Delegering av myndighet i fagsaker innen Uh-sektoren

Innstilling fra arbeidsgruppe

Delegering av myndighet i fagsaker - innstilling fra arbeidsgruppe

Forord

Med brev av 1. juni 1999 oppnevnte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) en arbeidsgruppe som skulle gi råd om delegering av myndighet fra departementet til institusjonene i fagsaker.

Arbeidsgruppa avgir med dette sin innstilling.
Oslo, 9 juli 1999

Borghild Abusland
Kurt Petersen Guri Bakken Siri Margrethe Løksa
Eirik Lien Heidi Sund Ingjald Selland
Helge Flagstad Fred E. Nilsson
Hanne Krogh

Innholdsfortegnelse

1. Innledning
1.1 Mandat
1.2 Medlemmer i arbeidsgruppa

2. Departementets styring – rammer for delegering
2.1 Sammenfatning av dagens etableringsordning i sektoren
2.1.1 Statlige høgskoler
2.1.2 Universiteter
2.1.3 Vitenskapelige høgskoler
2.1.4 Kunsthøgskolene

3. Presentasjon av alternative delegeringsforslag
3.1 Nærmere omtale av forslag 1
3.2 Nærmere omtale av forslag 2
3.3 Nærmere omtale av forslag 3
3.4 Nærmere omtale av forslag 4
3.5 Nærmere omtale av forslag 5
3.6 Nedlegging av studier
3.7 Arbeidsgruppas tilråding

4. Sikring av kvalitet i studietilbudene og rutiner for samarbeid og arbeidsdeling i Norgesnettet
4.1 Arbeidsgruppas tilråding

5. Andre fagsaker som kan delegeres til institusjonene
5.1 Hovedfagssamarbeid
5.2 Desentraliserte studier

6. Oppsummering av arbeidsgruppas forslag

Vedlegg


1. Innledning

Arbeidsgruppa har hatt 2 møter à 6 timer. Arbeidsgruppa har i sine diskusjoner tatt utgangspunkt i bakgrunnsmateriale som er nevnt i vedlegg.

1.1 Mandat

Arbeidsgruppas mandat er i brev av 1. juni 1999 beskrevet slik:

”Etter lov av 12. mai 1995 om universiteter og høgskoler, § 46 bestemmer departementet bl a hvilke fag, emner el l som institusjonen kan tilby og som skal inngå i grunnlaget for en grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram fastsatt med hjemmel i § 45 nr 1. Departementet bestemmer også om et fag skal kunne tilbys desentralisert. Departementet vurderer å foreta en delvis delegering av denne myndigheten til institusjonene.

I den forbindelse nedsettes det en arbeidsgruppe som særlig skal se på følgende momenter:

  • Vurdere i hvilket omfang/opp til hvilket nivå slik myndighet bør delegeres til institusjonene og eventuelle vilkår knyttet til delegeringen.
  • Vurdere hvordan kvalitetssikring av studietilbudene kan ivaretas.
  • Vurdere hvordan samarbeid og arbeidsdeling i Norgesnettet kan ivaretas med økt myndighet hos flere institusjoner.
  • Vurdere om det er andre faglige saker som i dag må godkjennes av departementet, hvor avgjørelsesmyndigheten kan delegeres til institusjonene, f eks samarbeid om hovedfag og etablering av midlertidige desentraliserte studier.

Arbeidsgruppas utredning bes foreligge innen 1. juli 1999.”

1.2 Medlemmer i arbeidsgruppa

Medlemmer i arbeidsgruppa har vært:

  • Borghild Abusland, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, leder
  • Guri Bakken, Det norske universitetsråd
  • Helge Flagstad, Studentenes landsforbund
  • Eirik Lien, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Siri Margrethe Løksa, Høgskolen i Finnmark
  • Fred E. Nilsson, Høgskolen i Buskerud
  • Kurt Petersen, Norges handelshøgskole
  • Ingjald Selland, Kunsthøgskolen i Bergen
  • Heidi Sund, Norsk studentunion

Norgesnettrådets sekretariat ved Sverre Rustad har vært observatør i gruppa.

Sekretær for gruppa har vært Hanne Krogh, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

2. Departementets styring - rammer for delegering

St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Innst S nr 230 (1990-91) fastla de langsiktige målene for politikken i sektoren, her ble et nasjonalt, helhetlig perspektiv for høgre utdanning vektlagt. Arbeidsdeling mellom institusjoner og regioner var sammen med målsettingen om samarbeid på tvers av geografi og fagområder en forutsetning for Norgesnettet, som rommer både samarbeid (nasjonalt og internasjonalt) og effektiv ressursutnyttelse.

I lov av 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler, § 2, nr 1 heter det at: ”… Innenfor et nasjonalt nettverk for høgre utdanning og forskning (Norgesnettet) skal institusjonene samarbeide og utfylle hverandre i sine faglig aktiviteter. Utdanningstilbud skal utformes og ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale utdanningstilbud.” I Jan Fridthjof Bernts(1) kommentarer til loven heter det at nasjonalt samarbeid og samordning gjennom denne formuleringen i loven er en rettslig forpliktelse for institusjonene når de treffer beslutninger om sin egen virksomhet.

For å ivareta den nasjonale samordningen og arbeidsdelingen har departementet hittil i hovedsak hatt avgjørelsesmyndighet ved etablering og nedlegging av fag og utdanninger ved institusjonene. Departementet ønsker nå å delegere deler av sin myndighet i fagsaker til institusjonene.

