre tilfeldige promillekontroller med utåndingsprøve. Promillekontrollene bør foretas så hyppig at alle sjåfører ev. risikerer å bli promilletestet med utåndingsprøve minst en gang hvert tredje år. Alle medlemsland bør arbeide for en godkjennelse av harmonisering av kravene til målenøyaktigheten til måleinstrumentet for alkoholutåndingsprøven.

Harmonisering av promillegrenser og kontroller vil kunne bidra til reduksjon i antall ulykker i vesentlig grad på vegtransportområdet i Europa. Kommisjonen oppfordrer videre landene i tillegg til ovennevnte til utveksling av informasjon og forskning på området.

Merknader

Norge har en maksimum tillatt promillegrense på 0,2 promille i blodet for fører av motorkjøretøy jf. vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4, § 22. Medlemslandene kan fastsette lavere promillegrenser nasjonalt enn Kommisjonens anbefalte maksimumsnivå.

Rekommandasjonen anbefaler at medlemslandene bør innføre så hyppige tilfeldige promillekontroller med utåndingsprøve, slik at alle sjåfører risikerer å bli promilletestet med utåndingsprøve minst en gang hvert tredje år. En slik hyppig kontroll vil innebære en skjerpelse av norske regler og vil trolig forutsette ytterligere ressurser til trafikkontroll.

Status

Kommisjonsrekommandasjonen ble behandlet på Rådsmøtet den 5. april 2001. Rådet støtter rekommandasjonen og oppfordrer medlemsland til å studere anbefalingene fra Kommisjonen spesielt med tanke på å effektivisere kontrolltiltak.

Kapittel V Sjøtransport

KOM(99) 277 Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om endring av vedtak 1692/96/EF når det gjelder sjøhavner, innlandshavner og intermodale terminaler samt prosjekt nr. 8 i vedlegg III

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsvedtak 1692/96/EF om det trans-europeiske nettverk for transport (TEN-transport), er innlemmet i EØS-avtalen (jf. EØS-kommiteens beslutning nr. 38 /99 av 26. mars 1999). Det pågår nå et arbeid i EU med å revidere retningslinjene for TEN-transport. Kommisjonens forslag KOM(99) 277 er en del av dette arbeidet og omfatter en avgrenset del av det som faller inn under TEN-transport, nemlig sjøhavner, elve- og kanalhavner, intermodale terminaler og prosjekt nr. 8 i vedlegg III i TEN-transport-retningslinjene. Formålet med endringene er å avklare og forsterke disse omlastingsterminalenes posisjon i TEN-transport med bakgrunn i deres avgjørende betydning for utvikling av et intermodalt nettverk.

Merknader

Planer knyttet til infrastruktur i transportsektoren utarbeides med hjemmel i plan- og bygningslovens bestemmelser. De endringer i vedtak 1692/96/EF som foreslås innført ved Kommisjonens forslag KOM(99) 277, får ikke konsekvenser for plan- og bygningslovens bestemmelser eller annen norsk lovgivning.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 142 Forslag til endring av direktiv 95/21/EF om havnestatskontroll

Sammendrag av innholdet

Direktiv 95/21/EF er inkludert i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 20/96 av 26. mars 1996). Formålet med direktivet er å redusere og/eller fjerne substandard skip fra Fellesskapets havner og farvann. Dette søkes oppnådd ved å etablere et harmonisert system for havnestatskontroll innen Fellesskapet av skip som benytter Fellesskapets havner og farvann for å påse at disse oppfyller internasjonale krav til sikkerhet, vern av det marine miljø, samt helse og arbeidsmiljø om bord. Direktivet foreslås nå endret, og dette har særlig sin bakgrunn i Erika-ulykken utenfor Frankrike i desember 1999. Det foreslås en innstramming av regelverket vedrørende havnestatskontroll slik at kontroll mer skal rettes mot de skip som anses å utgjøre spesielt stor sikkerhets- og miljørisiko. Det foreslås dessuten å innføre mulighet for å nekte visse skip adgang til europeiske havner.

Merknader

Norge har implementert direktiv 95/21/EF med endringsdirektiv i Sjødyktighetsloven og i forskrift om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner, samt ved instruks for Sjøfartsdirektoratets tjenestemenn. Implementering av det foreliggende forslag vil medføre endringer i Sjødyktighetsloven og ovennevnte forskrift. Norge støtter i hovedsak forslaget, men har innvendinger til enkelte av bestemmelsene som vil ha store økonomiske og praktiske konsekvenser for den enkelte havnestat. Norge stiller spørsmålstegn ved hvorvidt disse tiltakene vil ha forventet effekt.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 142 Forslag til endring av direktiv 94/57/EF om felles regler og standarder for organisasjoner som utfører inspeksjon og tilsyn av skip

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktiv 94/57/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 30/95 av 19.mai 1995), er å etablere felles regler og standarder for godkjenning av klasseselskaper og andre organisasjoner som kan autoriseres til å besiktige og sertifisere skip på vegne av en medlemsstat i samsvar med internasjonale konvensjoner. Forslaget er ett av flere forslag til nytt eller endret regelverk som følge av Erika-ulykken. Endringsforslaget innebærer i hovedsak en justering av kontrollen med og sanksjonsmulighetene overfor godkjente klasseselskaper, strengere krav til godkjente klasseselskap og at det settes en felles standard for økonomisk ansvar for klasseselskapene.

Merknader

Norge har implementert direktiv 94/57/EF i forskrift om besiktigelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktigelser m.v. Forslaget til endring av direktivet kan gjennomføres i norsk rett ved endringer i denne forskriften. Implementering kan gi behov for økte ressurser, da kontrollen med klasseselskapene øker. Samtidig innebærer direktivforslaget at Kommisjonen overlates mer ansvar for å følge opp klasseselskapene, og dette kan medføre at nasjonal kontroll av godkjente utenlandske klasseselskap blir redusert. Norge støtter i hovedsak forslaget.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 142 Forslag til forordning om tidligere utfasing av tankskip med enkelt skrog

Sammendrag av innholdet

Forslaget har sin bakgrunn i Erika-ulykken utenfor Frankrike i desember 1999, og har til formål å redusere faren for tilsvarende ulykker i fremtiden. Forslaget innebærer krav om tidligere utfasing av oljetankskip med enkeltskrog enn det som er fastsatt i Den internasjonale konvensjonen om hindring av forurensning fra skip, MARPOL 73/78. Forslaget om tidligere utfasing vil innebære forbud mot at slike skip kan gå inn i europeiske farvann, og forbud mot at slike skip kan være registrert i et EU-/EØS-land. Det er også foreslått at det skal innføres differensierte havne- og losavgifter, der tankskip med dobbeltskrog får lavere avgifter enn tankskip med enkeltskrog, og der nyere skip får lavere avgifter enn eldre.

Merknader

Norske bestemmelser om utfasing av tankskip med enkeltskrog er i samsvar med gjeldende krav i MARPOL 73/78. Norge vurderer Kommisjonens forslag som mindre kostnadseffektivt med hensyn til å redusere faren for utslipp fra oljetankskip, og vil ha betydelige negative økonomiske konsekvenser for norsk skipsfartsnæring. Forslaget har ikke administrative eller budsjettmessige konsekvenser av betydning for forvaltningen, men betydelige konsekvenser for de berørte rederier . EU har besluttet å avvente behandling av forslaget i IMO/MEPC (International Maritime Organisation) i april 2001 for å se om en kan oppnå tilfredsstillende internasjonal løsning. Norge mener oljeforurensning fra skip er et internasjonalt problem som krever en internasjonal løsning gjennom IMO. Regionale EU-krav kan føre til alvorlig svekkelse av IMO, oppblomstring av regionale særkrav og svekke Norges rolle i utviklingen av sikkerhets- og miljøregelverket gjennom IMO. Implementering av forslaget krever endring i forskrift om hindring av forurensning fra skip m.m. Det vil også være nødvendig å endre Havne- og farvannsloven dersom havneavgifter og losgebyr skal avgiftsdifferensieres. Videre må det foretas endringer i forskrift om hvilke kostnader de forskjellige havneavgiftene skal dekke, forskrift om havneavgifter m.v. og forskrift om losberedskapsgebyr og losingsgebyr. Forslaget om utfasing antas ikke å ha administrative eller budsjettmessige konsekvenser av betydning

Status

Europaparlamentet avga uttalelse 30. november 2000, og forslaget ble sist behandlet i Rådet 20. desember 2000. Det var enighet om å avvente behandling i IMO i april 2001.

KOM(00) 179 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om lasting og lossing av tørrbulkskip

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget inneholder forslag til bindende rettsregler om lasting og lossing av tørrbulkskip. Formålet med reglene er å sikre at laste-/losseoperasjonene ikke medfører fare for skade på skipet eller så store belastninger på skipet at det over tid medfører fare for skipets sjødyktighet. Direktivforslaget bygger på anbefalinger vedtatt i IMO (International Maritime Organisation). Operatører av laste-/losseterminaler for tørrbulk pålegges å følge relevante IMO-koder og anbefalinger om samarbeid mellom skip og terminal, herunder prosedyrer for samarbeid og kommunikasjon mellom skipet og laste-/losseterminalene. Videre skal terminaloperatørene implementere kvalitetssikringssystemer som sikrer at bl.a. ledelse og drift av terminalene blir planlagt, utført og regelmessig evaluert i henhold til spesifikke kvalitetskrav. Skipsfører pålegges det overordnede ansvar for sikker lasting og lossing av skipet. Direktivet krever at det skal etableres rutiner for rapportering på overholdelsen av de fastsatte prosedyrene, og at statlige myndigheter har et system for kontroll med overholdelse av reglene, inkludert inspeksjon av laste-/losseterminaler.

Merknader

Det er i gjeldende norske lover eller forskrifter ikke fastsatt regler som regulerer de forhold direktivforslaget gjelder. Dersom direktivforslaget vedtas og det implementeres i EØS-avtalen, vil norsk gjennomføring innebære behov for endringer i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. og lov av 9. juni 1903 nr. 7 om statskontroll med skibes sjødygtighed mv. (sjødyktighetsloven) samt fastsettelse av forskrift.

De administrative og økonomiske konsekvensene for de private aktørenes del vil særlig ligge i at bulkterminalene må implementere de rutiner og kvalitetssikringssystemer som følger av direktivet. Etter implementeringen antas det ikke å medføre adm./økonimiske konsekvenser av betydning.

På myndighetssiden ligger de administrative og økonomiske konsekvensene i at direktivforslaget stiller krav om at staten skal føre tilsyn med overholdelse av regelverket, herunder stikkontroller ved terminalene, samt rapportering til EU.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 313 Forslag til konsolidert versjon av direktiv 94/58/EF om minimumsopplæring av sjøfolk

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 94/58/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/95 av 19.mai 1995). Direktivet fastsetter et felles minimumsnivå for sjømannsopplæringen i fellesskapet og er basert på IMO’s internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk. (STCW). Forslaget er ment å konsolidere allerede eksisterende direktiv 94/58/EF med senere endringer.

Merknader

Norge har implementert direktiv 94/58/EF med endringer og STCW-konvensjonen. Kommisjonens foreliggende forslag vil ikke kreve endringer i norsk regelverk, da det kun er ment å konsolidere eksisterende og implementerte direktiv på området. Det er lite sannsynlig at det vil påløpe kostnader utover det som følger av den ordinære implementeringen av STCW-konvensjonen. Norge har ingen vesentlige innvendinger mot dette forslaget. Norge har imidlertid stilt spørsmål ved bestemmelser i det eksisterende regelverk som gjelder godkjenning av sertifikater fra 3. land.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 437 Endret forslag til direktiv om regulering av vilkårene for ansatte om bord på passasjerskip og ferger som går mellom EU-land

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å løse sysselsettingsproblemer i sjøtransportsektoren i EU. Dette foreslås gjort ved å gi mannskap fra tredjeland, som er ansatt på passasjerskip i fast rute mellom EU-stater, like arbeidsvilkår som EU-sjøfolk. Det er anført at en sideeffekt vil være økt sikkerhet. Direktivforslaget omfatter både passasjerskip i EU-registre og passasjerskip fra tredjeland som går i fast rute mellom EU-stater.

Det opprinnelige forslaget ble ikke vedtatt i EU, og Kommisjonen har nå fremlagt et endret forslag til direktiv som innebærer blant annet at anvendelsesområdet presiseres, statenes kontroll med anvendelsen av arbeids- og ansettelsesvilkår reguleres nærmere og at Kommisjonen skal fremlegge en rapport for Rådet om gjennomførelsen av direktivet.

Kommisjonen fremla primo april 2001 en rapport til Rådet og Parlamentet, med en oppdatering av situasjonen med hensyn til sysselsettingsproblemet i sjøtransportsektoren. I rapporten inviteres sosiale parter til å bidra med løsninger/avtaler.

Merknader

Det opprinnelige forslaget var problematisk for Norge, både i forhold til flaggstatsprinsippet og norsk politikk på området. Endringsforslaget viderefører Norges problem. Vedtas forslaget vil dette kunne få direkte konsekvenser for norsk skipsfartsnæring, og ved eventuell vedtagelse i EU og inkludering i EØS-avtalen må norsk regelverk endres.

Status

Det opprinnelige forslaget ble ikke vedtatt i EU. Det endrede forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 802 Forslag til forordning om opprettelse av et fond for erstatning ved oljeforurensning i europeisk farvann og beslektede tiltak

Sammendrag av innholdet

Forslaget er en del av EUs oppfølging av Erika-ulykken i 1999, som førte til en sterkere fokusering på maritim sikkerhet i EU. Det foreslås å opprette et europeisk fond for erstatning ved oljesøl fra oljetankskip, som supplerer det internasjonale system under FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). Ved utslipp som finner sted i europeisk farvann og hvor full erstatning ikke kan oppnås etter den internasjonale ordningen, skal det kunne utbetales erstatning fra det europeiske fondet. Det foreslås i tillegg at en gjennomgår dagens internasjonale system under IMO, og at det innføres regler om økonomiske sanksjoner.

Merknader

De internasjonale regler om ansvar og erstatning er i dag gjennomført i Sjøloven, og det vil trolig være nødvendig med endring av denne dersom forslaget vedtas og inkluderes i EØS-avtalen. Forslaget har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for norske myndigheter, men vil innebære at norsk industri vil måtte dekke ca 5% av utbetalingene fra fondet. I Norge er det bred enighet om at det eksisterende internasjonale system er velfungerende. Ved en gjennomgang av regelverket bør en først og fremst arbeide internasjonalt, gjennom IMO. På et møte i arbeidsgruppen under det internasjonale oljesølskadefondet i mars foreslo Norge at man i første omgang etablerer et frivillig tredjelag som vil gi en katastrofedekning for de land som ønsker det. Deretter foretar man en mer langsiktig revisjon av ansvars- og fondskonvensjonene.

Forslaget har vært sendt på høring til private og offentlige aktører.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) XX Forslag til forordning om etablering av et europeisk sjøsikkerhetsorgan

Sammendrag av innholdet

Forslaget er en del av EUs oppfølging av Erika-ulykken i 1999, som førte til en sterkere fokusering på maritim sikkerhet i EU. Det foreslås å etablere et europeisk sjøsikkerhetsorgan som primærte har som oppgave å sikre enhetlig, effektiv og høy grad av etterlevelse av EUs regelverk for sjøsikkerhet og forurensning. Organet skal blant annet forsyne medlemsstatene og Kommisjonen med teknisk og vitenskapelig assistanse, overvåke klasseselskaper og overvåke og bistå medlemsland med implementering av regelverk.

Merknader

Det er i utgangspunktet positivt at det opprettes et eget organ med teknisk perspektiv for oppfølging av det omfattende EU-regelverket for sikkerhet til sjøs. Forslaget vil trolig medføre redusert teknisk behandling i ekspertgrupper hvor EØS-avtalen sikrer deltagelse. Forslaget åpner for deltagelse fra tredjeland, men det er uavklart om dette gjelder deltagelse på alle nivåer. Eventuell norsk deltagelse, med utgangspunkt i EØS-avtalen, er til vurdering, herunder rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

XXXX Forslag til forordning om øy-kabotasje som endrer rådsforordning (EØF) nr. 92/3577 om maritim kabotasje

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 3577/92 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 330). Formålet er å løse sysselsettingsproblem i sjøtransportsektoren i EU, og forslaget er nært knyttet til forslaget til direktivet om bemanning på fergetjenester og passasjerferger i fast rute mellom EU-stater. Forslaget innebærer en overgang fra dagens vertsstatsregler til flaggstatsregler.

Merknader

Norge støtter Kommisjonens forslag til overgang fra dagens vertsstatsregler til flaggstatsregler. Forslaget innebærer ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Markedsadgangen for NIS-skip vil ikke bli berørt. Forslaget vil innebære lovendringer.

Status

Forslaget ble behandlet sammen med forslaget til direktiv om bemanning på fergetjenester og passasjerferger i fast rute mellom EU-stater. Ingen av forslagene ble vedtatt i EU. I sammenheng med det endrede direktivforslaget, fremgår det at Kommisjonen fastholder det opprinnelige forslag til endring av forordningen om maritim kabotasje. Behandling i Rådet og Europaparlamentet gjenstår.

XXXX Forslag til forordning og endringsdirektiv om organisering av komitéer for maritim sikkerhet

Sammendrag av innholdet

Forslaget til forordning innebærer at de 5 eksisterende maritime komitéer erstattes av en sentralisert hovedkomité. Det foreslås også en ny struktur for implementering av internasjonale instrumenter i EUs regelverk for sjøsikkerhet, hindring av forurensning av det marine miljø, samt arbeids- og levevilkår om bord på skip. Som en konsekvens av forslaget til forordning, foreslås det redaksjonelle endringer i enkelte direktiver.

