Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok

FOR BUDSJETTÅRET 2015 — Statsbudsjettet

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2015

1.1 Hovedtrekk

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et robust og mangfoldig næringsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag, og ruster Norge for fremtiden.

For 2015 ventes en moderat vekst i fastlandsøkonomien på rundt 2 pst. Det er om lag på linje med fjoråret, men litt lavere enn gjennomsnittet de siste fire tiårene. Veksten i sysselsettingen holder seg oppe, og ledigheten er lav. Etter flere år med høy aktivitet i oljenæringen, ventes etterspørselen å gå markert ned til neste år. Omslaget i etterspørselen fra oljenæringen vil kreve omstillinger. Framover viser utsiktene en litt svakere vekst i norsk økonomi. Aldringen av befolkningen og en noe svakere utvikling i produktiviteten ventes å trekke veksten ned.

Den offentlige pengebruken skal tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen foreslår å bruke 163,7 mrd. kroner av oljeinntektene i 2015. Dette innebærer en økt bruk av oljeinntekter som svarer til om lag ½ pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det tilsvarer 3,0 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, opp fra 2,8 pst. i 2014.

Regjeringen legger vekt på hvordan oljepengene brukes. Stortinget har understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i økonomien. Satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud.

Regjeringens tilleggsproposisjon for 2014 innebar en ny retning i budsjettpolitikken. Dette følges opp i Regjeringens budsjettforslag for 2015:

  • Landet bygges ved et kraftig løft for samferdsel.

  • Helseområdet styrkes betydelig.

  • Det foreslås en stor satsing på kunnskap for å gi muligheter for alle og bedre konkurransekraften.

  • Hverdagen trygges og beredskapen styrkes gjennom forslag om økte midler til justissektoren.

  • Kommunene gis mulighet til å tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen innfører derfor en reform for avbyråkratisering og effektivisering i 2015 som skal gi insentiver til mer effektiv drift. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene vil frigjøre ressurser til prioriterte formål.

1.2 Hovedprioriteringer i 2015

Samferdsel

Regjeringen vil forbedre og fornye landets transportinfrastruktur. Dette er en sentral del av Regjeringens arbeid for økt verdiskaping, og vil redusere transportkostnadene, styrke konkurranseevnen for næringslivet og legge til rette for et velfungerende bo- og arbeidsmarked over hele landet.

Regjeringen vil øke bevilgningene til utbygging av veg og kollektivtransport ut over den økonomiske rammen i Nasjonal Transportplan 2014-2023 og redusere bompengeandelen i nye vegprosjekter. Regjeringen legger opp til gradvis å trappe opp bevilgningene til transportinfrastruktur. Budsjettforslaget legger opp til bedre forvaltning av eksisterende infrastruktur gjennom mer ressurser til drift og vedlikehold. Vedlikeholdsetterslepet på veg reduseres for første gang på flere tiår. Samtidig foreslås det en betydelig vekst i investeringer på veg, jernbane og kystområdet.

Regjeringens budsjettforslag innebærer en betydelig økning av bevilgningene til samferdselsformål. Regjeringen foreslår å bevilge 54,6 mrd. kroner (eksklusive lånetransaksjoner) på Samferdselsdepartementets budsjett. Dette er en økning på om lag 5 mrd. kroner, eller 10 pst., fra 2014. Regjeringen foreslår i tillegg 40 mrd. kroner i kapitalinnskudd til infrastrukturfondet. Sammen med tidligere innskudd vil fondet med dette være på til sammen 70 mrd. kroner. Fondet bidrar til forutsigbar finansiering av samferdselsinfrastruktur.