St meld nr 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning presenterer de store utfordringer som institusjonene står overfor med hensyn til omstilling og utvikling og beskriver blant annet dagens regelverk for etablering av nye studier som et forhold som forhindrer og forsinker omstilling når studentsøkningen svikter eller nye behov oppstår. I meldingas kapittel 3.5 heter det at departementet er i ferd med å forenkle prosedyre og praksis for etablering av nye fag og studier for å ”…gi institusjonene mulighet til å framstå som attraktive tilbydere av kompetanse og til å være tilpasningsdyktige i forhold til endret søkning og ny etterspørsel.” (s 50). Videre heter det at etablering av nye studier forutsetter at institusjonene oppfyller kvalitetskrav og at departementet vil vurdere hvordan man unngår for stor fagspredning.

Den regionale fordelingen av studiekapasitet er viet forholdsvis stor oppmerksomhet i St meld nr 36 (1998-99), og det heter her at hensynet til en robust institusjonsstruktur og stabile betingelser for den enkelte institusjon tilsier at studiekapasitet ikke bare kan styres ut fra studentenes ønsker. En friere mulighet til å etablere nye studietilbud kan gi institusjoner i distriktene økt konkurranse. Samtidig vil disse institusjonene også kunne utvikle tilbud til nye studentgrupper med utgangspunkt i sin kompetanse.

Bestemmelser som etter loven krever kongelig resolusjon, så som fastsetting av grader, yrkesutdanninger eller utdanningsprogram behandles ikke i arbeidsgruppas rapport. Slike bestemmelser er av så stor viktighet at det nasjonale perspektivet best ivaretas ved fortsatt departemental samordning.

I henhold til lov om universiteter og høgskoler, § 46, nr 1, bestemmer departementet hvilke fag, emner eller lignende som skal inngå i grunnlaget for en grad, yrkesutdanning eller utdanningsprogram fastsatt med hjemmel i § 45, nr 1. Fag og emner er i følge Bernts kommentarer betegnelser på de deler som til sammen utgjør en grad, en full yrkeseksamen, eller et samlet utdanningsprogram, f eks årsstudier, mellomfag eller 5-vekttallsemne. Grupper av fag eller emner innenfor enkelte grader kan også inngå i større enheter som linjer og studieretninger. Det er fag, emner, linjer og studieretninger i denne betydning som arbeidsgruppa har vurdert i forhold til delegering av myndighet i fagsaker og som i innstillingen også betegnes som studietilbud.

2.1 Sammenfatning av dagens etableringsordning i sektoren

2.1.1 Statlige høgskoler

Ifølge rundskriv F-96-95 med senere presiseringer skal statlige høgskoler søke departementet

  • om etablering/nedlegging av fag/studier på 10 vekttall eller mer
  • om ikke å ta opp studenter på et fag/studium i en periode
  • om endring av et fags/studiums nivå/organisering, for eksempel: endring fra grunn- til påbyggingsstudium; organisering av flerårige yrkesrettede studier som deltidsstudier
  • om endringer av studiets innhold, for eksempel: endring av normert studietid; avvik fra rammeplanene; avvik fra det allerede godkjente studiet når dette organiseres som deltidsstudium.

I brev av 8. oktober 1997 fikk noen av de statlige høgskolene delegert myndighet til å fastsette hvilke fag, emner eller lignende som skal inngå i enkelte yrkesutdanninger som det ikke er rammeplaner for, f. eks. bibliotekarutdanning ved Høgskolen i Oslo og døvetolkutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. For de fleste yrkesutdanningene og en rekke høgskolekandidatutdanninger ved de statlige høgskolene er det faglige innholdet fastsatt i nasjonal rammeplan, jf lovens § 46 nr 2.

Studieretninger under sivilingeniørgraden og linjer og studieretninger under høgskoleingeniørgraden ved de statlige høgskolene er fastsatt av departementet.

Departementet bestemmer om et fag skal kunne tilbys desentralisert. I rundskriv F-103-96 er myndighet til å avgjøre om fag på til og med 20 vekttall skal tilbys desentralisert delegert til de statlige høgskolene.

2.1.2 Universitetene

I brev av 8. oktober 1997 til universitetene delegerte departementet sin myndighet til å fastsette hvilke fag, emner eller lignende som skal inngå i grunnlaget for en del grader. Bl a fikk universitetene delegert myndighet til å forvalte profesjonsgradene ved sin institusjon, slik at faglig innhold (f eks i graden cand.jur.) fastsettes av institusjonen selv. For graden sivilingeniør ved tre av universitetene er delegeringen begrenset, slik at myndighet til å fastsette fag, emner eller lignende begrenses til de teknologisk orienterte hovedfag og studieretninger som er fastsatt som grunnlag for tildeling av graden cand.scient. For sivilingeniørgraden ved NTNU er delegeringen avgrenset til de linjer og studieretninger som departementet har fastsatt for institusjonen. Videre ble institusjonene i ovennevnte brev delegert myndighet til å etablere fag og emner til og med grunnfag/20 vekttall dersom det ikke er planlagt videre påbygging utover nevnte nivå (f eks kan NTNU selv opprette grunnfag i finsk, dersom studiet ikke planlegges utvidet til mellomfag).

Departementet bestemmer om et fag skal kunne tilbys desentralisert. I rundskriv F-104-96 er myndighet til å avgjøre om fag på til og med 20 vekttall skal tilbys desentralisert delegert til universiteter og vitenskapelige høgskoler.