Merknader

Dersom forslaget vedtas og inkluderes i EØS-avtalen, vil gjennomføring knyttet til implementering av internasjonale instrumenter kunne medføre forskriftsendringer. Forslaget antas å ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Forslaget om omorganisering av komitéene er institusjonelt, men Norge kan i hovedsak støtte forslaget.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

XXXX Forslag til direktiv om formalia ved rapportering for skip som ankommer europeiske havner

Sammendrag av innholdet

Forslagets formål er å gjøre maritim transport mellom havner i EU enklere ved å standardisere rapporteringsformalia. Dette foreslås gjort ved at formalia i henhold til IMO FAL ( The International Maritime Organisation’s Convention on Facilitation of Maritime Traffic ) anvendes av medlemsstatene når de krever informasjon som nevnt i forslaget. Dette kan for eksempel være mannskapslister.

Merknader

Forslaget ble fremmet 7. februar 2001 og er nå til vurdering.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet

XXXX Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om markedsadgang for ytere av havnetjenester

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget innebærer den første EU-regulering spesifikt for havnetjenester. Formålet er å sikre en mer systematisk gjennomføring av traktatbestemmelsen om fri flyt av tjenester og konkurransereglene innenfor havnesektoren. Dette skal oppnås gjennom prosedyreregler som garanterer lik markedsadgang for ytere av havnetjenester. Et viktig aspekt er at private og offentlige tjenesteytere skal likestilles. I følge forslaget vil en på denne måten kunne bedre havnetjenestene og oppmuntre til økt bruk av sjø som transportvei.

I henhold til forslaget kan myndighetene etablere en autorisasjonsordning med fastsatte minstevilkår som må oppfylles før en får adgang til å yte havnetjenester. Kravet er at vilkårene er lett forståelige, ikke diskriminerende, objektive, relevante og proporsjonale. Antall autorisasjoner kan begrenses på nærmere angitte vilkår. I tilfeller hvor en har valgt et utvalg av tjenesteytere skal deres periode begrenses til tidsrom som øker i takt med foretatte investeringer.

Følgende havnetjenester omfattes av direktivet:

- tekniske/nautiske tjenester (herunder losing, taubåttjeneste og fortøyning)

- tjenester i forbindelse med godsbehandling

- passasjer service (herunder iland og ombordstigning).

Direktivet berører alle kystmedlemsland. Mange land har allerede kommet langt i å etablere fri markedsadgang for ytere av havnetjenester, men det eksisterer fortsatt svært ulik praksis i tilnærmingen til den ønskede frie markedsadgangen.

Merknader

I det norske lossystem er staten ansvarlig for lostjenesten. På strekninger hvor det er losplikt er det for brukerne påbudt å bruke statslos. I enkelte unntakstilfeller kan rederilos benyttes. Direktivforslaget i dagens form reiser spørsmål om en kan opprettholde denne statelige losordningen. Forslaget kan dermed få rettslige konsekvenser for losloven av 16. juni 1989 nr. 59. Dette må imidlertid vurderes nærmere. Direktivforslaget får ikke rettslig innvirkning på dagens organisering av øvrige havnetjenester.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

XXXX Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om etablering av et overvåknings-, kontroll- og informasjonssystem for maritim trafikk

Sammendrag av innholdet

Med noen mindre justeringer viderefører direktivforslaget kravene om ankomst-, avgangs- og uhellsmelding i rådsdirektiv 93/75/EØF om minimumskrav til fartøyer som har kurs for eller forlater Fellesskapets sjøhavner og som transporterer farlig eller forurensende last. Rådsdirektiv 93/75/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 10a S. 334).

I tillegg til dette inneholder direktivforslaget en rekke nye bestemmelser som har til formål å styrke sikkerheten og miljøet til sjøs. Blant annet foreslås en generell meldeplikt for alle fartøyer over 300 BT, inkludert fartøyer som seiler i transitt. Videre foreslås krav om å utstyre fartøyer med et transpondersystem, som innebærer at trafikksentralene kan følge skipets bevegelser i Fellesskapets farvann. Det foreslås også at fartøyer over 3000 BT skal utstyres med ferdsskrivere. Forslaget slår fast at medlemslandene skal iverksette alle tilgjengelige virkemidler for å hindre at fartøyer utsetter omgivelsene for fare for ulykker. Dette inkluderer en rett til å nekte avgang fra havn under usedvanlig dårlige værforhold, og straffeforfølgning ved overtredelse av lov- og forskriftsbestemmelser.

Merknader

I Fiskeridepartementets forskrift 16. juni 1999 nr. 727 om krav til melding og utfylling av kontrolliste ved fartøyers transport av farlig eller forurensende last, og forskrift 13. desember 1988 nr. 1011 del I om ankomstmelding for fartøyer og andre transportmidler må bestemmelsene om tidspunktet for avmelding endres, ettersom dette tidspunktet er fremskutt i utkastet til nytt direktiv. Sjøfartsdirektoratets forskrift 2. april 1987 nr. 231 om rapportering av hendelse til sjøs som involverer skadelige stoffer må endres ettersom denne bare gjelder for fartøyer som befinner seg i norsk territorialfarvann, mens direktivet også retter seg mot fartøyer som befinner seg i norsk økonomisk sone.

I følge direktivforslaget skal medlemsstatene sørge for at havnene har utarbeidet beredskapsplaner for mottak av fartøyer i nød. Kystverket har i samarbeid med andre etater i kystforvaltningen fastsatt utarbeidet beredskapsplaner knyttet til miljø- og trafikksikkerheten i farvannet. Det er ikke utarbeidet tilsvarende beredskapsplaner for mottak av fartøyer som søker nødhavn. Fiskeridepartementet vil måtte ta initiativ til at slike planer blir utarbeidet.

Ved de maritime trafikksentralene langs kysten må det installeres utstyr til å ta imot signaler fra fartøyenes transpondere. Videre vil forslaget medføre skjerpede krav til antall og metode for gjennomføring av kontroll av skip. Forslaget vil derfor ha visse økonomiske konsekvenser for staten. Forslaget vil også ha økonomiske konsekvenser for skipsfartsnæringen som må utstyre fartøyer med et transpondersystem og ferdsskrivere.

Forslaget antas ikke å påføre staten tilleggsoppgaver i særlig grad. De administrative konsekvensene av forslaget er således begrensede.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Kapittel VI Sivil luftfart

KOM(95) 353 Forslag til rådsforordning om statistikk vedrørende flytrafikk innenfor og til/fra EU

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å sikre en ensartet statistikk for medlemslandene på dette området. Bl.a. i forbindelse med utredning av samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser av økende transportomfang. Tilsvarende forslag er vedtatt eller under arbeid for øvrige transportgrener.

Forslaget innebærer at medlemslandene skal innrapportere statistikk over flybevegelser samt ervervsmessig trafikk (passasjerer, gods og post) til/fra lufthavner innenfor eget territorium. Innrapporteringen skal omfatte både trafikk til/fra andre lufthavner i EU og til/fra lufthavner utenfor EU. De minste lufthavnene - med under 150 000 passasjerer - kan unntas. Det tas sikte på rapportering av totaltrafikken (dvs. ikke kun utvalgte perioder). Forslaget er basert på standarder fastsatt av FNs særorganisasjon for luftfart, ICAO, hvor også Norge er medlem.

Merknader

Luftfartsverket innhenter statistikk over flytrafikk til/fra norske lufthavner i henhold til ICAOs statistikkprogram. Den foreslåtte statistikken er noe mer omfattende enn den som i dag innhentes her i landet. Bl.a. rapporteres i dag ikke destinasjon for rutetrafikken til/fra norske lufthavner. Dette gjøres imidlertid for charter-trafikken.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(97) 154 Forslag til rådsdirektiv om lufthavnavgifter

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen har lagt frem et direktivforslag om lufthavnavgifter basert på tre hovedprinsipper; ikke-diskriminering, kostnadsrelatering og åpenhet. Regulering av lufthavnavgifter har dels som formål å sikre flyselskapene mot lufthavneieres utnyttelse av monopolstilling, siden det ofte er slik at flyplasseier er enetilbyder av lufthavntjenester i et geografisk område. Forslaget skal også stimulere flyplasseier til effektiv drift samt sikre brukerne - dvs. flyselskapene - innsyn i prinsippene for fastsettelse av avgiftene. Et ytterligere viktig formål med forslaget er å sikre likebehandling av flyselskaper uavhengig av nasjonal tilhørighet. Det opprinnelige direktivutkastet åpnet for økonomisk overføring mellom flyplasser, når viktige forhold som f.eks. økonomisk og sosial utvikling i distriktene tilsier dette. Prinsippene for slike overføringer må være allmennt kjente. Europaparlamentet foreslo imidlertid å droppe denne adgangen til økonomisk overføring.

Merknader

Dersom Kommisjonens forslag vedtas slik som opprinnelig fremlagt, vil det bare bli behov for mindre endringer i det norske systemet for luftfartsavgifter og finansiering av mange av flyplassene. Dersom det gjøres endringer av direktivutkastet i retning av at kostnadsrelateringsprinsippet gjøres gjeldende for hver enkelt lufthavn, slik Europaparlamentet foreslo våren 1998, vil direktivet kunne få store konsekvenser i Norge. Administrativt vil det bli en betydelig merbelastning for Luftfartsverket når det gjelder den økonomiske oppfølgingen av hver enkelt lufthavn. Det vil i mindre eller liten grad bli adgang til å overføre midler mellom lufthavnene, noe som vil kunne påvirke flyplasstrukturen i Norge, og det vil i sin ytterste konsekvens måtte fastsettes egne avgiftssatser for hver enkelt lufthavn ut fra prinsippet om kostnadsrelatering.

Det norske avgiftssystemet bygger på hovedprinsippene i Kommisjonens opprinnelige direktivforslag. Disse prinsippene er også i tråd med ICAOs (den internasjonale luftfartsorganisasjonen) retningslinjer. Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil det kunne gjennomføres i forskrift om avgifter vedrørende statens luftfartsanlegg og tjenester (takstregulativet) uten betydelige administrative konsekvenser.

Forslaget ligger fremdeles til behandling i Rådet. Det har pågått forhandlinger medlemslandene imellom med sikte på å oppnå enighet om en felles holdning som medlemslandene i størst mulig grad kan samle seg rundt. Det er imidlertid stor uenighet mellom to hovedgrupperinger av medlemsland, der den ene hovedgrupperingen grovt sett ønsker så mye kostnadsrelatering som mulig for hver enkelt lufthavn, mens den andre hovedgrupperingen grovt sett åpner opp for økonomiske overføringer mellom lufthavner, der det siste synet ivaretar norske interesser i stor grad.

Saken er lavt prioritert i de respektive relevante organer i EU-systemet, slik at fremdriften av arbeidet med forslaget er høyst usikker, etter det Samferdselsdepartementet kjenner til.

Status

Europaparlamentet avga uttalelse den 31. mars 1998. Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(97) 382 Forslag til rådsdirektiv om kompetansekrav m.v. for kabinbesetningsmedlemmer

Sammendrag av innholdet

Hensikten med direktivforslaget er å sikre mer standardiserte krav til kompetanse m.v. for kabinbesetninger ombord i fly, i den grad slike krav er relevante for flysikkerheten. I forslaget pekes det på at det er stor variasjon medlemslandene imellom mht hvordan man går frem for å sikre den nødvendige kompetanse hos kabinbesetningene.

Noen land utsteder sertifikater til kabinbesetningene, andre gjør det ikke. Enkelte land har i tillegg formelle krav mht utdannelse av kabinbesetnings-medlemmer, med egne skoler osv. (Norge har sertifikatforskrifter og driftsforskrifter for utdannelse, men pt. ingen egne godkjente skoler.)

Forslaget inneholder dels konkrete krav til form og innhold når det gjelder utdannelse av kabinbesetninger (separate krav til begynnerutdannelse, oppfriskningkurs og kurs i forbindelse med bytte av flytype), og dels krav om helsekontroll og en fastsatt minimumsalder. Det forutsettes opprettet ordninger for kontroll/godkjennelse av treningsinstitusjoner uavhengig av operatørene (dvs. flyselskapene) samt ordninger for kontroll av kompetansenivå og utstedelse av kompetansebevis (sertifikat, lisens e.l.). Det forutsettes at slike kompetansebevis utstedt i ett medlemsland skal aksepteres som likeverdige i øvrige medlemsland.

Merknader

Krav til kabinbesetningens kompetanse m.v. finnes i dag i nasjonale flysikkerhetsforskrifter som retter seg mot operatørene (flyselskapene) samt mot personellet mht sertifikater. I henhold til disse forskrifter er det operatørene som har primæransvaret for at besetningsmedlemmene har ervervet den nødvendige kompetanse.

De nasjonale krav til operatørene er i stor grad standardisert innenfor EØS-området, som følge av samarbeidet i JAA (Joint Aviation Authorities). De relevante kravene er inntatt i JAR-OPS 1, "Subpart 0" og er tatt inn i Luftfartstilsynets forskrifter. Disse forskrifter vil måtte omarbeides på visse punkter hvis direktivet blir vedtatt.

Norsk Kabinforening har avgitt høringsuttalelse og støtter forslaget. Luftfartstilsynet mener det er uheldig at de flyoperative krav som er gjengitt i JAR OPS (Subpart O) trekkes ut av helheten og gjøres til eget rådsdirektiv

Status

Saken er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(97) 629 Forslag til rådsdirektiv om begrensning av NOx-utslipp fra fly

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivet er å innføre regler som skal begrense framtidig registrering i medlemsstatene av jetfly med størst utslipp av NOx. Forslaget innebærer en reduksjon i forhold til den internasjonale luftfartsorganisasjonens (ICAO) sertifiseringsstandard for tillatt utslippsnivå, på om lag 16 prosent. I fravær av initiativ/vedtak i andre internasjonale fora, fant kommisjonen det hensiktsmessig å foreslå slike tiltak. Bestemmelsen foreslås å gjelde fra 31. desember 1999.

Forslaget innfører restriksjoner mht. hvilke fly-/motortyper et medlemsland kan tilføye i sitt sivile luftfartøyregister fra en gitt dato. Det berører ikke tredjeland, verken gjennom registreringsmessige eller operasjonelle restriksjoner. Forslaget vil ikke berøre flymotorer som allerede er oppført i EU-landenes luftfartøyregistre.

I etterkant av Kommisjonens framlegg av direktivforslaget har ICAO vedtatt et forslag om NOx-restriksjoner som ikke er fullt så strengt.

Kommisjonen har i en meddelelse fra 1999 om luftfart og miljø (KOM(99) 640) integrert spørsmålet om NOx-restriksjoner.

Merknader

Bestemmelser om begrensning av NOx-utslipp fra fly er tatt inn i Luftfartstilsynets forskrifter. Et evt. vedtak av direktivforslaget innebærer at disse må endres.

Status

Europaparlamentet avga uttalelse i april 1998. Rådet vedtok i juni 1998 foreløpige konklusjoner i saken. Kommisjonen trakk tilbake forslaget i juni 2000.

KOM(98) 41 Forslag til revisjon av rådsforordning (EØF) nr. 295/91 om fastsettelse av felles regler for en erstatningsordning ved nektet ombordstigning i regelbundet luftfart

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer endring av rådsforordning (EØF) nr. 295/91 som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 side 744). Forslaget medfører endringer på flere områder. Bl.a. er det foreslått at forordningen skal omfatte både charter og rutefly. Kommisjonen har videre foreslått at det skal være påbudt med informasjonsskilt om ordningen ved innsjekkingsskrankene. I det nye forslaget er det også tatt høyde for nye former for billettsystemer, blant annet såkalte "billettløse reiser". Minste erstatningsbeløp foreslås hevet fra ECU 150 til ECU 185 for flyvninger opptil 3 500 km og fra ECU 300 til ECU 370 for flyvninger over 3 500 km.

Det er også foreslått at overtredelse av forordningen skal medføre straff, men det vil være opp til det enkelte medlemsland å fastsette hva som skal være straffbart, og hva sanksjonene vil innebære. Disse restriksjonene må rapporteres til Kommisjonen. Videre er det forslått at medlemslandene skal sende årlige rapporter med oversikt over alle tilfeller der flyselskapene har avvist passasjerer på grunn av overbooking. Kommisjonen har også foreslått at det opprettes en rådgivende komité med representanter fra medlemsstatene.

Merknader

Rådsforordning (EØF) nr. 295/91 er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 15. juli 1994 nr. 691 om gjennomføring og håndheving av EØS-avtalen på luftfartens område. Dersom Kommisjonens forslag til endring vedtas i sin nåværende form, må straffebestemmelsene hjemles i lov. Der luftfartsselskapene har benyttet minstebeløpet i nåværende rådsforordning ved erstatningsutbetalinger, vil det nye forslaget medføre økte kostnader for selskapene. Likeledes antas det at de årlige rapportene til Kommisjonen vil medføre administrative konsekvenser både for flyselskapene og Luftfartsverket.

Forslaget til endring av forordning har vært på høring. De høringsinstanser som har uttalt seg har vært positive til at informasjonen til passasjerene skal bedres og at forordningen også vil omfatte charter. Enkelte av flyselskapene har påpekt at noen av bestemmelsene kan virke uklare og bør presiseres.

Status

Forslaget var til første gangs behandling i Europaparlamentet 16. september 1999. Forslaget er blokkert i Rådet på grunn av uenigheten mellom Spania og Storbritannia om Gibraltars stilling.

KOM(98) 759 Forslag til rådsforordning om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 av 16. desember 1991 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 370).

Forslaget legger opp til at medlemsstatene gis anledning til å godkjenne vedlikeholdsorganisasjoner på basis av godkjennelse utstedt av tredjeland. I så fall skal Kommisjonen og de andre medlemsstatene orienteres om omfanget og betingelser for slik godkjennelse.

