Prop. 1 S (2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015 Statsbudsjettet (Gul bok)

Til innholdsfortegnelse

2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i statsbudsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet er et enkelt mål på budsjettets virkning på økonomien. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 163,7 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter anslås 58,1 mrd. kroner lavere enn banen for forventet fondsavkastning (4-prosentbanen). Den betydelige avstanden må ses i sammenheng med sterk vekst i fondskapitalen. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2015 utgjør underskuddet 3,0 pst.

Fra 2014 til 2015 ligger bruken av oljepenger an til å øke med 17,3 mrd. kroner. Det øker etterspørselen etter varer og tjenester med om lag ½ pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det er samme etterspørselsvirkning som Regjeringen la opp til for 2014 i tilleggsproposisjonen i fjor høst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av oljeinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse. I 2015 anslås dette underskuddet til 174,2 mrd. kroner. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere forklart i Nasjonalbudsjettet 2015.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås til 308,0 mrd. kroner i 2015. Overskuddet består av en netto avsetning i Statens pensjonsfond utland (statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet) og renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2015 anslås til 6 206,1 mrd. kroner. Av dette er 6 014,5 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland, mens 190,7 mrd. kroner er i Statens pensjonsfond Norge. Utenlandsdelen av fondet anslås dermed å øke med 470,4 mrd. kroner, fra en anslått kapital på 5 545,0 mrd. kroner ved utgangen av 2014.

Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utenom lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

1.

Statsbudsjettets stilling

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 293,0

1 328,9

2,8

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

344,1

342,0

-0,6

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

948,9

987,0

4,0

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 116,4

1 199,2

7,4

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

30,0

38,0

26,7

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 086,4

1 161,2

6,9

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-137,5

-174,2

26,7

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

137,5

174,2

26,7

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

0

0

-

2.

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

314,1

304,0

-3,2

-

Overført til statsbudsjettet

137,5

174,2

26,7

+

Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond

147,9

178,3

20,6

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

324,5

308,0

-5,1

3.

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond samlet

Overskudd

324,5

308,0

-5,1

Kilde: Finansdepartementet

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.2 viser statsbudsjettets større inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

   

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

948,9

987,0

4,0

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

893,0

919,8

3,0

Skatt på formue og inntekt

249,3

259,2

4,0

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

287,8

301,7

4,8

Merverdiavgift

251,0

256,2

2,1

Avgifter på tobakk og alkohol

19,5

19,8

1,3

Avgift på bil, bensin mv.

50,7

47,7

-5,9

Elektrisitetsavgift

7,9

8,4

5,7

Tollinntekter

3,1

3,2

3,4

Andre avgifter

23,7

23,6

-0,3

Inntekter av statens forretningsdrift

1,9

2,1

12,1

Renter og aksjeutbytte

27,9

31,6

13,4

Andre inntekter

26,1

33,4

28,0

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

1 086,4

1 161,2

6,9

Sum folketrygden

384,2

418,6

9,0

Alderspensjon

176,0

190,2

8,1

Sykepenger

38,2

39,6

3,7

Øvrige sosiale formål

113,2

127,6

12,8

Helsetjenester

26,6

29,0

9,1

Foreldrepenger

18,6

19,0

2,3

Arbeidsliv

11,7

13,2

12,8

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

151,0

152,7

1,2

Regionale helseforetak

118,6

131,7

11,1

Transport og kommunikasjon

49,1

54,1

10,1

Forsvaret

43,1

43,8

1,8

Høyere utdanning og fagskoler

30,7

32,3

5,3

Offisiell utviklingshjelp*

30,6

31,4

2,6

Barnetrygd og kontantstøtte

16,5

17,0

3,0

Politi og påtalemyndighet

14,8

15,3

3,5

Jordbruksavtalen

14,4

14,3

-0,8

Renter på statsgjeld

10,7

12,9

20,0

Andre utgifter

222,7

237,0

6,4

Oljekorrigert overskudd

-137,5

-174,2

26,7

* Den ODA-godkjente offisielle utviklingshjelpen inkluderer i tillegg midler til NORFUND (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland) og utgifter til merverdiavgift til bistandsformål (som budsjetteres under Finansdepartementet).

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Anslagene for skatter og avgifter for 2015 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2014, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene for skatter og avgifter basert på forutsetningene om vekst i bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2015. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 919,8 mrd. kroner i 2015. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Fra 2015 skal uføretrygd skattlegges som lønn. Dagens uføre får omregnet uførepensjonen slik at verdien av ytelsen etter skatt er om lag uendret. Reformen innebærer at påløpte skatteinntekter til det offentlige øker om lag like mye som uførepensjonene. Reformen bidrar til å heve veksten i anslåtte skatteinntekter i statsbudsjettet i 2015 og til å øke den nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter.

Regjeringens forslag til budsjett innebærer nye bokførte skatte- og avgiftslettelser på 6,9 mrd. kroner i 2015. I tillegg kommer helårsvirkningen av skatte- og avgiftslettelsene i 2014 på om lag 3,1 mrd. kroner bokført. Påløpt utgjør skatte- og avgiftslettelsene fra 2014 til 2015 i underkant av 8,3 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsopplegget for 2015 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2014-2015) Skatter, avgifter og toll 2015.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

Boks V5.2 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. Denne veksten anslås til 25,4 mrd. 2015-kroner, som svarer til 2,3 pst. Dette er om lag på linje med gjennomsnittet for de årene der handlingsregelen har virket. I løpende kroner er veksten anslått til 5,3 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 2,9 pst.

Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer.

Deler av utgiftene til flyktninger i Norge er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA), og utgiftsføres over Utenriksdepartementets budsjett. Ansvaret for tiltakene ligger imidlertid hos andre departementer (Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Utgiftene føres derfor også under disse departementenes kapitler. Samtidig inntektsføres en tilsvarende overføring fra Utenriksdepartementet. Det korrigeres for denne dobbeltføringen av utgifter i både 2014 og 2015 ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten.

Fra 2015 skal uføretrygd skattlegges som lønn. Dagens uføre får omregnet uførepensjonen slik at verdien av ytelsen etter skatt er om lag uendret. Reformen innebærer at påløpte skatteinntekter til det offentlige øker om lag like mye som uførepensjonene. Reformen bidrar til å heve veksten i anslåtte skatteinntekter i statsbudsjettet i 2015 og til å øke den nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter. Det er i beregningen av den underliggende utgiftsveksten korrigert for denne utgiftsøkningen.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser som til sammen anslås til 418,6 mrd. kroner i 2015. Overføringene til de regionale helseforetakene, rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner og blant annet investeringer i transport og kommunikasjon, er andre større utgifter på statsbudsjettet. Andre utgifter består blant annet av driftsutgifter i departementene og store etater som NAV, Forsvaret og politi og påtalemyndighet, statlige byggeprosjekter, overføringer til universitets- og høyskolesektoren og ulike tilskudd til private.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private og kommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Lånetransaksjoner inngår ikke i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Blant større lånetransaksjoner i budsjettforslaget for 2015 er avdrag på statsgjeld, utlån og tilbakebetalinger i statsbankene og innskudd av kapital i infrastrukturfondet og klimafondet.

Forskjellen mellom nye utlån mv. og tilbakebetalinger gir staten et finansieringsbehov som anslås til 132,7 mrd. kroner i 2015. Av dette utgjør avdrag på statsgjeld 61,4 mrd. kroner. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som framgår av tabell 2.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for framtidige tilskudd, for eksempel infrastrukturfondet.

Det vises også til omtale av lånetransaksjoner og finansieringsbehov i kapittel 3.

Tabell 2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Utlån, aksjetegning mv.