2.1.3 Vitenskapelige høgskoler

I brev av 13. oktober 1997 fikk fem av de vitenskapelige høgskolene delegert myndighet til å fastsette hvilke fag, emner eller lignende som skal inngå i grunnlaget for en del grader. Bl a fikk de vitenskapelige høgskolene delegert myndighet til å forvalte profesjonsgradene ved sin institusjon, slik at faglig innhold, f eks i graden siviløkonom ved Norges handelshøgskole, fastsettes av institusjonen selv. For øvrig har de vitenskapelige høgskolene ikke fått delegert noen myndighet til å etablere fag og emner, og må følgelig søke departementet om dette.

2.1.4 Kunsthøgskolene

Kunsthøgskolene har flerårige integrerte studier og har ikke fått delegert myndighet til å etablere fag og emner selv.

3. Presentasjon av alternative delegeringsforslag

En forutsetning for delegeringen av myndighet fra departementet til institusjonene er at det ved utvikling av nye studietilbud tas utgangspunkt i den rettslige forpliktelsen som institusjonene har i følge UH-loven til å samarbeide og utfylle hverandre i faglige aktiviteter. Dette utgangspunktet har vært avgjørende for departementets fastsetting av knutepunktfunksjoner og faglig profil for institusjonene, og må også være basis for det arbeidet som institusjonenes styre skal gjøre ved fastsetting av langsiktig strategi for faglig utvikling. Alle disse elementene er viktige i institusjonenes etatstyringssamtaler med departementet.

En annen forutsetning for delegering av myndighet til institusjonene, er at departementet fastsetter resultatkrav for institusjonene i form av måltall for opptatte studenter og uteksaminerte kandidater for ulike studietilbud og grupper av studietilbud. Den myndighet institusjonene får delegert kan ikke gå utover de rammer som blir fastsatt og gjort kjent for institusjonene blant annet i de årlige tildelingsbrevene, vedtak om adgangsregulering og lignende.

Arbeidsgruppa understreker at de framlagte forslagene dreier seg om hvilke fag, emner eller lignende som kan etableres uten forutgående søknad til departementet. Departementet vil fortsatt behandle søknader om etablering av studier og fag som institusjonene ikke får delegert myndighet til å etablere selv. Retningslinjer for slike søknader, inkludert søknads- og saksbehandlingsfrister ligger imidlertid ikke innenfor arbeidsgruppas mandat.

Arbeidsgruppa har vurdert flere forskjellige delegeringsforslag. De ulike forslagene er ikke gjensidig utelukkende, det kan tenkes kombinasjoner av de ulike forslagene, avhengig av for eksempel målgruppe for studiet og finansiering eller differensiering av omfang av delegering mellom institusjonene. Forslagene gjelder ikke studier på høyere grads nivå eller linjer i sivilingeniør- og høgskoleingeniørgradene, med unntak for et mindretalls forslag angående sivilingeniørgraden ved universitetene. Arbeidsgruppa forutsetter at myndighet til å fastsette det faglige innholdet i profesjonsgrader og yrkesutdanninger som det ikke er fastsatt nasjonale rammeplaner for, vil være delegert som i dag.

Arbeidsgruppa har ikke behandlet prinsipper for å ta betaling for studietilbud som sådan, men har drøftet som del av sitt mandat i hvilket omfang godkjenningsmyndighet for eksternt finansierte tilbud bør delegeres.

Fem konkrete forslag til utvidet delegering er diskutert i arbeidsgruppa. Betingelser og begrensinger knyttet til de generelle rammene for forslagene omtales nærmere under omtale av hvert enkelt forslag, se 3.1-3.4 samt under innstillingens del 4, om kvalitetssikring.

1. Delegering av myndighet til å fastsette studietilbud til og med 20 vekttalls omfang på lavere grads nivå, uavhengig av finansieringsform og målgruppe, slik universitetene har i dag.

2. Delegering av myndighet til å fastsette studietilbud til og med 30 vekttalls omfang på lavere grads nivå, uavhengig av finansieringsform og målgruppe, med unntak av grader, yrkesutdanninger og utdanningsprogram. Det stilles krav om høring av plan for etablering og utkast til studieplan hos relevante eksterne instanser.

3. Delegering av myndighet til å fastsette studietilbud til og med 30 vekttalls omfang på lavere grads nivå finansiert over institusjonens grunnbudsjett, med unntak av grader, yrkesutdanninger og utdanningsprogram. Det stilles krav om høring av plan for etablering og utkast til studieplan hos relevante eksterne instanser.

4. Delegering av myndighet til å fastsette studietilbud til og med 30 vekttalls omfang på lavere grads nivå som er eksternt finansiert, avgrenset til institusjonens eksisterende fagområder, jf Stortingets behandling av St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen. Dette innebærer ikke at institusjonen kan utvikle eksternt finansierte studier på et høyere nivå enn den i utgangspunktet har godkjenning for. Institusjonens eksisterende fagområder defineres til å være innenfor de grader (inkludert fag og emner som kan inngå i cand.mag.-graden i henhold til forslag 3 ovenfor), yrkesutdanninger og utdanningsprogram som er fastsatt ved kongelig resolusjon.

5. Delegering av myndighet til universitetene til å fastsette studieretninger under godkjente linjer i sivilingeniørgraden og godkjente hovedfag i cand.scient.-graden. Det stilles krav om høring av plan for etablering av ny studieretning og utkast til studieplan hos relevante eksterne instanser.

3.1 Nærmere omtale forslag 1

Hensikten med avgrensing til 20 vekttall er å sikre seg at institusjonene ikke bygger opp studietilbud på f eks mellomfagsnivå uten at dette er vurdert av departementet. Imidlertid vil ikke dette forslaget kunne forhindre etablering av studier som bygger på tidligere høgre utdanning. Etablering av et mellomfagstillegg på 10 vekttall vil dermed være innenfor rammene for forslag 1, og slik vil ikke hensikten med avgrensingen oppnås.