Merknader

Innenfor EFTA diskuterer man om forslaget etter sitt innhold faller utenfor EØS-avtalens virkeområde og om det således er aktuelt å innta dette i avtalen. Dette må imidlertid også vurderes i forhold til problemer knyttet til ikke å innta forordningen. Man har ennå ikke kommet til noen konklusjon og avventer nytt utkast som kan bidra til å klargjøre situasjonen.

Luftfartsverket uttalt at det ikke vil være riktig at forslaget tas inn i EØS-avtalen så lenge Kommisjonen gis den kompetanse det legges opp til.

Status

Forslaget var til første gangs behandling i Europaparlamentet 16. september 1999.

KOM(00) 121 Forslag til rådsforordning om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

Endringsforslaget har som formål å innlemme innholdet i JAR OPS 1 seksjon 1 (Joint Aviation Requirements - driftsbestemmelser for ervervsmessig lufttransport - fly) ved å fastsette et vedlegg til rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 samt foreta nødvendige endringer i forordningen. JAR OPS 1 er et kompromiss inngått av JAA (Joint Aviation Authority). Norge er fullverdig medlem av JAA som er organisert som en samarbeidsorganisasjon, hvis regler (Joint Aviation Requirements – "JAR") forutsetter nasjonal implementering. JAR OPS 1 seksjon 1 vedrører generelle bestemmelser for sertifisering av luftfartsforetak (AOC – Air Operator Certificates) samt begrenses til de sikkerhetskrav for kabinbesetning som luftfartsforetak er ansvarlige for.

Norge har allerede i dag gjennom EØS-avtalen implementert Rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 370). Herigjennom er det forutsatt at Norge fortløpende implementerer JAR’ene.

Merknader

Kommisjonen har i sitt forslag foretatt endringer for å tilpasse JAR OPS 1 til EF-retten. Det ser heller ikke ut til at EU vil implementere den siste versjon av JAR OPS 1 (Change 1), som allerede er implementert i Norge som egen forskrift i 1998.

Norge som EØS-land vil da ha to regelsett å forholde seg til; JAR OPS 1 (Change 1) som er implementert som en egen norsk forskrift samt rådsforordning (EØF9 nr. 3922/91, som er en del av EØS-avtalen. I tilfelle av konflikt vil EØS-avtalen ha forrang og den vil føre til at Norge må forholde seg til en eldre versjon av JAR OPS 1 enn den man selv har implementert samt en versjon som avviker fra det man opprinnelig ble enige om i JAA. Dette vil være uheldig.

Luftfartstilsynet arbeider med saken og har god kontakt med Danmark og Sverige, som også har problemer med EUs endringer i JAR OPS 1.

Forslaget vil medføre behov for forskriftsendring.

Luftfartstilsynet har i likhet med de medlemslandene som har implementert JAR OPS 1 problemer med EUs forslag til nevnte endring i rådsforordning (EØF) nr. 3922/91.

Samferdselsdepartementet har bedt Luftfartstilsynet om å vurdere behovet for å sende saken på høring i henhold til Utredningsinstruksen.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 340 Forslag til rådsforordning om endring av rådsforordning (EF) nr. 2027/97 om luftfartsselskapers erstatningsansvar i tilfelle av ulykker

Sammendrag av innholdet

Forordningen innebærer forslag til endringer av rådsforordning (EF) nr. 2097/97 av 9. oktober 1997 om luftfartsselskapers erstatningsansvar ved flyulykker. Forordningen er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 34/98 av 30. april 1998).

Det har innenfor ICAO (den internasjonale luftfartsorganisasjonen) lenge vært arbeidet for å komme frem til enighet om ensartede regler for erstatningsutbetaling ifm. flyulykker mv. Montreal-konvensjonen innfører moderniserte, ensartede regler for luftfartsselskapers erstatningsansvar ved skader som oppstår på passasjerer, bagasje og last ifm. internasjonal lufttransport og skal etter hvert avløse Warszawa-konvensjonen av 1929.

Bakgrunnen for forslaget er ønsket om å foreta en tilpasning av fellesskapets lovgivning i samsvar med Montreal-konvensjonen.

I forhold til rådsforordning (EF) nr. 2097/97 betyr endringen i hovedsak at også bagasje og forsinkelse omfattes av prinsippene i forordningen. Med dette sikres at Fellesskapets lovgivning dekker alle vesentlige erstatningsspørsmål som antas å være av relevans og viktighet for passasjerene.

Det legges i forordningen opp til at denne vil tre i kraft parallelt med Montreal-konvensjonen. Det er imidlertid uvisst når dette vil skje.

Merknader

Fra norsk side er det positivt at EU ønsker å harmonisere sin erstatningslovgivning i tilfelle av luftfartsulykker, slik at det så langt mulig blir ensartede regler for flypassasjerene å forholde seg til.

Rådsforordning (EF) nr. 2027/97 er i dag implementert i norsk rett som lov. Dersom forordningen vedtas inntatt i EØS-avtalen, vil dette innebære at det må gjøres endringer i luftfartsloven. Det antas at forslaget ikke har økonomiske og administrative konsekvenser. Dette vil imidlertid måtte utredes nærmere.

En eventuell endring av luftfartslovens bestemmelser om erstatning må skje i samarbeid med Justisdepartementet.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 595 Forslag til rådsforordning om opprettelse av en felles europeisk organisasjon med ansvar for flysikkerhet – EASA (European Aviation Safety Agency)

Sammendrag av innholdet

Forordningen innebærer forslag om opprettelse av et byrå innenfor EU-systemet som skal ha ansvaret for flysikkerheten i Europa (EASA). EASA vil erstatte samarbeidet om regelverksutvikling innen organisasjonen Joint Aviation Authorities (JAA) hvor Norge er fullverdig medlem (øvrige medlemmer er 15 EU-land, Sveits, Island, Malta og Kypros).

Regelverksutvikling på flysikkerhetsområdet i Europa skjer i dag i hovedsak i regi av JAA, og skal i prinsippet i ettertid gjøres til en del av felleskapets rett. EU mener imidlertid at dagens system med konvertering av forslag fra JAA til EU-regelverk ikke fungerer og ønsker et system som raskere og mer effektivt fastsetter og iverksetter harmoniserte regler på området. EASA har som formål å oppnå full harmonisering av regler knyttet til flysikkerhetsområdet i Europa.

Det er i utkastet til forordning nedfelt at europeiske land som ikke er medlemmer i EU kan delta i EASA. Nærmere detaljer om tredjelands deltagelse er imidlertid ikke nedfelt i utkastet til forordning. Under Rådsmøtet i desember 2000 ble viktigheten av tredjelands deltagelse understreket og Kommisjonen ble bedt om å starte samtaler med tredjeland med tanke på tilknytningsform.

Merknader

Forordningen vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser for Norge. Med bakgrunn i at EASA skal avløse JAA, hvor Norge i dag er fullverdige medlemmer, er det særdeles viktig for Norge å kunne delta i EASA samt å sikre best mulig innflytelse i EASAs besluttende organer.

Forordningen reiser konstitusjonelle problemer for Norge med henblikk på at EASA skal kunne fatte vedtak med bindende virkning for medlemslandene i forbindelse med typegodkjenning og inspeksjon. Nevnte vedtak skal kunne overprøves av et klageorgan og deretter til EF-domstolen, hvilket også medfører konstitusjonelle problemer som må vurderes. Forholdet til Grunnlovens § 93 er under vurdering i forhold til hvilke løsninger som kan være aktuelt for Norge. En evt. tilslutning vil måtte skje via EØS-avtalen og i tillegg må det forhandles frem en tilleggsavtale.

Ved en evt. norsk deltagelse må det påregnes finansielle bidrag. Dette vil imidlertid også være gjenstand for forhandlinger.

Status

Forordningen ble behandlet i Rådsmøtet i desember 2000. Rådet tar sikte på å komme frem til en felles holdning i juni.

KOM(00) 847 Forslag til rådsdirektiv om rapportering av hendelser i sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

Forslaget har som formål å legge forholdene til rette for få informasjon om risiki for luftfartsulykker. Kommisjonen legger til grunn at det ikke er tilstrekkelig for å forbedre flysikkerheten bare å undersøke allerede inntrufne ulykker og alvorlige hendelser. Det foreslås å skape en legal ramme som gir mulighet for innrapportering av så mange hendelser som mulig, for deretter å kunne analysere hendelsene og spre informasjon om konklusjonene til luftfartsmiljøet slik at det blir mulig å sette inn forebyggende tiltak. Kommisjonen kaller dette et proaktivt tiltak. Denne legale rammen innebærer opprettelse av obligatoriske rapporteringsordninger suppelert med konfidensielle (fortrolige) rapporteringsordninger samt prosedyrer for informasjonsdeling på grunnlag av felles godkjente bestemmelser om fortrolighet og utbredelse.

I henhold til direktivforslaget skal det opprettes en felles database for medlemslandene hvor de rapporteringspliktige hendelsene skal samles, vurderes og oppbevares.

Rapporter innkommet i henhold til direktivet vil være fortrolige og kan kun brukes i arbeidet med å forebygge ulykker. Medlemslandene må også avstå fra å anmelde uforsettlige og uaktsomme lovovertredelser som de har fått kjennskap til gjennom nevnte rapporteringer. Videre må medlemslandene tilpasse lov og forskrifter så det sikres at ansatte som har rapportert i henhold til direktivet, ikke utsettes for sanksjoner fra arbeidsgiverens side.

I direktivforslaget foreslås det også at medlemslandene tilpasser lovgivningen slik at det kan innføres en konfidensiell rapporteringsordning hvor de frivillige rapportene kan anonymiseres.

Medlemslandene skal minst en gang i året utgi en sikkerhetsoversikt som inneholder opplysninger om de former for hendelser som er innsamlet, slik at offentligheten holdes orientert om sikkerhetsnivået .

Merknader

I henhold til forskrift av 27. mars 1996 nr. 304 om varslings- og rapporteringsplikt foreligger det allerede en plikt til å rapportere om slike typer hendelser som forslaget omfatter. Nevnte forskrift setter imidlertid ingen skranker for hva det innrapporterte kan brukes til. Etter norsk rett kan det innrapporterte materiale, foruten å brukes til flytryggingsmessige formål, også brukes til inndragning av sertifikater, interne sanksjoner fra operatøren, og i forbindelse med påtale og straff. Det er heller ingen begrensning med henstn til hvem rapportene kan utleveres til i medhold av offentlighetsloven. Det finnes heller ikke noen bestemmelse som gir anledning til å anonymisere rapporter som er frivillig innlevert.

Det vil være nødvendig å gjøre endringer i luftfartsloven for å kunne gjennomføre direktivet i norsk rett .

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet

Vedlegg XIV Konkurranseregler

KOM(97) 218 Forslag om å endre rådsforordning (EØF) nr. 3975/87 til å omfatte internasjonal luftfart mellom EU og tredjeland og forslag om vedtakelse av ny rådsforordning som gir Kommisjonen hjemmel til å gi gruppeunntak for konkurransebegrensninger vedrørende lufttransport mellom EU og tredjeland

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 3975/87 av 14. desember 1987, endret ved rådsforordning (EØF) nr. 2410/92 av 23. juli 1992, er inntatt i Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol, protokoll 4, kapittel XI (ODA-avtalen). Forordningen regulerer fremgangsmåten ved anvendelse av konkurransereglene på foretak innen lufttransport. Den gjelder bare for lufttransport mellom lufthavner i EU.

Internasjonal luftfart mellom EU og tredjeland reguleres i dag av bilaterale avtaler som ikke reflekterer EUs konkurranseregler. Konkurransereglene i EU kommer likevel til anvendelse på luftfart mellom EU og tredjeland dersom markedsaktørenes adferd kan påvirke samhandelen mellom medlemsstatene i EU merkbart. Håndhevingsreglene i ovennevnte forordning gjelder imidlertid som nevnt ovenfor bare for luftransport mellom lufthavner i EU. Kommisjonens håndheving av konkurransereglene i forhold til luftfart mellom EU og tredjeland skjer derfor på grunnlag av bestemmelsene i EF-traktaten art. 85, som gir Kommisjonen myndighet til å treffe et begrunnet vedtak om overtredelse av konkurransereglene, og å gi medlemsstatene tillatelse til å treffe de nødvendige tiltak. Iht. EF-traktaten artikkel 84 kan imidlertid også medlemsstatene og deres nasjonale domstoler på selvstendig grunnlag håndheve konkurransereglene på dette området.

En todelt behandling av det samme forholdet av både Kommisjonen og en medlemsstat kan være både kostnadskrevende og skape rettsusikkerhet hos aktørene. Videre har verken Kommisjonen, medlemsstatene eller EF-domstolen i dag adgang til å gjøre unntak fra forbudet mot konkurransevridende samarbeid iht. artikkel 81 nr. 3 (EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3) i forhold til luftfart mellom EU og tredjeland. Liberaliseringen i lufttransportmarkedet og økningen i allianser mellom luftfartsselskaper som også dekker tredjeland anses å ha forsterket behovet for effektive håndhevingsregler også på dette området.

Kommisjonen har derfor fremsatt forslag til to rådsforordninger, hvorav den ene utvider rådsforordning (EØF) nr. 3975/87 til også å omfatte lufttransport mellom EU og tredjeland. Den andre skal gi Kommisjonen kompetanse til å gi unntak fra forbudet i EF-traktaten art. 81 nr. 1 (EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1) for grupper av avtaler på dette området.

Merknader

Rådsforordning (EØF) nr. 3975/87 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS m.v. kap. XI.

Ut fra hensynet til effektiv konkurranse i markedet for lufttransport vil det være fordelaktig å utstyre overvåkingsorganene med mer effektive virkemidler til å håndheve konkurransereglene på luftfartsområdet.

Ut fra samferdselspolitiske hensyn er det ønskelig at en vedtakelse av forslaget kobles sammen med en felles avtale mellom EU-/EØS-landene og vedkommende destinasjonsland. Fra norske myndigheters side blir det viktig å følge opp utviklingen innen EU for å sikre at også norsk interesser ivaretas dersom det går i retning av en slik felles avtale på luftfartsområdet.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(01) 107 Forslag om forlengelse av funksjonstiden til kommisjonsforordning (EØF) nr. 1617/93 om anvendelse av art 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden som gjelder felles planlegging og samordning av ruteplaner, felles drift, tariffkonsultasjoner om transport av passasjerer ved ruteflygning og fordeling av tidsluker i lufthavnene

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1617/93, endret ved kommisjonsforordningene (EØF) nr. 1523/96 og 1083/94, gir gruppefritak for tariffkonsultasjoner om transport av passasjerer ved ruteflygning og for fordeling av tidsluker i lufthavnene. Den type samarbeid som forordningen gjelder for, vil normalt være å anse som konkurransebegrensende avtaler etter art 81 nr 1 og dermed forbudt. Forordningen oppstiller hvilke vilkår som må være oppfylt for at slikt samarbeid skal få unntak etter art 81 nr 3.

Kommisjonen foreslår at funksjonstiden til Kommisjonsforordning 1617/93 forlenges til 30. juni 2002 hva angår tariffkonsultasjoner om transport av passasjerer ved ruteflygning, og til 30. juni 2004 hva angår fordeling av tidsluker i lufthavnene. For øvrig foreslås ingen endringer.

Merknader

Gruppefritaket er inkorporert i norsk rett ved forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen av 4. desember1992 nr. 964 kap XIII. En endring i Kommisjonsforordningen vil medføre at norsk rett vil måtte endres på dette punkt, etter et vedtak i EØS-komiteen.

Norske konkurransemyndigheter ønsker i utgangspunktet en revurdering av forordningens materielle bestemmelser, men har ingen innvendinger mot at det eksisterende regelverk forlenges slik som Kommisjonen foreslår.

Status

Forslaget er for tiden ute til høring. Kommisjonen håper at forordningen vil kunne bli vedtatt sommeren/høsten 2001.

KOM(00) 582 Forslag til ny rådsforordning om håndheving av konkurransereglene for foretak

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la 27. september 2000 fram et forslag til ny rådsforordning om håndheving av konkurransereglene. Forslaget innebærer en modernisering av dagens regime, Rådsforordning (EØF) nr. 17/62. Bakgrunn for forslaget om en modernisering er et behov for mer effektiv håndheving av regelverket, større mulighet for Kommisjonen til å prioritere saker og utvidelsesprosessen i EU. Rådsforordning 17/62 er inntatt i EØS-avtalen ved protokoll 21 og ODA-avtalens protokoll 4.

Konkurransereglene i EU/EØS inneholder et generelt forbud mot konkurransebegrensende avtaler (artikkel 81/ artikkel 53 EØS) samt forbud mot misbruk av dominerende stilling (artikkel 82/ artikkel 54 EØS). Det nåværende system for håndheving av disse reglene er basert på at forbudet i artikkel 81 får direkte anvendelse og at alle avtaler som omfattes av forbudet må forhåndsmeldes til Kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan for å få unntak etter artikkel 81 nr. 3. Mens både Kommisjonen, nasjonale domstoler og også i en viss utstrekning nasjonale myndigheter kan håndheve forbudet er det alene Kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan som kan gi unntak. Dette innebærer at håndhevingssystemet på konkurranserettens område er sterkt sentralisert. Notifikasjonssystemet har også medført at Kommisjonens ressurser er blitt bundet til å håndtere alle de meldingene den har mottatt. Kommisjonen har derfor ikke kunnet prioritere sine oppgaver slik den ønsker.