150,6

174,5

15,9

-

Tilbakebetalinger

87,8

103,2

17,5

-

Statsbudsjettets overskudd

0

0

-

=

Netto finansieringsbehov

62,8

71,3

13,5

+

Gjeldsavdrag

0

61,4

-

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

62,8

132,7

111,3

Kilde:  Finansdepartementet

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2014 og forslaget for 2015. Tallene for de to årene er ikke fullt ut sammenlignbare. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, framstå som en endring i bevilgningsrammene, uten at det er en reell omprioritering mellom formål. Videre foreslås det å innføre en ordning med nettoføring av merverdiavgiften i ordinære statlige forvaltningsorgan fra 2015. Det medfører at utgifter til merverdiavgift trekkes ut av departementenes rammer og posteres under Finansdepartementet, jf. nærmere omtale i avsnitt 7.2.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2014 som bevilgningsnivå i 2014. Tilleggsbevilgninger i første halvår 2014 er derfor ikke inkludert i tallene for 2014. I den grad tilleggsbevilgninger i første halvår 2014 er ført videre i neste års budsjett, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2014 til 2015. Det vil for eksempel gjelde virkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten våren 2014, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2014. Helårsvirkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten i 2014 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2015.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 02 Utenriksforvaltning

02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten

1 906,8

2 038,0

6,9

02.10 Utenriksformål

5 065,2

6 350,0

25,4

Sum før lånetransaksjoner

6 972,0

8 388,0

20,3

Lånetransaksjoner

0,4

0,4

0,0

Sum Utenriksforvaltning

6 972,3

8 388,3

20,3

Programområde 03 Internasjonal bistand

03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen

1 559,3

1 549,8

-0,6

03.10 Bilateral bistand

3 839,4

3 656,4

-4,8

03.20 Globale ordninger

15 308,3

17 400,9

13,7

03.30 Multilateral bistand

7 016,3

5 797,6

-17,4

Sum før lånetransaksjoner

27 723,3

28 404,6

2,5

Lånetransaksjoner

922,5

1 110,0

20,3

Sum Internasjonal bistand

28 645,8

29 514,6

3,0

Sum Utenriksdepartementet

35 618,2

37 903,0

6,4

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

  • utdanning for utvikling

  • humanitær bistand

  • næringsutvikling i utviklingsland

  • global helse

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til utdanning for utvikling med 550 mill. kroner, til 2,4 mrd. kroner. Støtte til utdanning av jenter og marginaliserte grupper vil prioriteres. I tråd med stortingsmeldingen om utdanning for utvikling skal satsingen blant annet bidra til en kvalitetsheving i undervisningen.

Behovet for humanitær bistand vil være betydelig i lang tid framover. For første gang på flere tiår opplever verden fire store humanitære kriser samtidig, i Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Syria og Irak. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til humanitær bistand og nødhjelp med om lag 420 mill. kroner, til i overkant av 3,3 mrd. kroner.

Innsatsen til næringsutvikling i utviklingsland foreslås økt med 290 mill. kroner. Regjeringen foreslår å tilføre Norfund 1,5 mrd. kroner i kapital. Norfund vil i samarbeid med private partnere øke investeringene i blant annet fornybar energi, jordbruk og finansielle institusjoner i utviklingsland.

Bevilgningene til arbeid for bedret global helse foreslås økt med 150 mill. kroner, til 2,9 mrd. kroner. FN og Verdensbanken arbeider for en ny global finansieringsordning for kvinne- og barnehelse. Regjeringen foreslår at Norge skal bidra med 600 mill. kroner årlig fra 2015 til 2020.

I tillegg til ovennevnte satsinger bidrar økte utgifter til EØS-finansieringsordningene til vekst på Utenriksdepartementets budsjett.

For å gjøre utviklingspolitikken mer effektiv og målrettet arbeider Regjeringen med å konsentrere og effektivisere norsk bistand. Regjeringen viderefører samtidig den internasjonale bistanden på et høyt nivå, og foreslår samlede bevilgninger til bistand på om lag 32,6 mrd. kroner. Dette inkluderer klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet og utgifter til merverdiavgift til bistandsformål, som budsjetteres under Finansdepartementet.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 07 Kunnskapsdepartementet

07.10 Administrasjon

264,8

268,6

1,4

07.20 Grunnopplæringen

8 838,6

9 435,5

6,8

07.30 Barnehager

374,1

443,5

18,5

07.50 Voksenopplæring m.m.

1 703,7

1 797,4

5,5

07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning

30 726,9

32 349,0

5,3

07.70 Forskning

5 432,4

6 472,6

19,1

07.80 Utdanningsfinansiering

11 447,8

11 476,4

0,3

Sum før lånetransaksjoner

58 788,2

62 243,0

5,9

Lånetransaksjoner

21 797,9

23 583,1

8,2

Sum Kunnskapsdepartementet

80 586,2

85 826,1

6,5

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

  • verdensledende fagmiljøer innenfor forskning og utdanning

  • etter- og videreutdanning for lærere

  • økt kvalitet og tilgjengelighet i barnehagene

Regjeringen legger sammen med budsjettet fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Regjeringen har ambisjoner om å utvikle flere verdensledende fagmiljøer blant våre høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner og foreslår derfor en bevilgning på 100 mill. kroner til formålet, blant annet for å få internasjonalt anerkjente forskere til Norge. Regjeringen foreslår en bevilgning på 115 mill. kroner for å øke norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Bevilgningene til forskningsinfrastruktur foreslås økt med 100 mill. kroner i 2015. Bevilgningene til de åpne forskningsarenaene og fri prosjektstøtte foreslås økt med 60 mill. kroner. Som en del av langtidsplanen foreslås det også om lag 53 mill. kroner til nye rekrutteringsstillinger innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning.

Velfungerende bygg og utstyr er viktig for å nå ambisjonen om flere fremragende forsknings- og undervisningsmiljø. Regjeringen foreslår 85 mill. kroner til oppgradering av bygg ved institusjoner som forvalter egen bygningsmasse. Det foreslås også 30 mill. kroner til utstyr i sykepleier- og ingeniørutdanningene ved universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høgskolesektoren i 2015. Regjeringen foreslår bevilgninger på til sammen 75 mill. kroner for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren.

Gode studentvelferdstilbud er viktig for å kunne ta høyere utdanning. Regjeringen legger i sitt budsjettforslag til rette for at det bygges om lag 1 500 nye studentboliger i 2015. Regjeringen foreslår at basisstøtten økes med 3,1 pst. for å øke kjøpekraften til studentene i undervisningsåret 2015–16. Rentepåslaget på lån i Lånekassen foreslås økt med 0,25 prosentpoeng med virkning fra 1. januar 2015, slik at påslaget fra denne datoen er på 1,25 prosentpoeng.

Regjeringen foreslår at universiteter og statlige høgskoler kan kreve studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits fra og med høstsemesteret 2015. Budsjettrammene til de statlige institusjonene foreslås derfor redusert med 80,5 mill. kroner. Forslaget gjelder ikke for studenter med rett på utdanningsstøtte fra Lånekassen og utvekslingsstudenter på avtale.

Regjeringen gjennomfører et lærerløft for å gjøre skolen bedre. Regjeringen foreslår derfor å øke satsingen på videreutdanning for lærere ytterligere. Styrkingen innebærer en økning på 1 500 nye studieplasser til videreutdanning. Totalt vil det være om lag 5 000 plasser til videreutdanning for lærere i 2015. For å stimulere kommunene til å ta et helhetlig og strategisk ansvar for å forbedre realfagsundervisningen, foreslår Regjeringen at det innføres en ordning med realfagskommuner. Regjeringen ønsker også å bidra til at det kan gjennomføres nødvendig rehabilitering og investering i skoleanlegg. Investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg foreslås økt med 3 mrd. kroner.

For å gjøre offentlige støtteordninger mer målrettede foreslår Regjeringen endringer i vilkårene for rett til grunnstipend og bostipend til videregående opplæring. De omfattende endringene i grunnstipendet skal gi en innsparing på 356 mill. kroner. Samtidig foreslår Regjeringen 84 mill. kroner for å øke stipendsatsene.

Kvaliteten på barnehagetilbudet er avhengig av at personalet har god kompetanse. Regjeringen vil derfor øke bevilgningene til kompetanseheving med om lag 60 mill. kroner. Samlet foreslås det bevilgninger på 275 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene.

Regjeringen ønsker økt fleksibilitet i barnehageopptaket og foreslår 100 mill. kroner til kommunene for mer fleksible opptaksordninger. Tiltaket legger til rette for redusert ventetid for barnehageplass. Maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager foreslås økt med 100 kroner reelt per måned, til 2 580 kroner fra 1. januar 2015. Regjeringen ønsker også en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og foreslår at familier med svak økonomi skjermes. Et forslag til en slik ordning sendes på høring høsten 2014, slik at den kan tre i kraft 1. august 2015. Forslaget vil bidra til at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass.

Voksne bør gis bedre muligheter til å skaffe seg nødvendige grunnleggende ferdigheter og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og å etablere Basiskompetanse i frivilligheten (BKF).

I tillegg til satsingene bidrar økt kontingent til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon til sterk vekst i Kunnskapsdepartementets budsjett.

2.4.4 Kulturdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag

2015

Endring i pst.

