Prop. 1 S (2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015 Statsbudsjettet (Gul bok)

Til innholdsfortegnelse

5 Flerårige budsjettkonsekvenser 2016-2018

5.1 Bakgrunn

Framskrivingene for perioden 2016-2018 skal gi et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Politiske ambisjoner om framtidige satsinger, målsettinger og varslede tiltak som ikke er en del av Regjeringens budsjettforslag for 2015, omfattes ikke av budsjettframskrivingene. Slike ambisjoner omtales i avsnitt 5.5.

Hensikten med framskrivingene er å legge til rette for en realistisk prioritering i tråd med politiske målsettinger og økonomiske utsikter. Sammen med forventet utvikling i skatte- og avgiftsinntektene og avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, gir framskrivingene grunnlag for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av eksisterende planer må innpasses innenfor dette handlingsrommet.

I samsvar med Sundvolden-erklæringen er det besluttet at det skal nedsettes et offentlig utvalg for å vurdere flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift. Dette er nærmere omtalt i avsnitt 7.3.

5.2 Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettframskrivingene skal være helhetlige. Utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2016-2018 vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende prinsipper:

  • Utgifter til regelstyrte ordninger framskrives i tråd med regelverket, inkludert forslag til regelverksendringer i dette budsjettet.

  • Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives i takt med framdriftsplanen.

  • På områder der enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme videreføres rammen uendret.

  • Det korrigeres for engangsutgifter og -inntekter i forslaget for neste år.

  • Tiltak som settes i gang i løpet av budsjettåret framskrives med helårsvirkningen.

  • Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak uendret.

5.3 Nærmere om bevilgningstyper

Nedenfor gis det en nærmere omtale av elementene som inngår i framskrivingene av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger er definert ved at utgiftene følger av et regelverk og ikke en fastsatt budsjettramme. Bevilgningene har gjerne stikkordet "overslagsbevilgning". Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del. Andre store ordninger hvor utbetalingene følger av regelverket, er bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse.

De regelstyrte utgiftene framskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås i budsjetteringsåret, innarbeides også.

Investeringer

Som investeringer regnes bevilgninger under postgruppen 30-49. De største er investeringer i riksveger, jernbane, forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år. Utgiftene kan variere betydelig. Typisk vil vedtak om å sette i gang et nytt byggeprosjekt medføre en begrenset startbevilgning det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Bevilgningene til igangsatte byggeprosjekter i Statsbygg justeres som hovedregel på bakgrunn av forventet framdrift for byggeprosjektene. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. For investeringer i veger og jernbane som inngår i Nasjonal transportplan 2014-2023 videreføres rammen reelt sett uendret i framskrivingen. Det samme gjelder for Forsvaret, med unntak av utgifter til kampflyanskaffelsen.

Bevilgningene på postene 30-49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet. Investeringer i helseforetakene finansieres for eksempel med tilskudd over statsbudsjettet, mens deler av vegutbyggingen finansieres med bompenger utenfor statsbudsjettet.

Engangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger kan gi store inntekter som normalt ikke kan videreføres på samme nivå for senere år. Det er tatt hensyn til slike engangseffekter i framskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes i løpet av budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være bevilgninger til utdanningstiltak som skal følge skoleåret med oppstart i august, og som får helårsvirkning året etter. For andre ordninger kan innfasingen vare over flere år. Dette er tatt hensyn til i framskrivingene.

5.4 Budsjettkonsekvenser 2016-2018

Tabell 5.1 nedenfor oppsummerer framskrivingene av statsbudsjettets utgifter i perioden 2016-2018 eksklusive dagpenger, petroleumsvirksomheten, renter og lånetransaksjoner. Tabellen viser at de antatte flerårige budsjettkonsekvensene av forslaget til statsbudsjett for 2015 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene i perioden.

Tabell 5.1 Flerårige budsjettkonsekvenser, endringer i forhold til Gul bok 2015, utgifter1

Mill. 2015-kroner

2016

2017

2018

Utgiftsøkninger utenom folketrygden

6 141

4 817

5 465

Utgiftsøkninger i folketrygden

10 829

21 885

33 154

Utgiftsøkninger totalt

16 970

26 703

38 619

1 Dagpenger, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

Tallene i tabellen er endringer målt i 2015-priser i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. De uttrykker altså ikke endringer i forhold til foregående budsjettår.

