Prop. 1 S (2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015 Statsbudsjettet (Gul bok)

Til innholdsfortegnelse

3 Gruppering av budsjettets inntekter og utgifter etter art

3.1 Budsjettets samlede inntekter og utgifter

Dette kapittelet gir en oversikt over statsbudsjettets inntekter og utgifter, gruppert etter art, jf. boks 3.1. Regjeringens hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2015 er nærmere beskrevet i kapittel 1, mens det i kapittel 2 gis en oversikt over utgiftene under de ulike departementene. Prop. 1 S for de enkelte departementene gir mer utfyllende og detaljerte framstillinger av Regjeringens budsjettforslag.

Boks 3.1 Statsbudsjettets inndeling

Statsbudsjettet blir inndelt i kapitler som igjen er inndelt i poster, jf. § 4 i bevilgningsreglementet. Stortingets bevilgningsvedtak gjelder beløpet under den enkelte post. Kapitlene nummereres fortløpende i ulike nummerserier for de ulike departementene. Nummereringen av postene følger et fast mønster hvor postnummeret brukes som kode for hva slags type inntekt eller utgift det er tale om. Bevilgningsreglementet krever at inntektene og utgiftene skal inndeles i fire avdelinger. Dette skjer ved å inndele postnummerseriene i følgende avdelinger etter art:

Inntekter

  1. Salg av varer og tjenester: Postene 1-29

  2. Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.: Postene 30-49

  3. Overføringer fra andre: Postene 50-89

  4. Tilbakebetalinger mv.: Postene 90-99

Utgifter

  1. Statens egne driftsutgifter: Postene 1-29

  2. Nybygg, anlegg mv.: Postene 30-49

  3. Overføringer til andre: Postene 50-89

  4. Utlån, statsgjeld mv.: Postene 90-99

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2015 er anslått til 1 606,4 mrd. kroner. Dette inkluderer petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Holdes disse utenom, anslås inntektene i 2015 til 987,0 mrd. kroner.

Tabell 3.1 Statsbudsjettets inntekter

 

 

 

Mrd. kroner

 

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Salg av varer og tjenester (Driftsinntekter) (postene 1-29)

134,0

139,4

4,0

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

24,9

29,0

16,4

Overføringer fra andre (postene 50-89)

1 271,6

1 334,7

5,0

Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99)

87,8

103,2

17,5

Sum inntekter

1 518,4

1 606,4

5,8

Kilde: Finansdepartementet

Forslaget til utgiftsbevilgninger på statsbudsjettet for 2015 utgjør samlet sett 1 739,1 mrd. kroner, medregnet petroleumsvirksomhet, overføring til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2014 øker de samlede utgiftene med 157,9 mrd. kroner. Holdes petroleumsvirksomheten, overføringen til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner utenom, foreslås det utgifter på 1 161,2 mrd. kroner. Dette er en økning fra Saldert budsjett 2014 på 74,8 mrd. kroner.

Tabell 3.2  Statsbudsjettets utgifter

Mrd. kroner

 

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Driftsutgifter (postene 1-29)

160,3

170,1

6,1

Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

72,0

84,1

16,9

Overføringer til andre (postene 50-89)

1 198,3

1 249,0

4,2

Utlån, gjeldsavdrag mv. (postene 90-99)

150,6

235,9

56,6

Sum utgifter

1 581,2

1 739,1

10,0

Kilde: Finansdepartementet

3.2 Gruppering av statsbudsjettets inntekter

3.2.1 Statsbudsjettets driftsinntekter (postene 1-29)

I Regjeringens budsjettforslag for 2015 utgjør driftsinntekter til sammen 139,4 mrd. kroner, jf. tabell 3.3.

Tabell 3.3 Driftsinntekter (postene 1-29)

 

 

 

Mrd. kroner

 

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Statens petroleumsvirksomhet

115,5

121,0

4,8

Andre driftsinntekter

18,5

18,4

-0,5

Sum driftsinntekter

134,0

139,4

4,0

Kilde: Finansdepartementet

Driftsinntekter fra statens petroleumsvirksomhet utgjør hoveddelen av de samlede driftsinntektene. Petroleumsvirksomheten omtales nærmere i avsnitt 3.4. I tillegg benyttes postene 1-29 på statsbudsjettets inntektsside for inntekter fra salg av varer og tjenester, for eksempel:

  • salg av materiell, publikasjoner og andre varer

  • utleie av materiell, bygninger og anlegg

  • oppdrag

  • gebyrer

  • tilfeldige inntekter

Statens forretningsdrift

Statens forretningsdrift vil i 2015 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens pensjonskasse og NVE Anlegg. Det budsjetteres med 2,1 mrd. kroner i inntekter under disse virksomhetene i 2015. Inntektsbevilgningene under statens forretningsdrift omfatter flere inntektsarter, men omtales samlet nedenfor.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem, der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Avskrivningene beløper seg totalt til 982,6 mill. kroner i 2015.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås budsjettert med 86,3 mill. kroner i 2015.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2015 er 1 048,0 mill. kroner.