Programområde 08 Kulturformål

08.10 Administrasjon

136,9

137,9

0,7

08.15 Samfunns- og frivillighetsformål

1 898,0

2 001,8

5,5

08.20 Kulturformål

7 145,1

7 222,4

1,1

08.30 Medieformål

1 209,8

1 169,0

-3,4

08.40 Den norske kirke

1 853,5

1 974,2

6,5

Sum Kulturdepartementet

12 243,2

12 505,3

2,1

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kulturdepartementet:

  • ny tippenøkkel

  • kulturformål; herunder visuell kunst, talentutvikling, gaveforsterkning og folkebibliotekene

Regjeringen gjennomfører omleggingen til ny tippenøkkel og vil fremme en proposisjon om endring av pengespilloven med forslag om at spilleoverskuddet fordeles med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Forslaget innebærer at staten ikke lenger mottar en andel av overskuddet fra Norsk Tipping. Det anslås å gi økte tildelinger utenfor statsbudsjettet til idrettsformål med 332 mill. kroner og til kulturformål med 122 mill. kroner. I forhold til 2014 er dette en økning på hhv. 17,9 pst. og 24,6 pst. Flere ordninger som i hovedsak er søknadsbaserte egner seg for spillemiddelfinansiering, vil nå finansieres direkte gjennom disse.

Innenfor kulturformål prioriteres en ny tilskuddsordning for talentutvikling med en foreslått bevilgning på 30 mill. kroner. Det foreslås også å øke bevilgningen til gaveforsterkningsordningen med 20 mill. kroner for å stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur og en bevilgningsøkning på om lag 17 mill. kroner til visuell kunst. Videre foreslås enkelte bevilgningsøkninger til orkestre, teatre, programmerende scener, region- og distriktsoperaer, museer, forskning og utredning, samt en styrket satsing på folkebibliotekene.

Regjeringen foreslår også å fjerne innmeldingsavgiften til frivillighetsregisteret fra 2015, slik at det blir gratis for de frivillige organisasjonene å melde seg inn.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 06 Justissektoren

06.10 Administrasjon

404,3

400,3

-1,0

06.20 Rettsvesen

2 381,8

2 498,7

4,9

06.30 Kriminalomsorg

4 069,2

4 167,2

2,4

06.40 Politi og påtalemyndighet

14 766,0

15 280,4

3,5

06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

3 919,5

4 050,7

3,3

06.60 Andre virksomheter

1 410,2

1 511,5

7,2

06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

1 695,0

1 563,2

-7,8

06.80 Svalbardbudsjettet

322,8

283,6

-12,1

06.90 Beskyttelse og innvandring

4 332,2

3 517,0

-18,8

Sum Justis- og beredskapsdepartementet

33 301,0

33 272,5

-0,1

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

  • styrket straffesakskjede

  • styrket beredskap

  • økt fengselskapasitet

  • flere og raskere returer

Regjeringen vil forbedre straffesakskjeden gjennom å øke bemanningen og utnytte ressursene bedre. Regjeringen legger til rette for at nyutdannede fra Politihøgskolen skal kunne tilbys jobb i politiet og foreslår å øke bevilgningene med 165 mill. kroner. Videre foreslår Regjeringen økte bevilgninger til flere påtalejurister i politiet, nye stillinger i den høyere påtalemyndighet og flere dommere. Regjeringen vil reformere politiet, og foreslår 150 mill. kroner til dette arbeidet.

Regjeringen vil styrke beredskapen. Bevilgningen til PST foreslås økt med til sammen 68 mill. kroner til IKT-tiltak, økt spanings- og innhentingskapasitet og økt bemanning for å møte et skjerpet trusselbilde. Bevilgningsøkningen vil også legge til rette for flere livvakter og nytt utstyr hos livvakttjenesten. For å redusere reaksjonstiden ved helikopterbasene på Rygge og Bardufoss foreslår Regjeringen en bevilgning på 33 mill. kroner på Forsvarsdepartementets budsjett. I tillegg foreslås det å benytte 30 mill. kroner under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til planlegging og prosjektering av et nytt beredskapssenter for de nasjonale beredskapsressursene.

Regjeringen vil øke fengselskapasiteteten og foreslår å etablere 41 nye plasser. I budsjettforslaget er det også tatt høyde for mulig samarbeid med Nederland om midlertidig leie av fengselskapasitet. I tillegg foreslås 50 mill. kroner til vedlikehold av fengselseiendommene og økte bevilgninger til sikkerhets- og ombyggingstiltak ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. For å bedre forholdene for barn og unge under frihetsberøvelse etableres en ny ungdomsenhet på Østlandet.

Det er et mål med flere og raskere returer av personer uten lovlig opphold. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til returtiltak med om lag 120 mill. kroner, blant annet til nytt utreisesenter på Oslo lufthavn Gardermoen. Måltallet for tvangsreturer økes fra 7 100 i 2014 til 7 800 i 2015. Politiets utlendingsinternat på Trandum foreslås utvidet med en ny modul med 90 plasser.

Regjeringen foreslår å videreføre tilleggskvoten på 500 flyktninger fra Syria og prioritere 500 flyktninger fra Syria innenfor den ordinære kvoten for overføringsflyktninger.

Ut over en teknisk reduksjon av Justis- og beredskapsdepartementets budsjett på om lag 850 mill. kroner som følge av innføringen av nøytral merverdiavgift i staten skyldes nedgangen i de samlede bevilgningene i hovedsak at prognosen for antall asylankomster går ned.

2.4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.10 Det kongelige hus

201,1

227,8

13,3

Sum Konstitusjonelle institusjoner

201,1

227,8

13,3

Programområde 13 Kommunal, bolig og modernisering

13.00 Administrasjon og fellestjenester mv.

1 828,7

1 847,9

1,0

13.25 Fylkesmannsembetene

1 666,8

1 672,3

0,3

13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

3 041,2

4 033,2

32,6

13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

406,8

400,3

-1,6

13.45 Personvern

40,1

39,2

-2,3

13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

2 248,0

2 017,8

-10,2

13.60 Samiske formål

298,8

307,2

2,8

13.67 Nasjonale minoriteter

20,3

22,7

12,0

13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

157 859,2

160 626,0

1,8

13.80 Bolig, bomiljø og bygg

4 783,0

4 775,5

-0,2

13.90 Planlegging, byutvikling og geodata

902,2

817,5

-9,4

Sum før lånetransaksjoner

173 095,1

176 559,4

2,0

Lånetransaksjoner

19 913,0

19 216,0

-3,5

Sum Kommunal, bolig og modernisering

193 008,1

195 775,4

1,4

Sum Kommunal- og moderniseringdepartementet

193 209,3

196 003,2

1,4

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

  • levende lokaldemokrati

  • fornye, forenkle og forbedre offentlige tjenester

  • egnede boliger for alle

For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet er det viktig at kommunene har gode og forutsigbare økonomiske rammer. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2015 legger til rette for fortsatt vekst og kvalitetsforbedring i tjenestetilbudet i kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 mrd. kroner. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Veksten i frie inntekter omfatter blant annet midler til satsinger på rus og psykisk helse, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, mer fleksibelt barnehageopptak og opprusting av fylkesvegnettet.

Ut over realveksten i frie inntekter foreslår Regjeringen økt rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner til særskilte tiltak som brukerstyrt personlig assistanse, nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt og tunnelsikkerhet på fylkesveger.

Avviklingen av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten innebærer at om lag 5,7 mrd. kroner overføres fra kommunene til helseforetakene. Avviklingen innebærer at kommunene ikke lenger skal betale en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere. Dette vil gi mindre byråkrati og større økonomisk forutsigbarhet for kommunene.

Regjeringen foreslår at det bevilges midler til å ansette prosessveiledere som skal bistå kommunene i deres arbeid med kommunereformen.

Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser er viktig for å gi bedre tjenester og en mer effektiv offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest.

Offentlige virksomheter og private leverandører bruker store ressurser på å gjennomføre anbudskonkurranser. En overgang til elektronisk innlevering av bedriftenes tilbud vil spare næringsliv og offentlige virksomheter for tid, bryderi og kostnader. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 11 mill. kroner for å etablere en felles løsning for elektronisk innlevering av tilbud. Slik forberedes også innføring av nytt nasjonalt og EU-basert innkjøpsregelverk fra 2016.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 21 mill. kroner til å dekke kontingenten for norsk deltagelse i EU-programmet Connecting Europe Facility (2014-2020). Programmet omfatter en rekke grensekryssende digitale tjenester, blant annet innenfor justis-, arbeidslivs-, utdannings-, helse- og næringslivssektorene. Tjenestene skal forenkle og effektivisere trygg utveksling av data mellom myndigheter, næringsliv og privatpersoner i Europa.