Oversikten viser en vekst i utgiftene på 17 mrd. kroner fra 2015 til 2016, 9,7 mrd. kroner fra 2016 til 2017 og 11,9 mrd. kroner fra 2017 til 2018. Denne utviklingen kan i all hovedsak tilskrives den forventede veksten i folketrygdens utgifter. Videreføring av folketrygdens ordninger i tråd med Regjeringens budsjettforslag for 2015 tilsier at utgiftene her vil øke med 33,2 mrd. kroner over treårsperioden.

Utgiftene utenom folketrygden anslås samlet sett å øke med 6,1 mrd. kroner fra 2015 til 2016, mens de reduseres med 1,3 mrd. kroner fra 2016 til 2017 og så stiger med 0,6 mrd. kroner fra 2017 til 2018. Enkelte tiltak som investering i redningshelikoptre og ressurskrevende tjenester i kommunene bidrar til at utgiftene øker utover i perioden. I motsatt retning trekker ferdigstillelse av investeringsprosjekter. Det er ikke innarbeidet eventuelle nye avtaler på områder hvor avtaler utløper. Dette gjelder for eksempel gjennomføring av byggeprosjekter, investering i Nødnett og utgiftene til de nåværende EØS-finansieringsordningene. Framskrivingene er mer usikre desto lengre framover i tid de gjøres.

I tabell 5.2 er budsjettframskrivingene fordelt mellom utgiftsartene driftsutgifter, nybygg og anlegg (investeringer) og overføringer til andre. I budsjettframskrivingene øker driftsutgiftene med 0,6 mrd. kroner fra 2015 til 2016 og vokser noe gjennom hele perioden. Veksten skyldes i hovedsak økt tilskudd til Statens pensjonskasse. I tillegg kommer økte utgifter til videreutdanning av lærere og ansettelse av nyutdannede i politiet. I motsatt retning trekker reduserte utgifter til Nødnett og ulike IKT-tiltak, blant annet i Skatteetaten, etter hvert som prosjektene ferdigstilles. Utgiftene til nybygg og anlegg øker med 4,1 mrd. kroner fra 2015 til 2018. Selv om det i framskrivingene er lagt til grunn at investeringsprosjekter som utfases, ikke erstattes av nye investeringsprosjekter, er investeringsutgiftene på et stabilt høyere nivå gjennom perioden. Dette skyldes oppstart av investeringene i redningshelikoptre og kampfly som går over flere år og bidrar til økende utgifter utover i perioden. Utgiftsveksten under overføringer til andre skyldes i all hovedsak veksten i folketrygdens utgifter.

Tabell 5.2 Flerårige budsjettkonsekvenser etter utgiftsart 2016-2018.1 Endringer i forhold til Gul bok 2015

Mill. 2015-kroner

2016

2017

2018

Driftsutgifter

552

747

862

Nybygg, anlegg mv.

3 835

3 900

4 079

Overføringer til andre

12 583

22 056

33 678

Sum

16 970

26 703

38 619

1 Dagpenger. petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

På inntektssiden er det langt færre tiltak som antas å ha budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt anslås det at inntektene under departementene reduseres med 0,7 mrd. kroner fra 2015 til 2018. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det ikke legges til grunn inntekter fra vederlag for oppdrettskonsesjoner og at tilbakebetaling av lån til teknologisenteret på Mongstad reduseres. I motsatt retning trekker økt utbytte fra Statnett og Kommunalbanken. Økte kapitalinnskudd i Infrastrukturfondet og Klimafondet gir også vekst i inntektsbevilgningene fordi det bevilges en avkastning fra fondene. Denne inntekten motsvares imidlertid av en rentekostnad for staten, og gir dermed ikke økt handlingsrom på budsjettet. Økte bevilgninger til fondenes formål vil dermed påvirke handlingsrommet i budsjettet på lik linje med andre utgifter. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.