I tabell 3.4 er inntekter på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til inntektene nevnt i tabellen er det også enkelte andre inntekter under forretningsdriften. Dette gjelder tilbakeføring fra gamle ordninger under GIEK og inntekter fra salg av utstyr og eiendom på til sammen 9,9 mill. kroner.

Tabell 3.4 Renter, avskrivinger og avsetninger til investeringsformål i 2015 for statens forretningsdrift

Mill. kroner

Avskrivinger

Renter

Avsetninger til investeringsformål

Statsbygg

839

70

1 030

Statens kartverk

17

2

0

Statens pensjonskasse

122

13

18

NVE Anlegg

5

1

0

Sum

983

86

1 048

Kilde: Finansdepartementet

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel, slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

3.2.2 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. er på 29,0 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2015. Det er inntektene i forbindelse med nybygg, anlegg mv. i statens petroleumsvirksomhet som utgjør størstedelen av disse inntektene.

Tabell 3.5 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Statens petroleumsvirksomhet

22,8

26,7

17,1

Andre inntekter ifm. nybygg, anlegg mv.

2,1

2,3

8,7

Sum inntekter ifm. nybygg, anlegg mv.

24,9

29,0

16,4

Kilde: Finansdepartementet

Inntektspostene 30-49 deles i to grupper.

Postene fra 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i forbindelse med bygg og anlegg, jf. omtalen ovenfor. Inntektene fra statens forretningsdrift i forbindelse med nybygg og anlegg mv. utgjør 2,0 mrd. kroner. I tillegg til statens forretningsdrift er det inntekter fra Bioforsk på 19,5 mill. kroner på postene 30-39.

Post 30 brukes også for avskrivninger under kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det foreslås inntekter på 26,7 mrd. kroner på denne posten i 2015.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Samlet utgjør disse inntektene 271,7 mill. kroner i 2015. Salg av eiendom fra Forsvaret utgjør den største inntektsposten.

3.2.3 Overføringer fra andre (postene 50-89)

Inntektspostene fra 50 til 89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

  • Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel statlige fond.

  • Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunesektorens forvaltningsbudsjetter.

  • Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, avgifter på arv, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

  • Under postene fra 80 til 84 føres renteinntekter, mens utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv. budsjetteres på postene 85-89.

Tabell 3.6 Overføringer fra andre (postene 50–89)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Postene 50-59

Overføring fra Statens pensjonsfond utland

137,5

174,2

26,7

Øvrige overføringer fra andre statsregnskap

0,2

0,1

-43,1

Sum overføringer fra andre statsregnskap

137,7

174,3

26,6

Postene 60-69

Overføringer fra kommunesektoren

1,1

1,3

18,5

Postene 70-79

Inntekter under postene 70-79

1 080,8

1 094,8

1,3

Postene 80-89

Renter, utbytte mv.

52,0

64,3

23,6

Sum overføringer fra andre (postene 50-89)

1 271,6

1 334,7

5,0

Kilde: Finansdepartementet

Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker med 36,7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2014. For postene 70-79 øker inntektene med 14,0 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2014 til budsjettforslaget for 2015, mens inntektene på postene 80-89 øker med 12,3 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2014 til budsjettforslaget for 2015.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Skatte- og avgiftsanslagene for 2015 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2014, hvor bl.a. ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på vekstforutsetningene som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2015 for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 919,8 mrd. kroner i 2015. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Fra 2015 skal uføretrygd skattlegges som lønn. Dagens uføre får omregnet uførepensjonen slik at verdien av ytelsen etter skatt er om lag uendret. Reformen innebærer at påløpte skatteinntekter til det offentlige øker om lag like mye som uførepensjonene. Reformen bidrar til å heve veksten i anslåtte skatteinntekter i statsbudsjettet i 2015 og til å øke den nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter.

