Education at a Glance 2009 - sammendrag

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Rapport fra OECD om utdanning

"Education at a Glance 2009" ble publisert av OECD 8. september 2009.

Education at a Glance 2009: http://www.oecd.org/edu/eag2009

Sammendrag

Kort om hovedfunn

Norge er blant landene med høyest ressursnivå i utdanningssektoren (utgift per elev), og med sterkest offentlig satsing på utdanning. Norge har få privatskoler, lite skolepenger og sjenerøse ordninger for studiefinansiering sammenlignet med hva som er vanlig i OECD. Målt som andel av BNP er imidlertid ressursbruken til utdanning lav i Norge.

Ressursbruken har økt mellom 2000 og 2006, både målt som utgift per elev, som andel av BNP og som andel av offentlige utgifter. OECD regner barnehageutgifter for barn 3 år og over som utgifter til utdanning. Dette er en av årsakene til at OECD kommer til andre resultater enn SSB når det gjelder veksten i utdanningsutgiftene.

Utdanningsnivået i Norge ligger over gjennomsnittet i OECD. Deltakelsen i utdanning er høy for de yngste, men lavere enn i land vi pleier å sammenligne oss med for befolkningen over 20 år. Norge er blant landene som kommer til å ha høy befolkningsvekst i aldersgruppen 15-29 år frem mot 2015. Dette tilsier at vi vil få et stort framtidig behov for kapasitetsvekst i utdanningssystemet.

Målt som andel av befolkningen er det mange som fullfører videregående opplæring i Norge sammenlignet med de fleste andre OECD-land. De gode resultatene skyldes til dels at mange voksne oppnår fagbrev. Den økonomiske gevinsten av å ta videregående opplæring i Norge, sammenlignet med å avslutte utdanningen etter grunnskolen, er blant de høyeste i OECD. Videregående opplæring beskytter mot arbeidsledighet og øker arbeidsinntekten. Dette illustrerer viktigheten av å ha utdanning utover grunnskole i Norge.

Deltakelse og kandidatproduksjon i høyere utdanning har gått ned de siste årene, og ligger nå under gjennomsnittet for OECD-landene. Norge ligger blant landene med store kjønnsforskjeller i høyere utdanning, i kvinnenes favør. Det er ikke særlig store økonomiske gevinster forbundet med å ta høyere utdanning i Norge. Det er kanskje noe av årsaken til lav rekruttering av menn til høyere utdanning.

Utdanning gir ikke bare økt lønn. Nytt i årets Education at a Glance er indikatorer som tallfester positive effekter av utdanning på helse, interesse for politikk og tillit til medmennesker. I Norge gjelder de positive effektene på helse og politisk interesse særlig for høyere utdanning.

Med unntak av begynnerlønnen ligger norsk lærerlønninger under gjennomsnittet i OECD.

Norske lærere har lang arbeidstid, men lite av denne går til undervisning sammenlignet med andre OECD-land. Norske lærere bruker altså relativt mye tid utenfor klasserommene, til planlegging, etterarbeid, møter, samarbeid med hjemmene osv. En ny indikator i årets utgave viser at på den annen side bruker norske lærere relativt lite tid på å holde ro og orden og andre utenomfaglige gjøremål i timene.

Norge har få ungdomsskoleelever med svært høy naturfagkompetanse. Flinke norske elever i naturfag får mindre naturfagundervisning enn flinke elever i de fleste andre land. Timetallet i Norge er relativt lavt i de fleste fag.

Utdanningsnivå og tilførsel av kompetanse

Utdanningsnivået i Norge er høyere enn i gjennomsnittet av OECD-landene. Bare seks OECD-land har relativt sett flere høyt utdannede voksne enn Norge. Veksten i andelen høyt utdannede i Norge er imidlertid lav sammenlignet med de fleste andre OECD-land.

Deltakelsen i utdanning i Norge skoleåret 2006-2007 ligger over gjennomsnittet for OECD for alle aldersgrupper, men særlig for de aller yngste (3-4-åringer). I gjennomsnitt deltar noe over 70 prosent av 3-4-åringer i OECD-landene i utdanning (i barnehage eller skole). Norge ligger godt over dette nivået med 91,8 prosent. (Merk at Education at a Glance kun fanger opp begynnelsen av barnehagesatsingen. Høsten 2008 var dekningsgraden for denne gruppen økt til 95 prosent.)

Jo høyere opp i alder vi kommer, desto mindre er Norges forsprang i deltakelse. I de andre nordiske landene er en langt større andel av befolkningen over 20 år i utdanning sammenlignet med situasjonen i Norge. Øvrige land i Norden har også hatt en langt sterkere vekst enn Norge i utdanningstilbøyeligheten siden 1995.