Tallene viser dermed at økte utgifter og inntekter på departementenes budsjetter samlet svekker budsjettbalansen med 16,6 mrd. kroner fra 2015 til 2016. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2017 og 2018 utgjør henholdsvis 10,4 mrd. kroner og 12,3 mrd. kroner i forhold til året før.

Med uendret skatte- og avgiftssystem øker skatte- og avgiftsinntektene over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene. For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene å styrke budsjettet med om lag 18 mrd. 2015-kroner per år.

De siste årene har kapitalen i Statens pensjonsfond utland økt raskt. I 2013 økte fondet med 1 200 mrd. kroner, og kapitalen utgjør nå mer enn to års verdiskaping i fastlandsøkonomien. I årene framover vil veksten i forventet fondsavkastning gradvis avta og anslås nå til i størrelsesorden 7½ mrd. 2015-kroner i gjennomsnitt per år i treårsperioden 2016-2018. Det understrekes at disse tallene er usikre. Bruken av petroleumsinntekter må tilpasses den økonomiske utviklingen. Budsjettpolitikken på mellomlang sikt er nærmere omtalt i kapittel 3 i Meld. St. 1 (2014-2015) Nasjonalbudsjettet 2015.

Framskrivingene i dette avsnittet viser de framtidige konsekvensene av Regjeringens budsjettforslag for 2015. Framskrivingene omfatter dermed ikke eventuelle utgiftsøkninger blant annet for helse- og omsorgstjenester som følge av at det blir flere eldre. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger som ikke er en del av Regjeringens budsjettforslag for 2015 jf. omtale i avsnitt 5.5. Ved vurderingen av handlingsrommet i årene framover må det også tas hensyn til at usikkerheten i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer.

Flerårige budsjettkonsekvenser, utgifter 2016-2018.1 Endringer i forhold til Gul bok 2015

Mill. 2015-kroner

2016

2017

2018

Utenriksdepartementet

-1 816

-4 016

-4 500

EØS-finansieringsordningene (2009-2014)

-1 816

-4 016

-4 500

Kunnskapsdepartementet

186

465

749

Videreutdanning for lærere

144

144

144

EUs utdannings- og ungdomsprogram

53

118

186

Universiteter og høgskoler

-12

79

300

Studentboliger

163

40

40

Statens lånekasse for utdanning

-261

-10

163

Øvrige endringer, netto

99

95

-83

Kulturdepartementet

-168

-186

-187

Ungdoms-OL 2016

-107

-141

-141

Den norske kirke - kirkevalgene i 2015

-76

-76

-76

Øvrige endringer, netto

15

31

30

Justis- og beredskapsdepartementet

-745

-294

647

Redningshelikoptre

301

998

2 042

Nødnett

-1 367

-1 521

-1 528

Politiet

259

151

64

Øvrige endringer, netto

62

77

68

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1 874

2 114

1 871

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

552

916

841

Statsbygg, ordinære byggeprosjekter

772

451

-305

Statsbygg, kurantprosjekter

-258

-458

-508

Erstatningslokaler for departementene

-241

-246

-246

Ressurskrevende tjenester

603

1 253

1 953

Bostøtte

-275

-480

-480

Rammetilskudd til kommunene

548

548

548

Øvrige endringer, netto

173

130

68

Arbeidsdepartementet

9 291

18 884

28 565

Statens pensjonskasse

466

929

1 341

Pensjoner mv. utenom folketrygden

48

270

489

Alderspensjon

8 265

16 055

23 855

Uføretrygd

692

1 222

1 984

Sykepenger

440

840

1 190

Arbeidsavklaringspenger

-150

170

480

Overgangsstønad for enslig mor eller far

-255

-385

-555

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

151

317

483

Etterlattepensjon

-130

-244

-349

Øvrige endringer, netto

-236

-290

-353

Helse- og omsorgsdepartementet

2 509

4 086

5 512

Investeringslån til helseforetakene

267

-101

247

Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser

750

1 040

390

Refusjon, spesialisthelsetjenester mv.

311

637

997

Refusjon, legemidler mv.