Regjeringen vil legge til rette for raskere og enklere prosesser for plan- og byggesaker. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til å digitalisere, forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene. Det foreslås også å øke bevilgningen til ByggNett med 15 mill. kroner for å stimulere til økt digitalisering i byggsektoren. Det planlegges dessuten lov- og forskriftsendringer som skal gi raskere og mer forutsigbar planlegging og gjennomføring av byggetiltak.

Regjeringen vil legge til rette for at flere vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Blant annet foreslås en varig økning i tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger på 111 mill. kroner. Dette gir rom for tilskudd til om lag 200 flere boliger, slik at det i 2015 kan gis tilskudd til totalt om lag 1 200 utleieboliger. Regjeringen foreslår en låneramme for lån i Husbanken på 20 mrd. kroner i 2015. Dette vil hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet og legge til rette for at flere boliger og bygg møter framtidens behov. Det foreslås en noe sterkere behovsprøving av bostøtten, ved at støtten i noe større grad avkortes for husholdninger med netto formue over et visst nivå.

Regjeringen vil vri den distriktspolitiske innsatsen i retning av å bruke generelle virkemidler framfor øremerkede tilskudd. Bevilgningene over programkategori 13.50 foreslås redusert med 230 mill. kroner. Dette bidrar til å gi rom for satsinger på fysisk infrastruktur, herunder vedlikehold av fylkesveger med 200 mill. kroner, vekstfremmende skattelettelser og forskning.

Bevilgningene til statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning foreslås økt med til sammen 992 mill. kroner, tilsvarende om lag 30 prosent. Økningen skyldes høyere byggeaktivitet og økte utgifter til sikringstiltak i 2015. Det foreslås blant annet en bevilgning på 480 mill. kroner til sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet.

Regjeringen forsterker innsatsen for å nå målene i klimaforliket og foreslår en bevilgningsøkning på 15 mill. kroner til å forsere utfasing av oljefyr som grunnlast i Statsbyggs eiendommer.

2.4.7 Arbeids- og sosialdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon

415,0

428,8

3,3

09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

12 103,8

11 889,2

-1,8

09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

335,0

327,2

-2,3

09.30 Arbeidsmarked

7 664,7

7 812,5

1,9

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

914,8

937,8

2,5

09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

10 146,0

11 652,1

14,8

09.60 Kontantytelser

2 583,0

2 393,4

-7,3

Sum før lånetransaksjoner

34 162,3

35 441,0

3,7

Lånetransaksjoner

18 400,0

20 100,0

9,2

Sum Arbeid og sosiale formål

52 562,3

55 541,0

5,7

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.20 Enslige forsørgere

3 612,3

3 620,3

0,2

29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

136 355,7

151 949,0

11,4

29.60 Kompensasjon for merutgifter for nedsatt funksjonsevne mv.

8 996,8

9 274,4

3,1

29.70 Alderdom

175 972,5

190 175,0

8,1

29.80 Forsørgertap mv.

2 461,5

2 419,0

-1,7

Sum Sosiale formål, folketrygden

327 398,8

357 437,7

9,2

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv

11 598,5

13 110,0

13,0

Sum Arbeidsliv, folketrygden

11 598,5

13 110,0

13,0

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

391 559,6

426 088,7

8,8

Veksten i folketrygdens stønadsordninger står for hoveddelen av utgiftsøkningen på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområder. Utgiftsutviklingen under folketrygden er nærmere beskrevet lenger bak.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Arbeids- og sosialdepartementet:

  • en aktiv arbeidsmarkedspolitikk

  • et sterkere sosialt sikkerhetsnett

  • målrettede velferdsordninger

  • økt innsats mot arbeidslivskriminalitet

  • en arbeids- og velferdsforvaltning som skal bygge opp under målene i arbeids- og velferdspolitikken

Et velfungerende arbeidsmarked med lav ledighet og høy sysselsetting er overordnede mål for Regjeringen. Regjeringen vil føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. I 2015 legges det opp til et nivå for arbeidsmarkedstiltak på om lag 12 000 plasser for ledige og om lag 56 700 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne, hvorav 9 200 plasser til varig tilrettelagt arbeid. I tillegg kommer 500 plasser i forsøket med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger.

Målet om høy sysselsetting krever at alle som kan delta i arbeidslivet, motiveres til å tilby sin arbeidskraft. For å inkludere flere i arbeidsmarkedet ønsker Regjeringen strengere krav om aktivitet i velferdsordningene. Regjeringen foreslår å avvikle feriepengetillegget for dagpengemottakere og å redusere maksimal periode for overgangsstønad fra tre til ett år. Dette vil gi bedre insentiver til å søke jobb og ta del i arbeidslivet. Innholdet i en mer aktiv arbeids- og velferdspolitikk vil bli nærmere drøftet i en stortingsmelding som Regjeringen planlegger å legge fram i høstsesjonen.

Utenlandsk kompetanse er et viktig supplement til innenlandske arbeidskraftressurser. Regjeringen foreslår å etablere et nytt servicekontor for utenlandske arbeidstakere i Bergen i 2015. Servicekontoret er et samarbeid mellom skatteetaten, politietaten, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet.

Regjeringen foreslår flere tiltak for å styrke tilknytningen til arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne. Blant annet vil Regjeringen styrke ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Et sterkere sosialt sikkerhetsnett skal bidra til at alle får nødvendig bistand når de trenger det. Folketrygden gir rett til tolk og ledsagerhjelp for døvblinde i situasjoner der dette er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen i arbeidslivet eller dagliglivet. Regjeringen foreslår økte midler til Arbeids- og velferdsetaten for at tolketjenesten skal kunne drive mer systematisk opplæring av kommunale ledsagere (personlige assistenter, støttekontakter mv.) for døvblinde. Regjeringen foreslår å gjøre prøveordningen med arbeidsplasstolking i regi av hjelpemiddelsentralene permanent. Formålet er å hindre at døve eller hørselshemmede arbeidstakere faller ut av arbeidslivet på grunn av manglende tilgang på tolking.

Regjeringen foreslår å bevilge 13 mill. kroner for å utvikle talegjenkjenningsprogram på norsk. Talegjenkjenning er teknologi som gjør det mulig å styre datamaskiner og diktere tekst ved hjelp av tale.

Regjeringen foreslår bedre målretting av dagens bilstønadsordning. Det foreslås å utvide bilstønadsordningen for gruppe 2 for personer som har sterkt begrenset gangfunksjon. Samtidig foreslås det å avgrense tilskuddet til gruppe 1-bil til å omfatte personer som har behov for bil for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning.

Ny uføretrygd innføres fra 1. januar 2015 og skal på samme måte som dagens uførepensjon gi en varig inntektssikring. Den nye uføreordningen legger bedre til rette for at uføre skal kunne bruke restarbeidsevnen sin. Reglene for reduksjon av uføregrad ved inntekt er utformet slik at det stort sett alltid vil lønne seg å jobbe mer. Arbeidsinsentivene i dagens uførepensjonsordning med behovsprøvd barnetillegg er dårlige for lavinntektsgrupper med barn. I noen tilfeller kan samlet ytelse overstige tidligere inntekt. Også på høyere inntektsnivåer vil kompensasjonsgraden kunne bli høy når mottakeren forsørger flere barn. Regjeringen foreslår derfor å erstatte dagens behovsprøvde barnetillegg med et standardisert barnetillegg, på nivå med barnetillegget i ordningen med arbeidsavklaringspenger. Tillegget gis til alle uføretrygdede med barn. Det foreslås at endringen trer i kraft fra 1. januar 2016, men med en overgangsordning for de som mottar behovsprøvd barnetillegg ved utgangen av 2015.

Regjeringen ønsker å innrette sykepengeordningen mer mot yrkesaktive med en arbeidsinntekt som vesentlig bidrar til selvforsørgelse. Det foreslås derfor at minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra folketrygden heves fra 0,5 G til 1 G.

Arbeidslivskriminalitet er et økende problem i norsk arbeidsliv. Erfaringene viser at det i økende grad også forekommer andre lovbrudd i sammenheng med brudd på arbeidsmiljølovgivningen. Dette gjelder for eksempel skatteunndragelse, trygdesvindel, identitetskjøp, ulovlig innvandring og tollsvindel. Regjeringen foreslår derfor å øke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet med 25 mill. kroner, likt fordelt mellom Arbeidstilsynet, skatteetaten og politietaten. Midlene skal gå til å utvikle og iverksette en felles operativ innsats rettet mot områder der det er størst risiko for og utbredelse av arbeidslivskriminalitet.

En velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning er en forutsetning for å nå målene i velferdspolitikken. IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten moderniseres. Moderniseringen skal gi bedre tjenester for brukerne og mer effektiv saksbehandling. Programmet for IKT-moderniseringen er planlagt som tre separate prosjekter, hvert på om lag to år. Stortinget ble i Prop. 1 S (2013-2014) orientert om at det ble nødvendig å replanlegge Prosjekt 1 for å kunne realisere uførereformen. Prosjekt 1 vil bl.a. levere systemstøtte, inkludert selvbetjeningsløsning, for ny uføretrygd fra 1. januar 2015. Det planlegges nå et Prosjekt 2 og 3 som skal gi ytterligere forenkling og digitalisering av etatens tjenester.

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Regjeringen foreslår å øke påslaget i normrenten fra 1,25 til 1,5 prosentenheter med virkning fra 1. mars 2015, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

633,6

679,8

7,3

10.10 Folkehelse

1 877,2

1 893,0

0,8

10.20 Helseforvaltning

1 868,3

1 932,8

3,5

10.30 Spesialisthelsetjenester

118 885,7

132 046,3

11,1

10.50 Legemidler

307,3

315,8

2,8

10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

6 516,7

7 386,2

13,3

10.70 Tannhelse

204,2

231,6

13,4

10.80 Kunnskap og kompetanse

692,4

750,8

8,4

Sum før lånetransaksjoner

130 985,5

145 236,4

10,9

Lånetransaksjoner

2,5

0,0

-100,0

Sum Helse og omsorg

130 988,0

145 236,4

10,9

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

4 686,0

5 176,8

10,5

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

21 645,6

23 604,9

9,1

30.90 Andre helsetiltak

220,0

192,2

-12,6

Sum Stønad ved helsetjenester

26 551,6

28 973,9

9,1

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

157 539,6

174 210,2

10,6

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

  • pasientbehandling i sykehusene

  • pleie- og omsorgstjenester

  • rus og psykisk helse

Regjeringen prioriterer mer pasientbehandling i sykehusene. For mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling. Regjeringen foreslår at sykehusene tildeles vel 2 mrd. kroner til en budsjettert aktivitetsvekst på om lag 2,15 pst. I 2015 starter innføringen av fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Bruk av retten til fritt behandlingsvalg er anslått å gi utgifter på 150 mill. kroner i 2015, og som forutsettes håndtert innenfor den foreslåtte styrkingen på vel 2 mrd. kroner. Sykehuset i Vestfold skal bygge ut i Tønsberg og Helse Bergen skal i gang med fase 2 av nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus. Til disse to prosjektene foreslås det bevilget investeringslån med en samlet låneramme på om lag 4 mrd. kroner.

Regjeringen legger til rette for bedre kvalitet, økt kapasitet og valgfrihet i omsorgstjenestene. Bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås økt med om lag 200 mill. kroner. Dette skal dekke første års utbetaling av tilskudd til 2 500 heldøgns omsorgsplasser. Budsjettforslaget legger videre til rette for tilskudd til vel 1 000 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2015.

Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner til å utvikle et samlet helseregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kunnskapsgrunnlaget om aktivitet og kvalitet i disse tjenestene er i dag for dårlig. Regjeringen foreslår 20 mill. kroner til å utrede en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Utredningsprosjektet skal skissere ulike modeller for forsøket. Forsøksordningen skal inkludere et begrenset antall kommuner. Regjeringen vil vektlegge god dialog med kommunene og KS i utformingen av ordningen.

Kommunenes frie inntekter foreslås økt med 300 mill. kroner til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse.

Regjeringen ønsker å styrke innsatsen innenfor psykisk helse og rusfeltet. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling styrkes gjennom den foreslåtte aktivitetsveksten i sykehusene. Begge disse områdene skal hver for seg skal ha en årlig vekst som er større enn for somatikk. Retten til fritt behandlingsvalg innføres også først for rus og psykisk helse, samt for enkelte områder av somatikken. Av veksten i kommunenes frie inntekter er 200 mill. kroner begrunnet med en satsing på tjenester til personer med rusrelaterte og psykiske problemer. I tillegg er 200 mill. kroner innenfor den foreslåtte veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med en satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Det er også enkelte større endringer i departementets budsjett utover de nevnte satsingsområdene. I forbindelse med avvikling av kommunal medfinansiering overføres om lag 5,7 mrd. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Bevilgningen til investeringslån til store sykehusbygg nedjusteres med til sammen om lag 1 mrd. kroner som følge av prosjektframdrift og ferdigstilling. Bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås økt med vel 300 mill. kroner for å betale ut tidligere inngåtte forpliktelser. Folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester øker med 1,8 mrd. kroner ut over effekten av takstoppgjøret mv. Dette gjelder lege- og psykologhjelp, fysioterapitjenester, legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Folketrygdens utgifter til refusjon av legemidler forventes å vokse med opp mot 1,3 mrd. kroner fra 2014 til 2015.

2.4.9 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 11 Barn, likestilling og inkludering

11.00 Administrasjon

171,8

174,6

1,7

11.05 Integrering og mangfold

8 599,1

9 411,5

9,4

11.10 Tiltak for familie, likestilling og ikke-diskriminering

17 398,1

17 921,7

3,0

11.20 Tiltak for barn og unge

8 766,4

9 364,0

6,8

11.30 Forbrukerpolitikken

204,1

223,1

9,3

Sum Barn, likestilling og inkludering

35 139,5

37 095,0

5,6

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

28.50 Stønad ved fødsel og adopsjon

18 583,0

19 010,0

2,3

Sum Foreldrepenger, folketrygden

18 583,0

19 010,0

2,3

Sum Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

53 722,5

56 105,0

4,4

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:

  • familievernet

  • aktivitetsvekst i det statlige barnevernet

  • bosetting av flyktninger

Regjeringen ønsker å styrke familievernets forebyggende arbeid og tilbud til familier som er voldsutsatte eller har høyt konfliktnivå. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til familievernet med 15 mill. kroner.

Regjeringen ser også et særskilt behov for tiltak for voldsutsatte barn og foreslår derfor å opprette en ny tilskuddsordning med en bevilgning på 12 mill. kroner.

Det forventes fortsatt høy aktivitetsvekst i det statlige barnevernet i 2015. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 150 mill. kroner fordi det forventes at flere barn vil ha behov for hjelp.

Hovedsatsingen på integreringsområdet er bosetting av flyktninger. Regjeringen foreslår å øke integreringstilskuddet med 50 mill. kroner for å bidra til raskere bosetting av flyktninger og bedre resultater i introduksjonsordningen. Regjeringen vil også som et prøveprosjekt overføre bosettingsoppgaver fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til fylkesmennene i Hordaland og Østfold for å se om en slik organisatorisk endring kan bidra til at flere blir bosatt. Videre vil Regjeringen øke bevilgningen til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn som et ledd i Regjeringens arbeid med å bedre levekårene for sosialt og økonomisk vanskeligstilte barn og ungdom i storbyene.

Nye EU-regler er bakgrunnen for at det foreslås å utvide det utenrettslige tilbudet for tvisteløsning på forbrukerområdet til å omfatte flere saksområder enn i dag.

I tillegg til satsingene bidrar økte utgifter til tilskudd på integreringsområdet og kontantstøtte til vekst i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

4 337,2

4 672,9

7,7

17.20 Forskning og innovasjon

6 279,5

6 676,7

6,3

17.30 Markedsadgang og eksport

493,2

120,5

-75,6

17.40 Statlig eierskap

53,2

42,8

-19,5

Sum før lånetransaksjoner

11 163,0

11 512,8

3,1

Lånetransaksjoner

61 350,0

61 265,0

-0,1

Sum Nærings- og fiskeriformål

72 513,0

72 777,8

0,4

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.40 Arbeidsliv

100,0

90,0

-10,0

Sum Arbeidsliv, folketrygden

100,0

90,0

-10,0

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

72 613,0

72 867,8

0,4

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet på næringsministerens område:

  • landsdekkende og generelle ordninger for innovasjon og næringsrettet forskning

  • opprettelse av et regelråd for næringslivet

  • kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget på fiskeriministerens område:

  • økt satsing på marin forskning

  • et nytt kontroll- og tilsynssystem i Fiskeridirektoratet

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til landsdekkende og generelle ordninger for innovasjon og næringsrettet forskning under Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Forslaget innebærer en vridning av næringsstøtten fra administrasjon og ordninger rettet mot enkelte bransjer eller geografiske områder, til landsdekkende og generelle ordninger med høyere innovasjonseffekt. En slik vridning kan være positivt for effektiviteten ved at prosjekter på tvers av næringer og geografi må konkurrere om de samme midlene. Regjeringen foreslår å øke bevilgingene med 110 mill. kroner til etablerertilskudd og 50 mill. kroner til miljøteknologi under Innovasjon Norge. Videre foreslås 70 mill. kroner til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og 20 mill. kroner til Forny2020 under Norges forskningsråd.