Regjeringens forslag til budsjett innebærer nye bokførte skatte- og avgiftslettelser på 6,9 mrd. kroner i 2015. I tillegg kommer helårsvirkningen av skatte- og avgiftslettelsene i 2014 på om lag 3,1 mrd. kroner bokført. Påløpt utgjør skatte- og avgiftslettelsene fra 2014 til 2015 i underkant av 8,3 mrd. kroner.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2015 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll 2015.

Utbytte

Regjeringen foreslår samlede utbytteinntekter på 31,4 mrd. kroner i 2015. Av dette gjelder 15 mrd. kroner utbytte fra Statoil ASA, som inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Regjeringens forslag innebærer en økning i de samlede utbytteinntektene på 4,2 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2014.

Samlet utbytte fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning anslås til 15 mrd. kroner. Dette er en økning på 3,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2014. Økningen skyldes blant annet at det budsjetteres med et utbytte på 5,2 mrd. kroner fra Statkraft SF i 2015, mens det ikke ble tatt ut utbytte i 2014.

Andre store utbytter kommer fra Avinor, NSB, Statnett og Posten. Utbyttene er fastsatt i tråd med gjeldende utbyttepolitikk.

Regjeringen har i tråd med vanlig praksis ikke laget egne anslag på utbytte fra de børsnoterte selskapene i 2015, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2014.

Tabell 3.7 viser saldert budsjett for utbytte fra de enkelte selskapene i 2014 og forslag i 2015.

Tabell 3.7 Utbytte fra statlig eide selskaper

Mill. kroner

Kap

Post

Selskap

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

5656

85

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementet2

11 219

14 989

33,6

5685

85

Statoil ASA

14 421

14 955

3,7

5622

85

Avinor AS

478

500

4,6

5611

85

NSB AS

260

300

15,4

5680

85

Statnett SF

0

287

-

5618

85

Posten Norge AS

217

200

-7,8

5692

85

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

77

83

7,1

5652

85

Statskog SF

121

40

-66,9

5631

85/86

AS Vinmonopolet

30

30

0,0

5651

85

Selskaper under Landbruks- og matdepartementet1

5

5

0,0

5693

85

Folketrygdfondet

1

2

36,4

5625

86

Innovasjon Norge/investeringsfond Nordvest-Russland og Øst-Europa

1

1

0,0

5616

85

Kommunalbanken AS

357

0

-100,0

5625

85

Innovasjon Norge/Lavrisikoordningen

17

0

-100,0

Sum utbytte

27 205

31 390

15,4

1 Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS.

2 Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Statkraft SF, Kongsberg Gruppen ASA, DNB ASA, Yara International ASA, Argentum Fondsinvesteringer AS, Nammo AS, Flytoget AS, Cermaq ASA, Aker Kværner Holding AS, GIEK Kredittforsikring AS, Ambita AS, og Mesta AS.

Kilde: Finansdepartementet

3.2.4 Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap.

Tabell 3.8 Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99)

 

 

 

Mrd. kroner

 

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Statsbankene

72,7

78,3

7,7

Andre tilbakebetalinger

15,2

25,0

64,6

Sum tilbakebetalinger

87,8

103,2

17,5

Kilde: Finansdepartementet

Tilbakebetalingene anslås til 103,2 mrd. kroner i 2015. Dette er en økning på 15,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2014. Dette skyldes blant annet at avdragene på utestående fordringer under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS, øker med 5,6 mrd. kroner. Videre er kapital i regionale forskningsfond på 6 mrd. kroner ført som tilbakebetaling til statskassen i budsjettforslaget for 2015. I budsjettforslaget er det også budsjettert med tilbakebetalinger på 8 mrd. kroner fra avdrag på egenbeholdning av statsobligasjoner i 2015. Siden det ikke er budsjettert med disse inntektene i Saldert budsjett 2014, bidrar også dette til å trekke opp de samlede tilbakebetalingene.

3.3 Gruppering av budsjettets utgifter

3.3.1 Driftsutgifter (postene 1-29)

Driftsutgifter budsjetteres over postene 1-29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på postene 1-29 for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak. Samtidig er det enkelte utgifter som budsjetteres over postene 1-29 som har mer karakter av overføringer enn av drift. Dette gjelder bl.a. pensjoner til statsansatte mv. under Statens pensjonskasse.

I forslaget til statsbudsjett for 2015 utgjør driftsutgiftene samlet sett 170,1 mrd. kroner. Tabell 3.9 gir en oversikt over de største utgiftsområdene. Tabellen viser at store etater som Arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret, samferdselsetatene og politi og påtalemyndighet står for de største driftsutgiftene.