Kommisjonens forslag til modernisering inneholder fire hovedelementer. For det første foreslår Kommisjonen å oppheve notifikasjonsordningen og Kommisjonens enerett på å gi unntak fra forbudet. Videre ønsker Kommisjonen å legge til rette for økt desentralisert håndheving av konkurransereglene. Desentralisert håndheving innebærer at reglene kan anvendes av nasjonale konkurransemyndigheter og domstoler. En slik desentralisering fordrer gode samarbeidsmekanismer og regler for saksallokering mellom de nasjonale myndighetene og mellom nasjonale myndigheter og Kommisjonen. For det tredje vil Kommisjonen legge større vekt på kontroll med de mest skadelige konkurransereguleringene. I den forbindelse vil Kommisjonen bl.a. styrke sine etterforsknings- og kontrollfullmakter. For det fjerde foreslås en jurisdiksjonsbestemmelse som sier at EU-konkurransereglene er eksklusivt anvendelige i den grad en konkurransebegrensende avtale/samforstand påvirker samhandelen medlemsstatene imellom. I disse tilfelle vil derfor ikke nasjonal konkurranselovgivning være anvendelig. Bestemmelsen tar sike på å unngå at samme forhold kan sanksjoneres under både art. 81/82 og nasjonal lovgivning, slik forholdet er i dag.

Merknader

Dersom Kommisjonen får gjennomslag for sine forslag, vil dette innebære en gjennomgripende endring i systemet for håndheving av konkurranseregelverket. De foreslåtte endringene er EØS-relevante og vil kunne få stor betydning for EFTAs overvåkingsorgan og konkurransemyndighetene/domstolene i EFTA-statene. Norske myndigheter har avgitt en høringsuttalelse til hvitboken som i det vesentlige er positiv til Kommisjonens forslag. Norske myndigheter mener at desentralisert håndheving kan skje innenfor EØS-avtalens rammer. Det blir imidlertid viktig å sikre at EØS-avtalens konkurranseregler blir anvendt effektivt også i et desentralisert regime, og at det nedfelles mekanismer som sikrer EFTA-statene innflytelse og informasjon.

De fleste medlemslandene støtter i hovedsak formålet med Kommisjonens forslag til reform. Særlig Tyskland har imidlertid uttrykt skepsis til å avskaffe notifikasjonsordningen. Deler av næringslivet, også norsk, mener at opphevelse av notifikasjonsordningen vil kunne svekke bedriftenes rettssikkerhet og dermed innebære at villigheten til større investeringer/samarbeidsprosjekter vil kunne svekkes. I tillegg er det en viss skepsis blant medlemsstatene til forslaget om jurisdiksjonsbestemmelse, som innebærer en begrensning av anvendelsesområdet til nasjonal konkurranselovgivning.

Status

Forslaget ble høsten 2000 sendt til Rådet for videre behandling. Enkelte bestemmelser i forslaget er omdiskutert. Kommisjonen håper imidlertid at forslaget er ferdigbehandlet i Rådet i løpet av året. Forutsatt denne fremdriften, har Kommisjonen signalisert at reformen evt. vil kunne iverksettes i år 2003.

XXXX Forslag til ny kunngjøring om avtaler av mindre betydning (bagatellkunngjøringen)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens kunngjøring av 15. oktober 1997 omhandler avtaler av mindre betydning som ikke kommer inn under forbudene i EF-traktatens art. 81 nr. 1 (tidligere artikkel 85 nr.1). Denne kalles bagatellkunngjøringen. Kunngjøringen har sitt motstykke i en tilsvarende kunngjøring fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) vedrørende avtaler av mindre betydning som faller utenfor EØS-avtalens art. 53 nr. 1.

EF-traktatens at. 81 nr. 1 (og tilsvarende EØS avtalens art 53 nr. 1) forbyr en rekke former for konkurransebegrensende samarbeid som påvirker samhandelen mellom medlemsstatene. For at forbudet skal komme til anvendelse, kreves det etter EF/EFTA-domstolens praksis at konkurranse begrensningen og påvirkningen av samhandelen er merkbar.

Kunngjøringen er en tolkningsveiledning som skal gi opplysninger om hvordan Kommisjonen og ESA vil praktisere hhv. EF-traktatens konkurranseregler og EØS avtalens konkurranseregler, jf ovennevnte bestemmelser. Kunngjøringen er ikke bindende for nasjonale domstoler. Hensikten er å hjelpe private foretak i vurderingen av om deres avtaler vil ha merkbar konkurransebegrensende virkning på det relevante markedet og dermed må meldes. Kunngjøringen øker forutsigbarheten i lovanvendelsen og skal bidra til å redusere antall avtaler som "unødvendig" meldes til Kommisjonen/ESA.

Den opprinnelige kunngjøringen av 1986 ble endret i 1997. I den sammenheng ble omsetning som kriterium fjernet og samlede markedsandel på det relevante markedet ble dermed gjort avgjørende for hvorvidt en avtale eller et samarbeid normalt kan sies å være av "mindre betydning". Det ble innført konkrete markedandelsbegresninger. Videre ble det innført bl.a. særregler for nettverk av eksklusive innkjøpsavtaler. Særlig alvorlige konkurransebegresninger ble erklært å falle utenfor begrepet "mindre betydning" selv ved lave markedsandeler.

Kommisjonen ønsker å endre kunngjøringen igjen. Formålet er nå å tilpasse erklæringen til gjeldende regelverk tilknyttet de nye og endrede gruppefritak og regelverket vedrørende såkalte vertikale avtaler. Teksten skal bli klarere. Samtidig ønsker kommisjoner å øke terskelene for markedsandeler slik at flere avtaler omfattes av innholdet i kunngjøringen.

Merknader

Det er grunn til å tro at eventuelle endringer i bagatellkunngjøringen fra Kommisjonen vil medføre tilsvarende endringer i kunngjøringen fra ESA. Dermed vil kunngjøringen gjøres gjeldende for Norge.

Status

Kommisjonen har nå ferdigstilt et utkast til revisjon av bagatellkunngjøringen. Første møte i rådgivende komité avholdes 2. mars 2001. Det tas deretter sikte på at Kommisjonen vedtar et utkast til ny kunngjøring i april/mai, som vil bli publisert i EF-tidende og sendt til Europaparlamentet til informasjon. Det tas videre sikte på å avholde et nytt møte i rådgivende komité i løpet av september og endelig vedtagelse av Kommisjonen i slutten av november 2001.

Vedlegg XVI Offentlige innkjøp

KOM(00) 115 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige innkjøpskontrakter, offentlige tjenesteytelseskontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å forenkle og modernisere regelverket. Det foreslås at gjeldende direktiver vedrørende offentlige kontrakter om innkjøp, tjenesteytelser og bygge- og anleggsarbeid (92/50/EØF, 93/96/EØF og 93/37/EØF) skal samles i ett felles direktiv. Av innholdsmessige endringer foreslås det å i større grad åpne for bruk av rammeavtaler og forhandlinger ved inngåelse av komplekse avtaler. Videre foreslås det å legge til rette for elektronisk handel ved å fjerne hindringer i regelverket som diskriminerer bestemte kommunikasjonsmidler og ved å innføre kortere frister ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Vilkår i direktivet om at det ved bruk av tekniske spesifikasjoner i anskaffelsen skal henvises til fastsatte standarder endres for ikke å favorisere standardiserte tekniske løsninger på bekostning av ny teknologi og innovative virksomheter.

Merknader

Nærings- og handelsdepartementet arbeider med nye forskrifter til lov om offentlige anskaffelser. De foreslåtte endringene vil kun nødvendiggjøre mindre endinger på forskriftsnivå. Ingen lovendringer anses nødvendig.

Status

Kommisjonen vedtok 10. mai 2000 å legge frem direktivforslaget for EUs ministerråd og Europaparlamentet. Ikrafttredelse vil tidligst kunne skje i løpet av 2002.

KOM(00) 117 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter om vann- og energiforsyning samt transport

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å modernisere og forenkle regelverket. Det foreslås å fjerne telekommunikasjonssektoren fra forsyningsdirektivet som følge av et liberalisert marked, og det åpnes for at medlemslandene etter søknad også kan unnta enkelte andre sektorer. Videre foreslås det å legge til rette for elektronisk handel ved å fjerne hindringer i regelverket som diskriminerer bestemte kommunikasjonsmidler og ved å innføre kortere frister ved bruk av elektrisk kommunikasjon. Vilkår i direktivet om at det ved bruk av tekniske spesifikasjoner i anskaffelsen skal henvises til fastsatte standarder endres ikke for å favorisere standardiserte tekniske løsninger på bekostning av ny teknologi og innovative virksomheter.

Merknader

De foreslåtte endringene vil kun nødvendiggjøre mindre endringer i gjeldende forskrift om innkjøpsregler for oppdragsgivere innen vann- og energiforsynings, transport og telekommunikasjon (forsyningssektorene). Det vil være nødvendig med en nærmere vurdering av behovet for å søke om unntak fra regelverket i forbindelse med liberaliseringen av energimarkedet i Norge.

Status

Kommisjonen vedtok 10. mai 2000 å legge frem direktivforslaget for Rådet og Europaparlamentet. Ikrafttredelse vil tidligst kunne skje i løpet av 2002.

Vedlegg XVII Opphavsrett

KOM(97) 628/KOM(99) 250 Endret forslag av 21. mai 1999 til europaparlaments- og rådsdirektiv om harmonisering av visse aspekter vedrørende opphavsrett og nærstående rettigheter i informasjonssamfunnet

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivforslaget er å foreta en ytterligere harmonisering av medlemsstatenes lovgivning på området opphavsrett og nærstående rettigheter (artister, produsenter, kringkastere). Fokus i forslaget er styrking av vernet for digital utnyttelse. Forslaget harmoniserer følgende enerettigheter: reproduksjon av verk og arbeider, overføring av disse til allmennheten og retten til spredning av eksemplar av slike verk/arbeider. Forslaget harmoniserer også regler om vern mot omgåelse av eller misbruk av tekniske foranstaltninger til beskyttelse mot uautorisert tilgang (f.eks. ved kryptering) eller for å sikre rettighetsforvaltningen (gjennom f.eks. vannmerking).

Reproduksjonsretten inkluderer etter direktivet også midlertidige kopier , som f.eks. skjer ved overføring av data via nettverk. Overføringsretten innebærer at opphavsmenn har enerett til all overføring til allmennheten av deres verk (f.eks. i form av en på-forespørsel tjeneste, i form av direkte overføring o.a.). For nærstående rettighetshavere betyr retten at all tilgjengeliggjøring på forsespørsel er betinget av deres samtykke.

Forslaget stipulerer såkalt EØS-regional konsumpsjon av eneretten til spredning, dvs. at parallellimport av opphavsrettslig vernet materiale fra tredjeland må ha rettighetshavers samtykke.

I forslaget er det også utstrakt harmonisering av regler om hvilke unntak fra enerettighetene medlemslandene kan ha. For digital bruk er adgangen til unntak snevrere enn for analog bruk, og bestemmelsene om "digitale unntak" er uttømmende. De viktigste unntak er adgangen til privat bruks kopiering, reportasjerett, undervisningsbruk og bruk i biblioteker. For enkelte bruksområder stilles det krav om en kompensasjonsordning til rettighetshaverne, bl.a. for privatbrukskopiering.

Forslaget har bestemmelser om tekniske innretninger som rettighetshaver bruker for å kontrollere tilgang til sine verk/arbeider. Det skal gis vern mot omgåelse av slike for å skaffe seg uautorisert tilgang.

Forslaget har gjennomgått en rekke endringer siden det opprinnelige forslag ble fremmet. Europaparlamentet foreslo ved første gangs behandling ytterligere innskrenkning av unntak og styrking av eneretter enn Kommisjonen. Mye av dette ble inkludert i Kommisjonens nye forslag i mai 1999. Etter behandlingen i rådets arbeidsgruppe og de faste representaters komitè (COREPER), er unntakshjemlene utvidet, og andre formuleringer endret bl.a. når det gjelder kravet om vern for tilgangssperrer. Ved Europaparlamentets 2. gangs behandling den 14. februar 2001 er Rådets felles holdning i det vesentligste godtatt, men med bl.a. den endring at adgangen til unntak for digital kopiering til privat bruk er gjort snevrere.

Merknader

Direktivforslaget bygger på en grønnbok fra 1995, høringen av denne og to internasjonale traktater om opphavsrett som ble vedtatt i 1996 i WIPO (FNs organisasjon for immaterielle rettigheter). Forslaget vil dels være en gjennomføring av disse traktater.

Etter norsk lov er det et høyt beskyttelsesnivå for åndsverk. Retten til reproduksjon går imidlertid ikke så langt som direktivet når det gjelder å inkludere midlertidige reproduksjoner. Heller ikke WIPO-traktatene går så langt. Dette har vært kontroversielt. Forslaget har et obligatorisk unntak her som avhjelper noe, se nedenfor.

Enerett til overføring til allmennheten av opptak av verk og arbeider har vi allerede etter gjeldende norsk rett for opphavsmenn. En innføring av en slik rett også for nærstående rettighetshavere kan være uproblematisk, men er noe avhengig av hvilket omfang unntakshjemlene får, jf nedenfor.

For spredningsretten er det uønsket fra norsk side at konsumpsjonen blir gjort EØS-regional. I dag er det etter norsk og nordisk rett såkalt internasjonal konsumpsjons, dvs. adgang til å parallellimportere f.eks. bøker for salg i Norge uavhengig av hvor i verden disse er brakt i handelen. Dette vil måtte endres dersom forslaget blir vedtatt slik det nå lyder.

Adgangen til unntak fra enerettighetene er viktige punkt for Norge, som sammen med de nordiske land har betonet viktigheten av å kunne bevare fornuftig begrunnede unntak fra eneretten. Unntakshjemlene er i forslaget uttømmende formulert når det gjelder digital utnyttelse, og dette er fra norsk side ikke en god og smidig løsning. Imidlertid er unntakshjemlene nå videre og bedre formulert på flere områder som er viktige for norske interesser – det gjelder bl.a. forholdet til offentlighetsloven, bruk i biblioteker, reportasjerett etc. En god del endringer/utvidelser i formuleringer er kommet til som følge av rådsbehandlingen etter at Kommisjonen la frem endret forslag i mai 1999. Disse er i det vesentligste uendret som følge av Europaparlamentets annen gangs behandling, med den nyansering som nevnt for digital privat brukskopiering.

Unntaket når det gjelder visse midlertidige reproduksjonshandlinger ser fremdeles ut til å være strammere formulert enn det som er ønskelig fra norsk side. Gjennom EFTA har Norge fremholdt viktigheten av at også brukernes interesser ivaretas på dette punkt. En eventuell norsk tilpasning til direktive vil kreve visse endringer i åndsverkloven.

Beskyttelsen av de såkalte tilgangssperrer, eller kopieringssperrer, har etter hvert fått en merakseptabel ordlyd, fordi den nåforplikter medlemsstatene til å sørge for at slike tilgangssperrer ikke i realiteten hindrer brukere i å få tilgang i kraft av en unntaksregel. Formuleringene i bestemmelsen er imidlertid svært kompleks og kan gi rom for uklarheter. En tilpasning til direktivet vil kreve lovendringer på dette punkt. Dette følger imidlertid allerede av de to nevnte WIPO-traktater, som Norge har undertegnet og arbeider med tiltredelse til.

Status

Rådets felles holdning ble vedtatt i september 2000. Direktivforslaget behandles etter medbestemmelsesprosedyren. Europaparlamentet avsluttet annen gangs behandling av forslaget 14. februar 2001, med kun få endringer. Forslaget er nå til behandling i Rådet, og antas å bli vedtatt med det første.

KOM(97) 691/KOM(99) 309 Endret forslag av 25. juni 1999 til europaparlaments- og rådsdirektiv om rettslig beskyttelse av bruksmønster

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å harmonisere medlemsstatenes lovgivning om rettslig beskyttelse av bruksmønstre. Bruksmønsterbeskyttelse kan oppnås for oppfinnelser av nye produkter og fremgangsmåter som er industrielt anvendbare og skiller seg vesentlig fra kjent teknikk ("oppfinnelseshøyde"). Unntakene fra beskyttelse er i det vesentlige de samme som for patentloven (offentlig orden, sedelighet, oppdagelser mv.), men i tillegg er alt biologisk materiale samt kjemiske og farmasøytiske produkter og fremgangsmåter unntatt. Vilkåret om at bruksmønsteret skal skille seg vesentlig fra kjent teknikk skal praktiseres mindre strengt enn innenfor patentretten. Vilkåret kan anses oppfylt dersom bruksmønsteret innebærer en fordel for brukeren av for eksempel praktisk eller industriell art, om ikke fordelen er helt innlysende for en ekspert på området. Dersom søkeren har fått både bruksmønster- og patentbeskyttelse, skal man ikke kunne påberope bruksmønsterregistreringen. Etter forslaget kan man få bruksmønsterbeskyttelse i inntil ti år.

Merknader

I EU-landene finnes en rekke forskjellige former for bruksmønsterbeskyttelse. I Tyskland er bruksmønster anvendt i bredt omfang og antall inngitte søknader er årlig i overkant av 10 000. I England, Luxembourg og Sverige finnes ikke tilsvarende beskyttelse. EFTA-/EØS-landene har heller ikke slik beskyttelse.

Vilkårene for å oppnå vern for et bruksmønster varierer i stor grad mellom de 12 EU-landene som har denne beskyttelsesformen. Det anses derfor ønskelig ut fra hensynet til et godt fungerende indre marked å innføre bruksmønster i alle medlemslandene basert på de samme grunnprinsippene. Særlig i forhold til små og mellomstore bedrifter oppleves bruksmønster som et godt alternativ til patentbeskyttelse for deres frembringelser. Saksbehandlingen holdes på et minimum, og kostnadene i forbindelse med innlevering og opprettholdelse av rettighetene forutsettes å være betydelig lavere enn for patent.