930

1 915

2 955

Refusjon av egenbetaling

82

163

255

Refusjon, helsetjenester i kommunene mv.

248

503

760

Øvrige endringer, netto

-79

-71

-93

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

983

1 887

2 630

Bosetting og integrering av flyktninger

494

693

781

Barnetrygd og kontantstøtte

210

430

640

Folketrygden, foreldrepenger

279

764

1 210

Øvrige endringer, netto

0

0

0

Nærings- og fiskeridepartementet

-147

-1 100

-1 227

Internasjonale romprogrammer

-76

-127

-198

Oppdrettskonsesjoner, inntektsoverføring til kommunene

-540

-540

-540

Isgående forskningsfartøy

511

-401

-401

Øvrige endringer, netto

-42

-31

-88

Landbruks- og matdepartementet

-2

-8

-8

Samferdselsdepartementet

747

564

544

Avkastning infrastrukturfond

960

960

960

Statens vegvesen, Bjørvika

-36

-67

-67

Hurtigruta

-21

-41

-61

Kjøp av persontransport på jernbanen

-122

-254

-254

Øvrige endringer, netto

-34

-34

-34

Klima- og miljødepartementet

-8

-21

-19

Vannmiljøtiltak

-8

-21

-19

Finansdepartementet

1 393

1 786

2 018

Skatteetaten, IT-prosjekter

-151

-70

-176

Merverdiavgiftskompensasjon til kommunene

300

600

900

Renteutgifter fondskapital

1 237

1 237

1 237

Øvrige endringer, netto

7

19

57

Forsvarsdepartementet

2 656

3 145

3 145

Anskaffelse av nye kampfly

2 696

3 225

3 225

Olje- og energidepartementet

217

-604

-1 120

Klima- og energitiltak under Enova

277

277

277

CO2-håndtering

0

-821

-1 337

Øvrige endringer, netto

-60

-60

-60

Totalsum, utgifter

16 970

26 703

38 619

1 Dagpenger. petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

Nedenfor omtales nærmere de ulike forholdene som framkommer i tabellen.

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger eksklusive dagpenger mv., forventes å øke med gjennomsnittlig vel 11 mrd. kroner hvert år i treårsperioden 2016-2018, tilsvarende en samlet vekst på 33,2 mrd. kroner.

Veksten drives først og fremst av økte utgifter til alderspensjon. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med snaut 24 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at de nye pensjonistene har høyere opptjent pensjon enn gjennomsnittet for de eksisterende alderspensjonistene.

Utgiftene til uføretrygd ventes å øke med 2 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Framskrivinger basert på den demografiske utviklingen, gitt konstante uttaksrater i hver aldersgruppe, tilsier fortsatt vekst i antall uførepensjonister fram til 2018. Veksten anslås likevel lavere enn de seneste årene. Dette skyldes i hovedsak de store kullene som går til alderspensjon. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ventes å øke med 0,5 mrd. kroner fra 2015 til 2018, hovedsakelig som følge av demografisk utvikling. Utgiftene til sykepenger ventes å øke med 1,2 mrd. kroner i løpet av treårsperioden som følge av økt sysselsetting. Volumvekst innen ortopediske hjelpemidler står for knapt halvparten av den forventede utgiftsveksten til grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. fram til 2018. I motsatt retning trekker utgiftene til overgangsstønad til enslige forsørgere som ventes å bli redusert med 0,6 mrd. kroner i løpet av perioden, i hovedsak som følge av forslaget om å redusere maksimal stønadstid fra tre til ett år.

Utgiftene til foreldrepenger på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett forventes å øke med 1,2 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Utgiftsveksten følger hovedsakelig av forventet vekst i antall barn under ett år i årene framover, samt av utvidelsen av foreldrepengeperioden og fedrekvoten fra 1. juli 2013.

Basert på utviklingen de siste årene, anslås den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til 5 mrd. kroner i perioden 2016-2018. Utgiftsveksten skyldes forventet økt bruk av ordningene. Det er særlig utgiftene til legemidler som forventes å øke i perioden.