Tabell 3.9 Driftsutgifter (postene 1-29)

Mrd. kroner

 

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Forsvaret

31,1

31,3

0,4

Politi og påtalemyndighet

14,5

15,2

4,4

Statens pensjonskasse

10,0

11,5

14,8

Arbeids- og velferdsetaten

10,9

11,2

2,7

Statens vegvesen

10,1

11,0

8,8

Departementene og Statsministerens kontor

6,9

7,0

1,6

Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

6,5

6,9

6,0

Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn

6,2

6,6

5,4

Barne- og ungdomstiltak

6,1

6,5

6,6

Kriminalomsorg

3,9

4,0

2,5

Rettsvesen

2,4

2,5

4,9

Utlendingsdirektoratet

2,9

2,4

-17,2

Statens forretningsdrift

-0,5

-0,8

42,6

Øvrige direktorater mv.

15,8

15,7

-0,5

Tilfeldige utgifter, inkludert statlig lønnsoppgjør, trygdeoppgjør mv.

10,8

10,5

-2,8

Andre driftsutgifter

22,7

28,7

26,6

Sum driftsutgifter

160,3

170,1

6,1

Kilde: Finansdepartementet

I Regjeringens budsjettforslag utgjør Forsvarets driftsutgifter 18,4 pst. av de samlede driftsutgiftene. Med forslagene til økte driftsutgifter under Statens vegvesen, Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn, vil disse stå for 10,3 pst. av de samlede driftsutgiftene. Driftsutgiftene til politi og påtalemyndighet vil med Regjeringens budsjettforslag utgjøre 8,9 pst. av de samlede driftsutgiftene.

Mesteparten av utgiftene under Statens pensjonskasse i tabellen er utgifter til pensjoner til statsansatte mv. som dekkes etter lov om Statens pensjonskasse. De resterende omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet mv., samt erstatningsutbetalinger under forsikringsordningene og utgifter til særskilte pensjoner fra statskassen. Driftsresultatet til Statens pensjonskasse inngår i driftsresultatet til statens forretningsdrift i tabellen.

Driftsresultatet til statens forretningsdrift skal i henhold til bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjettkapitlene 2445-2490. Driftsresultatet består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet føres på post 24. Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrift tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for statens forretningsdrift i tabell 3.9 betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter beregnet som om statens netto investeringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside, jf. nærmere omtale av forretningsdriften i avsnitt 3.2.1.

For 2015 foreslås det bevilget 10,5 mrd. kroner på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter. Denne bevilgningen går til å dekke utgifter til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, samt uforutsette utgifter i løpet av det kommende budsjettåret. På bakgrunn av dette vil ikke hele det bevilgede beløpet på denne posten bli regnskapsført som driftsutgifter ved regnskapsavslutningen.

3.3.2 Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30-49, og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Bevilgningene på postene 30-49 gir imidlertid ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet, ettersom blant annet investeringer i helseforetakene finansieres med tilskudd over statsbudsjettet, og deler av vegutbyggingene finansieres med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

Tabell 3.10 Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

 

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Statens petroleumsvirksomhet

30,0

38,0

26,7

Riksveganlegg

12,5

14,4

15,0

Forsvaret

10,9

11,5

6,0

Jernbaneverket

10,0

11,2

11,9

Statsbygg

2,0

2,7

34,8

Bygg utenfor husleieordningen

0,9

1,4

60,3

Øvrige direktorater mv.

3,2

2,9

-9,3

Andre investeringsbevilgninger

2,6

2,1

-19,2

Sum investeringer

72,0

84,1

16,9

Kilde: Finansdepartementet

Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, Forsvaret og samferdselssektoren. I tillegg utgjør de statlige byggebevilgningene en stor del av investeringene. I Regjeringens budsjettforslag for 2015 øker bevilgningene på postene 30-49 med til sammen 12,2 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2014. Av dette utgjør økte investeringer innenfor petroleumsvirksomheten 8,0 mrd. kroner.

3.3.3 Overføringer til andre (postene 50-89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50-89 i statsbudsjettet. Bevilgninger i denne kategorien utgjør over 70 pst. av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Overføringen til Statens pensjonsfond utland og overføringene under folketrygden utgjør hoveddelen av disse bevilgningene.

Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

  • Overføringer til andre statsregnskap: Postene 50-59

  • Overføringer til kommuneforvaltningen: Postene 60-69

  • Andre overføringer: Postene 70-89

Tabell 3.11 Overføringer til andre (postene 50-89)

Mrd. kroner

 

Saldert budsjett 2014

Gul bok

2015

Endring i pst.