EFTA-/EØS-landene overleverte et felles posisjonspapir til EFTA-sekretariatet vedrørende det forrige direktivforslaget KOM(97)691. Island og Norge mente i den forbindelse blant annet at det ville være ønskelig å ha en innsigelsesordning, på samme måte som ved varemerke-, mønster- og patentbeskyttelse. Europaparlamentet fremmet også et slikt forslag. Dette er ikke fulgt opp i det nye forslaget, da man ikke har til formål å harmonisere medlemslandenes prosedyreregler i bruksmønsterdirektivet. Dette betyr at Norge står fritt, hvis vi finner det ønskelig med en innsigelsesordning på området.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet.

KOM(98) 78 Endret forslag av 12. mars 1998 til europaparlaments- og rådsdirektiv om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget gir kunstneren rett til individuelt vederlag når verket, etter den første overdragelsen fra kunstneren, overdras videre ved profesjonelt salg. Under forutsetning av gjensidighet, åpnes det for at tilsvarende rettigheter kan gis kunstnere fra land utenfor EU.

I Rådets felles holdning foreslås at det er opp til medlemslandene å fastsette skjæringspunktet for når vederlagsplikt utløses, men skjæringspunktet må ikke overstige EURO 4000. Europaparlamentet foreslår i sin andre uttalelse at salgspriser over EURO 1000 skal utløse vederlagsrett.

Rådet foreslår at det skal betales vederlag etter en fallende prosentsats. Satsene er foreslått regulert i direktivet. For salgspriser opp til EURO 50.000 skal det for eksempel betales 4 % av salgsprisen i vederlag til opphavsmannen. I Rådets felles holdning foreslås at det settes et tak på EURO 12.500 når det gjelder størrelsen på vederlaget om kan innkreves for ett salg. I Europaparlamentets andre uttalelse foreslås det at Kommisjonen kan fremme forslag om forhøyelse eller opphevelse av det nevnte taket.

Retten varer, i samsvar med EUs vernetidsdirektiv, som hovedregel i kunstnerens levetid og 70 år etter hans død. Retten kan ikke overdras, men er gjenstand for arv. Det åpnes for kollektiv forvaltning av rettighetene.

Rådets felles holdning foreslår at fristen for gjennomføring av direktivet skal være fem år, i tillegg foreslås ti års gjennomføringsfrist i forhold til arvinger for de land som ikke har droit de suite-regler i dag. Europaparlamentet foreslår i sin andre uttalelse to års gjennomføringsfrist også i forhold til arvinger.

Merknader

En individuell vederlagsrett betinger vurderinger av forholdet til gjeldende lov av 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst (3-prosentloven), hvor midlene fordeles kollektivt via et fond.

Den del av omsetningen som blir berørt, og hvor avgift må erstattes med en individuell rett, utgjør, basert på foreløpige beregninger, om lag 20 %av fondets nåværende inntekt.

Direktivet vil neppe få økonomiske konsekvenser for myndigheter eller borgere. Det er i norsk interesse å beholde den kollektive ordningen mest mulig ubeskåret.

Status

Forslaget er til andre gangs behandling i Rådet.

KOM(99) 310/KOM(00) 660 Endret forslag av 20. oktober 2000 til rådsforordning om fellesskapsmønster

Sammendrag av innholdet

Forordningen vil innebære at det etableres et eget system for rettslig beskyttelse av mønstre, dvs. designbeskyttelse av produkters form eller utseende. Systemet er i forslaget bygget opp på samme måte som det felles systemet for registrering av varemerker, jf. forordning (EØF) nr. 40/94 av 20. desember 1993 om fellesskapsvaremerker.. Forordningen introduserer et EF-mønster som gis under ett for hele EU-området etter søknad til et fellesskapsorgan (Harmoniseringskontoret for det indre marked), og som har samme gyldighet i alle medlemsstatene.

Merknader

I 1993 la Kommisjonen frem et forslag til forordning om EF-mønstre og et forslag til direktiv om rettslig beskyttelse av mønstre. I 1995 ble det besluttet at arbeidet med forordningen skulle utsettes inntil direktivet var vedtatt. Direktiv 98/71/EF om rettslig beskyttelse av mønstre er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 21/2000 av 25. februar 2000).

Kommisjonen la 21. juni 1999 frem et nytt forslag til forordning, KOM(99) 310. På bakgrunn av kommentarer fra bl.a. Europaparlamentet la Kommisjonen frem nok et revidert utkast 20. oktober 2000, KOM(00) 660.

De materielle vilkårene for å få mønsterbeskyttelse etter utkastet til forordning er de samme som etter direktivet om rettslig beskyttelse av mønstre.

For Norge kan deltakelse i systemet for EF-mønstre være problematisk av konstitusjonelle grunner, bl.a. fordi klager på Harmoniseringskontorets vedtak etter forordningen skal avgjøres med bindende virkning av EU-institusjoner.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 412 Forslag av 5. juli 2000 til rådsforordning om fellesskapspatenter

Sammendrag av innholdet

Forordningen vil innebære at det etableres et eget system for rettslig beskyttelse av patenter. Systemet er i forslaget bygget opp på samme måte som det felles systemet for registrering av varemerker, jf. forordning (EØF) nr. 40/94 av 20. desember 1993 om fellesskapsvaremerker. Forordningen introduserer et EF-patent som gis under ett for hele EU-området etter søknad til Det europeiske patentverket, og som har samme gyldighet i alle medlemsland.

Merknader

Det europeiske samarbeidet for å effektivisere det administrative og rettslige arbeidet med patenter og patentsøknader har sine røtter tilbake til slutten av 1940-årene. I 1947 ble Det internasjonale patentinstituttet (IIB) opprettet i Haag for å utføre nyhetsgransking av nasjonale patentsøknader inngitt i medlemsstatene. IIB er i dag en integrert del av Det europeiske patentverket (EPO), som forvalter Den europeiske patentkonvensjonen av 1973 (EPC). Formålet med EPC er å styrke samarbeidet mellom landene i Europa om vern av oppfinnelser. Konvensjonen harmoniserer medlemslandenes patentrett og gir mulighet til å få patent i flere av eller alle medlemsstatene gjennom én søknad til EPO, som behandler og avgjør søknaden på grunnlag av konvensjonens regler. Patentering blir dermed enklere og billigere enn om man skulle søkt om patent i de enkelte landene hver for seg. Norge har ikke sluttet seg til konvensjonen.

Et europeisk patent gjelder ikke automatisk for hele EPC-området. Søkeren kan i patentsøknaden utpeke de av medlemslandene patentet skal gjelde for. I 1997 la Kommisjonen frem en grønnbok om et EF-patent og om den videre utviklingen av patentsystemet i Europa. Her ble det foreslått at det i tillegg til de nasjonale patentsystemene og EPC, skulle etableres et system der patentet ble gitt for EU-området under ett, og der både patentsøknaden og tvister omkring EF-patenter ble behandlet av sentraliserte institusjoner.

Utkastet til forordning om fellesskapspatenter bygger på disse prinsippene.

For Norge kan deltakelse i systemet for EF-patenter være problematisk av konstitusjonelle grunner, bl.a. fordi klager på Det europeiske patentverkets vedtak skal avgjøres med bindende virkning av EU-institusjoner.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

Kapittel I Helse og sikkerhet på arbeidsplassen

KOM(91) 539 Forslag til rådsdirektiv om minimumsforskrifter til forbedring av mobilitet og sikker transport for bevegelseshemmede arbeidstakere til og fra arbeid

Sammendrag av innholdet

Forslaget har sikker transport av bevegelseshemmede personer til og fra arbeidsplass som mål. Det overlates til medlemslandene å treffe tiltak for å sikre at det finnes handikapptilgjengelige transportmidler som oppfyller bestemte minimumskrav. Med transportmidler menes i denne sammenheng enten offentlige transportmidler, transport besørget av arbeidsgiver eller særlige transportordninger for funksjonshemmede. De løsningene som medlemslandene velger for å imøtekomme krav skal ikke medføre ekstra transportutgifter for brukerne.

Merknader

Norsk arbeidsmiljølovgivning tolker ikke arbeidstakeres reise mellom hjemsted og arbeidsplass som en del av arbeidsmiljøet.

Virkemidlene som det offentlige rår over i forhold til funksjonshemmedes transport er fordelt på ulike departementer samt kommunesektoren.

Det synes derfor klart at en gjennomføring vil stille store krav til koordinering mellom de berørte forvaltningsområder og -nivåer.

Status

Europaparlamentet avga uttalelse 20. november 1991. Forslaget er til behandling i Rådet. Det er motstand mot forslaget, og det er derfor usikkert hvorvidt det vil kunne bli vedtatt og hvilket innhold det i såfall vil få.

KOM(92) 234/KOM(93) 421 Endret direktivforslag om transportaktiviteter og arbeid i transportmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget inneholder krav om at transportmidler skal holdes i sikkerhetsmessig forsvarlig stand. Feil skal rettes og det skal utføres regelmessig vedlikehold. Det stilles videre krav til sanitære fasiliteter, hvile- og oppholdsrom for arbeidstakerne, legekontroll, førstehjelp, brannbekjempelse, evakuering mv.

Merknader

Gjennomføring av direktivforslaget i Norge vil trolig kreve utarbeidelse av forskrifter som dekker transport til sjøs, i luft og på land. Direktivet er et minimumsdirektiv, og vil ikke virke inn på de områdene der norsk lovgivning gir bedre beskyttelse.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(94) 284 Final SYN 449, soc 473 Endret forslag til rådsdirektiv om minimumskrav for sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for risiko pga. fysiske agenser

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et særdirektiv til rådsdirektiv 89/391/EØF om iverksetting av foranstaltninger til forbedring av arbeidstakernes sikkerhet og helse under arbeidet (Rammedirektivet), som er en del av EØS-avtalen, (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr 100 (1991-92) bind 12 s. 60). Formålet med direktivforslaget er å beskytte arbeidstakerne mot risiko under arbeid som medfører vibrasjoner. Et tidligere direktivforslag omfattet også støy, optisk stråling, elektriske felter og magnetiske felter, men det har bare vært mulig for medlemslandene å gå videre med forslaget vedrørende vibrasjoner. Forslaget inneholder krav om at arbeidsgiver skal utføre risikovurdering, måling av vibrasjonsnivå, iverksette tiltak for å redusere vibrasjon, opplæring av arbeidstakere, helseundersøkelse, samt grenseverdier for eksponering av vibrasjoner.

Merknader

Forslaget ligger innenfor arbeidsmiljølovens rammer, men vil kreve fastsetting av konkrete grenseverdier for vibrasjon i forskrift til loven.

Forslaget får begrenset anvendelse for skipsfart/skipsfartøyer. Nærmere relevans og praktisk gjennomføring for nevnte sektor søkes avklart i Kommisjonen.

Status

Det ble oppnådd politisk enighet om direktivforslaget på rådsmøtet 27. og 28. november 2000. Det endrete forslaget er oversendt Europaparlamentet for informasjon, og det er ventet at direktivet vil bli vedtatt i mars 2001.

KOM(98) 678 Forslag til kommisjonsdirektiv om bruk av stillas, stiger og annet utstyr som kan benyttes ved arbeid i høyden

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer endringer i rådsdirektiv 89/655/EF om minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse med arbeidstakeres bruk av arbeidsutstyr i arbeidet. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 7 s. 263). Forslaget skal innarbeides som et nytt vedlegg til direktivet. Forslaget omfatter bruk av stillas, stiger og annet utstyr som kan benyttes ved arbeid i høyden.

Selv om tidligere rådsdirektiv 92/57/EF dekker dette området for bygningsindustrien ved midlertidige eller mobile byggeplasser, har Kommisjonen sett det nødvendig å dekke alle øvrige sektorer når det gjelder sikkerhetsregler for arbeid i høyden. Forslaget er derfor utarbeidet som et generelt direktiv, og har til formål å redusere antallet arbeidsulykker som skjer ved fall fra høyder i forbindelse med utførelse av midlertidig arbeid i alle sektorer.

Forslaget fastsetter spesifikke minimumsregler for arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i form av atkomstveier og oppholdssteder for utførelse av arbeid i høyden. Det inneholder enkelte grunnleggende sikkerhetsforanstaltninger som skal overholdes. I tillegg fastsettes en rekke prinsipper for valg av passende arbeidsutstyr, samt regler for bruk av stiger og stillaser.

Merknader

I norsk rett er de områder direktivforslaget omfatter regulert gjennom arbeidsmiljøloven samt fire forskrifter fastsatt med hjemmel i loven. En gjennomføring av direktivforslaget i norsk rett vil ikke nødvendiggjøre utarbeidelse av en egen forskrift på dette området. Med få unntak vil gjennomføring av direktivforslagets krav ikke innebære innføring av nye regler i norsk rett i forhold til det som gjelder i dag. Det må imidlertid foretas en revisjon av de gjeldende forskrifter med tanke på å avklare om og eventuelt i hvilken utstrekning gjennomføring av direktivet vil nødvendiggjøre endringer i disse.

Det er under vurdering om forslaget også skal gjelde i forhold til skipsfart.

Status

Forslaget har vært til annen gangs høring i Europaparlamentet.

Kapittel II Arbeidsrett

KOM(89) 268 Forslag til forordning om Det europeiske selskap og forslag til direktiv om supplering av reglene i forordningen for så vidt angår arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medbestemmelse

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag til forordning for regler om Det europeiske selskap (European Company Statute) og forslag til direktiv om supplering av reglene om det europeiske selskap for så vidt angår arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medbestemmelse, har vært diskutert i EU i mer enn 30 år uten at man har kommet frem til en endelig løsning. Det har vist seg vanskelig å bli enige internt i EU om bestemmelser som regulerer de ansattes innflytelse i et europeisk selskap. I desember 1996 ble det nedsatt en ekspertgruppe (Davignon-gruppen), ledet av den tidligere visepresidenten i Kommisjonen, Etienne Davignon, med det formål å diskutere modeller for arbeidstakernes innflytelse i relasjon til europeiske selskap og i så måte skape fremdrift i saken.

Det synes nå å være generell enighet om hovedstrukturen for den fremgangsmåte som skal følges for å avgjøre organiseringen av medbestemmelse i et europeisk selskap. Det synes så langt å være enighet om følgende prinsipper:

1. I selskaper etablert etter "European Company Statute" skal det forhandles om de ansattes medinnflytelse.
2. Dersom det ikke oppnås enighet om en ordning, kommer minimumsregler til anvendelse.

Det foreliggende forslag inneholder minimumsbestemmelser om informasjon og konsultasjon av de ansatte i europeiske selskaper. På samme måte forutsetter forslaget at de ansatte skal ha rett til medinnflytelse.

Merknader

Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil det i Norge måtte gjennomføres ved lov.

Status

Det ble oppnådd politisk enighet under toppmøtet i Nice i desember 2000 om opprettelse av Det Europeiske Selskap og tilhørende direktiver om de ansattes medbestemmelse.

KOM(98) 612 Forslag til direktiv om ansattes rett til informasjon og konsultasjon på nasjonalt nivå

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen ønsker med dette forslaget å innføre minimumskrav til bedriftenes informasjon og konsultasjon av de ansatte i alle virksomheter over en viss størrelse.

I henhold til forslaget kan medlemsstatene delegere til arbeidsmarkedets parter å inngå en avtale om innholdet av bestemmelsene om gjennomføring av reglene om informasjon og høring av arbeidstakerne som er omhandlet i forslaget. Slike avtaler skal imidlertid oppfylle visse av direktivets krav.

Arbeidstakerne skal informeres og høres om følgende områder:

• virksomhetens økonomiske og finansielle situasjon og dens strategier
• virksomhetens personalstruktur og den forventede utvikling av denne, samt de foranstaltninger som treffes i denne anledning.
• Beslutninger som kan føre til vesentlige endringer av den måten arbeidet i virksomhetene er organisert på.

Merknader

I Norge er regelverket om informasjon og konsultasjon i hovedsak nedfelt i avtaler mellom partene i arbeidslivet. Noen regler er nedfelt i bl.a. aksjelovgivningen m/forskrifter. Da direktivforslaget fastlegger plikter på områder som i dag er regulert i tariffavtaler kan det bli behov for endringer. Dessuten kan det bli behov for initiativ som sikrer full implementering.

Status

Det svenske formannskapet har uttrykt at en av deres hovedprioriteringer er direktivet om informasjon/konsultasjon. Foreløpig utgjør imidlertid Danmark, England, Tyskland og Irland et blokkerende mindretall i forhold til en vedtagelse.

KOM(00) 334 Forslag til rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 76/207/EØF om gjennomføring av prinsippet om lik behandling av kvinner og menn når det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremmelse samt arbeidsvilkår

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/207/EØF er en del av EØS-avtalen (jfr. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 128).

Amsterdamtraktaten art. 141 understreker medlemslandenes plikt til aktivt å implementere prinsippet om likebehandling av kvinner og menn i arbeidslivet. Endringsdirektivet konkretiserer denne plikten, og tar i betraktning EF-rettspraksis bestående av 40 dommer i løpet av de siste 25 år.

I forslaget pålegges medlemsstatene på en aktiv og synlig måte å integrere likestillingshensynet i alt regelverk, politikkutforming og tiltak på de områder som omfattes av loven. Seksuell trakassering defineres for første gang klart som kjønnsdiskriminering. Arbeidstakere som klager over forskjellsbehandling, skal ha en slik klagerett selv etter at ansettelsesforholdet er opphørt. Kvinners rett til å vende tilbake til samme stilling etter avsluttet fødselspermisjon klargjøres. Medlemsstatene forpliktes til å opprette et uavhengig nasjonalt organ som skal arbeide for gjennomføringen av likebehandlingsprinsippet. Statene forpliktes også til å sikre effektiv rettslig håndheving av reglene i direktivet, og å vedta effektive sanksjoner. Amsterdamtraktaten art. 141 (4) gir hjemmel for positiv særbehandling, og Kommisjonen foreslår derfor at den tilsvarende hjemmel i direktivets art. 2 (4) tas ut, idet den anses som overflødig. Forslaget inneholder også en presisering av grensene for adgangen til å gjøre unntak fra likebehandlingsprinsippet der kjønn utgjør en avgjørende faktor for utøvelsen av bestemte typer stillinger.