EØS-finansieringsordningene

Norge, Island og Liechtenstein har stilt til disposisjon 1,8 mrd. euro for EØS-finansieringsordningene i perioden 2009-2014, hvorav Norges andel utgjør om lag 97 pst. Det tar noe tid før prosjektene kommer til utbetaling, og det er derfor fortsatt utbetalinger under ordningen. Fra og med 2016 reduseres utbetalingene ettersom forpliktelsene innfris. Budsjettmessige konsekvenser av en ny avtale er ikke hensyntatt.

Videreutdanning for lærere

Forslag om 1 500 nye plasser i ordningene for videreutdanning av lærere fra høsten 2015 medfører bevilgningsøkninger på 144 mill. kroner i 2016 og påfølgende år.

Studentboliger

Budsjetteringen av utgiftene til bygging av studentboliger legges om fra en ordning der hele summen bevilges det året tilsagn blir gitt til en modell der 20 pst. av utgiftene bevilges det første året, deretter 60 pst. andre år og de resterende 20 pst. tredje år. Regjeringen foreslår å gi tilsagn til 1 500 nye studentboliger i 2015. Med nye budsjettering vil det gi en bevilgningsøkning fra 2015 til 2016 fordi utgiftene i hovedsak kommer i år to.

Statens lånekasse for utdanning

Endringer i grunnstipendordningen og andre innstramninger gir innsparinger i utgiftene under Statens lånekasse for utdanning. Samtidig bidrar økningen i støttemottakere som følge av flere studenter til økte utgifter i årene fremover. I 2016 er den samlede effekten reduserte utgifter, men utover i perioden blir effekten av flere studenter sterkest og utgiftene øker.

Redningshelikoptre

Anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre vil medføre betydelige utgifter på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett fram mot 2018. Fram til de nye redningshelikoptrene er fullt innfaset vil det pågå et vedlikeholdsprogram for dagens redningshelikoptre. Utgiftene til vedlikeholdsprogrammet reduseres i 2017 og 2018 som følge av at de nye redningshelikoptrene gradvis tas i bruk.

Nødnett

Utbyggingen av Nødnett er planlagt ferdigstilt i 2015. Utgiftene til utbyggingen reduseres dermed fra og med 2016.

Politiet

Regjeringen legger til rette for at nyutdannede fra Politihøgskolen skal kunne få jobb i politiet og foreslår også flere påtalejurister i politiet i 2015. Helårsvirkningen av tiltakene medfører økte utgifter i 2016. I tillegg øker utgiftene i 2016 blant annet som følge av arbeidet med politireformen.

Byggeprosjekter

Det er blitt satt i gang mange nye byggeprosjekter de senere årene. Utgiftene til byggeprosjektene vil endres de kommende årene i tråd med framdriften i prosjektene. Etter hvert som flere bygg ferdigstilles, antas utgiftene å gå noe ned. Det er i beregningen ikke lagt til grunn utgifter til nye byggeprosjekter, heller ikke til gjenoppbygging av regjeringskvartalet.

Lokaler og fellestjenester for departementene

Statsbyggs driftsutgifter reduseres i perioden som følge av at arbeidet med sikring i regjeringskvartalet og i midlertidige departementslokaler etter angrepet 22. juli 2011 avsluttes. Utgiftene til erstatningslokaler for departementene reduseres også utover i perioden ettersom utbedringer og sikringstiltak ferdigstilles.

Rammetilskuddet kommunene

Rammetilskuddet til kommunene forventes å øke med i overkant av 0,5 mrd. kroner fra og med 2016, hovedsakelig som følge av økte utgifter til tiltak innen barnehager og pleie- og omsorg som iverksettes i 2015. Dette gjelder bl.a. nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehage og brukerstyrt personlig assistanse. I tillegg er det lagt til grunn kompensasjon for økt kommunal egenandel for opphold i statlige barnevernsinstitusjoner.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester forventes å øke med i overkant av 0,6 mrd. kroner per år de tre neste årene. Basert på utviklingen de senere årene forventes det en årlig vekst i antall mottakere og i utgiftene per tjenestemottaker.