Postene 50-59

Overføring til Statens pensjonsfond utland

314,1

304,0

-3,2

Overføring til nettobudsjetterte virksomheter

36,4

38,4

5,7

Øvrige overføringer til andre statsregnskap (fond mv.)

11,1

12,0

8,7

Sum overføringer til andre statsregnskap

361,6

354,4

-2,0

Postene 60-69

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

151,0

152,7

1,1

Øvrige overføringer til kommuneforvaltningen

49,5

52,8

6,8

Sum overføringer til kommuneforvaltningen

200,4

205,5

2,5

Postene 70-89

Folketrygden

383,9

418,3

9,0

Øvrige overføringer

252,4

270,7

7,3

Sum andre overføringer

636,3

689,0

8,3

Sum overføringer til andre (postene 50-89)

1 198,3

1 249,0

4,2

Kilde: Finansdepartementet

Den største bevilgningen på 50-postene er overføringen fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland. Denne overføringen tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Postene 50-59 brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Blant annet er Norges forskningsråd, universitetene og de statlige høgskolene nettobudsjetterte virksomheter. Det vises til vedlegg 4 for nærmere oversikt over den samlede aktiviteten i disse virksomhetene og spesifikasjon av kontantbeholdningen i virksomhetene.

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres også på overføringspostene til andre statsregnskap (postene 50-59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det aktuelle departement midlene til fondet, og utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år.

Postene 60-69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra blant annet skatter og gebyrer.

Utgiftspostene 70-89 omfatter overføringer til private, for eksempel husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv. I budsjettforslaget for 2015 er om lag 60 pst. av bevilgningene på disse postene utgifter under folketrygden. Postene omfatter også overføringer til statlige foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter. Dette gjelder blant annet tilskudd til de regionale helseforetakene. Overføringer til private utenom folketrygden og helseforetakene inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse. Eksempler på slike overføringer er barnetrygd, kontantstøtte, AFP-tilskudd, tilskudd til internasjonale organisasjoner, bistandsmidler og renter på innenlandsk statsgjeld.

3.3.4 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99)

Postene 90-99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formue i kapitalregnskapet. De største postene i 2015 er avdrag på statsgjeld, utlån mv. til statsbankene, utlån i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse og kapitalinnskudd i infrastrukturfondet og fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging.

Tabell 3.12 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99)

 

 

Mrd. kroner

 

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Lån mv. til statsbankene

103,1

104,1

1,0

Avdrag innenlandsk statsgjeld

0,0

61,4

-

Infrastrukturfondet

20,0

40,0

100,0

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

18,4

20,1

9,2

Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging

5,0

9,3

85,0

Andre lånetransaksjoner

4,2

1,1

-73,4

Sum utlån, statsgjeld mv.

150,6

235,9

56,6

Kilde: Finansdepartementet

Samlet øker utgiftene på postene 90-99 med 85,3 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2014. Dette skyldes hovedsakelig at det i 2015 skal betales avdrag på innenlandsk statsgjeld, mens det ikke er slike lån med forfall i 2014. Når avdrag på innenlandsk statsgjeld holdes utenom, øker samlede utlån mv. med 23,9 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2014.

Lån mv. til statsbankene i tabell 3.12 omfatter utlån gjennom Husbanken og Statens lånekasse for utdanning, samt lån til Innovasjon Norge og SIVA. Kapitalinnskudd i Kommunalbanken og utlån under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS, er også medregnet her.

Det foreslås ikke lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2015.

3.4 Petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

3.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, aksjeutbytte fra Statoil ASA og inntekter fra SDØE. Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Tabell 3.13 Inntekter fra petroleumsvirksomheten

 

 

Mrd. kroner

 

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

SDØE – driftsresultat

115,5

121,0

4,8

SDØE – avskrivinger og renter

27,7

32,4

17,0

Skatt og avgift på utvinning, inkl. CO2-avgift og NOX-avgift

186,5

173,6

-6,9

Aksjeutbytte fra Statoil ASA

14,4

15,0

3,7

Sum inntekter fra petroleumsvirksomheten

344,1

342,0

-0,6

Kilde: Finansdepartementet

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 121,0 mrd. kroner for 2015. Det er en økning på 5,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2014. Mens det i Nasjonalbudsjettet 2014 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 600 kroner per fat i 2014, legges det nå til grunn en forventet pris på 656 kroner per fat i 2014 og 650 kroner per fat i 2015 målt i løpende priser.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker avskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås til 173,6 mrd. kroner i 2015. Dette er 12,9 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2014 og 4,7 mrd. kroner lavere enn i anslag på regnskap for 2014.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 174,0 mrd. kroner i 2014 og 173,2 mrd. kroner i 2015. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2014, legges det i budsjettet for 2015 til grunn en teknisk videreføring av utbyttet fra Statoil ASA i 2014. Dette utgjør 15,0 mrd. kroner.