Merknader

Om seksuell trakassering:

Gjeldende likestillingslov har ingen bestemmelse om seksuell trakassering. I forbindelse med revidering av likestillingsloven vil man foreslå å innføre en bestemmelse som forbyr å utsette en annen for seksuell trakassering, samt en bestemmelse om vern mot seksuell trakassering som skal gjelde på arbeidslivets område og for organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Ved utformingen av definisjonen har man forsøkt å legge seg tett opp til direktivforslagets definisjon, og stadfester også at seksuell trakassering skal regnes som forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Direktivforslaget synes ikke å gjøre unntak fra de alminnelige håndhevingsreglene i rådsdirektiv 76/207 artikkel 6. Ved å la bestemmelsen i likestillingsloven også omfatte arbeidslivets område vil man etter Barne- og familiedepartementets syn tilfredsstille direktivforslaget på dette punkt. Når det gjelder forslaget til ny artikkel 8a om opprettelse av et uavhengig likestillingsorgan vil norsk rett tilfredsstille dette gjennom kompetansen til Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling.

Om utelukkelse av det ene kjønn til bestemte stillinger:

Den norske likestillingsloven er allerede svært restriktiv på dette punkt, jfr. likestillingsloven § 4 første ledd om utlysning av stillinger. Mulig motstrid kan tenkes som følge av at likestillingsloven unntar fra sitt virkeområde indre forhold i trossamfunn, jfr. likestillingsloven § 2 første ledd. Spørsmålet om endring av § 2 er for øvrig til vurdering.

Om stillingsvern ved fødselspermisjon:

Likestillingsombudet har utledet et slikt vern av generalklausulen i likestillingsloven § 3. I forbindelse med revidering av likestillingsloven vil man foreslå at det i definisjonen av direkte diskriminering tas inn en henvisning til forbudet mot diskriminering som følge av graviditet, fødsel eller utnyttelse av permisjonsrettigheter, så langt disse er forbeholdt det ene kjønn. I tillegg kan det være behov for å vurdere mer eksplisitte regler som komplementerer oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven § 65.

Om positiv særbehandling:

Dersom bestemmelsen om positiv særbehandling i art. 2 (4) fjernes, vil det for EØS-landene være behov for å be om en tilpasningstekst, idet disse landene ikke er bundet av Amsterdamtraktaten.

Status

Forslaget er satt på agendaen for rådsmøtet 11. juni 2001, men det er usikkert hvorvidt man vil oppnå politisk enighet om forslaget. Saken er parallelt til behandling på ekspertplan i EFTA/EØS-landene.

Vedlegg XX Miljø

Kapittel I Alment

KOM(96) 511/KOM(99) 73/ COMMON POSITION (EC) No. 25/2000 Forslag til rådsdirektiv om miljøvurderinger av visse planer og programmer

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer at planer og programmer innen nærmere angitte sektorer skal underlegges en miljøvurdering før de vedtas av en offentlig myndighet eller oversendes nasjonalforsamlingen.

Direktivforslaget omfatter planer og programmer for fysisk planlegging og arealbruk som er underlagt formelle vedtaksprosedyrer og som legger rammer for senere avgjørelser om utbyggingstiltak. Direktivforslaget stiller krav om dokumentasjon av miljøkonsekvenser av planen og medvirkning og offentlighet i tilknytning til konsekvensutredningen.

Merknader

Virkeområdet for direktivforslaget er foreløpig ikke endelig avklart. Slik det nå foreligger vil det hovedsakelig få betydning for arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Også sektorenes planlegging omfattes, men direktivet vil i hovedsak omfatte planleggingen når den skal "realiseres" gjennom plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven tilfredsstiller i hovedsak direktivets krav til medvirkning og offentlighet. Dersom direktivet innlemmes i norsk rett, må det imidlertid innarbeides bestemmelser om krav til dokumentasjon av konsekvenser av planer som utarbeides etter plan- og bygningsloven. Direktivet vil være et viktig redskap i arbeidet med bærekraftig utvikling. Prinsippene for saksbehandling og dokumentasjon som følger av direktivforslaget er i tråd med St.meld. 29 (1996-97), og ligger innenfor rammene av det lovutviklingsarbeid som gjennomføres av Planlovutvalget.

De økonomiske og administrative konsekvenser av direktivforslaget er utredet (ECON 22/99). Helhetsinntrykket etter denne gjennomgangen var at forslagets bestemmelser vil medføre begrensede merkostnader.

Både Kommisjonens forslag og Rådets felles holdning har vært presentert i EØS spesialutvalg for miljø. Spesialutvalget har etterspurt informasjon om virkeområde og administrative og økonomiske konsekvenser, jf. utredning nevnt over. Rådets felles holdning har vært på høring i departementene. Flere høringsinstanser gir uttrykk for at det er positivt at det gis et direktiv med krav til miljøvurderinger av mer overordnete beslutninger og strategiske planer. Ingen høringsinstanser gir uttrykk for motstand mot at et slikt direktiv innlemmes i norsk rett.

Status

Rådets felles holdning ble fastlagt den 30. mars 2000. Forslaget ble behandlet for annen gang i Europaparlamentet i september 2000. Parlamentet foreslo bl.a. endringer i virkeområdet, stilte krav til miljøoppfølging og overvåking av planene og foreslo en mindre fleksibel prosess enn den som er beskrevet i Rådets felles holdning. Rådet kunne ikke godta disse endringene. Direktivforslaget er nå til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet. Det forventes en avklaring i løpet av først halvår 2001.

KOM(00) 402 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om allmennhetens tilgang til miljøinformasjon

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag av 29.juni 2000 har som formål å erstatte rådsdirektiv 90/313/EØFom miljøinformasjon, og derved styrke regelverket om miljøinformasjon i EU. Forslaget gir også grunnlag for at EU kan ratifisere Århuskonvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø, så langt gjelder reguleringen av tilgang til miljøinformasjon. Det gjeldende direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 12 s. 198).

Hovedinnholdet i forslaget gjelder en klargjøring av allmennhetens rett til å kreve miljøinformasjon fra offentlige myndigheter. Forslaget innebærer en utvidelse av hvilke organer som skal ansees som offentlige myndighet, en vid definisjon av hva som skal ansees som miljøinformasjon, presisering av tidsfrister og innsnevring av de unntak som kan gjøres gjeldende for rettighetene som etableres. Forslaget har også bestemmelser som tar sikte på at medlemslandene skal ha en aktiv plikt til å formidle miljøinformasjon.

Merknader

En gjennomføring av forslaget i norsk rett vil på samme måten som en ratifikasjon av Århuskonvensjonen gjøre det nødvendig med lovendring. Århuskonvensjonen ble signert av Norge ved daværende Miljøvernminister den 25. juni 1998. Forslaget går i tillegg noe lenger enn Århuskonvensjonen, f.eks. når det gjelder definisjonen av offentlig organ og regler om adgang til å kreve vederlag for miljøinformasjon. En utvidelse av pliktene til å gi miljøinformasjon vil ha økonomiske konsekvenser for de organer som omfattes.

På bakgrunn av utviklingen av internasjonale regler om miljøinformasjon, og behovet for en systematisk tilnærming til norsk rettstilstand på området, opprettet Regjeringen den 30.10.98 et bredt sammensatt lovutvalg for miljøinformasjon. Utvalget leverte sin innstilling den 19. desember 2000 med forslag til en ny lov miljøinformasjon samt forslag til enkelte andre lovendringer. Forslaget tar i hovedsak hensyn til Kommisjonens forslag, og går i tillegg lenger enn det som det internasjonale regelverket legger opp til. Utvalget har redegjort for de økonomiske, administrative og andre konsekvenser av forslaget. Utvalgets forslag ble sendt på høring den 29. januar 2001, og det vil eventuelt fremmes en proposisjon for Stortinget etter høringen, antakelig i løpet av høsten 2001. Proposisjonen vil så langt som mulig omfatte en gjennomføring av forslaget.

Forslaget har vært behandlet i det regjeringsoppnevnte lovutvalget for miljøinformasjon. Utvalget bestod av representanter for berørte departementer, næringsliv, kommuner, forbrukerorganisasjoner, presse og frivillige organisasjoner. Utvalget har i sin innstilling kommentert forslaget og slutter seg i hovedsak til innholdet. Utvalgets innstilling og forslag er på høring med høringsfrist den 15. mai 2001.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 839 om allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser på miljøområdet

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer at det foretas endringer i direktiv 96/61/EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning (IPPC-direktivet). Direktivet samler regulering av alle forurensende utslipp til luft, vann og jord fra en og samme virksomhet i en tillatelse. Forslag til endringer i direktivet skal sikre allmennhetens mulighet til å få informasjon om og til å delta i miljøutredningene av tiltak som omfattes av direktivet.

Forslaget gir presiseringer og tilføyelser til direktiv 96/61/EF på følgende områder:

presisering og utvidelse av definisjonene i direktivet,

virksomheten gis en utvidet informasjonsplikt ved søknad om tillatelse,

offentlige myndigheter skal sikre den berørte allmennheten informasjon om nye tillatelser eller endring av eksisterende tillatelser for at allmennheten skal kunne kommentere en sak før det fattes vedtak i saken,

offentlige myndigheter skal gjøre informasjonen om vedtakene tilgjengelig for allmennheten,

hvordan medlemsland skal informere andre berørte medlemsland om tiltak som kan ha konsekvenser for det berørte medlemslandet,

plikter som pålegges medlemslandene for å sikre den berørte allmennheten tilgang på rettsmidler til å bestride lovligheten av beslutninger som omfattes av direktivet.

Forslaget fastslår at det er opp til det enkelte medlemsland å implementere bestemmelsene i forslaget, men det legges til grunn at implementeringen skal skje på en måte som muliggjør effektiv deltakelse fra den berørte allmennheten.

Det foreslås i tillegg et nytt vedlegg V til direktivet som gir bestemmelser om allmennhetens rett til deltakelse i beslutningsprosesser.

Når det gjelder direktiv 85/337/EØF (om vurdering av miljøkonsekvensene av visse private og offentlige tiltak) innebærer forslaget et det foretas endringer i dette for å sikre allmennhetens mulighet til å få informasjon om og til å delta i miljøutredningene av tiltak som omfattes av direktivet.

Forslaget gir presiseringer og tilføyelser til direktiv 85/337/EØF på følgende områder:

• hva som menes med ’allmennheten’ og ’den berørte allmennheten’ ’the public’ og ’the public concerned’),
• plikter som pålegges offentlige myndigheter for å sikre allmennheten informasjon om miljøutredninger og for å sikre allmennhetens deltakelse,
• den berørte allmennhetens rett til å kommentere en sak før det fattes vedtak i saken,
• hvordan medlemsland skal informere andre berørte medlemsland om prosjekter som kan ha konsekvenser for det berørte medlemslandet.
• plikter som pålegges medlemslandene for å sikre den berørte allmennheten tilgang på rettsmidler til å bestride lovligheten beslutninger som omfattes av direktivet.

Forslaget fastslår at det er opp til det enkelte medlemsland å implementere bestemmelsene i forslaget, men det legges til grunn at implementeringen skal skje på en måte som muliggjør effektiv deltakelse fra den berørte allmennheten.

Det foreslås i tillegg en endring i Annex II til direktiv 85/337/EØF slik at endringer av tiltak vil utløse utredningsplikt dersom endringen i seg selv er så stor at den vil fanges opp av direktivet.

Merknader

Direktiv 96/61/EF er implementert i norsk rett bl.a. gjennom endring av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og avfall (forurensningsloven). For å tilfredsstille EØS-avtalens krav til klarhet og presisjon ved gjennomføringen av EØS-regelverk, arbeides det i tillegg med en forskrift som skal gi mer detaljerte bestemmelser ved gjennomføringen.

Direktiv 85/337/EØF, med tilhørende endringsdirektiv 97/11/EF, er implementert i norsk rett gjennom forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999. Forskriften er en del av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger.

Gjeldende norsk rett, herunder plan- og bygningsloven, er vurdert i lys av Århuskonvensjonens bestemmelser. Vurderingen konkluderte med at forskrift om konsekvensutredninger ivaretar den del av Århuskonvensjonens bestemmelser som angår ’Allmenn deltakelse i beslutninger vedrørende bestemte aktiviteter’ (artikkel 6 i Århuskonvensjonen). Det antas derfor at forslagene i KOM (2000) 839 til endringer i 85/337/EEC er ivaretatt gjennom forskrift om konsekvensutredninger.

Den foreslåtte endringen i Annex II er allerede implementert i forskrift om konsekvensutredninger.

De økonomiske og administrative konsekvensene av KOM(00) 839 er foreløpig ikke vurdert.

Status

Kommisjonen vedtok dette direktivforslaget 18. januar 2001. Kommisjonens forslag skal behandles av Rådet og Parlamentet før endelig vedtak.

Kapittel II Vann

KOM(00) 547 Forslag om anbefalinger om integrert kystsoneforvaltning

Sammendrag av innholdet

EU har gjennomført et demonstrasjonsprogram på temaet integrert kystsoneforvaltning (ICZM). Norge deltok i dette prosjektet, gjennom arbeidet med kystsoneplanlegging på Helgelandskysten. På bakgrunn av prosjektet er det utarbeidet en anbefaling om en felles strategi om integrert kystsoneforvaltning. Formålet er å skape en økologisk og økonomisk bærekraftig kystsoneforvaltning. Forslaget er en beskrivelse av prinsipper for god forvaltning av kystområdene, gjennomføring av nasjonale tiltak og utvikling av nasjonale strategier, og samarbeid mellom naboland.

Merknader

Frem til nå har Norges bidrag i dette arbeidet vært planrelatert. De anbefalinger som ligger inne i forslaget er ikke i motstrid til eksisterende lovverk i Norge. Vi har på et tidligere stadium gitt vår generelle tilslutning til det arbeidet som er gjort og de anbefalinger som ligger i forslaget. Vi har imidlertid uttalt at en bør være tilbakeholden med for detaljerte føringer på hvordan de ulike strategiene skal utformes i kommuner og fylker, ut fra grunnleggende prinsipper i plan- og bygningsloven om kommunenes ansvar for planlegging innenfor eget område.

Vi har ikke foretatt en bred gjennomgang av materialet i forslaget fra EU. Dokumentasjonen fra dette EU-arbeidet blir brukt i det utviklingsarbeidet som foregår i Norge. Vi arbeider nå med en revisjon av plan- og bygningsloven, der nettopp kystsoneplanlegging er et sentralt tema. Det er derfor hensiktsmessig å vurdere de forslag som kommer opp i den sammenheng, sammenholdt med erfaringer fra andre land, før en vurderer om det er grunnlag for å gå videre på anbefalingene. Svært mange fylker og kommuner i Norge nå er svært aktive innenfor feltet kystsoneplanlegging, og har kommet svært langt i sitt utviklingsarbeid. Det er derfor ønskelig å vurdere erfaringene fra dette arbeidet før en går videre.

Samtidig må det nevnes at Miljøverndepartementet nå har tatt initiativet for å starte opp en bredt anlagt havmiljøsatsing, for å styrke havmiljøpolitikken. Hensikten er å få til en mer helhetlig miljøvernforvaltning av våre hav- og kystområder, slik at både forurensning, ressursforvaltning og vern av arter og leveområder sees i sammenheng for å sikre best mulig beskyttelse av havmiljøet og ressursene i havet.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet.

KOM(01) 17/COD 2000/0035 Forslag til liste over prioriterte stoffer

Sammendrag av innholdet

I det vedtatte direktivet for vannressursforvaltning (Water Framework Directive) sies det at Kommisjonen skal foreslå en liste med prioriterte stoffer. For disse helse- og miljøfarlige kjemikaliene skal det på fellesskapsplan gjøres gjeldende harmoniserte standarder for vannkvalitet og utslippsgrenser/utslippskontroll. For de prioriterte stoffene som blir identifisert som prioriterte miljøgifter skal det gjelde et mål om stans i utslippene i løpet av 20 år. Prioriterte miljøgifter er de stoffene som er identifisert som tungt nedbrytbare, giftige og som kan bioakkumulere i miljøet.

Kommisjonen foreslo i februar 2000 en liste med 32 prioriterte stoffer. Etter at det ble enighet om å innføre et utfasingsmål for prioriterte miljøgifter, måtte Kommisjonen komme tilbake med et revidert forslag. I det reviderte forslaget av januar 2001 er fremdeles de samme 32 stoffer på listen. Imidlertid er 11 stoffer nå identifisert som prioriterte miljøgifter og ytterligere 11 vil vurderes nærmere med tanke på å klassifisere dem som prioriterte miljøgifter.

Merknader

Direktiv 76/464/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 12 s. 216), regulerer gjennom ulike datterdirektiver 18 ulike stoffer. 9 av disse omfattes også av det nye forslaget. Kravene oppfylles gjennom SFTs arbeid med utslippstillatelser.

De fleste av kjemikaliene på listen er allerede stoffer som i Norge allerede er prioritert for stans eller reduksjon i utslippene, enten i nasjonal sammenheng eller gjennom internasjonalt samarbeid.

Statens forurensningstilsyn bidro med kommentarer til en foreløpig liste der de argumenterte for at kvikksølv og TBT burde inngå i listen. Begge stoffene er nå med på forslaget til liste.

Status

Det reviderte forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Kapittel III Luft

KOM(98) 415 Forslag til rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 88/609/EØF om begrensning av utslipp av visse luftforurensende stoffer fra store forbrenningsanlegg

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 88/609/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 12 s. 361).