Regjeringen mener samtidig at samferdselspolitikk handler om mer enn bevilgninger. Regjeringen arbeider med en gjennomgripende reform av samferdselssektoren. Det overordnede målet er økt effektivitet og større samfunnsøkonomisk lønnsomhet samlet sett i transportsektoren, med en finansiering innenfor de rammene handlingsregelen setter. I reformarbeidet legges det vekt på helhetlige løsninger for transportsektoren. Det må legges til rette for økt konkurranse i flere deler av sektoren, og det må stilles krav til økt produktivitet og effektivitet. Regjeringen legger opp til å etablere et utbyggingsselskap for veg i løpet av 2015. Utbyggingsselskapet skal bygge ut mer helhetlig enn i dag, og dermed gi mer effektiv ressursbruk. De mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektene skal få større vekt. Regjeringen har identifisert tre vegprosjekter som skal vurderes gjennomført med bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS) som strategi for gjennomføring. Innkrevingen av bompenger bør bli mer kostnadseffektiv. Målet er at mer av pengene som blir betalt i bompenger, skal gå til selve prosjektene og mindre til å betale for finansiering av lån. Regjeringen vil også reformere jernbanesektoren, slik at den får en bedre styringsstruktur, en mer forretningsmessig organisasjonsform, bedre kunderetting og tydeligere mål.

Helse

Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser Regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgssektoren.

Forskning og analyser viser at det er gode resultater på en rekke områder i norsk helsetjeneste. Kompetente ansatte bidrar til god kvalitet. Samtidig trengs forbedringer. Bedre organisering, effektivitet og kommunikasjon må til for at økte ressurser også skal gi bedre resultater. Gjennom plan- og reformarbeid gjennomgår nå Regjeringen store deler av sektoren. Regjeringen starter i 2015 innføringen av fritt behandlingsvalg. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og bidra til at de offentlige sykehusene blir mer effektive. Regjeringen vil også legge fram viktige dokumenter for Stortinget, som nasjonal helse- og sykehusplan, melding om primærhelsetjenesten, opptrappingsplan på rusfeltet, ny folkehelsemelding og melding om legemiddelpolitikken.

Regjeringen vil ikke at pasienter skal måtte vente unødvendig og uten medisinsk begrunnelse. I budsjettet for 2015 foreslås det derfor økte bevilgninger til mer pasientbehandling i sykehusene. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i aktiviteten på om lag 2,15 pst. inkludert fritt behandlingsvalg. Sammenlignet med tidligere år er dette en høy vekst. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. I tillegg foreslår Regjeringen å gi investeringslån til sykehusutbygging i Tønsberg og videre utbygging av nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus.

Regjeringen vil bedre tilbudet til personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser. Bevilgningene øker i spesialisthelsetjenesten, og helseregionene er instruert om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern. Mange av tilbudene til personer med rus- og psykiske problemer gis i kommunene. Regjeringen legger til rette for bedre kommunale tjenester gjennom økningen i kommunenes frie inntekter. I budsjettet for 2015 er 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet i en satsing på rus og psykisk helse. Like mye er begrunnet i en satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Det legges samtidig til rette for bedre omsorgstjenester. Omsorgstjenesten skal bidra til at hver enkelt får mulighet til å leve et aktivt og godt liv. Det legges til rette for at eldre kan bo lenger hjemme og leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester. Omsorgstjenestene er i hovedsak kommunenes ansvar, og Regjeringens forslag til vekst i frie inntekter gir rom for økt velferd for brukerne av disse tjenestene. I tillegg legger Regjeringen til rette for utbygging av flere heldøgns omsorgsplasser og flere plasser til dagaktivitetstilbud for demente. Regjeringen foreslår at brukere med stort behov får en rettighet til brukerstyrt personlig assistanse. Regjeringen vil ta initiativ til en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenesten.

Kunnskap

Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Høy kvalitet i alle ledd fra barnehage og skole til høyere utdanning og forskning skal gi kompetente arbeidstagere og gode forutsetninger for verdiskaping og velferd.

På barnehageområdet ønsker Regjeringen å bedre kvaliteten gjennom å utdanne flere pedagoger og gi mer etter- og videreutdanning til de ansatte. Regjeringen ønsker også redusert ventetid for barnehageplass for barn født 1. september eller senere og foreslår derfor økt bevilgning til mer fleksibelt barnehageopptak. Regjeringen foreslår å bedre den sosiale profilen på foreldrebetalingen i barnehager. Maksimalprisen øker med 100 kroner i måneden reelt, men det innføres et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt.

Nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået til elevene i norsk skole er å satse på kompetansen til lærerne. Regjeringen foreslår en ytterligere økt satsing på videreutdanning for lærere. Det prioriteres midler til 1 500 nye studieplasser til videreutdanning. Totalt vil det være 5 050 plasser til videreutdanning for lærere i 2015 innenfor strategien. Dette er 3 200 flere plasser enn budsjettforslaget for 2014 fra regjeringen Stoltenberg II ga rom for. For å bidra til et bedre skolemiljø for elevene og lærerne foreslår Regjeringen å øke investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med 3 mrd. kroner. Regjeringen vil stimulere til at kommunene tar et ansvar for å forbedre ferdigheter og kunnskaper i realfag gjennom en ordning med realfagskommuner.

Som en del av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015-2024 foreslås det midler til å utvikle flere verdensledende fagmiljøer blant våre høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Deltakelsen i EUs forsknings- og innovasjonsprogram er viktig i den sammenheng, og Regjeringen foreslår økt bevilgning til ulike stimuleringstiltak for å øke deltakelsen i Horisont 2020. Det foreslås også midler til nye rekrutteringsstillinger innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning.

Regjeringen ønsker en mer formålstjenlig struktur i universitets- og høgskolesektoren, med solide fagmiljøer, utdanninger av høy kvalitet og en sektor som bruker ressursene mer effektivt. Det foreslås å øke bevilgningen for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing.

Regjeringen er opptatt av at offentlige støtteordninger skal være målrettede. Regjeringen foreslår derfor endringer i vilkårene for rett til grunnstipend og bostipend til videregående opplæring. Endringene i grunnstipendet er beregnet å gi en betydelig innsparing ved at antall mottakere går ned. Samtidig økes grunnstipendet noe for de som fortsatt vil være støtteberettigede. Dette innebærer en spissing av ordningen mot de som forutsettes å ha størst behov.

Gode studentvelferdstilbud er viktig for å kunne ta høyere utdanning. Regjeringen foreslår derfor igjen å øke kjøpekraften til studentene ved å styrke basisstøtten. Regjeringen ønsker også at det skal bygges flere studentboliger. Budsjettforslaget legger til rette for bygging av om lag 1 500 nye studentboliger i 2015.

Justis og beredskap

Regjeringen vil ha et tryggere samfunn. God og effektiv saksflyt i straffesakskjeden bidrar til økt trygghet for den enkelte i hverdagen. Det legges til rette for å oppbemanne politiet med inntil 350 nye stillinger slik at antallet nye og ledige stillinger i politiet øker tilsvarende antallet studenter som består Politihøgskolen. Dette vil blant annet bidra til et mer operativt og synlig nærpoliti med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Regjeringens forslag innebærer at det ansettes flere påtalejurister, bemanningen i den høyere påtalemyndigheten økes og det etableres flere stillinger i domstolene. Samlet bidrar tiltakene til større kapasitet og balanse i hele straffesakskjeden.

Effektiv saksflyt i straffesakskjeden forutsetter også at soningskapasiteten utvides. Regjeringen vil etablere nye lukkede fengselsplasser i Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø. Regjeringen vil også inngå et samarbeid med Nederland om midlertidig leie av fengselskapasitet. For å bedre barn og unges forhold under frihetsberøvelse foreslår Regjeringen å etablere en ny ungdomsenhet på Østlandet.

I Politianalysen er det anbefalt å reformere politiet for å få mer politikraft ut av ressursene. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet med 150 mill. kroner til reformarbeidet.

En god straffeprosess bidrar til kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet i strafferettspleien. Regjeringen vil ha en ny straffeprosesslov bedre tilpasset vår tid og har nedsatt et lovutvalg.