Regjeringen foreslår å opprette et særskilt regelråd som skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig utredet, og om de er utformet slik at de oppnår sitt mål til en relativt sett lav administrativ kostnad for næringslivet.

Programmet for kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge som startet i 2011, avsluttes i 2014. Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner til å fortsette kartleggingen i 2015. Kartleggingen skal legge til rette for at næringen kan påvise og utvikle mineralforekomster.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til marin forskning med 40 mill. kroner. Satsingen skal bidra til bedre utnyttelse av marine ressurser, innhenting av marine data og økt kunnskap om plantevernmidler i fiskefôr.

Et nytt kontroll- og tilsynssystem i Fiskeridirektoratet skal gi en mer effektiv, raskere og samordnet kontroll, og forenklet kommunikasjon mellom forvaltning og næring.

I tillegg til de nevnte sakene bidrar nettolønnsordningen til vekst i Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Dette skyldes både endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften og at det foreslås å prisjustere den øvre grensen for refusjon per sysselsatt. Fordi bevilgningsbehovet er usikkert foreslås det ikke nå bevilgning til Eksportfinans ASA for gjenværende forvaltning av ordningen med statlig støttede eksportkreditter. Dette innebærer en reduksjon på 375 mill. kroner.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 15 Landbruk og mat

15.00 Administrasjon m.m.

147,7

149,2

1,0

15.10 Matpolitikk

1 389,6

1 381,3

-0,6

15.20 Forskning og innovasjon

437,8

419,1

-4,3

15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

15 444,9

15 295,1

-1,0

Sum Landbruks- og matdepartementet

17 420,0

17 244,8

-1,0

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

  • økt matproduksjon

  • trygg mat og innsats mot antibiotikaresistens

  • infrastrukturtiltak i skogbruksnæringen

  • modernisering og forenkling av landbruks- og matforvaltningen

Bevilgninger som følger av jordbruksavtalen utgjør en betydelig del av budsjettet. Årets jordbruksoppgjør gir grunnlag for en inntektsøkning for jordbruket på om lag 5 pst. Innretningen av virkemidlene skal stimulere til økt matproduksjon. Det ble også gjennomført en rekke forenklinger. Jordbruksoppgjøret viderefører nivået på de samlede bevilgningene, sett bort fra kvantumsjusteringer som er innarbeidet i budsjettforslaget og som innebærer en reduksjon på 109 mill. kroner.

Regjeringen er opptatt av trygg mat, og legger gjennom budsjettforslaget opp til en økt innsats rettet mot overvåkning av og forskning på antibiotikaresistens.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til infrastrukturtiltak i skogbruket. Flere skogsbilveger og tømmerkaier vil gjøre skogressursene mer tilgjengelige.

Regjeringen foreslår bevilgning til et nytt saksbehandlingssystem for å følge opp ny naturskadelov. Det arbeides også med andre forenklinger i landbruks- og matforvaltningen, blant annet for Mattilsynet.

Bevilgninger til forskning og innovasjon foreslås redusert. For Regjeringen er det viktig å prioritere forskning på matsikkerhet, mattrygghet, klima og økt lønnsomhet i sektoren. Forskningsaktører innenfor mat- og næringsmiddelindustrien har mulighet til å rette seg mot mer sektornøytrale, næringsrettede virkemidler.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 21 Innenlands transport

21.10 Administrasjon m.m.

520,6

545,8

4,8

21.20 Luftfartsformål

973,4

992,2

1,9

21.30 Vegformål

23 875,1

26 847,1

12,4

21.40 Særskilte transporttiltak

1 786,6

1 802,9

0,9

21.50 Jernbaneformål

19 303,6

20 974,8

8,7

21.60 Kystforvaltning

2 628,3

2 756,7

4,9

Sum før lånetransaksjoner

49 087,6

53 919,4

9,8

Lånetransaksjoner

20 000,0

40 000,0

100,0

Sum Innenlands transport

69 087,6

93 919,4

35,9

Programområde 22 Post og telekommunikasjoner

22.10 Post og telekommunikasjoner

551,6

716,9

30,0

Sum Post og telekommunikasjoner

551,6

716,9

30,0

Sum Samferdselsdepartementet

69 639,2

94 636,4

35,9

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

  • oppfølging av Nasjonal transportplan

  • økt satsing på fylkesvegene

  • et bedre togtilbud

  • kapitalinnskudd til infrastrukturfondet på 40 mrd. kroner

  • reform av samferdselssektoren

Regjeringen foreslår å bevilge 54,6 mrd. kroner, eksklusive lånetransaksjoner, på Samferdselsdepartementets budsjett. Det er en økning på om lag 5 mrd. kroner, eller 10 pst. i forhold til Saldert budsjett 2014. Tas det hensyn til nettopostering av merverdiavgift i 2015 er økningen på 10,7 pst.

Nasjonal transportplan 2014-2023 følges opp med forslag om betydelig økte bevilgninger til veg, jernbane og sjøtransport. Til vegformål under Statens vegvesen foreslås en bevilgning på 26,8 mrd. kroner. Dette innebærer en økning på om lag 3 mrd. kroner eller 12,4 pst. fra saldert budsjett. Regjeringens forslag innebærer at vedlikeholdsetterslepet vil bli redusert i 2015. Det foreslås om lag 8 mrd. kroner til store vegprosjekter. Det betyr at det blir bevilget midler til alle prosjekter det var forutsatt bevilgninger til i 2015 i Nasjonal transportplan. Det foreslås også økte bevilgninger til planleggingen av nye prosjekter.

Regjeringen foreslår en ny investeringsramme på 3 mrd. kroner under ordningen med rentekompensasjon for fylkesveger. I tillegg foreslår Regjeringen 272 mill. kroner under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til å iverksette tunnelsikkerhetsforskriften på fylkesvegene. Videre legges det til grunn at 200 mill. kroner av økningen i fylkeskommunenes frie inntekter skal gå til opprusting og fornying av fylkesvegnettet.

Det foreslås om lag 21 mrd. kroner til jernbaneformål. Det er en økning på om lag 1,7 mrd. kroner eller 8,7 pst. fra Saldert budsjett 2014 som vil gi et bedre togtilbud. Det foreslås 3,1 mrd. kroner til rasjonell gjennomføring av prosjektet nytt dobbeltspor Oslo-Ski (Follobanen). Follobanen vil legge til rette for et vesentlig bedre togtilbud på Østfoldbanen for all togtrafikk, særlig InterCity-trafikken. Regjeringen foreslår også å forbedre togtilbudet med flere avganger på Sørlandsbanen og forlengelse av Trønderbanen til Melhus.

Til sjøtransport prioriteres plankapasitet, fiskerihavner og farleder.

Regjeringen foreslår bevilget 40 mrd. kroner i kapitalinnskudd til infrastrukturfondet. Det nye innskuddet vil gi en avkastning i 2016 på anslagsvis 960 mill. kroner. Fondet vil med Regjeringens forslag for 2015 være på til sammen 70 mrd. kroner. Fondet bidrar til forutsigbar finansiering av samferdselsinfrastruktur. Avkastningen til fondet i 2015 er på 871 mill. kroner og disponeres til veg, jernbane og sjøtransport.

For å oppnå effektivisering, sterkere kundeorientering og gode konkurransevilkår for norsk næringsliv arbeider Regjeringen med en gjennomgripende reform av samferdselssektoren. Det legges opp til helhetlige løsninger for transportsektoren. Det tas sikte på å etablere et utbyggingsselskap for veg i løpet av 2015. Selskapet vil ha stor betydning for utbygging av riksvegsystemet i Norge.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 12 Klima og miljø

12.10 Fellesoppgaver, regional planlegging, forskning, internasjonalt arbeid m.m.

1 176,7

1 117,7

-5,0

12.20 Klima, naturmangfold og forurensning

2 891,9

2 635,4

-8,9

12.30 Kulturminner og kulturmiljø

614,1

619,7

0,9

12.60 Nord- og polarområdene

340,6

347,4

2,0

12.70 Internasjonalt klimaarbeid

3 179,2

3 309,2

4,1

Sum før lånetransaksjoner

8 202,4

8 029,3

-2,1

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0,0

Sum Klima og miljø

8 202,4

8 029,3

-2,1

Sum Klima- og miljødepartementet

8 202,4

8 029,3

-2,1

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

  • klima- og skogsatsingen

  • biogasstrategi

  • brannsikring av stavkirker og tette trehusmiljø

  • opprydding av forurenset sjøbunn

  • friluftslivets år 2015

Klima- og skogsatsingen er et viktig bidrag til den internasjonale innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 134 mill. kroner, til 3 mrd. kroner inkludert merverdiavgift.