Bostøtte

Utgiftene til bostøtte reduseres som følge av at det forventes færre mottakere i ordningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har varslet at departementet vil komme tilbake med forslag til hvordan uføretrygdede skal behandles i bostøttesammenheng på sikt.

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Statens tilskudd til Statens pensjonskasse anslås å øke med vel 1,3 mrd. kroner fram mot 2018, hovedsakelig som følge av forventet vekst i utgiftene til alderspensjon.

Pensjoner utenfor folketrygden

Utgiftene til pensjoner utenfor folketrygden øker samlet med nærmere 0,5 mrd. kroner i løpet av perioden 2016-2018. Dette skyldes vekst i utgiftene til avtalefestet pensjon (AFP). Fra 1. januar 2011 er ny AFP i privat sektor et livsvarig påslag i folketrygdens alderspensjon. AFP etter gammel ordning (tidligpensjonsordning 62-66 år) fases ut i 2015. Fra og med 2016 ventes utgiftene til AFP å øke hvert år som følge av at nye årskull får mulighet til å ta ut ny AFP. I motsatt retning trekker utgiftene til krigspensjon (for militære og sivile), som forventes å bli lavere som følge av færre mottakere framover.

Investeringer i de regionale helseforetakene

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. Regjeringen foreslår i 2015-budsjettet å bevilge 70 mill. kroner i investeringslån til utbygginger av Sykehuset i Vestfold i Tønsberg og 20 mill. kroner til fase 2 av nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus. Fra tidligere år er det innvilget investeringslån til nytt sykehus i Østfold, Haukeland universitetssjukehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø, Nordlandssykehuset i Bodø og Helse Finnmark i Kirkenes. Prosjektene har fastsatte samlede lånerammer, og utbetalingene vil variere med prosjektenes framdrift. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter når lånene betales tilbake.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Som følge av forslag om investeringstilskudd til 2 500 heldøgns omsorgsplasser i 2015 vil utgiftene til investeringstilskuddet øke de nærmeste årene. Etterhvert som investeringer innenfor ordningen ferdigstilles går utgiftene ned igjen.

Bosetting og integrering av flyktninger

Ved bosetting av flyktninger og familiegjenforente til disse, mottar kommunene tilskudd som skal dekke utgifter til introduksjonsprogram, språkopplæring mv. I prognosene er det lagt til grunn at antallet bosatte flyktninger med familie vil være like høyt i årene 2016-2018 som det ser ut til å bli i 2015. Dette innebærer at målgruppen for integreringstilskuddet vil vokse, og er hovedforklaringen på at utgiftene til bosetting og integrering av flyktninger forventes å øke med 781 mill. kroner de neste tre årene.

Barnetrygd og kontantstøtte

Utgiftene til barnetrygd og kontantstøtte forventes å øke gjennom treårsperioden som følge av at det forventes flere barn i de aktuelle aldersgruppene.

Internasjonale romprogrammer

Utgifter til deltakelse i internasjonale romprogrammer påvirkes av framdriften og varigheten til prosjektene. Utbetalinger til programmer i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og EUs romprogrammer forventes å gå ned etter hvert som forpliktelser inngått tidligere år utfases.

Vederlag for oppdrettskonsesjoner

Det er foreslått å tilby oppdrettsnæringen å kjøpe 5 pst. kapasitetsøkning på sine konsesjoner i 2015. Halvparten av vederlaget fra salg av kapasitetsøkningen foreslås tildelt vertskommunene. Det er en engangsutbetaling i 2015. Eventuell videre vekst i kommende år må vurderes ut i fra utviklingen i næringen.

Isgående forskningsfartøy

Anskaffelsen av et nytt isgående forskningsfartøy innebærer økte utgifter i 2016. Samlet kostnadsramme for prosjektet er 1 423 mill. kroner og fartøyet forventes ferdigstilt i 2016.

Avkastning infrastrukturfond

Regjeringen foreslår å bevilge 40 mrd. kroner i kapitalinnskudd til infrastrukturfondet i 2015. Innskuddet vil gi økte midler til infrastruktur i 2016 på anslagsvis 960 mill. kroner.