Særlig innenfor høyere utdanning ser man at studentutviklingen i Norge har stagnert i forhold til land det er naturlig å sammenlikne seg med. Antall personer som begynner i høyere utdanning, målt som andel av et årskull, har gått ned fra 75 prosent i 2002 til 66 prosent i 2007. Vi ligger dermed under gjennomsnittet for OECD-landene på 71 prosent. For menn i Norge er andelen nede i rundt 50 prosent.

Mens flere andre land har hatt en klar økning i kandidatproduksjonen fra høyere utdanning de siste årene, har den i Norge holdt seg stabil på et antall tilsvarende 44 prosent av et årskull siden 2004. Også her ligger vi noe lavere enn gjennomsnittet i OECD på 48 prosent. Dette skyldes både en relativt lav rekruttering, men også at Norge har en høyere frafallsprosent i høyere utdanning enn gjennomsnittet i OECD-landene

Effekt av utdanning

Utdanning gir økt yrkesdeltakelse i alle land. I 2007 i Norge var sysselsettingen for høyere utdannede på over 90 prosent (av befolkningen i gruppen 25-64 år). For personer utdannet med videregående utdanning var sysselsettingen 84 prosent, mens den var noe over 66 prosent for personer med kun obligatorisk utdanning. Norske og svenske kvinner med utdanning på videregående nivå eller høyere har den høyeste yrkesdeltakelsen blant kvinner i hele OECD.

Et trekk som går igjen i alle land, og som vi også finner i Norge, er at både nivå og variasjon i arbeidsledighet er større for lavere utdanningsnivåer. Det betyr at lavkonjunkturer rammer lavt utdannede hardere enn høyere utdannede. Merk at dataene er fra 2007 og ikke fanger opp finanskrisen. OECD er særlig opptatt av ungdom som står utenfor både utdanning og arbeid. Disse er sårbare overfor lange arbeidsledighetsforløp og kan lett falle ut av arbeidsstyrken. I Norge er andelen ungdom utenfor utdanning og arbeid lav i forhold til i øvrige OECD-land, men den øker.

I alle land tjener sysselsatte med høy utdanning bedre enn sysselsatte med videregående opplæring, og de med grunnskoleutdanning tjener dårligst. Norge er sammen med de øvrige nordiske landene blant de som har mest sammenpresset lønnsstruktur og i utgangspunktet er forskjellene i yrkesinntekt mellom ulike utdanningsgrupper små. Det innebærer at folk med lav utdanning tjener relativt godt og de med høy utdanning relativt dårlig sammenliknet med bildet i mange andre land. Merk at den publiserte rekordlave relative yrkesinntekten for personer med høyere utdanning i Norge skyldes en feil i datagrunnlaget, men tidligere utgaver av Education at a Glance har vist at det er lave lønnspremier for høyt utdannede.

I gjennomsnitt for OECD-landene er gevinsten ved å ta videregående opplæring i forhold til å avslutte utdanningen etter grunnskolen nesten 40.000 US$ for en mann og 28.000 for en kvinne. I Norge er gevinsten ved å ta videregående opplæring det dobbelte av OECD-snittet for menn, mens norske kvinner får omtrent samme gevinst som gjennomsnittet for kvinner fra OECD. Gevinsten ved å ta høyere utdanning (i forhold til grunnskole) er hele 82.000 US$ for menn og 52.000 for kvinner gjennomsnittlig i OECD-landene. Norge ligger langt under OECD-snittet med 23.000 US$ i avkastning for menn. Norske kvinner har også lavere gevinst enn gjennomsnittlig i OECD, men med 34.000 US$ i netto nåverdi har de betydelig høyere gevinst enn norske menn.

Beregninger publisert i Education at a Glance viser at det også er høy offentlig avkastning på de nasjonale offentlige investeringene i utdanning. Økte skatteinntekter og reduserte trygdeytelser som følger av at personer med mer utdanning har høyere yrkesdeltakelse og høyere yrkesinntekt, mer enn oppveier den offentlige subsidieringen av utdanningen. Dette gjelder spesielt for menn i Norge.

I Education at a Glance 2009 er det tatt med tre indikatorer for ikke-økonomiske effekter av utdanning. Her finner man at utdanning har positive effekter på helse, politisk engasjement og mellommenneskelig tillit. Blant de med høyere utdanning i Norge er det 10 prosentpoeng flere som rapporterer at de er ved god helse sammenlignet med de som har videregående opplæring. Dette skyldes delvis at høyt utdannede er yngre og har bedre inntekt. Kontrollert for dette er effekten likevel betydelig og signifikant på 7 prosentpoeng. Personer med videregående utdanning rapporterer også om bedre helse enn grunnskoleutdannede, men det skyldes i stor grad at førstnevnte er yngre og har bedre inntekt enn personer med grunnskoleutdanning. Når man kontrollerer for alder, kjønn og inntekt er det ingen signifikant effekt på helse av å ta videregående opplæring. I de fleste OECD-landene er situasjonen omvendt: At det er relativt større helseeffekter fra videregående opplæring enn fra høyere utdanning.