Regjeringen vil i løpet av høsten legge fram en strategi for økt produksjon og bruk av biogass. I 2015 foreslås det å støtte forskning og pilotanlegg for biogassproduksjon.

Brannsikring av stavkirker og tette trehusmiljø er nødvendig for å unngå tap av uerstattelige kulturminneverdier. Brannen i Lærdal viste hvor sårbare disse miljøene er. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Riksantikvarens arbeid med brannsikring.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til opprydding av forurenset sjøbunn. Dette gjør blant annet at flere enkeltprosjekter i Nord-Norge kan gjennomføres.

I 2015 vil Regjeringen gjennomføre Friluftslivets år, med mål om å øke friluftslivsaktiviteten i befolkningen. Dette er også et viktig bidrag til Regjeringens folkehelsearbeid.

For å gi rom til nye satsinger er det foreslått bevilgningsreduksjoner innen blant annet forvaltningsdrift og naturmangfold.

Den samlede reduksjonen på Klima- og miljødepartementets budsjett skyldes i hovedsak to større prosesser som ferdigstilles i 2014. Inngåelsen av nye avtaler om frivillig skogvern ble satt midlertidig på vent i 2012 og 2013 fordi det hadde bygget seg opp en betydelig kø av områder for vern hvor det allerede var inngått avtaler. Sakene som hadde stått lenge i kø, er nå behandlet, og bevilgningen til frivillig skogvern foreslås redusert med 211 mill. kroner, til samme nivå som i 2012. Nasjonalparkplanen sluttføres også i 2014, og bevilgningen foreslås derfor redusert med 165 mill. kroner.

2.4.14 Finansdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.30 Regjering

328,6

331,3

0,8

00.40 Stortinget og underliggende institusjoner

1 767,7

1 988,2

12,5

Sum Konstitusjonelle institusjoner

2 096,3

2 319,5

10,6

Programområde 23 Finansadministrasjon

23.10 Finansadministrasjon

1 107,4

1 094,6

-1,2

23.20 Skatte- og avgiftsadministrasjon

6 687,2

7 051,5

5,4

23.30 Offisiell statistikk

743,4

743,0

-0,1

23.40 Andre formål

21 795,7

27 170,0

24,7

Sum Finansadministrasjon

30 333,7

36 059,1

18,9

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

24.10 Statsgjeld, renter og avdrag mv.

10 758,6

12 912,4

20,0

24.20 Statlige fordringer, avsetninger mv.

0,0

20,0

-

Sum før lånetransaksjoner

10 758,6

12 932,4

20,2

Lånetransaksjoner

0,0

61 419,0

-

Sum Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

10 758,6

74 351,4

591,1

Sum Finansdepartementet

43 188,6

112 730,0

161,0

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

  • effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen

  • sikre skattegrunnlaget og skatte- og avgiftsinntektene

  • arbeidet med Statens pensjonsfond

Regjeringen vil effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen. Fra 1. januar 2016 skal særavgiftsforvaltningen overføres fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. I begge etatene skal det gjennomføres tekniske og organisatoriske forberedelser av overføringen. Videre starter Skatteetaten i 2015 utviklingen av en ny IKT-løsning for å fastsette og innkreve særavgiftene, tilpasset eksisterende systemer i etaten.

Bevilgningsøkningen til skatte- og avgiftsadministrasjon skyldes særlig at Statens innkrevingssentral (SI) fra 1. januar 2015 innlemmes i Skatteetaten. Hensikten er å utnytte fagmiljøene i SI bedre og få en mer helhetlig og effektiv innkreving av offentlige krav.

Budsjettforslaget legger til rette for Skatteetatens og Toll- og avgiftsetatens innsats for å sikre skattegrunnlaget og skatte- og avgiftsinntektene. Svart økonomi og skatte- og avgiftsunndragelser svekker inntektsgrunnlaget og skal avdekkes i størst mulig grad. Regelverk skal effektiviseres og forenkles.

Arbeidet med Statens pensjonsfond videreføres i samsvar med prinsipper og strategi som omtalt i Meld. St. 19 (2013–2014) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013. Det overordnede målet for investeringene er å oppnå høyest mulig avkastning innenfor et moderat risikonivå. På den måten kan avkastningen fra fondet over tid finansiere mer velferd.

Et større statslån på 61,4 mrd. kroner har forfall i 2015, mens det ikke er noen låneforfall i 2014. Derfor øker de samlede bevilgningene under Finansdepartementet mye.

Regjeringen foreslår å innføre en nettoordning for budsjettering av merverdiavgift for de fleste ordinære forvaltningsorganene. Ordningen innebærer at merverdiavgiften for disse organene føres på et eget kapittel under Finansdepartementet.

2.4.15 Forsvarsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 04 Militært forsvar

04.10 Militært forsvar mv.

43 029,1

43 817,8

1,8

Sum Forsvarsdepartementet

43 029,1

43 817,8

1,8

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

  • anskaffelse av nye kampfly med baseløsning

  • trinn tre i utviklingen av Joint Strike Missile

  • aktivitet og operativ evne i Hæren og Heimevernet

Til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning foreslår Regjeringen å bevilge 3,9 mrd. kroner. Dette er en økning på 2,7 mrd. kroner. Stortinget har allerede gitt bestillingsfullmakt for totalt 16 F-35 kampfly for levering i perioden 2015–2018. I budsjettforslaget legges det opp til å anskaffe ytterligere seks fly med planlagt levering i 2019. Deler av bevilgningen gjelder ny kampflybase på Ørland. Her skal det føres opp nytt skvadronsbygg for F-35, samt tilrettelegges for mottak av de første nye kampflyene høsten 2017.

Trinn tre i utviklingen av Joint Strike Missile (JSM) til de nye kampflyene fortsetter. Økte utgifter til dette formålet utgjør 308 mill. kroner av den samlede foreslåtte økningen til kampflyanskaffelsen.

Regjeringens bevilgningsforslag gir rom for økt aktivitet og operativ evne i Hæren og Heimevernet, tilstrekkelig aktivitet i en kritisk omstillingsfase i Luftforsvaret samt å styrke Forsvarets beredskap. Hærens operative evne vil øke blant annet gjennom å bedre kvalitet og tilgjengelighet på materiell og forsyninger samt økt utdanningsnivå i Brigade Nord. I Heimevernet legges det opp til ytterligere kompetansehevende kurs og befalstrening. Regjeringens bevilgningsforslag vil øke Heimevernets evne til å bistå sivil sektor i samfunnssikkerhetsarbeidet. I tråd med langtidsplanen for Forsvaret 2013-2016 vil den planlagte nedtrappingen av Norges styrkebidrag til ISAF-operasjonen i Afghanistan fortsette. Dette frigjør midler til Hæren og Heimevernet.

I tillegg til hovedsatsingene foreslår Regjeringen en bevilgning på 33 mill. kroner til å redusere responstiden for helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss. Arbeidet med oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i utenlandsoperasjoner videreføres. Basert på oppdaterte prognoser foreslås det å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen for personell med psykiske belastningsskader etter operasjoner i utlandet med 64 mill. kroner.

2.4.16 Olje- og energidepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Endring i pst.

Programområde 18 Olje- og energiformål

18.00 Administrasjon

209,7

208,3

-0,7

18.10 Petroleumssektoren

30 754,2

38 765,0

26,0

18.20 Energi- og vannressurssektoren

2 083,9

2 274,0

9,1

18.30 Forskning og næringsutvikling

741,5

772,8

4,2

18.40 CO2-håndtering

2 325,3

2 131,0

-8,4

Sum før lånetransaksjoner

36 114,6

44 151,1

22,3

Lånetransaksjoner

8 250,0

9 250,0

12,1

Sum Olje- og energidepartementet

44 364,6

53 401,1

20,4

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Olje- og energidepartementet:

  • energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

  • tiltak for å fremme CO2-håndtering

  • energi- og petroleumsforskning

  • flom- og skredforebygging

Regjeringen foreslår å øke støtten til Enovas arbeid med energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi. Enova får i oppdrag å etablere en utvidet rettighetsbasert tilskuddsordning for enøk-investeringer i husholdninger. Enova skal også overta arbeidet for miljøvennlig transport som tidligere har ligget hos Transnova. Enovas inntekter fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (Klimafondet) øker med 202 mill. kroner som følge av kapitalinnskuddene i 2014. I tråd med Regjeringens opptrappingsplan for Klimafondet foreslås det også et nytt innskudd i 2015 på 9,25 mrd. kroner. Samlet fondskapital blir etter dette 53,5 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår flere tiltak for å fremme CO2-håndtering. I tillegg til å videreføre CLIMIT-programmet foreslås det å øke bevilgningen til videreutvikling og vedlikehold av testsenteret på Mongstad med 65 mill. kroner. Regjeringen ber også om økt tilsagnsfullmakt for å kunne delta i et eventuelt fullskala CO2-håndteringsprosjekt internasjonalt, i samarbeid med andre europeiske land.