Arbeidsgruppa mener følgelig at forslag 1 ikke gir hensiktsmessige rammer for delegering av myndighet.

3.2 Nærmere omtale forslag 2

Dersom departementet delegerer myndighet til å fastsette studietilbud til og med 30 vt innenfor cand.mag.-graden og valgfri del av godkjente yrkesutdanninger, uavhengig av finansieringsform og målgruppe innebærer det en omfattende delegering som kan ha som virkning at den faglige virksomheten vris bort fra institusjonens hovedprofil. Dette vil særlig være en risiko ved institusjoner som har en relativt liten andel av studieplassene bundet til utdanninger med fastsatt måltall.

Arbeidsgruppa anser dessuten at dette alternativet går lenger enn følgende uttalelse i Innst S nr 78 (1998-99): ”For å sikre nødvendig fleksibilitet og tilpasning til brukernes behov, mener komiteen at institusjonene innenfor høyere utdanning må stå fritt til å utarbeide forskjellig etter- og videreutdanningstilbud innenfor sine fagområder – uten noen ytterligere godkjenning fra departementets side.”

Arbeidsgruppa mener at forslag 2 vil være enkelt å håndtere, men at forslaget går for vidt til å ivareta de overordnede politiske mål for sektoren, slik det bl a framkommer i ovenstående sitat.

3.3 Nærmere omtale forslag 3

Som nevnt innledningsvis under punkt 3, er det en forutsetning for delegering av myndighet til å etablere nye studietilbud at den faglige utviklingen ved institusjonen skjer innenfor de rammer for faglig arbeidsdeling som departementet har trukket. Den økte friheten for institusjonene skal ikke føre til at en institusjon endrer fagprofil i strid med politiske prioriteringer.

Den økonomiske rammen som hver institusjon får, skal gi institusjonene anledning til å utføre de primæroppgavene som Storting og departement pålegger. Hvis institusjonene får anledning til å etablere nye studietilbud ved å omdisponere innenfor budsjettrammene, tilsier det at omdisponeringen må skje innenfor den faglige virksomheten som institusjonen skal drive. Den delegerte myndigheten avgrenses følgelig slik at den faglige utviklingen som skjer ved institusjonen gjenspeiler institusjonens strategiske plan, faglige profil, knutepunktfunksjoner og de signaler for videre utvikling som institusjonen får fra departementet, blant annet i de jevnlige etatstyringsmøtene.

Institusjonenes behov for omstilling tilsier at dette forslaget er godt egnet for at institusjonene skal kunne ivareta de behov som oppstår som følge av endringer i søkermønsteret og nye behov i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig vil betingelsen om at nye etableringer skal skje innenfor institusjonens strategi for faglig utvikling som styret har vedtatt (f eks i strategisk plan og virksomhetsplaner) medføre at alle institusjoner må vektlegge det langsiktige omstillingsfokuset som er helt nødvendig.

Delegeringsforslag 3 krever ulike kvalitetssikringstiltak, som også er nærmere omtalt i punkt 4. Etablering av nye studietilbud innenfor institusjonens faglige profil må blant annet på høring. For de universitetsparallelle fagene vil det være eksplisitte kriterier for hvordan høringsprosessen skal foregå, se punkt 4.

Arbeidsgruppa mener at departementet bør delegere myndighet til institusjonene i det omfanget som ligger i forslag 3.

3.4 Nærmere omtale forslag 4

Forslag 4 er i overensstemmelse med de signaler som Stortingskomiteen ga gjennom Innst S nr 78 (1998-99) om kompetansereformen. Forslaget gir institusjonen rett til å skreddersy kurs basert på den profilen departement og institusjonens styre har bestemt at institusjonen skal ha, altså de studietilbudene som finansieres innenfor budsjettrammen. Stortingskomiteen var i Innst S nr 78 (1998-99) også opptatt av at den eksternt finansierte virksomheten ikke skulle gå på bekostning av institusjonenes tradisjonelle forpliktelser i forhold til undervisning og forskning.

Delegering i overensstemmelse med dette forslaget vil sette institusjonene i stand til å kunne skreddersy studietilbud til oppdragsgivere med utgangspunkt i eksisterende kompetanse på institusjonen. I et betalingsmarked kan institusjonen bruke sin eksisterende faglige kompetanse til å raskt imøtekomme oppdragsgiveres behov. Ettersom institusjonen i slike tilfeller tar utgangspunkt i faglig kompetanse som allerede finnes vil ikke de spesifikke kravene til høring som forslag 3 forutsetter gjøres gjeldende her.

Dersom dette alternativet blir gjennomført kan f eks en institusjon som har mellomfag i tysk ikke påta seg et oppdrag som innebærer utvikling av et årsstudium i fransk. Derimot kan institusjonen med tysk mellomfag tilby 10 vekttall tysk for ingeniører, uten at saken har vært på høring.

Arbeidsgruppa mener at en kombinasjon av forslagene 3 og 4 vil gi institusjonene det nødvendige handlingsrom til å kunne tilby kurs til et arbeids- og samfunnsliv som trenger kontinuerlig kompetanseutvikling, samtidig som utvikling av nye studietilbud ved hver enkelt institusjon skjer innenfor en langsiktig faglig strategi som tar utgangspunkt i samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjonene i Norgesnettet, både for betalingsmarkedet og de studier som finansieres over grunnbudsjettet.