Høyere utdanning ser ut til å ha en sterk effekt på politisk interesse i Norge, uansett om man kontrollerer for alder, kjønn og inntekt eller ikke. Norge er blant de landene i OECD hvor effekten av høyere utdanning på politisk interesse er sterkest. Effekten av videregående opplæring er også positiv for politisk interesse, men den er svakere i Norge enn det man finner i de fleste andre OECD-land. 

Også for mellommenneskelig tillit er det slik at tilliten øker med utdanningsnivået. Effekten er omtrent like stor av videregående opplæring som av høyere utdanning (rundt 10 prosentpoeng), og noe høyere i Norge enn for gjennomsnittet av landene som er med i datagrunnlaget.

Ressurser

Av OECD-landene er det kun USA og Sveits som bruker mer penger på utdanning enn Norge (målt per elev eller student i 2006). Sett i forhold til Norges økonomiske evne er imidlertid ressursbruken relativt lav, og særlig innenfor høyere utdanning. Det er bare fire land som bruker en mindre andel av BNP på utdanning enn Norges 5,4 prosent (i dette tallet er barnehage inkludert). Andelen er lavere enn i 1995 for Norge, men har økt siden 2000. USA og Korea er blant landene som bruker en høy og økende andel av BNP på utdanning (over 7 prosent).

Norge er blant OECD-landene med sterkest offentlig prioritering av utdanning. Kun fire OECD-land bruker en større andel av de offentlige budsjettene på utdanning. OECD-landene bruker gjennomsnittlig 13,3 prosent av de offentlige budsjettene på utdanning, mens tallet for Norge er 16,2. Utdanningens andel av totale offentlige utgifter har økt siden 1995 og siden 2000. Årsaken til at OECD finner en økning, mens SSB tidligere har publisert en nedgang i denne indikatoren, skyldes blant annet at OECD i motsetning til SSB inkluderer barnehagene i økonomistatistikken for utdanning.

Norske grunnskoleelever får mindre undervisning enn elever i de fleste OECD-land. Det er hovedsakelig høy lærertetthet og lav undervisningsplikt som er årsaken til høye utgifter per elev i Norge. Norske læreres undervisningsplikt har økt i perioden 1996 til 2007, mens den har gått ned i OECD. Lærerne i Norge – særlig i videregående opplæring – har fortsatt lavere undervisningsplikt enn lærere i de fleste andre OECD-land. Norske lærere har lengre arbeidstid totalt sett enn OECD-snittet, men bruker altså en mindre andel av arbeidstiden til undervisning. Til gjengjeld bruker norske lærere en relativt stor del av undervisningstiden på faktisk undervisning og læring, og mindre tid på å holde ro og orden, i følge den nye lærerundersøkelsen fra OECD (TALIS).

Lærerlønningene i Norge – kjøpekraftkorrigert - ligger under gjennomsnittet i OECD, med unntak av begynnerlønna. Det er liten forskjell mellom startlønn og topplønn for norske lærere. Målt som andel av BNP per innbygger er de norske lærerlønningene lavest i hele OECD.

Privatskoler er ikke veldig utbredt i OECD, og i land med relativt mye privatskoler er disse hovedsakelig offentlig finansierte. Norge er blant OECD-landene med færrest elever i privatskoler. I Norge og de andre nordiske landene er studieavgifter ved offentlige høyere utdanningsinstitusjoner ikke-eksisterende (B5). Norge faller innenfor gruppen av land som har lave studieavgifter kombinert med relativt sjenerøse støttesystemer, hvilket tilsier svært god tilgang til høyere utdanning for befolkningen.

Læringsresultater

Andelen norske 15-åringer som har høy kompetanse i naturfag er vesentlig lavere enn gjennomsnittet i OECD, og lavere enn i alle de andre nordiske landene. Det samme gjelder lesing og matematikk. Elevene som har høy naturfagkompetanse i Norge har mindre naturfagundervisning på skolen sammenlignet med hva man finner i andre OECD-land, men mottar mer undervisning utenfor skolen enn det som er vanlig i andre land. I alle land viser de høyt presterende elevene større motivasjon og interesse for naturfag sammenlignet med de andre elevene. Norge er et av landene der de høyest presterende viser størst interesse for faget.