Asylinstituttet er ment å gi beskyttelse til mennesker som er truet og skal derfor ikke misbrukes. Budsjettforslaget legger til rette for å øke antallet tvangsreturer og assisterte returer slik at til sammen 10 100 personer sendes ut. Politiets utlendingsinternat på Trandum foreslås utvidet med ny modul, og et nytt utreisesenter på Oslo lufthavn settes i drift. Samlet vil disse tiltakene bidra til flere og raskere returer av personer uten lovlig opphold i Norge.

Landet må gjøres bedre i stand til å håndtere framtidige kriser. Responstiden for helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss foreslås redusert, slik at helikoptrene raskere kan bistå politiet når det er behov for det. Trusselbildet mot Norge er skjerpet. Som en konsekvens av dette foreslår Regjeringen å øke kapasiteten i PST og livvakttjenesten gjennom bedre IKT-systemer, økt bemanning og større spaningskapasitet. Videre vil planlegging og prosjektering av nytt beredskapssenter for politiets nasjonale ressurser fortsette i 2015.

Det foreslås 1,9 mrd. kroner til utbyggingen av Nødnett og 0,5 mrd. kroner til anskaffelsen av nye redningshelikoptre. Nødnett vil bli utbygget i hele landet i 2015, og nye redningshelikoptre vil være på plass i 2020. Tiltakene bidrar til bedre beredskap i hele landet.

Det er nødvendig å sikre departementslokalene bedre. Det foreslås blant annet å etablere en sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet.

Kommunene

En robust og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2015 legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. Opplegget gir rom for økt velferd for pleietrengende, et mer tilgjengelig barnehagetilbud og mer kunnskap i skolen. Regjeringen mener samtidig at det er rom for mer effektiv ressursbruk i sektoren. Dersom kommunene og fylkeskommunene klarer å effektivisere, vil tjenestetilbudet kunne styrkes ut over det som følger av inntektsveksten.

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2015 innebærer en realvekst i samlede inntekter på 6,2 mrd. kroner regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Veksten er 1,2 mrd. kroner høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet på 4½ til 5 mrd. kroner i Kommuneproposisjonen 2015. Av den samlede inntektsveksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter.

Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens merutgifter til befolkningsutviklingen. Det anslås at den delen av disse utgiftene som må dekkes av frie inntekter, utgjør 2,1 mrd. kroner.

Innenfor veksten i frie inntekter er enkelte formål særskilt ivaretatt. Av veksten for kommunene begrunnes 200 mill. kroner med en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 200 mill. kroner med kommunale tjenester innenfor rus og psykisk helse og 100 mill. kroner med et mer fleksibelt barnehageopptak. Av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter begrunnes 200 mill. kroner med opprusting og fornying av fylkesvegene og 125 mill. kroner med tapskompensasjon i forbindelse med omleggingen av inntektssystemet. Veksten i frie inntekter er høyere enn det som er nødvendig for å dekke disse formålene, og anslåtte demografi- og pensjonskostnader.

I tillegg til veksten i frie inntekter legger Regjeringen til rette for flere og bedre tjenester innenfor en rekke kommunale ansvarsområder. Innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene foreslår Regjeringen bl.a. 300 mill. kroner til brukerstyrt personlig assistanse og at det kan gis tilsagn om 2 500 plasser innenfor investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Regjeringen foreslår 112 mill. kroner til innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehagen for familier med lav inntekt.

Innen skolesektoren foreslår Regjeringen en investeringsramme på 3 mrd. kroner innenfor rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg.

Innenfor fylkeskommunenes ansvarsområder foreslår Regjeringen 272 mill. kroner til bedret sikkerhet i tuneller. I tillegg foreslår Regjeringen en investeringsramme på 3 mrd. kroner innenfor rentekompensasjonsordningen for fylkesveger.

Regjeringen er opptatt av langsiktig bærekraft og økonomisk robusthet i kommunesektoren. Rammene for kommunereformen ble lagt gjennom Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2015. Regjeringens mål for reformen er gode og likeverdige tjenester, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. For 2015 foreslår Regjeringen midler til prosessveiledere i hvert enkelt fylke som skal bidra til god koordinering og tilrettelegging av de regionale prosessene.

Til dokumentets forside