Trafikkavtale med NSB

I henhold til avtalen mellom staten og NSB for kjøp av persontransport med tog i perioden 2012–2017 økte statens utgifter i perioden 2012-2014. Fra 2014 er utbetalingsprofilen fallende.

Hurtigruten (Bergen-Kirkenes)

Avtalen med Hurtigruten om kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes i perioden 2012–2020 har fallende utbetalingsprofil, noe som gir lavere utgifter utover i avtaleperioden.

Skatteetaten - IT-prosjekter

Flere utviklings- og forenklingsprosjekter i Skatteetaten er igangsatt. De samlede utgiftene til disse prosjektene vil bli redusert i perioden 2016–2018 etter hvert som prosjektene ferdigstilles. Hoveddelen av reduksjonen i perioden skyldes ferdigstillelse av prosjektet for elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG).

Kampflyanskaffelsen

I langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2013-2016 er det lagt til grunn at det fram mot 2024 skal anskaffes mellom 46 og 52 nye F-35 kampfly. Det er samtidig lagt til grunn en midlertidig bevilgningsøkning på til sammen 22-28 mrd. kroner (2012-priser) over anskaffelsesperioden. Stortinget har allerede gitt bestillingsfullmakt for totalt 16 F-35 kampfly for levering i perioden 2015–2018. I denne proposisjonen ber Regjeringen om bestillingsfullmakt for anskaffelse av ytterligere seks fly med planlagt leveranse i 2019. For perioden 2016–2017 legges det opp til å bestille ytterligere seks fly per år. Det er usikkerhet knyttet til hvordan behovet for tillegg til ordinær forsvarsramme vil fordele seg over anskaffelsesperioden.

Klima- og energitiltak under Enova

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (Klimafondet) med 9,3 mrd. kroner, til 53,5 mrd. kroner i 2015. Sammen med helårseffekten av innskudd i 2014 bidrar dette til at avkastningen øker med anslagsvis 277 mill. kroner fra og med 2016. Dette gir økte midler til Enovas arbeid med støtte til energi- og klimatiltak.

CO2-håndtering

Statens utgifter til investeringer i testsenteret på Mongstad bevilges som et lån på 70-post i statsbudsjettet. Utgifter til tilbakebetaling av lånet og drift dekkes av statens kjøp av tjenester fra senteret, som bevilges på en egen post. De største investeringene er nå gjennomført og hoveddelen av lånet skal betales tilbake fram mot 2017.

Inntekter

På inntektssiden er det vesentlig færre poster som endrer seg utover i perioden. Inntektene øker noe fra 2015 til 2016 for deretter å falle med 0,7 mrd. kroner fra 2016 til 2017 og med ytterligere 0,4 mrd. kroner i 2018. Skatter og avgifter er ikke medregnet i tallene.

Tabell 5.4 Flerårige budsjettkonsekvenser, inntekter 2016–2018.1 Endringer i forhold til Gul bok 2015

Mill. 2015-kroner

2016

2017

2018

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

29

59

91

Utbytte Kommunalbanken

29

59

91

Helse- og omsorgsdepartementet

76

152

177

Avdrag på investeringslån

76

152

177

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

40

40

40

Kommunale egenandeler statlig barnevern

40

40

40

Nærings- og fiskeridepartementet

-1 154

-1 158

-1 157

Vederlag oppdrettskonsesjoner

-1 080

-1 080

-1 080

Øvrige endringer, netto

-74

-78

-77

Samferdselsdepartementet

960

960

960

Avkastning infrastrukturfond

960

960

960

Olje- og energidepartementet

395

-365

-754

Økt avkastning fra Klimafondet

277

277

277

Statnett SF, utbytte

94

111

135

Teknologisenter Mongstad, renter og avdrag

34

-753

-1 156

Øvrige endringer, netto

-10

0

-10

Øvrige departementer

-25

-46

-69

Totalsum, inntekter

321

-358

-713

1 Skatter og avgifter, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

Kommunalbanken

Staten mottar utbytte fra Kommunalbanken. Det er anslått at utbyttet vil øke noe i årene fremover som følge av høyere egenkapital i banken.