I samsvar med EUs femte miljøhandlingsprogram og strategien for å motvirke forsuring skal direktivet begrense utslipp av de forsurende komponentene SO ₂ (svoveldioksid) og NO _X (nitrogendioksider), samt støv. KOM(98) 415 inneholder grenseverdier for utslipp av disse komponentene fra forbrenningsanlegg som har en samlet tilført energimengde på over 50 MW. Forslaget er hjemlet i EF-traktatens art. 130 S (senere endret til 175, medbestemmelsesprosedyre med Europaparlamentet). Rådsdirektiv (EØF) nr. 609/88 fastsetter utslippskrav til anlegg som er bygd etter 1990, og disse vil gjelde fortsatt uten endringer. KOM(98) 415 omfatter skjerpede utslippskrav for nye anlegg, dvs. anlegg med utslippstillatelser f.o.m. 1. januar 2000. I tillegg er virkeområdet utvidet til å omfatte landbaserte gassturbiner, og biomasse er inkludert i brenselstypene.

Bakgrunnen for at Kommisjonen ikke gikk inn for at det skulle settes skjerpede krav til eksisterende anlegg, er at den også har fremmet et forslag til et eget direktiv om nasjonale tak for utslipp av forurensningskomponenter til luft fra alle typer kilder, jfr. KOM(99) 125. Utslippene fra eksisterende anlegg vil således bli fanget opp av dette. KOM(98) 415 dekker ikke offshore-anlegg. De foreslåtte utslippskravene er tilpasset de nivåene som kan oppnås i nye anlegg. Forslaget inneholder videre en bestemmelse om at forurensningsmyndighetene skal påse at samproduksjon av varme og elektrisitet finner sted, med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk og økonomisk mulig.

I Rådets behandling av direktivforslaget var det i første omgang stor uenighet om hvorvidt eksisterende anlegg skulle dekkes av direktivet. På Rådets møte 22. juni 2000 ble det enighet om en felles holdning for direktivet. Dette er å betrakte som et kompromiss, som i noen grad setter krav til eksisterende anlegg, samtidig som det også legges opp til direktiv om nasjonale tak for utslipp. Etter forslaget kan et land som har "eksisterende anlegg" velge å lage en samlet reduksjonsplan for disse istedenfor å oppfylle bestemte utslippskrav på hvert enkelt anlegg. Planen skal inneholde et reduksjonsmål som innebærer en tilsvarende samlet utslippsreduksjon, samtidig som opplegget vil gi mer fleksibilitet mht. hvor utslippsreduksjonene foretas.

Merknader

Anlegg av denne art i Norge blir konsesjonsbehandlet iht. forurensningsloven. Imidlertid er det få norske anlegg som er over 50 MW, fordi vi ikke har varmekraftverk. Direktivet vil bl.a. gjelde for nye store forbrenningsanlegg i industrien, gasskraftverk og gassterminaler. De norske interessene ligger på to felt. Det ene er at kravene i forslaget til en viss grad vil bidra til å begrense utslipp av langtransporterte forsurende komponenter. På dette området kan imidlertid de begrensningene Kommisjonen har foreslått for det enkelte medlemslands samlede utslipp av SO ₂ og NO _X få langt større virkning. Det andre forholdet er at forslaget omfatter enkelte planlagte norske anlegg. Nye norske naturgassbaserte turbinanlegg i den aktuelle størrelsen, inklusive de planlagte gasskraftverkene, vil oppfylle de foreslåtte kravene. Kommisjonens forslag vurderes å være relevant og akseptabelt for Norge. Gjennomføring av forslaget vil ikke ha vesentlige administrative, budsjettmessige eller rettslige konsekvenser. Det er imidlertid behov for å foreta en nærmere vurdering av de endringene som ligger i Rådets felles holdning av 22. juni 2000.

Forslaget fra Kommisjonen er sendt på høring til berørt industri og myndigheter

Status

Felles holdning ble vedtatt 9. november 2000. Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet

KOM(99) 125-1 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om nasjonale utslippstak for stoffene SO ₂, NO _X, NH ₃ og VOC ("takdirektivet")

Sammendrag av innholdet

Forslag til direktiv om nasjonale utslippstak for stoffene svoveldioksid (SO ₂), nitrogenoksider (NO _X), ammoniakk (NH ₃) og flyktige organiske forbindelser (VOC) fastsetter tak for hver enkelt medlemsstats samlede utslipp i 2010 av de nevnte stoffene. Utslippsgrensene er satt ulikt for de enkelte land og for de ulike stoffene. Direktivforslaget har til formål å redusere utslipp som bidrar til forsuring, bakkenært ozon og overgjødsling (eutrofiering). Forslaget inngår som en del av EUs forsuringsstrategi og strategi for å motvirke bakkenært ozon. Det er i utgangspunktet opp til medlemsstatene å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige og ønskelige for å overholde de nasjonale grensene for utslipp. Direktivforslaget er hjemlet i EF-traktatens art. 175 og følger medbestemmelsesprosedyren i forhold til Europaparlamentet.

Utslippsforpliktelsen for det enkelte land er fremkommet på bakgrunn av modellberegninger som viser hvordan utslippsreduksjoner kan fordeles mellom land og mellom de fire stoffene, slik at man på en kostnadseffektiv måte kan oppnå et gitt, miljømessig ambisjonsnivå.

Bestemmelsene i takdirektivet har klare paralleller til protokollen om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon (Gøteborgprotokollen) som ble vedtatt 30. november 1999 under ECE-konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning. Kommisjonen har basert seg på det samme modellgrunnlaget og lagt seg på det samme miljømessige ambisjonsnivået som ble lagt til grunn for forhandlingene om Gøteborgprotokollen. Det er imidlertid i EUs modellberegninger ikke eksplisitt tatt hensyn til miljøsituasjonen i ikke-EU-land, som f.eks. forsuringssituasjonen i Norge.

Flere av EUs medlemsstater har, for noen av stoffene som omfattes av direktivet, sagt seg villig til å påta seg strengere forpliktelser i direktivet enn det de har gjort i Gøteborgprotokollen, jf. Rådets felles holdning. Samlet sett synes EU-landene å ville påta seg noe strengere forpliktelser i direktivet enn i protokollen. Forskjellen er imidlertid ikke stor.

Merknader

Slik direktivforslaget er utformet, med konkrete utslippsgrenser for medlemslandene, er ikke Norge omfattet av direktivet. Direktivet er imidlertid fra Kommisjonens side betegnet som "EØS-relevant".

De viktigste norske virkemidlene for å redusere utslipp av SO ₂ er krav til svovelinnholdet i ulike oljeprodukter, svovelavgift og utslippstillatelser etter forurensningsloven. Utslipp av NO _x fra kjøretøy er regulert gjennom kjøretøyforskriftene til vegtrafikkloven. Disse kravene er skjerpet i tråd med utviklingen av EUs regelverk på området. Det ble i 2000 innført differensiert årsavgift på tunge kjøretøy etter utslipp av bl.a. NO _x. Utslipp av NO _x fra fly er regulert gjennom forskrift til luftfartsloven. NO _x-utslipp fra industrien er regulert gjennom utslippstillatelser. Det har vært gjennomført en femårig tilskuddsordning (NO _xRED-programmet, 1996-2000) over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for å utløse NO _x-reduserende tiltak på skip i kysttrafikk. Mht. VOC-utslippene fokuseres det særlig på tiltak for å redusere utslippene fra lasting og lagring av råolje hvor SFT nå har fastsatt utslippskrav.

Regjeringen vurderer nå nærmere hvordan Norge skal oppfylle sine forpliktelser i henhold til Gøteborgprotokollen, herunder i hvilken grad det vil være behov for endringer i bruken av eksisterende virkemidler, om dagens virkemiddelbruk bør styrkes og om det bør innføres nye virkemidler.

Norge har undertegnet Gøteborgprotokollen og Stortinget har gitt samtykke til ratifikasjon. Dersom Norge får forpliktelser i hht. direktivet på linje med de vi har påtatt oss i Gøteborgprotokollen, vil ikke direktivet medføre administrative, budsjettmessige eller rettslige konsekvenser av betydning.

Status

Forslaget var til første gangs behandling i Europaparlamentet 13. mars 2000. Rådets felles holdning ble fastlagt 22.- 23. juni 2000. Annen gangs behandling i Europaparlamentet er berammet avsluttet innen utgangen av april 2001. Det antas at direktivet vil bli vedtatt i løpet av våren 2001.

KOM(99) 125-2 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om ozon i utendørs luft (bakkenær ozon)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen fremmet den 9. juni 1999 et forslag til direktiv om ozon i utendørs luft. Direktivet er det tredje datterdirektivet under rammedirektivet for lokal luftkvalitet (96/62/EF), og vil erstatte det eksisterende ozondirektivet (92/72/EF). Begge direktivene er en del av EØS-avtalen (jf. henholdsvis EØS-komiteens beslutning nr. 76/98 av 31. juli 1998 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 12A s. 217). Samtidig som direktivet utgjør et element i arbeidet med å sikre god lokal luftkvalitet inngår det i EUs forsuringsstrategi. Sammen med det såkalte "tak-direktivet" som setter nasjonale utslippsgrenser for bla. NO _x og VOCs (som danner bakkenær ozon) utgjør det EUs primære virkemiddel for å oppnå målsettingene for ozon.

Formålet med direktivet er å etablere langsiktige og tidsbestemte mål som skal nås innen 2010, alarmterskel og meldingsterskel for ozon i uteluft, for å hindre, forebygge og redusere skadelige effekter på helse og miljø. Overskridelser av målene vil utløse plikt til å legge frem handlingsplaner og sette i gang tiltak for å nå målene så langt det er mulig. I tillegg skal det etableres felles metoder og kriteria for å måle ozonkonsentrasjoner, og eventuelt ozon- produserende stoffer (NOx og VOC).

Direktivet skiller seg således fra de tidligere datterdirektivene ved at det ikke settes faste, juridisk bindende grenseverdier for stoffene i luft, men målsettinger landene forplikter seg til å arbeide for å oppnå. Begrunnelsen er at ozon transporteres over landegrensene slik at hvert enkelt land ofte ikke vil være i stand til å oppnå målsettingene kun ved reduksjoner i egne kilder. Overskridelser gir imidlertid landene plikt til å foreta egne tiltak så langt de kan sies å ha effekt i retning av å oppfylle målene.

Grensene for helse og vegetasjon er basert på anbefalinger av WHO. Viktigst er det kortsiktige målet for helse med en grense på 120 µg/m ³> (8 timers løpende middel) som et gjennomsnitt over 3 år med inntil 25 dagers overskridelse tillatt per kalenderår (som skal nås innen 2010).

Merknader

Det er ikke utarbeidet egne norske forskrifter som behandler bakkenær ozon. Grenseverdiforskriften (forskrift etter forurensningsloven av 30. mai 1997 om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy) omhandler kun NO ₂ som er et av flere ozonproduserende stoffer. Det må vurderes nærmere hvordan det nye direktivforslaget mest hensiktsmessig bør implementeres i norsk rett.

I Norge er de grenseverdiene som er foreslått på kort og lang sikt langt på vei oppfylt. Videre antar SFT at de overskridelser som i dag finner sted vil opphøre når utslippene av NOx og VOC reduseres i Europa. For et nedstrømsland som Norge vil egne tiltak i henhold til direktivet neppe være nødvendige eller effektive. Norge har i dag et relativt godt utbygget nett av målestasjoner (14 totalt), som langt på vei antas å tilfredsstille de krav som ligger i forslaget. Utover disse 14 må krav om obligatoriske målinger i Stor-Oslo og Bergen vurderes nærmere. Direktivet antas således ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Direktivforslaget ble sendt på høring 21. august 2000 til 72 forskjellige instanser, med høringsfrist 1. november 2000. De innkomne merknadene er under behandling.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

Kapittel V Avfall

KOM(00) 347 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om kasserte elektriske og elektroniske produkter og forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om begrensninger i bruken av visse miljø- og helseskadelige kjemikalier i elektriske og elektroniske produkter

Sammendrag av innholdet

Dokumentet omfatter forslag til to direktiver vedrørende elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter).
a) Det første forslaget, 2000/0158 (COD), inneholder bestemmelser som skal sikre etablering av systemer for innsamling, behandling og gjenvinning av EE-avfall basert på produsentansvar. Målet er å redusere miljøproblemene knyttet til EE-avfall ved å redusere mengdene EE-avfall og ved å øke gjenvinningen. Forslaget skal gjelde de fleste typer EE-avfall i henhold til en liste i særskilt vedlegg.

Medlemslandene skal sørge for at det etableres et system basert på vederlagsfri levering av EE-avfall til mottaksanlegg. Forbruker skal kunne levere vederlagsfritt til forhandler ved kjøp av nytt produkt. Medlemslandene skal arbeide for å sikre at 4 kilo EE-avfall per innbygger samles inn fra private husholdninger innen 1. januar 2006. Målet er ikke rettslig bindende.

Videre skal medlemslandene sørge for at produsentene etablerer et system for behandling og gjenvinning av avfallet. Direktivet stiller krav om at behandlingsanlegg skal godkjennes eller inspiseres regelmessig, og at slike anlegg skal utføre en viss minstebehandling av avfallet. Direktivforslaget inneholder dessuten mål for gjenvinning av avfallet på mellom 50 og 80%, noe avhengig av typen avfall.
Direktivforslaget tar sikte på at det fem år etter ikrafttredelsen er produsenter og importører som hovedsakelig skal dekke kostnadene ved behandling av avfall fra husholdningene, mens kostnadene ved håndtering av annet avfall skal avklares ved salg av produktet. Det er videre bestemmelser om merking og informasjon.

b) Det andre forslaget, 2000/0159 (COD), inneholder bestemmelser som forbyr bruk av bly, kvikksølv, kadmium, hexavalent krom, polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte difenyl eter (PBDE) i elektriske og elektroniske produkter etter 1. januar 2008 med enkelte unntak.

Merknader

Norge har siden 16. mars 1998 hatt en særskilt forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Forskriften trådte i kraft den 1. juli 1999. Forskriften omfatter de fleste typer EE-avfall med unntak for blant annet kjøretøyer og andre transportmidler. Forskriften etablerer en individuell plikt for den enkelte forhandler og kommune til å sørge for innsamling av EE-avfall, mens den enkelte produsent er ansvarlig for å hente EE-avfall og for å sørge for miljømessig håndtering av dette avfallet, herunder gjenvinning. Videre ble det den 16. mars 1998 inngått en avtale mellom EE-bransjen og Miljøverndepartementet der bransjen påtar seg å sørge for en total innsamling av 80% av EE-avfallet innen 1. juli 2004.
Det eksisterende norske regelverket går på mange områder lengre enn forslag 2000/0158 (COD). Dette gjelder blant annet plikten til å etablere innsamlings- og behandlingssystemer basert på produsentansvar og oppnåelse av mål om innsamling. Norge er med dette blant de land som vil være best rustet for en eventuell gjennomføring av et direktiv i tråd med forslaget.

Imidlertid vil en gjennomføring kreve endringer i forskrift om kasserte EE-produkter av 16. mars 1998 og i avtale om kasserte EE-produkter av samme dato. Endringer vil være nødvendig med hensyn til konkrete gjenvinningsmålsetninger, merking av produkter, krav til behandlingsanlegg og utfasing av stofftyper. Dette antas å ha mindre økonomiske og administrative konsekvenser.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Vedlegg XXII Selskapsrett

KOM(97) 565 Forslag til 13. rådsdirektiv om selskapsrett vedr. overtakelsestilbud

Sammendrag av innholdet

Forslaget erstatter et tidligere forslag fra 1995 (KOM(95) 655) om overtakelsestilbud. Formålet med direktivet er å garantere aksjonærene i et selskap lik behandling ved tilbud om overtakelse av aksjene i selskapet. Reglene om overtakelse i medlemsstatene må bl.a. baseres på følgende prinsipper:

• Lik behandling av aksjonærer i selskapet som forsøkes overtatt
• Aksjonærene må ha tilstrekkelig tid til å vurdere tilbudet
• Styret i selskapet som forsøkes overtatt må handle i selskapets, og særlig i aksjonærenes, interesse
• Det må ikke skapes "falske markeder" for aksjene i selskapet som forsøkes overtatt
• Selskapet som forsøkes overtatt må ikke bli forhindret i å utøve sin virksomhet lenger enn nødvendig som følge av overtakelsestilbudet
• Minoritetsaksjonærer må gis effektiv beskyttelse
• Selskapets ansatte må få informasjon om overtakelsestilbudet
• Styret må ta ansettelsesforhold med i betraktning

Merknader

I lov 5. juni 1997 om verdipapirhandel, kap. 4, gis regler som i det vesentligste gjennomfører direktivforslaget. Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, må imidlertid behovet for regelverksendringer vurderes nærmere.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

Protokoll 31 Om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

Små og mellomstore bedrifter

KOM(98) 550 "Business Environment Simplification Task Force" (BEST) og Kommisjonens handlingsplan for entreprenørskap og konkurranseevne

Sammendrag av innholdet

Under det tredje flerårige programmet for små og mellomstore bedrifter (SMB) opprettet Kommisjonen en arbeidsgruppe (BEST – business environment simplification task force) bestående av entreprenører, representanter fra offentlig sektor og akademiske eksperter. Gruppen fikk i oppdrag å komme med forslag til konkrete mål for Kommisjonens og medlemslandenes arbeid med å fremme entreprenørskap og SMB. En vurdering av kapitaltilgang, innovasjon, opplæring, teknologioverføring og bedriftenes administrative byrder knyttet til å etterleve regelverk, ble trukket frem som aktuelle tema. Kommisjonen fulgte opp gruppens innstilling med å utarbeide en handlingsplan for å fremme entreprenørskap og konkurranseevne. Planen er vedtatt i Rådet og inneholder konkrete tiltak med tidsplan som skal følges opp enten av Kommisjonen eller medlemslandene. Kommisjonen har uttrykt behov for at det utformes kvantitative indikatorer som, i tillegg til en kvalitativ beskrivelse, måler fremgangen i Kommisjonens og medlemslandenes oppfølgingsarbeid. En statusrapport publiseres jevnlig, første gang høsten 2000. Norge deltok i rapporten for 2000 og tar sikte på å delta også i 2001.