Støtten til energi- og petroleumsforskning foreslås økt, hovedsakelig gjennom Norges forskningsråds programmer.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til flom- og skredforebygging. Dette vil blant annet gjøre det mulig å starte et stort flomsikringsprosjekt i Mjøndalen.

2.4.17 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 10 500 mill. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 150 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under folketrygdens programområder er på 418,6 mrd. kroner. Det er en økning på 34,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2014. Budsjettallene fordelt på programkategorier framgår av hovedtabellene under de ulike departementene tidligere i dette kapitlet.

Mill. kroner

Programområde

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endr. Saldert budsjett 2014 til Gul bok 2015

28 Foreldrepenger

18 583,0

19 010,0

2,3 pst.

29 Sosiale formål

327 398,8

357 437,7

9,2 pst.

Hvorav:

sykepenger

38 245,7

39 644,7

3,7 pst.

arbeidsavklaringspenger

34 600,0

34 110,3

-1,4 pst.

uføretrygd

63 510,0

78 194,0

23,1 pst.

alderspensjon

175 972,5

190 175,5

8,1 pst.

annet1

15 070,6

15 313,7

1,6 pst.

30 Helsetjenester

26 551,6

28 973,9

9,1 pst.

33 Arbeidsliv

11 698,5

13 200,0

12,8 pst.

Sum

384 231,9

418 621,5

9,0 pst.

1 Annet inkluderer stønad til enslig mor eller far, grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., etterlatte og gravferdsstønad.

Kilde: Finansdepartementet

Programområde 28 Foreldrepenger

Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvar for programområdet.

Anslaget for antall barn i aldersgruppen for foreldrepenger er nedjustert vesentlig sammenlignet med det som lå til grunn for Saldert budsjett 2014. Det forventes nå at antall barn i denne gruppen vil holde seg omtrent uendret i perioden 2013 til 2015. Utgiftsveksten på i overkant av 400 mill. kroner skyldes høyere utbetalingsgrunnlag for foreldrene og utvidelser av foreldrepengeordningen de siste årene.

Programområde 29 Sosiale formål

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet. Av en samlet økning på 30 mrd. kroner fra 2014 til 2015 skyldes nær 29 mrd. kroner økte utgifter til uførepensjon (uføretrygd fra 2015) og alderspensjon. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2014 til 2015 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Fra 2014 til 2015 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt. Økningen fra Saldert budsjett 2014 på 1,4 mrd. kroner skyldes hovedsakelig at det for 2015 forventes en økning i sysselsettingen på 0,8 pst. og i sykepengegrunnlaget (lønnsnivået for sykmeldte) på 3,3 pst.

For 2014 opprettholdes forutsetningen fra Saldert budsjett 2014 om nullvekst i fravær per sysselsatt fra 2013 til 2014, på bakgrunn av utviklingen i første halvår 2014. Sysselsettingen anslås nå å øke med 0,9 pst. og sykepengegrunnlaget med 3,3 pst. i 2014. Dette er en liten nedjustering fra anslagene som lå til grunn for Saldert budsjett 2014.

IA-avtalen har bl.a. som mål å redusere det totale sykefraværet1 med minst 20 pst. fra nivået i 2. kvartal 2001. Det sesongkorrigerte sykefraværet i 2. kvartal 2014 var 6,5 pst. Dette er 10,2 pst. lavere enn i 2. kvartal 2001, men fortsatt på et høyere nivå enn målet i IA-avtalen.

Arbeidsavklaringspenger

Basert på utviklingen hittil i år forventes det en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 8 600 personer fra 2013 til 2014. Denne reduksjonen er 2 000 lavere enn det som var lagt til grunn for Saldert budsjett 2014. I 2015 ventes en ytterligere nedgang på om lag 8 500 personer til gjennomsnittlig 148 900 mottakere. En viktig forklaring på den forventede reduksjonen i 2014 og 2015 er at mange mottakere når grensen for maksimal varighet (fire år) for arbeidsavklaringspenger i løpet av 2014, og mange av disse vil gå over til uføretrygd.

Uføretrygd

Nye regler for uføretrygd fra folketrygden trer i kraft 1. januar 2015. Uføretrygd skal fra 2015 skattlegges som lønn. Disse endringene medfører økte bruttoutgifter som i hovedsak motsvares av økte skatteinntekter. Samlet øker utgiftene til uføretrygd med 14,7 mrd. kroner.

Ved utgangen av første halvår 2014 var det registrert nær 309 000 mottakere av uførepensjon, tilsvarende 9,4 pst. av befolkningen i alderen 18-66 år. Andelen er uendret sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Gjennomsnittlig antall mottakere anslås til om lag 309 700 i 2014 og om lag 314 500 i 2015. Veksten i antall mottakere fra 2014 til 2015 følger hovedsakelig av økt tilgang fra arbeidsavklaringspenger.

Alderspensjon

Økningen på 14,2 mrd. kroner i utgifter til alderspensjon skyldes både at det blir flere alderspensjonister og at de nye pensjonistene har høyere opptjent pensjon enn gjennomsnittet for de eksisterende alderspensjonistene. Fra 2014 til 2015 anslås det at antall alderspensjonister vil øke med vel 35 000 personer, til om lag 856 000 pensjonister.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall alderspensjonister under 67 år raskt. Denne veksten har vært avtakende og antas å bli noe svakere også framover. For 2014 legges det nå til grunn gjennomsnittlig 76 700 alderspensjonister under 67 år. Det er om lag 1 600 flere enn i Saldert budsjett 2014. For 2015 legges det til grunn gjennomsnittlig 85 800 alderspensjonister under 67 år. Selv om mange tar ut alderspensjon, fortsetter yrkesaktiviteten å øke i aldersgruppen over 60 år. Mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibel alderspensjon, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Bevilgningen til refusjon av legemidler forventes å øke med om lag 1,3 mrd. kroner til 9,95 mrd. kroner i 2015. Utover en generell volumvekst i utgiftene til legemidler, anslås det en betydelig vekst i utgiftene til nye legemidler til behandling av hepatitt C. Det er anslått merutgifter til slike legemidler alene på 400 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2014.

I 2013 ble det utstedt om lag 1,1 millioner frikort under ordningen med utgiftstak for egenandeler til legehjelp, psykologhjelp, legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept og pasientreiser mv. (egenandelstak 1). Anslaget for utgifter til egenandelstak 1 øker med om lag 120 mill. kroner til 3,97 mrd. kroner i 2015.

Egenandelene under egenandelstak 1 foreslås prisomregnet ved at taket økes med 80 kroner, fra 2 105 kroner i 2014 til 2 185 kroner i 2015. Egenandelstak 2 og øvrige egenandeler foreslås ikke endret.

Programområde 33 Arbeidsliv

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet, med unntak av ett kapittel, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den vesentligste utgiftsposten under dette programområdet.

Det var i gjennomsnitt 59 700 dagpengemottakere i første halvår 2014. Sammenlignet med samme periode i 2013 er dette en økning på om lag 9 pst., tilsvarende 4 900 dagpengemottakere.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2014 ble dagpengebevilgningen økt til 11,4 mrd. kroner. For 2015 foreslås en dagpengebevilgning på 12,4 mrd. kroner.

Den anslåtte utgiftsøkningen på 1 mrd. kroner fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak økt ledighetsanslag og økt gjennomsnittlig utbetaling som følge av lønnsvekst i 2014.

Ferietillegget foreslås avviklet med virkning fra 1. januar 2015. For 2016 vil det gi en innsparing på anslagsvis 1 mrd. kroner. Siden ferietillegget utbetales året etter ledighetsperioden, gir dette ingen innsparing i 2015.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2015 anslås til 303,9 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 130,6 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 171,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,2 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 418,6 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2015 på 114,7 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 17,6 mrd. kroner for 2015, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges fram i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene.

Enkelte bevilgninger blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4.

Statsbudsjettets finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.

Fotnoter

1.

Egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere, målt som tapte dagsverk i pst. av avtalte dagsverk.

Til dokumentets forside