3.5 Nærmere omtale forslag 5

I oversikten over dagens etableringsordninger framgikk det at departementet fastsetter linjer og studieretninger for graden sivilingeniør samt hovedfag og studieretninger for graden cand.scient ved universitetene. Opprettelse av nye, ressurskrevende studieretninger må samordnes. Dersom fastsetting av studieretning under linjer og hovedfag for sivilingeniørgraden og cand.scient.-graden delegeres til universitetene er det en forutsetning at forslag om etablering av nye studieretninger og utkast til studieplaner sendes på høring.

Som nevnt under punkt 2.1.1 har departementet kun opprettet studieretningsnivået for graden sivilingeniør ved de statlige høgskolene, linjer er ikke et begrep som brukes der. Bakgrunnen for dette er bl a at da sivilingeniørgraden ble opprettet ved de statlige høgskolene foregikk opptaket til dette studiet på grunnlag av gjennomført 3-årig høgskoleingeniørutdanning eller lignende, slik at studentene kunne tas direkte opp til sin spesialisering. Det mer generelle linjenivået var det følgelig ikke behov for å fastsette for disse institusjonene. Antall studieretninger ved sivilingeniørgradene ved høgskolene i Agder, Stavanger, Telemark og Narvik er henholdsvis 2, 4, 3 og 4.

Arbeidsgruppas flertall foreslår at myndighet til å fastsette studieretninger under godkjente linjer i sivilingeniørgraden og studieretninger under godkjente hovedfag i cand.scient.-graden delegeres til universitetene.

Arbeidsgruppas mindretall, medlem Eirik Lien foreslår delegering av myndighet til universitetene til å fastsette linjer med tilhørende studieretninger i sivilingeniørgraden og studieretninger under godkjente hovedfag i cand.scient.-graden. Det stilles krav om høring av utkast til studieplan hos relevante eksterne instanser.

Når mindretallet i utvalget foreslår et alternativt omfang på delegering, er det vurdert ut fra følgende forhold:

Selv om sivilingeniørgraden formelt kan tildeles ved alle fire universitetene, er det i realiteten bare studenter ved NTNU som velger å ta den graden. Ved de tre andre universitetene velger praktisk talt alle å avslutte teknologistudiet med en cand.scient.-grad i stedet for en sivilingeniørgrad. Ved NTNU er omfanget av teknologistudenter så stort at NTNU reelt har et nasjonalt eneansvar for denne utdanninga, og det er bare der fagbredden i teknologiutdanning er til stede.

Av historiske årsaker har teknologiutdanninga ved NTNU vært organisert i linjer, med opptak til linjene det første studieåret. Studentene velger spesialisering innenfor linjene etter at første del av studiet er gjennomført. En del linjer har bare en studieretning. Når den første delen av studiet i stor grad er likt for de forskjellige linjene, kunne NTNU like gjerne hatt et samlet opptak til sivilingeniørutdanninga, og så foretatt et internt opptak på linjer/studieretninger etter at en viss del av studiet var gjennomført.

I de par siste årene har NTNU endret noen av sine linjer ved å justere innholdet og gi det en ny betegnelse. Et typisk eksempel på endring er at linja for elkraftteknikk fikk navnet ”Energi og miljø” og samtidig fikk dreid innhold til å bli mer ”markedstilpasset”. Formelt ble den gamle linja lagt ned og en ny opprettet. I realiteten skjedde det en nødvendig justering av en eksisterende linje. NTNU søkte departementet om det, og må også gjøre det etter det flertallet i utvalget foreslår. Hadde NTNU valgt å opprette det som en ny studieretning på samme linje, kunne de ha gjort det på delegasjon etter flertallsforslaget.

Forskjellen mellom linje og studieretning er altså nokså tilfeldig. Det viser også det faktum at når opptakstallet for sivilingeniørutdanninga ved NTNU blir satt av departementet, blir det gitt for totalopptaket, mens NTNU selv fordeler det mellom de enkelte linjene. Departementet oppfatter altså sivilingeniørutdanning som et samlet studieområde.

NTNU er en utdanningsinstitusjon som gjennom sine kontakter har de beste forutsetninger for å vurdere hvilke utdanningsretninger i teknologi det er behov for til enhver tid. Dette er også et utdanningsområde som er avhengig av raskt å kunne tilpasse seg samfunnet gjennom å opprette nye linjer eller studieretninger. Med den posisjonen og kompetansen NTNU har for dette studiet – og at forskjellen mellom linjer og studieretninger egentlig er tilfeldig – finner vi at det for sivilingeniørgraden er lite meningsfylt å skille mellom linje og studieretning når en skal delegere ansvaret for nyetablering, og at universitetene derfor kan få delegert myndighet til å fastsette både linjer og studieretninger i sivilingeniørutdanninga.

Arbeidsgruppa foreslår ikke å delegere myndighet til å fastsette studieretninger under sivilingeniørgraden ved de statlige høgskolene.

3.6 Nedlegging av studier

I en tid hvor søkermønsteret hos studentene endres hurtig er det vesentlig at institusjonene inngår forpliktende samarbeid om ansvarsdeling. De vurderinger av nasjonal dekning som en institusjon må foreta ved etablering av nye studietilbud, blir også et forhold som må tillegges vekt når studietilbud skal nedlegges. Samtidig vil det være inkonsekvent at studietilbud som institusjonen selv har myndighet til å etablere må nedlegges midlertidig eller permanent av departementet.