Merknader

EØS/EFTA landene deltar i Kommisjonens oppfølgingsarbeid gjennom styringsgruppen for det tredje flerårige programmet for SMB. Vi er imidlertid ikke forpliktet til å implementere denne planen nasjonalt. Regjeringen la høsten 1998 frem en handlingsplan for små bedrifter i Norge. Innholdet i denne er i stor grad sammenfallende med innholdet i Kommisjonen sin handlingsplan. Vår egen plan danner grunnlag for vår innsats for entreprenørskap og SMB. Å sammenligne egen innsats med og hente gode eksempler fra arbeid som gjøres i andre land, er verdifullt for oss. Med sikte på en egen omtale av Norge også i rapporten for 2001 forbereder nå Norge v/ Nærings- og handelsdepartementet gjennomføringen av et bilateralt møte med Kommisjonen på lik linje med medlemslandene.

Status

Norske deltakelse og bidrag til BEST rapporten for 2001 er nå under forberedelse.

KOM (99) 557 Forslag til europarlaments- og rådsbeslutning om en felles ramme for samarbeid om bærekraftig byutvikling

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen fremmet 22. november 1999 forslag om oppstart av et 4-årig program for bærekraftig byutvikling. Programmet har som mål å øke oppmerksomheten om bærekraftig byutvikling, bymiljø og Lokal Agenda 21 gjennom informasjon, dokumentasjon, opplysningskampanjer med videre, herunder utvikling og formidling av gode eksempler. Programmet skal stimulere til samarbeid særlig mellom byer, og støtte partnerskap mellom offentlige og private aktører. Programmet skal også bidra til analyse og rapportering av byproblemenes omfang og utvikling.

Partene i samarbeidsavtalen er hhv. Kommisjonen og Kampanjen for bærekraftige byer i Europa med tilhørende nettverk av byer. EFTA-/EØS-landene kan som følge av EØS-avtalen delta i programmet.

Programmet har en samlet ramme på 14 mill EURO for perioden 2001-2004, som skal brukes til støtte til pilotprosjekter, nettverksbygging, rapportering mv.

Programmet krever ingen endringer i rettsakter, men det er behov for å vedta en tilføyelse til protokoll 31 artikkel 13 i EØS-avtalen, slik at avtalen også omfatter dette rammeprogrammet.

Merknader

Forslaget sammenfaller i stor grad med de strategier og arbeidsmåter norske myndigheter har mht utvikling av mer bærekraftige byer og tettsteder. Særlig Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet støtter utvikling av gode eksempler og praksis, bl.a. gjennom Miljøbyprogrammet, og formidler kunnskap og resultater gjennom rapporter, "prosjektark" og lignende. Også internasjonale erfaringer og eksempler blir formidlet. Det legges økende vekt på partnerskapsløsninger, og det arbeides med indikatorer for bærekraftig byutvikling. Gjennom LA21-arbeidet oppfordres byer og andre lokalsamfunn til å ta miljøansvar, og det bygges nettverk for utveksling av ideer og resultater. Deltakelse i et program som foreslått vil være et nyttig supplement og utvidelse av den nasjonale innsatsen.

Spesielt de lokale aktørene/byene vil ha nytte av deltakelse. Mange norske kommuner deltar allerede i de fem nettverk som inngår i "Den europeiske kampanjen for bærekraftige byer", som er en sammenslutning av 540 lokale myndigheter og som er i ferd med å utvikle lokal politikk og lokale tiltak med henblikk på bæredyktighet.

Norsk deltakelse i programmet innebærer et økonomisk bidrag på ca 500.000 NOK pr. år i fire år.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Europaparlamentet. EFTAs miljøgruppe har på sitt møte i juni 2000 behandlet spørsmålet. Også Island og Liechtenstein ønsker å delta i programmet. Utkast til EØS-komitebeslutning godkjent med forbehold om Stortingets samtykke.

KOM(00) 368 Forslag til rådsbeslutning om etablering av et handlingsprogram til bekjempelse av sosial utstøtning 2001-2005

Sammendrag av innholdet

Programforslaget omfatter tiltak mot sosial utstøtning, hovedsakelig til integrasjon av økonomisk og sosialt underpriviligerte grupper i samfunnet. Programmets midler skal benyttes til øke forståelsen og kunnskapen om sosial utstøting ved å utvikle indikatorer og relevant statistikk, bidra til utveksling av informasjon om ’god praksis’ og støtte frivillige organisasjoners arbeid. Konkret vil programmets midler bl. a. bli benyttet til å støtte forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner, og tiltak med sikte på utveksling av gode modeller mellom europeiske land. EUs søkerland og EFTA/EØS-landene inviteres til å delta i programmet.

Merknader

Feltet er i Norge regulert av Lov om sosial tjenester m.v. av 13. desember 1991 nr. 81. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Hovedverdien av norsk programdeltakelse vil ligge i informasjonsutveksling, norsk deltakelse i europeiske prosjekter og finansiering av norske prosjekter for å motvirke sosial utstøtning. Norge vil gjennom programmet få del i statistikk og informasjon. Norsk programdeltakelse vil virke stimulerende for en rekke norske frivillige organisasjoner. Norges kontingent vil i programperioden variere mellom 1.75 og 2.5 mill kr. pr. år.

Status

Europaparlamentet avga uttalelse 16. november 2000. Forslaget er til behandling i Rådet

KOM (00) 459 Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om etablering av tiltak på fellesskapsplan innenfor sysselsettingspolitikken 2001-2005

Sammendrag av innholdet

Forslaget til europaparlaments- og rådsbeslutning om etablering av tiltak på fellesskapsplan innenfor sysselsettingspolitikken 2001-2005 har sin legale basis i Amsterdamtraktatens artikkel 129 om sysselsettingspolitikk. Rådet har her legal basis til å fatte beslutninger om tiltak for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene om sysselsettingspolitikk og støtte gjennomføringen av deres sysselsettingspolitikk. Dette kan skje gjennom initiativ som tar sikte på å utveksle informasjon og beste praksis, fremskaffe komparative analyser og råd, samt fremme innovative prosjekter og evaluere erfaringer, særlig med hensyn til pilotprosjekter.

Aktivitetene under programmet skal bidra til gjennomføringen av sysselsettingsstrategien. Programmet skal ikke støtte grunnforskning. Programmet bygger på subsidiaritetsprinsippet ved at det vektlegger tiltak som skaper merverdi på europeisk nivå. Det dekker ikke operative prosjekter på lokalt nivå. Det vil bli lagt opp til nært samarbeid med andre programmer og institusjoner i gjennomføring av aktivitetene, blant annet EUROSTAT for statistikksamarbeidet og EUs 5. rammeprogram for forskning. Programmet vil også dekke aktiviteter under andre nettverksgrupperinger i EU, f eks European Employment Observatory.

Merknader

Programmet er en oppfølger til EUs program som omhandler forskning, analyse og samarbeid innen feltene sysselsetting og arbeidsmarkedspolitikk (1998-2000) som EFTA/EØS-landene har deltatt i, jfr. Stortingets samtykke til St. prp. nr. 95 (1998-1999) jfr. EØS-avtalens protokoll 31, art. 15.

Den økonomiske rammen for programmet er satt til 55 millioner EURO (ca. 450 mill kr.) inklusive administrative kostnader. Antatt kostnad for Norge vi være i gjennomsnitt ca. 1,6 mill NOK pr. år i programperioden. Det vil ikke bli nevneverdige administrative kostnader ved deltakelse. Kostnadene ved deltakelse vil bli dekket over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett kap 1591 post 21. Programmet kan åpne for innplassering av nasjonal ekspert i Kommisjonen.

Norsk deltakelse vil medføre at vi for perioden 2001-2005 vil få mulighet for deltakelse på enkelte aktiviteter innenfor EUs sysselsettingsstrategi. Hovedverdien av norsk programdeltakelse vil ligge i tilgang til data, inkludering i sammenlignbar statistikk og analyser, norsk deltakelse i europeiske prosjekter og informasjonsutveksling. Det vil være en viss synergieffekt mellom programdeltakelsen og deltakelse i andre aktiviteter innefor EØS-avtalens virkeområde. Av tradisjon har vi møtt som observatør i MISEP som er en del av European Employment Observatory (EEO). Vår status i MISEP vil kunne bli negativt berørt av ikke å delta i programmet som vil finansiere denne gruppens aktiviteter. Hvorvidt deltakelse i programmet vil åpne for deltakelse i andre aktiviteter og grupper under EEO er ikke endelig avklart.

Aetat Arbeidsdirektoratet slutter seg til de vurderinger som er gjort i saken og støtter deltakelse i programmet, blant annet fordi dette kan åpne kanaler for tilgang til viktig informasjon. SSB støtter norsk deltakelse i programmet, og har ikke merknader til rammenotatet.

Arbeidslivets parter har ved flere anledninger uttrykt ønske om aktiv oppfølging fra norske myndigheter til EUs sysselsettingsstrategi. De av arbeidslivets parter som deltar i EFTAs konsultative komité er blitt forespurt om de ønsker å bli hørt om saken, men har meldt tilbake at de ikke anser det nødvendig.

Status

Programmet forventes å bli vedtatt i løpet av 2001. Utkast til beslutning i EØS-komiteen er oversendt Kommisjonen til vurdering.

KOM(00) 839 Allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser på miljøområdet (endringer i direktiv 96/61 og 85/337, presentasjonen er delt i to)

Sammendrag av innholdet – endring i direktiv 96/61/EF

Forslaget innebærer at det foretas endringer i direktiv 96/61/EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning (IPPC-direktivet). Direktivet samler regulering av alle forurensende utslipp til luft, vann og jord fra en og samme virksomhet i en tillatelse. Forslag til endringer i direktivet skal sikre allmennhetens mulighet til å få informasjon om og til å delta i miljøutredningene av tiltak som omfattes av direktivet.

Forslaget gir presiseringer og tilføyelser til direktiv 96/61/EF på følgende områder:

presisering og utvidelse av definisjonene i direktivet,

virksomheten gis en utvidet informasjonsplikt ved søknad om tillatelse,

offentlige myndigheter skal sikre den berørte allmennheten informasjon om nye tillatelser eller endring av eksisterende tillatelser for at allmennheten skal kunne kommentere en sak før det fattes vedtak i saken,

offentlige myndigheter skal gjøre informasjonen om vedtakene tilgjengelig for allmennheten,

hvordan medlemsland skal informere andre berørte medlemsland om tiltak som kan ha konsekvenser for det berørte medlemslandet,

plikter som pålegges medlemslandene for å sikre den berørte allmennheten tilgang på rettsmidler til å bestride lovligheten av beslutninger som omfattes av direktivet.

Forslaget fastslår at det er opp til det enkelte medlemsland å implementere bestemmelsene i forslaget, men det legges til grunn at implementeringen skal skje på en måte som muliggjør effektiv deltakelse fra den berørte allmennheten.

Det foreslås i tillegg et nytt vedlegg V til direktivet som gir bestemmelser om allmennhetens rett til deltakelse i beslutningsprosesser.

Merknader

Direktiv 96/61/EF er implementert i norsk rett bl.a. gjennom endring av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og avfall (forurensningsloven). For å tilfredsstille EØS-avtalens krav til klarhet og presisjon ved gjennomføringen av EØS-regelverk, arbeides det i tillegg med en forskrift som skal gi mer detaljerte bestemmelser ved gjennomføringen.

De økonomiske og administrative konsekvensene av KOM (2000) 839 er foreløpig ikke vurdert.

Status

Kommisjonen vedtok dette direktivforslaget 18. januar 2001. Kommisjonens forslag skal behandles av Rådet og Parlamentet før endelig vedtak.

Sammendrag av innholdet – endringer i dir. 85/337/EEC

Forslaget innebærer at det foretas endringer i direktiv 85/337/EEC (om vurdering av miljøkonsekvensene av visse private og offentlige tiltak) for å sikre allmennhetens mulighet til å få informasjon om og til å delta i miljøutredningene av tiltak som omfattes av direktivet.

Forslaget gir presiseringer og tilføyelser til direktiv 85/337/EEC på følgende områder:

hva som menes med ’allmennheten’ og ’den berørte allmennheten’ ’the public’ og ’the public concerned’),

plikter som pålegges offentlige myndigheter for å sikre allmennheten informasjon om miljøutredninger og for å sikre allmennhetens deltakelse,

den berørte allmennhetens rett til å kommentere en sak før det fattes vedtak i saken,

hvordan medlemsland skal informere andre berørte medlemsland om prosjekter som kan ha konsekvenser for det berørte medlemslandet.

plikter som pålegges medlemslandene for å sikre den berørte allmennheten tilgang på rettsmidler til å bestride lovligheten beslutninger som omfattes av direktivet.

Forslaget fastslår at det er opp til det enkelte medlemsland å implementere bestemmelsene i forslaget, men det legges til grunn at implementeringen skal skje på en måte som muliggjør effektiv deltakelse fra den berørte allmennheten.

Det foreslås i tillegg en endring i Annex II til direktiv 85/337/EEC slik at endringer av tiltak vil utløse utredningsplikt dersom endringen i seg selv er så stor at den vil fanges opp av direktivet.

Merknader

Direktiv 85/337/EEC, med tilhørende endringsdirektiv 97/11/EC, er implementert i norsk rett gjennom forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999. Forskriften er en del av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger.

Gjeldende norsk rett, herunder plan- og bygningsloven, er vurdert i lys av Århuskonvensjonens bestemmelser. Vurderingen konkluderte med at forskrift om konsekvensutredninger ivaretar den del av Århuskonvensjonens bestemmelser som angår ’Allmenn deltakelse i beslutninger vedrørende bestemte aktiviteter’ (artikkel 6 i Århuskonvensjonen). Det antas derfor at forslagene i KOM (2000) 839 til endringer i 85/337/EEC er ivaretatt gjennom forskrift om konsekvensutredninger.

De økonomiske og administrative konsekvensene av KOM (2000) 839 er ikke vurdert.

Den foreslåtte endringen i Annex II er allerede implementert i forskrift om konsekvensutredninger.

Status

Forslaget ble lagt frem av Kommisjonen 18. januar 2001. Forslaget er til første gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(01) 31 Forslag om EUs 6. miljøhandlingsprogram

Sammendrag av innholdet

Det 6. miljøhandlingsprogrammet er utformet med utgangspunkt i en evaluering av det 5. miljøhandlingsprogrammet og Miljøbyråets (EEA) rapport om Miljøtilstanden i EU. Programmet inneholder 4 hovedsatsingsområder og 5 prioriterte strategier for å oppnå resultater på disse områdene.

De fire satsingsområdene er som følger:

1. Klima. Målsettingen er 8 % reduksjon fra 2008-2012 i samsvar med Keyoto protokollen. Man sikter også lenger med målsetting om 20-40 % kutt innen 2020. Programmet understreker behovet for strukturelle endringer innen transport og energisektoren.

2. Helse og miljø. Tanken er at man trenger en mer helhetlig strategi for å gjøre noe med miljørelaterte helseproblemer og helseskader fra kjemikalier og pestesider er hovedsatsingsområder. Implementering av vann og støydirektivet er også viktig.

3. Naturen og Biodiversitet. Her er målsettingen å etablere Natura 2000 nettverket og sektorspesifikke handlingsplaner for biodiversitet. Beskyttelse av jordsmonnet annonseres som et nytt satsingsområde for EUs miljøpolitikk.

4. Bærekraftig ressursforvaltning og avfallsproblematikk. Hovedtanken er å få til en dekobling av forholdet mellom økonomisk vekst og avfallsproduksjon og her varsler Kommisjonen nye virkemidler.

De 5 prioriterte strategier for å oppnå resultater på disse områdene er:

- Videre satsing på implementering og ikke minst synliggjøre manglende implementering. Her har kommisjonen introdusert en nytt konsept: ’name –shame-blame.

- Integrering av miljøpolitikk i andre poilitikkområder skal videreføres og intensiveres.

- Få markedet til å jobbe for miljøet ved å fokusere mer på miljøvennlig produksjon og forbruk. Her vil kommisjonen bruke virkemidler som integrert produkt politikk, miljøskatter, bedre informasjon til befolkningen.

- Styrke forbrukernes makt gjennom å endre deres adferd.

- Fremme bedre arealplanlegging.

Merknader

Programmet tar mål av seg til å se miljøproblemer i en større sammenheng blant annet ved å introdusere koblingen mellom helse og miljø. Kritikerne mener imidlertid at programmet mangler konkrete mål og indikatorer for måloppnåelse. Det er også en diskusjon om hvor langsiktige mål programmet faktisk gjelder for . Kommisjonen har invitert medlemsstater og interesseorganisasjoner om å komme med kommentarer og Norge har i en tidlig fase gitt innspill til Kommisjonen.

Programmet er sendt på bred høring med høringsfrist 15. mai.

Status

Programmet ble offentliggjort av Kommisjonen 24. januar 2001. Sverige har som målsetting å komme frem til felles posisjon på miljørådsmøte 7-8 juni, samt at programmet skal bidra til en kraftfull miljø-input til toppmøte i Gøteborg, sammen med EUs strategi for bærekraftig utvikling. Programmet skal diskuteres på 8 mars 2001. Programmet vil bli vedtatt etter medbestemmelsesprosedyren mellom Europaparlamentet og Rådet. Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.