Utgiftene til petroleumsvirksomheten består i hovedsak av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel. Budsjetterte utgifter for 2015 framgår av tabell 3.14.

Tabell 3.14 Utgifter til petroleumsvirksomheten

 

 

 

Mrd. kroner

 

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

SDØE – investeringer

30,0

38,0

26,7

Øvrige utgifter

0,0

0,0

-100,0

Sum utgifter til petroleumsvirksomheten

30,0

38,0

26,7

Kilde: Finansdepartementet

SDØEs andel av investeringene på sokkelen i 2015 forventes å bli 38 mrd. kroner. Dette er en økning på 8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2014, men i samsvar med anslag på regnskap for 2014.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 3.15 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 304,0 mrd. kroner i 2015. Dette er 10,2 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2014.

Tabell 3.15 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten

 

 

Mrd. kroner

 

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Inntekter SDØE

143,2

153,4

7,1

- Utgifter SDØE

30,0

38,0

26,7

+ Skatt og avgift på utvinning, inkl. CO2-avgift og NOX-avgift

186,5

173,6

-6,9

+ Aksjeutbytte fra Statoil ASA

14,4

15,0

3,7

= Netto kontantstrøm

314,1

304,0

-3,2

Kilde: Finansdepartementet

3.4.2 Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet fra statsbudsjettets utgiftsside på kap. 2800 til Statens pensjonsfond utland. Sammen med avkastningen på Statens pensjonsfonds kapital utgjør denne overføringen fondets samlede inntekter.

Deler av fondets inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner til kjøp av aksjer og inntekter fra salg av aksjer innenfor petroleumsvirksomheten i 2015.

Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond Norge stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og fram til slutten av 1970-tallet. Avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

Anslagene på overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2015 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2015. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som framkommer først etter terminavslutning. Det innebærer at det vil kunne være avvik mellom den budsjetterte overføringen i nysalderingen og regnskapet.

Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 5 724,0 mrd. kroner ved utgangen av 2014, mens anslaget for verdien ved utgangen av 2015 er på 6 206,1 mrd. kroner. Utlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 5 545,0 mrd. kroner ved utgangen av 2014 og 6 015,4 mrd. kroner ved utgangen av 2015.

Tabell 3.16 Statens pensjonsfond. Inntekter og utgifter 2014-2015

 

 

Mrd. kroner

 

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

314,1

304,0

-3,2

- Overført til statskassen

137,5

174,2

26,7

+ Renter og utbytte

147,9

178,3

20,6

= Overskudd i Statens pensjonsfond

324,5

308,0

-5,1

Memo:

Anslått kapital i Statens pensjonsfond per 31.12.2015 (målt til markedsverdi)

6 206,1 mrd. kroner

Hvorav utlandsdelen utgjør

6 015,4 mrd. kroner

Kilde: Finansdepartementet

3.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån mv. og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 132,7 mrd. kroner i 2015. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Tabell 3.17 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

 

 

 

Mrd. kroner

Inntekter/utgifter/balanse

Saldert budsjett 2014

Gul bok 2015

Endring i pst.

1.

Inntekter (ekskl. tilbakebetalinger mv. og overføring fra Statens pensjonsfond utland)

1 293,0

1 328,9

2,8

2.

Utgifter (ekskl. utlån, avdrag på statsgjeld mv.)

1 430,5

1 503,2

5,1

3.

Overskudd før lånetransaksjoner, før overføring fra Statens pensjonsfond utland (1-2)

-137,5

-174,2

26,7

4.

Overføring fra Statens pensjonsfond utland

137,5

174,2

26,7

5.

Overskudd før lånetransaksjoner (3+4)

0,0

0,0

-

6.

Utlån, gjeldsavdrag mv.

150,6

235,9

56,6

7.

Tilbakebetalinger mv.

87,8

103,2

17,5

8.

Utlån mv., netto (6-7)

62,8

132,7

111,3

9

Samlet finansieringsbehov - av kontantbeholdning og lånemidler (8-5)

62,8

132,7

111,3

Kilde: Finansdepartementet

Til dokumentets forside