Avdrag fra regionale helseforetak

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, samt innvesteringslån. Det tildeles lån til enkeltprosjektene med fastsatte samlede lånerammer. Etter at prosjektene ferdigstilles, betales lånene tilbake og avdragene inntektsføres. Det legges til grunn at flere prosjekter vil bli ferdigstilt de neste årene og at innbetalte avdrag vil øke i årene fram til 2018.

Kommunale egenandeler for statlig barnevern

Det foreslås å øke den kommunale egenandelen for opphold i barneverninstitusjoner og sentre for foreldre og barn i 2015. Siden innbetalingen av kommunale egenandeler skjer etterskuddsvis per kvartal, anslås inntektene fra kommunale egenandeler å øke med 40 mill. kroner fra og med 2016 som følge av forslaget.

Vederlag oppdrettskonsesjoner

Vederlaget fra salg av 5 pst. kapasitetsøkning i oppdrettsnæringen er en engangsinntekt i 2015.

Utbytte Statnett

Utbyttet fra Statnett forventes å øke gjennom perioden, i hovedsak fordi det forventes økte tariffinntekter samtidig som driftsutgiftene ligger på et stabilt nivå.

Avdrag på lån til teknologisenteret på Mongstad

Inntektene fra tilbakebetaling av lån fra teknologisenteret på Mongstad reduseres betydelig fra og med 2017 som følge av at hoveddelen av lånet da er nedbetalt. Dette motsvares av en tilsvarende reduksjon i utgiftene til kjøp av tjenester fra teknologisenteret.

5.5 Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettframskrivingene

I framskrivingene tas det kun med framtidige konsekvenser av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., men som ikke er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag, er ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsettingene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Utenom regelstyrte ordninger slik som pensjonsutgiftene i folketrygden og barnetrygden, er heller ikke økte utgifter som følger av demografiske endringer tatt med i framskrivingene over. Dette gjelder blant annet utgiftsøkninger til helse- og omsorgstjenester som følger av at det blir flere eldre. Det gis her en grov oversikt over hvordan disse områdene kan påvirke utgiftene framover.

Ytterligere innskudd i Klimafondet, i tråd med Regjeringens opptrappingsplan, vil øke avkastningen og tilhørende utgifter til nærmere 2 mrd. kroner i 2017 og etterfølgende år.

I Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP) angis det økonomiske rammer for veg, jernbane og kystformål i perioden 2014-2023. Det framgår av Regjeringens politiske plattform at Regjeringen vil øke bevilgningene til veg og kollektivtransport ut over de økonomiske rammene i NTP 2014-2023. For 2015 foreslår Regjeringen bevilgninger til NTP-formål på til sammen 47,7 mrd. kroner. Etter to av fire år av planperioden 2014-2017 utgjør da de samlede bevilgningene 48,7 pst. av den økonomiske rammen i NTP. Bevilgningsforslaget for 2015 ligger 436 mill. kroner over årlig gjennomsnittlig planramme for de første fire årene. Samlet bevilgningsnivå for perioden 2014-2017 i tråd med rammene som ble varslet i NTP, tilsier bevilgninger til NTP-formål som i gjennomsnitt er 780 mill. kroner høyere i årene 2016 og 2017 enn i budsjettforslaget for 2015.

I framskrivingene over er det lagt til grunn at kommunesektorens inntekter og overføringene til helseforetakene videreføres reelt uendret fra 2015. Det må forventes at det innenfor begge disse områdene vil være behov for økte ressurser i framtiden, blant annet for å ivareta oppgaver som følge av en aldrende befolkning. For de nærmeste årene er denne utgiftsveksten anslått til i størrelsesorden 4 mrd. 2015-kroner per år ved videreføring av dagens standard og dekningsgrad og før en tar hensyn til at produksjonen kan bli mer effektiv og at befolkningens helse forbedres.

Disse eksemplene illustrerer at oppfølging av varslede satsinger i tråd med målsettingene vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Samtidig er handlingsrommet i budsjettpolitikken begrenset, jf. også omtalen av budsjettpolitikken på mellomlang sikt i Meld. St. 1 (2014-2015) Nasjonalbudsjettet 2015.

Til dokumentets forside