Som nevnt under punkt 4 er et ryddig forhold til brukergruppene av betydning for etablering av nye studier. Dette er særlig gjeldende også ved nedlegging av studier, hvor en institusjon som vedtar midlertidig eller permanent nedlegging må gi beskjed til potensielle studenter i god tid og hjelpe disse til å finne andre studiealternativer. Institusjonene må særlig være oppmerksom på de forpliktelser som følger med annonsering av studietilbud gjennom de årlige utgavene av Søkerhåndboka fra Samordna opptak.

Arbeidsgruppa mener følgelig at de studiene som institusjonene selv får myndighet til å opprette kan de også nedlegge, både permanent og midlertidig. Dette innebærer at studietilbud som allerede er etablert av departementet, men som institusjonene etter de nye retningslinjene selv får delegert myndighet til å etablere, kan nedlegges av institusjonen. For eksempel vil årsstudier som departementet har opprettet ved de statlige høgskolene kunne nedlegges av høgskolen selv. Rutinene for innrapportering av nedlegginger må være de samme som for etablering.

Unntatt fra dette vil være institusjoner som har eneansvar for ett fag. Disse fagene kan ikke nedlegges permanent uten at institusjonen tar saken opp med rådsorganene eller berørte faginstitusjoner.

3.7 Arbeidsgruppas tilråding

Arbeidsgruppa mener at departementet skal delegere myndighet til å fastsette studietilbud til og med 30 vekttalls omfang på lavere grads nivå dersom studietilbudet kan finansieres over institusjonens grunnbudsjett og at institusjonene skal få myndighet til å fastsette studietilbud av like stort omfang når disse er eksternt finansiert (forslag 3 og 4). Denne delegeringen bør følges av tilsvarende myndighet til å legge ned studietilbud i samme omfang.

Arbeidsgruppa mener at en kombinasjon av forslagene 3 og 4 vil gi institusjonene det nødvendige handlingsrom til å kunne tilby kurs til et arbeids- og samfunnsliv som trenger kontinuerlig kompetanseutvikling, samtidig som utvikling av nye studietilbud ved hver enkelt institusjon skjer innenfor en langsiktig faglig strategi som tar utgangspunkt i samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjonene i Norgesnettet, både for betalingsmarkedet og de studier som finansieres over grunnbudsjettet.

Arbeidsgruppas flertall foreslår at myndighet til å fastsette studieretninger under godkjente linjer i sivilingeniørgraden og godkjente hovedfag under cand.scient.-graden delegeres til universitetene.

Arbeidsgruppas mindretall, medlem Eirik lien foreslår at myndighet til å fastsette linjer med tilhørende studieretninger og studieretninger under godkjente hovedfag i cand.scient.-graden delegeres til universitetene.

4. Sikring av kvalitet i studietilbudene og rutiner for samarbeid og arbeidsdeling i Norgesnettet

I St meld nr 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning heter det at ” Det er viktig at styret for den enkelte institusjon har stor frihet til å foreta veivalg og finne løsninger i samsvar med egne prioriteringer og faglige valg, innenfor rammen av politiske prioriteringer og institusjonens plass i Norgesnettet” (vår understrekning). Samtidig understreker meldingen betydningen av at institusjonenes omstilling og markedstilpasning ikke går på bekostning av oppfylling av kvalitetskrav i undervisning, forskning og formidling.

Økt faglig myndighet innebærer tilsvarende økt ansvar hos den enkelte institusjon for å sikre kvalitet i virksomheten og for å ivareta nasjonale og helhetlige mål når beslutninger om egne prioriteringer og faglige valg tas. Arbeidsgruppa understreker betydningen av at institusjonene - som i dag – pålegges å følge rutiner for kvalitetssikring av planer før nye studietilbud etableres(2). Kvalitetssikring av studietilbud er viktig uansett finansieringsform. Kvalitetssikringstiltak tar tid og kan komme i konflikt med behovet for rask etablering av etterspurte studietilbud. Likevel er heller ikke oppdragsgivere tjent med at studier settes i gang uten nødvendig kvalitetssikring.

Kvalitetssikring er også viktig for studentenes rettssikkerhet, f eks med hensyn til studentmobilitet og mulighet for skifte av studiested underveis i et studieløp.

Likeledes må hensynet til brukergruppene veie tungt når institusjonene planlegger nye studietilbud. Stabilitet i fagporteføljen er en viktig forutsetning for at studentene skal kunne planlegge hensiktsmessige studieløp. En slik mulighet til planlegging er en forutsetning for de kravene til mobilitet som følger av institusjonenes faglige samarbeid og arbeidsdeling. Både ved etablering og nedlegging av studietilbud er institusjonen ansvarlig for å gi sin brukergruppe korrekt informasjon, på et tidligst mulig tidspunkt.

I gjeldende retningslinjer for etablering av nye fag og studier ved de statlige høgskolene er høringer av forslag til nye studieplaner utførlig omtalt. Der heter det at nye studieplaner skal ha vært på høring hos relevante fagmiljøer, fagråd og faglige samarbeidsorganer som får uttale seg om det faglige innholdet. Som ledd i kvalitetssikringen ved godkjenning av nye studieplaner må institusjonen sjekke at slik høring har funnet sted og at høringsuttalelsene er vurdert.

De kravene som stilles til institusjonene før etablering av nye studier må være entydige og realistiske. Behovet for utdanningen må vurderes, slik at institusjonen både ivaretar hensynet til samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjonene og til en fornuftig bruk av ressurser også på den enkelte institusjon. Mulighet for videre studier og bruk av betegnelse på studiet (årsstudium, grunnfag osv) må også avklares.

Med økt delegering må departementet sikre at de kravene som hittil har vært stilt med hensyn til høringer i relevante faglige instanser opprettholdes. Når institusjonene med utgangspunkt i delegeringsforslag 3 etablerer nye studietilbud skal disse sendes på høring. Dagens retningslinjer for høring er vel etablert og respektert i sektoren og vil følgelig kunne bestå. Når det gjelder etablering av universitetsparallelle studier skal de fortsatt på høring i Det norske universitetsråd og dets underorganer. Denne høringen må bekrefte at studiet gir grunnlag for påbygging til henholdsvis mellomfag og hovedfag ved et norsk universitet dersom de statlige høgskolene skal kunne bruke betegnelsene grunnfag og mellomfag.

Løpende kvalitetssikring og evaluering av egen virksomhet er først og fremst den enkelte institusjons ansvar. Samtidig er det nødvendig at det utvikles et nasjonalt system for kvalitetssikring og et system som sikrer at kvalitetssikring og evaluering følges opp ved de enkelte institusjonene. Norgesnettrådet er tillagt et slikt systemansvar for universiteter og høgskoler og er i ferd med å utarbeide felles retningslinjer og prosedyrer for kvalitetssikrings-arbeid og evaluering. Arbeidsgruppa understreker betydningen av at økt myndighetsdelegering i fagsaker følges opp av evaluering av institusjonenes kvalitetssikringsrutiner.

Både departementet, Norgesnettrådet og institusjonene selv har behov for oppdaterte oversikter over hvilke studietilbud som finnes på norske universiteter og høgskoler. Når en institusjon har vedtatt etablering av et nytt studium bør det derfor rapporteres til departementet om etableringen, både vedtaket og bakgrunnen for det, i de årlige budsjettdokumentene. Arbeidsgruppa viser til det ansvar Norgesnettrådet er tillagt om å gi råd til departementet når det gjelder dimensjonering og fagspredning i Norgesnettet. Det er viktig at fordelingen av studietilbud mellom institusjoner og regioner, så vel som dekningen innenfor ulike fagområder nasjonalt sett, følges nøye og evt tas opp med institusjonene dersom det skjer en uønsket utvikling. Det vil særlig være viktig å sikre samarbeid og arbeidsdeling mht å ivareta ansvar for små fag.

4.1 Arbeidsgruppas tilråding

Arbeidsgruppa foreslår at Det norske universitetsråd og Det norske høgskolerådet med underliggende rådsorganer brukes som høringsinstanser i institusjonenes arbeid med kvalitetssikring og faglig samordning. Arbeidsgruppa foreslår at departementet drøfter med rådsorganene hensiktsmessige rutiner for høringene, blant annet for å unngå unødvendig dobbeltarbeid og tidsbruk og for å sikre at alle fagområder kan fanges opp av omforente høringsordninger.

Videre må enten departementet eller Norgesnettrådets sekretariat få ansvar for å holde en ajourført oversikt over hvilke studietilbud som institusjonene etablerer i kraft av sin delegerte myndighet.

5. Andre fagsaker som kan delegeres til instituisjonene

5.1 Hovedfagssamarbeid

I følge gjeldende retningslinjer for samarbeid om hovedfag (brev av 12. juli 1993) skal departementet godkjenne samarbeidsavtaler om hovedfag der en statlig høgskole er den ene samarbeidsparten. I nevnte brev legges det vekt på at det faglig ansvarlige lærestedet må gjøre mer enn å låne ut studieplan og arrangere eksamen, f eks ved at det utvikles samarbeidsmodeller som drar veksler på den samlede fagkompetansen ved begge/alle lærestedene. Videre angir retningslinjene at avtaler skal være avgrenset i tid og at en avtaleperiode normalt ikke bør vare lenger enn seks år. Retningslinjene inneholder også en oversikt over hvilke punkter som minimum bør reguleres i den avtalen som lærestedene skal inngå.

Arbeidsgruppa foreslår at gjeldende retningslinjer oppheves og ikke erstattes med nye. Vi forutsetter at det lærestedet som ønsker å inngå hovedfagssamarbeid med et annet lærested gjør det etter en vurdering av den faglige kompetansen på det samarbeidende lærestedet og at omfanget av samarbeid reguleres deretter. Som hittil må hovedfagssamarbeid som innebærer en utvidet kapasitet totalt sett i det aktuelle faget, vurderes i forhold til behov og skje innenfor rammen av eventuell nasjonal dimensjonering på hovedfagsnivå.

Av hensyn til behovet for avklaring av hvilken institusjon som har ansvaret for de ulike elementene i samarbeidet skal det inngås avtale. Denne sendes departementet til orientering. Bakgrunnen for rapportering til departementet er at slike avtaler f eks kan ha betydning ved departementets tildeling av stipendiatstillinger og lignende. I tillegg vil det faktum at en avtale skal inngås og sendes departementet ha et kvalitetssikrende aspekt, ved at det må inngås ryddige avtaler som omhandler de fleste forhold som kan oppstå i et slikt samarbeid. Den gamle malen kan oppdateres til dagens forhold, f eks med hensyn til fordeling av måltall.

5.2 Desentraliserte studier

Dagens regelverk for igangsetting av desentraliserte studier og fjernundervisningsstudier med desentraliserte samlinger krever at institusjonene søker departementet om igangsetting av flerårige, yrkesrettede studier og hovedfag. Institusjonene kan selv avgjøre om studietilbud på til og med 20 vekttall skal tilbys desentralisert.

Som det legges vekt på i St meld nr 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning, må ikke desentraliserte utdanninger underminere behovet for samling av fagmiljøer i større og faglig sterke enheter. Effektiv utnyttelse av faglige og økonomiske ressurser tilsier også at omfanget av desentralisert virksomhet ikke kan være for stort. Samtidig er studentmobilitet en forutsetning for effektiv arbeidsdeling mellom institusjoner og det forventes at studenter kan forflytte seg mellom studiesteder.

Når flerårige yrkesrettede studier og hovedfag igangsettes desentralisert og på deltid er det begrunnet i regionale kompetansebehov, for å nå målgrupper som ellers ikke ville hatt anledning til å ta høgre utdanning. Slike tilbud skal ikke etableres på permanent basis, men bør flyttes og tilpasses skiftende behov og etterspørsel. Myndigheten til å avgjøre at yrkesrettede studier og hovedfag, som er godkjent opprettet som ordinære studier, skal tilbys desentralisert foreslås derfor ikke delegert til institusjonene.

Arbeidsgruppa foreslår at flerårige yrkesrettede studier og hovedfag som skal organiseres desentralisert fortsatt skal godkjennes av departementet for hvert enkelt kull, for å unngå at det etableres permanente filialer som svekker institusjonens fagmiljø. I tråd med arbeidsgruppas forslag om at institusjonene selv kan etablere studietilbud med et omfang på 30 vekttall, foreslår arbeidsgruppa at institusjonenes myndighet til igangsetting av desentraliserte studier uten søknad til departementet økes fra 20 til 30 vekttall.

6. Oppsummering av arbeidsgruppas forslag

Arbeidsgruppas enstemmige forslag er:

  • at myndighet til å fastsette studietilbud til og med 30 vekttalls omfang på lavere grads nivå finansiert over institusjonens grunnbudsjett innenfor de rammer for faglig arbeidsdeling som departementet har trukket, delegeres til institusjonene. Unntatt er studier som utgjør grader, yrkesutdanninger eller utdanningsprogram
  • at myndighet til å fastsette studietilbud til og med 30 vekttalls omfang på lavere grads nivå som er eksternt finansiert, avgrenset til institusjonens eksisterende fagområder, delegeres til institusjonene
  • at myndighet til å nedlegge studietilbud, midlertidig eller permanent, delegeres til institusjonene i samme omfang som institusjonene får myndighet til å etablere studietilbud
  • at rapportering til departementet om etablering og nedlegging skjer gjennom de årlige budsjettdokumentene
  • at samarbeid om hovedfag mellom institusjon som ikke har etablert hovedfag og institusjon som har hovedfag avgjøres på institusjonsnivå
  • at myndighet til å avgjøre om studier som er godkjent som ordinære studier ved institusjonene, også skal tilbys desentralisert delegeres for studietilbud av 30-vekttalls omfang
  • at vilkår for økt delegering av myndighet til å opprette og nedlegge fag og studier er at det eksisterer og tas i bruk rutiner for behovsvurdering, kvalitetssikring og nasjonal samordning gjennom høring hos relevante instanser
  • at vilkår for bruk av betegnelse grunnfag og mellomfag er at studiene gir faglig grunnlag for henholdsvis mellomfag og hovedfag ved et norsk universitet.

Arbeidsgruppas flertall foreslår:

  • at myndighet til å fastsette studieretninger under godkjente linjer i sivilingeniørgraden og godkjente hovedfag under cand.scient.-graden delegeres til universitetene.

Arbeidsgruppas mindretall, medlem Eirik Lien foreslår:

  • at myndighet til å fastsette linjer med tilhørende studieretninger i sivilingeniørgraden og studieretninger under godkjente hovedfag i cand.scient.-graden delegeres til universitetene.

Vedlegg

Følgende bakgrunnsmateriale har vært utgangspunkt for arbeidsgruppas diskusjoner:

  • Brev til institusjonene av 15.05.96 og 09.12.98 om fastsetting av grader, yrkesutdanninger og utdanningsprogram, beskyttet tittel og normert studietid
  • KUFs brev til institusjonene av 08.10.97 og 13.10.97 med delegasjon av myndighet innenfor visse fagområder
  • KUFs brev av 21.09.95 og rundskriv F-96-95 om prosedyrer for etablering av nye fag og studier ved statlige høgskoler
  • KUFs brev av 04.12.95 og 04.07.97 med presiseringer og innskjerping av rutiner for søknader om etablering av nye fag og studier ved statlige høgskoler
  • KUFs brev av 17.12.96 om Universitetsrådssystemets rolle i forbindelse med etablering av nye fag og studier ved statlige høgskoler
  • KUFs brev av 12.07.93 med retningslinjer for samarbeid om hovedfag
  • Rundskriv F-103-96 om prosedyrer for organisering og igangsetting av desentraliserte studier (statlige høgskoler)
  • Rundskriv F-104-96 om prosedyrer for organisering og igangsetting av desentraliserte studier (universiteter og vitenskapelige høgskoler)
  • KUFs brev til Norgesnettrådet av 29.06.98, med nærmere omtale og konkretisering av en del arbeidsområder og –oppgaver
  • St meld nr 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning
  • Oversikt over fag og emner ved institusjonene

(1) Jan Frithjof Bernt: Lov om universiteter og høgskoler Med kommentarer, ALMA MATER FORLAG AS 1998
(2) Det vises til punkt 5 Kvalitetssikring i Rundskriv F-96-95 og sjekkliste for styrenes sluttbehandling av etablerings- og studieplansaker.

Lagt inn 14. juli 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen