EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 10. mars 2006

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Dato: 02.03.2006

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 10. mars 2006

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel II Fôrvarer

32005 R 0833 Kommisjonsforordning (EF) nr. 833/2005 av 31. mai 2005 om varig godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir varig godkjenning for seks produkter som inneholder enzymer:

Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glukanase, endo-1,4-beta-xylanase og alfa-amylase (E 1624), handelsnavn Porzyme SP, til avvent smågris
Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glukanase, endo-1,4-beta-xylanase, alfa-amylase og polygalacturonase (E 1625), handelsnavn Porzyme TP 100, til avvent smågris
Enzymblandingen endo-1,4-beta-xylanase og subtilisin (E 1626), handselsnavn Porzyme 8300, til avvent smågris
Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glukanase og endo-1,4-beta-xylanase, (E 1627), handelsnavn Porzyme 9100, til slaktegris
Enzymet endo-1,4-beta-xylanase (E 1628), handelsnavn Avizyme xylanase, til slaktekylling
Enzymblandingen endo-1,4-beta-xylanase og endo-1,3(4)-beta-glukanase, (E 1629), handelsnavn Avizyme 1210, til slaktekylling

Stoffene er tidligere midlertidig godkjent for bruk til de samme dyreartene. Ny dokumentasjon for stoffene har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for å kunne gi varig godkjenning, er tilfredsstilt.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0943 Kommisjonsforordning (EF) nr. 943/2005 av 21. juni 2005 om varig godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir varig godkjenning for ett produkt som inneholder mikroorganismer og fem produkter som inneholder enzymer:

Mikroorganismen Enterococcus faecium NCIMB 10415, (E 1705), handelsnavn Cylactin, til slaktekylling og slaktegris
Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glukanase og endo-1,4-beta-xylanase, (E 1604), handelsnavn RovabioExcel, til verpehøns og slaktekalkun
Enzymet endo-1,4-beta-xylanase (E 1613), handelsnavn Safixym X, til slaktekalkun
Enzymblandingen endo-1,4-beta-xylanase og subtilisin (E 1630), handelsnavn Avizym 1300, til slaktekylling
Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glukanase og endo-1,4-beta-xylanase, (E 1631), handelsnavn Avizym SX, til slaktekylling
Enzymet 3-fytase (E 1632), handelsnavn Finase, til avvent smågris og slaktegris

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

32005 R 1200 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1200/2005 av 26. juli 2005 om varig godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer og om midlertidig godkjenning for et nytt bruksområde til et allerede godkjent tilsetningsstoff til bruk i fôr

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir midlertidig godkjenning til vekstfremmeren kaliumdiformiat, handelsnavn Formi LHS, til purker. Vekstfremmeren er tidligere midlertidig godkjent til smågris og slaktegris. Dokumentasjon har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for å utvide bruksområdet, er tilfredsstilt.

Rettsakten gir videre varig godkjenning for seks produkter som inneholder mikroorganismer:

Mikroorganismen Bacillus cereus, var. toyoi NCIMB 40112/CNCM I-1010 (E 1701), handelsnavn Toyocerin, til slaktekylling og slaktekanin
Mikroorganismen Enterococcus faecium CIMB 10415 (E 1705), handelsnavn Cyclatin, til purker
Mikroorganismen Enterococcus faecium DSM 10663/NCIMB 10415 (E 1707), handelsnavn Oralin, til smågris
Mikroorganismen Saccharomyces cerevisiae MUCL 39885 (E 1710), handelsnavn Biosprint, til avvent smågris
Mikroorganismen Saccharomyces cerevisiae CNCM I-1077 (E 1711), handelsnavn Levucell SC, til melkekuer og slaktedyr storfe
Mikroorganismen Pediococcus acidilactici CNCM MA 18/5M (E 1712), handelsnavn Bactocell, til slaktekylling

Stoffene er tidligere midlertidig godkjent for bruk til de samme dyreartene. Ny dokumentasjon for stoffene har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for å gi varig godkjenning, er tilfredsstilt.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

32005 R 1206 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1206/2005 av 27. juli 2005 om varig godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir varig godkjenning for fire produkter som inneholder enzymer:

Enzymblandingen endo-1,4-beta-glukanase, endo-1,3,(4)-beta-glukanase og endo-1,4-beta-xylanase (E 1602), handelsnavn Roxazyme G2, til slaktekalkun
Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glukanase og endo-1,4-beta-xylanase (E 1604), handelsnavn Rovabio Excel, til slaktegris
Enzymet endo-1,4-beta-xylanase (E 1606), handelsnavn Belfeed, til avvent smågris
Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glukanase, endo-1,4-beta-xylanase og subtilisin (E 1633), handselsnavn Avizyme 1100, til slaktekylling

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

32005 R 1458 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1458/2005 av 27. juli 2005 om varig og midlertidig godkjenning av visse tilsetningsstoffer til bruk i fôr og midlertidig godkjenning av nye bruksområder for visse allerede godkjente tilsetningsstoffer til bruk i fôr

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir varig godkjenning for ett produkt som inneholder enzymer:

Enzymet endo-1,3,(4)-beta-glukanase (E 1634), handelsnavn Feedlyve AGL, til slaktekylling

Ny dokumentasjon har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for å kunne gi varig godkjenning, er tilfredsstilt.

Rettsakten gir midlertidig godkjenning (fire år) og utvidet bruksområde for to produkter som inneholder enzymer:

Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glukanase, endo-1,4-beta-glukanase, alfa-amylase og endo-1,4-beta-xylanase (No 54), handelsnavn Kemzyme W flytende, til verpehøns
Enzymblandingen endo-1,4-beta-xylanase og endo-1,3(4)-beta-glukanase (No 60), handelsnavn Avizyme 1210, til slaktekalkun

Kemzyme er tidligere midlertidig godkjent for bruk til slaktekylling og slaktekalkun. Avizyme er tidligere midlertidig godkjent for bruk til slaktekylling. Ny dokumentasjon for stoffene har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for å kunne gi godkjenning for utvidet bruksområde, er tilfredsstilt.

Det gis midlertidig godkjenning for fire år for:

Enzymet endo-1,4-beta-xylanase (No 62), handelsnavn Natugrain Hvete plus, til slaktekylling

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon (tidligere landbruk), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1459 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1459/2005 av 8. september 2005 om endring av vilkårene for godkjenning av flere tilsetningsstoffer i fôrvarer som tilhører gruppen mikronæringsstoffer

Sammendrag av innhold

Rettsakten setter ned grensen for maksimalt tillatt innhold av jod som mikromineral (sporstoff) i fôr til melkekyr og verpehøns til 5 mg/kg fôr. Den har tidligere vært 10 mg/kg fôr. Endringen er gjort på grunnlag av en vurdering EFSA har foretatt og som i en ”worst-case”-beregning av inntak, har funnet ut at inntaket av egg og melk kan føre til at voksne og unge overskrider den øvre anbefalte grensen for inntak av jod. Det er gitt en 12 måneders overgangsperiode for innføring av denne nye grensen for at allerede produsert fôr kan brukes opp. Grensene for jod i fôr til hest, fisk og andre dyrearter er som før henholdsvis 4 mg/kg, 20 mg/kg og 10 mg/kg.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

32005 L 0049 Kommisjonsdirektiv 2005/49/EF av 29. juli 2005 om tilpasning av direktiv 72/245/EØF til den tekniske utviklingen med hensyn til radiostøy (elektromagnetisk kompatibilitet) i kjøretøyer, samt endring av direktiv 70/156/EØF

Sammendrag av innhold

Direktiv 2005/49/EF om radiostøy (elektromagnetisk kompatibilitet) endrer direktiv 72/245/EØF som senest endret ved direktiv 2004/104/EF. Dette direktivet er et av særdirektivene under direktiv 70/156/EØF (typegodkjenningsdirektivet).

For å bedre sikkerheten for kjøretøy ved å påskynde innføring av ny teknologi, er det besluttet å tillate to radiofrekvensbånd for kortdistanse-radarutstyr i kjøretøy, 24 GHz-frekvensbåndet og 79 GHz-frekvensbåndet. 79 GHz-båndet er utpekt som det best egnede for bruk i kortdistanse-radarutstyr i kjøretøy. Imidlertid er teknologien for utnyttelse av dette frekvensbåndet ennå ikke kostnadseffektiv. Det er derfor besluttet å anvende 24 GHz-båndet i en begrenset tidsperiode. Utstyr for bruk av dette frekvensbåndet er tilgjengelig på kort sikt til fornuftige priser. Bruk av dette frekvensbåndet må begrenses for å unngå interferens med annet utstyr som bruker det samme frekvensbåndet. Bruken av utstyr i 24 GHz-området tillates kun når det opprinnelig var montert i et kjøretøy, eller erstatter opprinnelig montert utstyr, og kun inntil 30. juni 2013. Direktiv 2005/49/EF endrer direktiv 72/245/EØF slik at kortdistanse-radarutstyr som benytter de nevnte radiofrekvensbåndene tillates i kjøretøy. Direktiv 70/156/EØF endres tilsvarende.

Medlemsstatene bør etablere et overvåkningssystem som holder oversikt over antallet kjøretøy som benytter kortdistanse-radarutstyr som er registrert på deres territorium.

Fra 1. juli 2006 gjelder det at medlemsstatene, når det gjelder fabrikknye kjøretøy som ikke oppfyller bestemmelsene i direktiv 72/245/EØF som endret ved direktiv 2005/49/EF:

skal anse typeattester i henhold til direktiv 70/156/EØF, som følger kjøretøyene, for ugyldige
kan forby salg eller ibruktaking av kjøretøy.

Allerede utstedte godkjenninger for kjøretøy som ikke er utstyrt med 24 GHz- eller 79 GHz-utstyr, berøres ikke.

Fra 1. juli 2013 skal medlemsstatene forby registrering, salg eller ibruktaking av kjøretøy med 24 GHz-kortdistanse-radarutstyr.

Dersom det senere viser seg at det er behov for et tidligere tidspunkt for forbud mot registrering, salg eller ibruktaking av kjøretøy med 24 GHz-kortdistanse-radarutstyr, vil det kunne settes en tidligere dato for dette.

Merknader

Norge har ikke produksjon av motorvogner, og praktiserer ikke denne type EØF-typegodkjenninger. Direktivet innebærer derfor ingen større realitetsendringer, og påvirker for øvrig i svært liten grad norske interesser ut over dagens situasjon. Vegdirektoratet har derfor ikke hatt direktivet ute til vurdering hos norske fageksperter på dette området.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har vært behandlet i spesialutvalget for handelsforenklinger, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII Næringsmidler

32005 D 0389 Kommisjonsvedtak 2005/389/EF 18. mai 2005 om endring av vedtak 1999/217/EF om et register av aromastoffer brukt i eller på næringsmidler

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer kommisjonsvedtak 1999/217/EF (jf. EØS-avtalens vedlegg II, EØS-tillegget nr. 31/2001), som er et register over aromastoffer i bruk i EØS. Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 2232/96 gir bestemmelser om et evalueringsprogram for alle stoffene som er registrert i kommisjonsvedtak 1999/217/EF samt generelle kriterier for bruk av aromastoffer. Evalueringsprogrammet skal sikre at stoffene er i samsvar med de generelle kriterier for bruk.

EUs vitenskapskomité for næringsmidler (EFSA) har i sin vurdering av 13. juli 2004 konkludert med at propyl 4-hydroxybenzoat (FL 09.915) har effekt på kjønnshormoner og forplantningsorganene hos unge hannrotter. EFSA kan ikke anbefale et akseptabelt daglig inntak (ADI) for dette stoffet på grunn av manglende dose uten observert skadevirkning. Stoffet er derfor ikke i samsvar med generelle kriterier for bruk av aromastoffer og fjernes fra registeret ved kommisjonsvedtak 2005/389/EF.

EFSA har i sin vurdering av 7. desember 2004 konkludert at pentan-2,4-dione (FL 07.191) er gentoksisk. Stoffet er derfor ikke i samsvar med generelle kriterier for bruk av aromastoffer og fjernes fra registeret ved kommisjonsvedtak 2005/389/EF.

En del av registeret, del B, består av stoffer som er meldt under konfidensiell prosedyre for å beskytte immaterialrettigheter. Disse stoffene er angitt i kode.

Merknader

Forskrift 31. desember 1993 nr. 1379 om aromaer mv til næringsmidler vil måtte endres

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32005 L 0026 Kommisjonsdirektiv 2005/26/EF av 21. mars 2005 om fastsettelse av en liste over næringsmiddelingredienser som er midlertidig unntatt fra vedlegg IIIa i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF

Sammendrag av innhold

Kommisjonsdirektiv 2005/26/EF gir en liste over næringsmiddelingredienser som er midlertidig unntatt fra vedlegg IIIa i direktiv 2000/13/EF. Vedlegg IIIa angir ingredienser som har spesielle krav med hensyn til merking fordi de ofte kan utløse allergi.

I forbindelse med gjennomføring av vedleggslisten ble det utarbeidet en prosedyre for midlertidig unntak for noen stoffer som antagelig ikke vil utløse en allergisk reaksjon. Dette er stoffer som stammer fra de allergene ingrediensene, men som er så bearbeidet at deres evne til å utløse allergi er fjernet. Listen er utarbeidet etter at dokumentasjon og beskrivelser av studier som er igangsatt, er vurdert av EFSA. Listen er midlertidig, og innen november 2007 vil resultatene av studiene vurderes, og en endelig liste vil utarbeides.

Merknader

Rettsakten krever endring i Forskrift nr. 1385 av 21.12.1993 om merking mv av næringsmidler.

Direktivet antas å gi noe økte kostnader for industrien til endring av merkingen på emballasjen.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 L 0031 Kommisjonsdirektiv 2005/31/EF av 29. april 2005 om endring av rådsdirektiv 84/500/EØF med hensyn til skriftlige erklæringer og analysemetode for keramiske produkter i kontakt med næringsmidler

Sammendrag av innhold

Rettsakten innfører krav til skriftlige erklæringer for keramikk som er ment for kontakt med næringsmidler. Det stilles eksplisitte krav til produsentene om å kunne dokumentere overholdelse av regelverket ved analyser av produktene.

Det angis også en ny analysemetode for keramikk, inkludert krav til reagenser, deteksjonsgrenser, prøveopparbeidelse mv.

Rettsakten endrer ikke grenseverdier for avgivelse av bly eller kadmium til næringsmidler.

Merknader

En konsekvens av direktivet er at Mattilsynet i større grad får anledning til å kontrollere underliggende dokumentasjon, noe som betyr at inspektørene må ha kunnskap om de detaljerte kravene til analysen. Strengere krav til dokumentasjon vil, på den annen side, kunne bety at færre prøver må tas ut til analyse, noe som totalt sett vil lette tilsynet med keramiske gjenstander.

En konsekvens av de eksplisitte kravene til dokumentasjon kan være at produsenter av keramikk i større grad enn tidligere vil gjennomføre analyser av keramikk, noe som innebærer økte kostnader for den enkelte produsenten. Dette er imidlertid analyser som Mattilsynet hele tiden har ment at keramikerne burde ha utført som et ledd i det å sikre regelverksetterlevelse.

Mattilsynet antar at senkningen av analysefølsomheten ikke vil medføre høyere analysekostnader (stykkpris).

Krav til skriftlige erklæringer og dokumentasjon vil kunne redusere Mattilsynets utgifter til analyser for verifikasjon av regelverksetterlevelse.

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 L 0037 Kommisjonsdirektiv 2005/37/EF av 3. juni 2005 om endring av vedleggene til direktiv 86/362/EØF og 90/624/EØF om fastsettelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer eller setter nye grenseverdier for en rekke plantevernmidler. Disse stoffene er enten nye stoffer på markedet som er blitt godkjent til bruk i EU, det vil si inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF (isoksaflutol, trifloksystrobin, karfentrazon-etyl og fenamidon), eller stoffer som allerede var på markedet, men først nå har blitt inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF (maleinhydrasid, propyzamid, mekoprop og mekoprop-P).

Grenseverdiene får status som midlertidige, synliggjort med tilleggsmerking p (provisional). Grenseverdier med slik merking gjøres permanente dersom det 4 år etter at direktivet trådte i kraft, ikke er framlagt dokumentasjon som berettiger fastsettelse av høyere grenseverdier.

Merknader

Forskrift 21 desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres.

Så lenge EU bare har satt midlertidige grenseverdier, er det anledning for medlemsstatene å sette egne nasjonale grenseverdier. Disse må oppheves når EUs grenseverdier blir endelige.

Av de virksomme stoffer som er berørt i ovennevnte direktiv, er propyzamid, mekoprop-P, trifloksystrobin, fenamidon og karfentrazon-etyl godkjent i Norge pr. i dag.

Ingen av endringene av MRL (maximum residue limit) for disse stoffene vil få konsekvenser for bruken i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 L 0038 Kommisjonsdirektiv 2005/38/EF av 6. juni 2005 om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av innholdet av fusarium-toksiner i næringsmidler

Sammendrag av innhold

Rettsakten omhandler prøvetakingsmetoder og analysemetoder for offentlig kontroll av innhold av flere fusarium-toksiner i næringsmidler. Prøvetakingsmetodene skal sikre at analyseresultater er mest mulig i samsvar med innholdet av disse mykotoksinene i kornvarer. I tillegg vil bruk av kriterier for bruk av analysemetoder kunne sikre at analyseresultater gir et best mulig bilde av mykotoksininnhold i et næringsmiddel.

Merknader

Forskrift nr 1028 av 27. september 2001, om forurensende stoffer i næringsmidler vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 L 0046 Kommisjonsdirektiv 2005/46/EF av 8. juli 2005 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF, rådsdirektiv 86/363/EØF og rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av amitraz

Sammendrag av innhold

Direktivet endrer grenseverdiene for amitraz. Dette stoffet ble besluttet ikke inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414 og vil dermed ikke bli tillatt brukt i EU etter en overgangsfase (bortsett fra i noen få bruksområder (”essential uses”, viktige anvendelser som det for tiden ikke finnes noen alternativer for). Som en konsekvens av dette settes MRL (maximum residue limit) på deteksjonsgrensen.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av planevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres.

Amitraz er ikke godkjent i Norge og de fastsatte grenseverdiene vil derfor ikke få noen konsekvenser for bruk i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 R 0208 Kommisjonsforordning (EF) nr. 208/2005 av 4. februar 2005 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 med hensyn til polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Sammendrag av innhold

Rettsakten er en endring av forordning (EF) nr. 466/2001 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 81/2002), som fastsetter grenseverdier for ulike forurensninger i mat. Endringen medfører at det fastsettes grenseverdier for PAH-forbindelsen benzo(a)pyren (BaP) i fett og oljer til menneskelig konsum (med unntak av kakaosmør), barnemat, røkte kjøtt- og fiskeprodukter samt fisk, skjell og skalldyr.

PAH kan være en såkalt prosessframkalt forurensning og dannes i mat som følge av oppvarming, røyking og tørking. Forbindelsene er også til stede i mat (særlig sjømat) som følge av miljøforurensning.

Noen EU-land har allerede grenseverdier for PAH i visse typer mat, og Europa-kommisjonen har ut fra markedshensyn sett det nødvendig å harmonisere regelverket på området.

EUs vitenskapskomité for mat (SCF, nå EFSA) konkluderte i en rapport fra 2002 med at en rekke PAH-forbindelser er gentoksiske karsinogener. I lys av dette bør nivåene av disse stoffene i mat være så lave som mulig. Komiteen vurderte videre benzo(a)pyren (BaP) til å være en egnet markørforbindelse for forekomsten og effekten av PAH i mat. Videre undersøkelser av fordelingen mellom de ulike PAH-forbindelsene som kan finnes i mat er imidlertid nødvendig for å kunne fastslå om benzo(a)pyren kan opprettholdes som markørforbindelse. Mer data er også nødvendig for å kunne vurdere om flere næringsmidler bør ha grenseverdier for PAH.

Grenseverdiene skal vurderes på nytt i 2007.

Merknader

Rettsakten må gjennomføres i Forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Eksisterende nasjonalt regelverk på området er Forskrift 10. september 2003 nr. 1158 om polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i olivenrestolje (pomace-olje). Denne forskriften gir en grenseverdi på 2 µg/l for benzo(a)pyren i olivenrestolje og oppheves når forordning (EF) nr. 208/2005 trer i kraft. Den foreslåtte grenseverdien fra EU i fett og oljer tilsvarer dagens nasjonale grenseverdi. Mattilsynet fraråder forbrukere å innta skjell fra områder langs kysten med ekstra stor PAH-forurensning. Forskrift 29. november 1996 nr. 1240 om forbud mot omsetning av fisk og skalldyr fanget i forurensede havner og fjorder forbyr å omsette skjell høstet i de områdene hvor det gis kostholdsråd.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 R 0856 Kommisjonsforordning (EF) nr. 856/2005 av 6. juni 2005 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 med hensyn til fusarium-toksiner

Sammendrag av innhold

Rettsakten innfører grenseverdier for flere fusarium-mykotoksiner i næringsmidler og representerer et tillegg til og noen endringer i den konsoliderte forordning (EF) nr. 466/2001 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 81/2002), som har til formål å gi en bedre oversikt over de bestemmelser som gjelder for mykotoksiner og forurensende stoffer i næringsmidler.

Det som innføres/endres er følgende:

Det er innført grenseverdier for fusarium-mykotoksinene deoksynivalenol (DON), og zearalenon, og det annonseres at det også på bestemte datoer blir innført grenseverdier for fumonisiner og T-2 og HT-2.

Forskjellige grenseverdier er satt for forskjellige sorter rå ubehandlet korn/cerealier inkludert dura. Forskjellige og lavere grenseverdier for disse toksinene er også satt for mel, brød, pasta. I tillegg er det satt ennå lavere grenseverdier for kornbasert mat for småbarn og spedbarn.

Merknader

Forskrift nr 1028 av 27. september 2001 om forurensende stoffer i næringsmidler vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 R 1567 Rådsforordning (EF) nr. 1567/2005 av 20. september 2005 om endring av forordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innhold

Rettsakten gjelder endring av forordning (EØF) nr. 2092/91 artikkel 11.6 a. Ifølge denne artikkelen kan vedkommende myndighet i en medlemsstat gi godkjenning for markedsføring av økologiske produkter importert fra en tredjestat som ikke er oppført på liste over godkjente tredjestater i henhold til artikkel 11.1 i samme forordning. Ordningen gjelder fram til 31. desember 2005.

Det er Kommisjonens hensikt at dette systemet skal bli erstattet av et mer varig system. Etter hvert skal det foretas en evaluering av kontrollorganer som kan oppføres på en godkjent liste. Disse kontrollorganene skal kunne foreta ekvivalensvurderinger i tredjestater.

Det er behov for mer tid til å etablere en slik ordning, og i mellomtiden ønsker en å opprettholde nåværende system. Muligheten til å importere fra tredjestater i henhold til artikkel 11.6 er derfor forlenget til 31. desember 2006.

Forordning (EØF) nr. 2092/91 er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Kapittel XIII Legemidler

32005 R 1148 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1148/2005 av 15. juli 2005 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, for penetamat

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 (jf. EØS-avtalens vedlegg II XIII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 3 s 509 (St.prp.nr 100 1991-92)) og gir bestemmelser om penetamat, som tidligere bare har hatt grenseverdier for muskel, fett, lever og nyre fra svin og storfe, og melk fra storfe. Endringen medfører at disse grenseverdiene skal gjelde for alle pattedyr.

Vedlegg I inneholder liste over farmakologisk virksomme stoffer som har fastsatte grenseverdier med hensyn til rester.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 R 1299 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1299/2005 av 8. august 2005 om endring av vedlegg I og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærepreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som fenoksymetylpenicillin, foksim, norgestomet og tiamfenikol

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 (jf. EØS-avtalens vedlegg II XIII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 3 s 509 (St.prp.nr 100 1991-92)) og gir bestemmelser om innlemmelse av fenoksymetylpenicillin i vedlegg I for muskler, lever, nyrer, fett og skinn av fjærfe, med unntak av individer som produserer egg til humant konsum, overføring av foksim fra vedlegg III til vedlegg I for kylling og høne gjeldende for muskel, lever, nyre, skinn og fett, overføring av norgestomet, med begrensning for kun terapeutisk og avlsteknisk bruk, fra vedlegg III til vedlegg I etter fullførte vitenskapelige studier, og for å kunne fullføre vitenskapelige studier er tiamfenikol innlemmet i vedlegg III når det gjelder svin.

Vedlegg I inneholder liste over farmakologisk virksomme stoffer som har fastsatte grenseverdier med hensyn til rester. Vedlegg II omfatter liste over stoffer som er vurdert til ikke å behøve fastsatte grenseverdier, mens vedlegg III inneholder liste over stoffer med midlertidig fastsatte grenseverdier.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 R 1356 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1356/2005 av 18. august 2005 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærepreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som oksolinsyre og morantel

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 (jf. EØS-avtalens vedlegg II XIII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 3 s 509 (St.prp.nr. 100 1991-92)) og gir bestemmelser om oppføring av oksolinsyre i vedlegg I for alle næringsmiddelproduserende dyr med unntak av dyr som produserer melk eller egg til humant konsum. Denne MRL (maximum residue limit) gjelder for skinn og muskler i naturlige forhold hos fisk. For svin og fjærfe gjelder MRL for hud og fett i naturlige forhold. I tillegg oppføres morantel i vedlegg I for alle drøvtyggere.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 R 1518 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1518/2005 av 19. september 2005 om endring av vedlegg I og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av grenseverdier for restmengder av veterinærepreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som acetylisovalerylosin og fluazuron

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 (jf. EØS-avtalens vedlegg II XIII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 3 s 509 (St.prp.nr 100 1991-92)) og gir bestemmelser om overføring av acetylisovalerylosin fra vedlegg III til vedlegg I for lever, fett og hud av fjærfe med unntak av dyr som produserer egg til humant konsum. Dette medfører at stoffet har fått endelige MRL-verdier (maximum residue limit) for disse produktene, og det har ikke kommet innvendinger fra noen av de myndighetene som har avgitt uttalelse om dette.

I tillegg innlemmes fluazuron i vedlegg III for å kunne fullføre vitenskapelige studier når det gjelder storfe. Dette medfører at det er gitt midlertidige MRL-verdier for storfe frem til 1.1.2007.

Vedlegg I inneholder liste over farmakologisk virksomme stoffer som har fastsatte grenseverdier med hensyn til rester.

Vedlegg II omfatter liste over stoffer som er vurdert til ikke å behøve fastsatte grenseverdier.

Vedlegg III inneholder liste over stoffer med midlertidig fastsatte grenseverdier.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Kapittel XV Farlige stoffer

32005 D 0618 Kommisjonsbeslutning 2005/618/EF av 18. august 2005 om fastsettelse av konsentrasjonsgrenser for visse farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter

Sammendrag av innhold

Elektriske og elektroniske produkter (ee-produkter) inneholder store mengder farlige kjemikalier. Innholdet av kjemikalier i ee-produkter reguleres i et eget direktiv - 2002/95/EF - RoHS-direktivet - R estrictions o n H azardous S ubstances. Fra 1. juli 2006 trer det i kraft en bestemmelse om at nye elektriske og elektroniske produkter som slippes på markedet ikke skal inneholde bly, kvikksølv, kadmium, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte difenyletere (PBDE).

Siden det anses som problematiske å fjerne helt de aktuelle kjemikaliene, inneholder direktiv 2002/95/EF en bestemmelse om at det skal innføres grenser for maksimum tillatte konsentrasjonsgrenser for de aktuelle stoffene i spesielle materialer og komponenter i ee-produkter.

I kommisjonsbeslutning 2005/618/EF fastsettes maksimum konsentrasjonsgrenser på 0,1 vektprosent for bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte bifenyletere (PBDE) og en maksimum tilltatt konsentrasjonsgrense på 0,01 vektprosent for kadmium.

Merknader

Direktiv 2002/95/EF er implementert i norsk regelverk i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1048 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1048/2005 av 13. juni 2005 om tillegg til forordning (EF) nr. 2032/2003 om andre fase av det 10-årige vurderingsprogrammet for biocider

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2032/2003 er knyttet til EU-direktiv om markedsadgang for biocidholdige produkter og deres aktive stoffer - direktiv 1998/8/EF (biociddirektivet). Biociddirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 32/2003 av 14. mars 2003. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1048/2005 innfører et tillegg til forordning 2032/2003.

Biociddirektivet regulerer markedsadgang for biocidholdige produkter og deres aktive stoffer. Direktivet krever at kun produkter som inneholder aktive stoffer som er oppført på direktivets vedlegg, kan godkjennes for markedsføring. Aktive stoffer som fantes på markedet i biocidprodukter før 14. mai 2000 (eksisterende aktive stoffer), skal derfor i prioritert rekkefølge vurderes for eventuell oppføring på direktivets vedlegg over stoffer som kan benyttes i biocidprodukter. Utfyllende regler for gjennomføring av slik vurdering vedtas gjennom kommisjonsforordninger.

Forordningene 1896/2000 og 1687/2002 gir regler for gjennomføring av første fase av det 10-årige vurderingsprogrammet for biocider og biocidprodukter når det gjelder frister for identifikasjon og notifikasjon av eksisterende aktive stoffer. Kommisjonsforordning 2032/2003 gir detaljerte regler for gjennomføring av andre fase av vurderingsprogrammet når det gjelder dokumentasjonskrav, evaluering, samarbeid, frister for søknader og oversending av data, samt oversikt over hvilke land som er rapportør for de ulike aktive stoffene. Kommisjonsforordning 1048/2005 innfører forlengede tidsfrister - til 14. mai 2010 - i forhold til identifisering og melding av visse eksisterende aktive stoffer.

Merknader

Biociddirektivet samt forordningene 1896/2000 og 1687/2002 er gjennomført i forskrift 18. desember 2003 nr. 1848 om godkjenning av biocider og biocidholdige produkter (biocidforskriften) som trådte i kraft 1. januar 2004. Forordning 2032/2003 er inntatt i EØS-avtalen og vil om kort tid bli inntatt som et vedlegg til forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

EØS-komitébeslutning om revisjon av EØS-avtalen på kjemikalieområdet

Sammendrag av innhold

Norge har i EØS-avtalen enkelte unntak fra EUs bestemmelser om klassifisering og merking av farlige kjemikalier fordi Norge ved inngåelse av avtalen hadde strengere regler og høyere beskyttelsesnivå for brukerne. EØS-avtalens siktemål er at unntakene skal fjernes ved at Norges og EUs regler harmoniseres. Den inneværende unntaksperioden utløp i 2005 og måtte derfor reforhandles. Ved inngåelsen av EØS-avtalen hadde Norge unntak for totalt 75 stoffer hvor vi hadde strengere klassifisering og merking. Ved forrige revisjon av avtalen var det kun behov for å videreføre unntak for 12 stoffer, bl.a. fordi EUs regler var blitt strengere.

Gjennom arbeid i EUs arbeidsgrupper på området har Norge kommet frem til løsninger for 6 av de 12 stoffene, dvs. at EU ville klassifisere disse stoffene (benzo[a]pyren, kadmiumsulfid, blykromat, blysulfokromatgul, blykromatmolybdatsulfatrød og nikkelklorid) like strengt som Norge. Dermed gjensto 6 stoffer på den norske unntakslisten. For 2 av disse stoffene (etyl-2-cyanoakrylat og metyl-2-cyanoakrylat (mekrilat)) viser nyere data at EUs klassifisering og merking gir tilstrekkelig beskyttelsesnivå og det var derfor ikke behov for å be om å videreføre unntak for disse 2 stoffene. For de 4 gjenstående stoffene (n-heksan, akrylamid, metylakrylamidoglykolat og metylakrylamidometoksyacetat) er det på grunn av beskyttelsesnivået for brukerne behov for å anmode om fortsatt unntak.

Merknader

Overgangsordninger innebærer at Norge har et ansvar for å bidra til å finne løsninger, og dette har skjedd gjennom arbeid og aktiv innsats i EUs arbeidsgrupper under Kommisjonen for direktiver for klassifisering og merking av farlige kjemikalier. Gjennom faglige innspill har Norge dessuten bidratt til at EUs regler har blitt strengere.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til revidert avtaletekst i form av en EØS-komitébeslutning er utarbeidet av Miljøverndepartementet og Arbeids- og soialdepartementet og er dessuten forelagt Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet. Området faller inn under Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.

Kapittel XVI Kosmetikk

32005 L 0042 Kommisjonsdirektiv 2005/42/EF av 20. juni 2005 om tilpasning til den tekniske utvikling av vedleggene II, IV og VI til rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Sammendrag av innhold

Rettsakten medfører følgende endringer i vedleggene til direktiv 76/768/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XVI, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 6 s. 216 (St.prp.nr 100 1991-92) ) :

Fire nye stoffer føres inn på forbudslisten (vedlegg II) med angivelse av at de ikke er tillatt som bestanddeler i parfymeblandinger som inngår som ingrediens i kosmetiske produkter.

Tre stoffer tas ut av listen for stoffer som er tillatt brukt som fargestoff (vedlegg IV). Dette gjelder en rekke azo-fargestoffer. Alle tre vil fortsatt være tillatt som hårfargestoff – fordi vedlegg IV omfatter stoffer som inngår som fargesettende ingrediens i alle produkter utenom hårfargeprodukter.

Konserveringsmiddelet benzetoniumklorid (INCI) blir tillatt uten tidsbegrensning også i produkter som ikke skylles raskt av utenom munnhygieneprodukter.

Til positivlisten for konserveringsmidler (vedlegg VI) føyes det nye middelet metylisotiazolinon (INCI). Det blir tillatt uten tidsbegrensning og i alle typer kosmetiske produkter. Høyeste tillatt konsentrasjon er satt til 0,01 %.

Merknader

Forskrift 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud m.v. av kosmetikk og kroppspleieprodukter vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 L 0052 Kommisjonsdirektiv 2005/52/EF av 9. september 2005 om tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg III til rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Sammendrag av innhold

Rettsakten utvider tidsperioden for bruk av 60 midlertidig godkjente hårfargemidler. Før direktivet ble vedtatt, var disse tillatt brukt frem til 31. desember 2005. Nå er 22 av dem tillatt frem til 31 august 2006, mens de andre 38 er tillatt frem til 31. desember 2006 (på samme vilkår som tidligere).

Merknader

Forskrift 1995 nr 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Kapittel XXIV Maskiner

32004 L 0026 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/26/EF av 21. april 2004 om endring av direktiv 97/68/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra forbrenningsmotorer som skal monteres i ikke-veigående mobile maskiner

Sammendrag av innhold

Direktivet endrer det opprinnelige direktiv 97/68/EF som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens nr. beslutning 115/1999 av 24. september 1999. Det opprinnelige direktivet omfatter dieselmotorer (kompresjonstenningsmotorer) med en effekt på mellom 18 og 560 kW som skal monteres i ikke-veigående mobile maskiner, f. eks. anleggsmaskiner. Direktivet inneholder bestemmelser om utslippsnormer som en fremgangsmåte i to trinn. Dessuten inneholder direktivet bestemmelser om typegodkjenning og merking. Endringsdirektivet 2002/88/EF ble innlemmet I EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 151/2003.

Direktiv 2004/26/EF innebærer innføring av et nytt trinn for utslippsnormer, trinn III. Virkeområdet utvides til å omfatte motorer til bruk i fartøy i indre farvann (ikke fritidsbåter) og motorer som f. eks. monteres i anleggslokomotiver. Den nedre grense for motorer med kompresjonstenning foreslås endret fra 18 til 19 kW for å oppnå samsvar med regelverket i USA.

21. oktober ble det inngått en kompromissavtale mellom Europaparlamentet og Rådet som innebærer skjerpede utslippsgrenser for karbonmonoksid, hydrokarboner, nitrogenoksid og partikkelutslipp fra alle motorer som omfattes av direktivforslaget. Utslippsgrensene vil tre i kraft mellom 2005 og 2008 avhengig av motorenes effektområde.

Fra 2010 vil det bli innført ett nytt trinn for utslippsgrenser – Trinn III B. Dette vil gjelde alle motorer med unntak av motorer til bruk i fartøy på innenlandske vannveier. Alle motorer med unntak av de som monteres i lokomotiver og fartøy på utenlandske vannveier vil dessuten underlegges enda strengere utslippskrav fra 2013 – Trinn IV.

Utslippsgrensene er i samsvar med standarder foreslått av miljøvernmyndighetene i USA og som støttes av industriorganisasjoner som arbeider for en global harmonisering av standarder.

Merknader

Direktivet retter seg mot motorprodusenter. Norge har ikke produksjon av den type motorer som omhandles av direktivet. Norge har heller ikke skipsfart av betydning på innenlandske vannveier. Direktivet vil derfor ikke få direkte konsekvenser for Norge utover en forbedring av luftkvaliteten ved bruk av importerte produkter. Imidlertid kan produktene bli dyrere for maskinkjøpere ettersom kostnaden for å utvikle og produsere ny teknikk øker.

Direktivet vil føre til en endring i forskrift om maskiner (19. august 1994 nr. 820) Vedlegg VIIII med hensyn til virkeområde og utslippsgrenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXX Medisinsk utstyr

32005 L 0050 Kommisjonsdirektiv 2005/50/EF av 11. august 2005 om omklassifisering av hofte-, kne- og skulderproteser innenfor rammen av rådsdirektiv 93/42/EØF om medisinsk utstyr

Sammendrag av innhold

Rettsakten gjelder omklassifisering av hofte-, kne- og skulderproteser fra risikoklasse IIb til III.

Manglende kvalitet på innsatte proteser med en mengde reoperasjoner som resultat, er bakgrunnen for at Storbritannia og Frankrike tok initiativ til en endring i klassifiseringen av hofte-, kne- og skulderproteser. Ett av problemene er at det er mulig å gjøre modifikasjoner, som for eksempel designendring på markedsførte proteser. Disse modifikasjonene, som i utgangspunktet kan synes små, kan gjøres uten å involvere såkalt teknisk kontrollorgan. Dette har i flere tilfeller ført til ”protesehavari”.

I henhold til direktiv 1993/42/EØF klassifiseres i dag hofte-, kne- og skulderproteser i risikoklasse IIb (regel 8, vedlegg IX p. 2.4). Direktivet gir flere valgmuligheter for klasse IIb produkter (jf. artikkel 11), enten et fullstendig kvalitetssikringssystem (vedlegg II, unntatt vurdering av konstruksjonen, p4), eller typeprøving kombinert med verifikasjon av produktene (vedlegg III + IV eller V). Uansett hvilket alternativ som velges, må et teknisk kontrollorgan involveres.

De aller fleste produsenter av hofte-, kne- og skulderproteser klassifiserer i dag sine proteser etter vedlegg II, som innebærer at endringer/modifikasjoner ikke må vurderes av teknisk kontrollorgan. Ved endringen i klassifiseringsreglene for hofte-, kne- og skulderproteser vil produsentene måtte oppgradere dokumentasjonen og/eller produktene slik at de kan møte kravene i vedlegg II inklusive punkt 4, eller typeprøving (vedlegg III inklusive vedlegg IV eller V).

Dette innebærer at:

konstruksjonsdokumenter (design dossier) for det produktet som fremstilles må godkjennes av et teknisk kontrollorgan før produktet kan markedsføres
alle endringer knyttet til det godkjente produktet må godkjennes av det samme tekniske kontrollorganet før disse endringene kan implementeres

Endringen vil også gjelde ved fornyelse av sertifikater på eksisterende proteser. Sertifikater er normalt gjeldende i 3 år. Etter en overgangsordning vil proteser som ikke er reklassifisert være ulovlige å markedsføre.

Direktivet endrer altså klassifiseringen av hofte-, kne- og skulderproteser fra risikoklasse IIb til III, og oppstiller dermed unntak fra direktiv 1993/42/EØF vedlegg IX.

Merknader

Kommisjonsdirektivet er utarbeidet med hjemmel i direktiv 1993/42/EØF artikkel 13. Lov om medisinsk utstyr 12. januar 1995 nr. 6 gir et generelt rettslig grunnlag for å gjennomføre Norges forpliktelse til å implementere direktivene om medisinsk utstyr. Direktivene 90/385/EØF (aktive implanterbare medisinske innretninger), 93/42/EØF (medisinsk utstyr) og 98/79/EF (medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk) er implementert i norsk rett ved forskrift om medisinsk utstyr 12. januar 1995 nr. 25. De endringer som nå gis i direktiv 2005/50/EF nødvendiggjør ikke lovendringer, og er gjennomført i ny forskrift om medisinsk utstyr som ble fastsatt 15. desember 2005.

Det vil ta flere år før direktivet er fullstendig implementert. EØS-landene skal etter direktivet ha implementert bestemmelsene innen 1. mars 2007, og disse skal tre i kraft 1. september 2007. I tilegg er det laget ulike overgangsordninger for hofte-, kne- og skulderimplantater som allerede var vurdert som medisinsk utstyr i klasse IIb før 1. september 2007. Direktivet fastsetter ulike overgangsregler alt ettersom hvilken samsvarsvurdering produsenten har valgt etter direktiv 94/42/EØFs art 11.3 for klasse IIb produkter. Enkelte produsenter vil få en frist til å foreta tilleggssamsvarsvurderinger innen 1. september 2009, mens for andre er fristen 1. september 2010.

Siden enkelte av valgene under art 11.3 er lik kravene for klasse III utstyr art. 11.1, vil noen produsenter ikke trenge å foreta ekstra samsvarsvurdering. Det har tidligere vært drøftet ulike tiltak i overgangsfasen inntil reklassifiseringen gjelder fult ut. Det har bl.a vært drøftet egne retningslinjer og etablering av nasjonale kvalitetssentre for leddproteser for å overvåke situasjonen. Norge har siden 1987 hatt et slikt register på Haukeland sykehus (Nasjonalt register for leddimplantater). På det nåværende tidspunkt er det ikke kjent om Europa-kommisjonen vil sette i gang slike initiativer. Norge vil følge med og delta i en eventuell utvikling.

Av Norges tre tekniske kontrollorgan på området medisinsk utstyr, er det kun Det Norske Veritas som i dag sertifiserer ovennevnte proteser. Videre er det én norsk produsent, Scandinavian Customized Prosthesis (SCP) i Trondheim. SCP produserer individuelt tilpassede proteser, disse omfattes ikke av endingen fordi individuelt tilpasset utstyr er unntatt fra krav om CE-merking.

Sakkyndige instansers merknader

Slik Sosial- og helsedirektoratet ser det, vil en reklassifisering av leddimplantater til strengeste risikoklasse (III) være et skritt i riktig retning for å sikre tryggere proteser for brukerne.

Industrien har argumentert mot reklassifiseringen. Et for dem viktig argument har vært at reklassifiseringen vil medføre at proteser blir dyrere å produsere. Det foreligger ikke eksakte tall på hvor mye protesene vil øke i pris. Slik SHdir ser det må dette uansett veies opp mot holdbarhet/varighet av de proteser som brukes. I tilegg vil færre reoperasjoner kunne medføre innsparinger på helsebudsjettet.

Nasjonalt Register for Leddproteser uttalte i brev til Sosial- og helsedriektoratet 14. august 2003 blant annet at;

”…det er for svake krav til klinisk dokumentasjon før nye proteser kan få CE-godkjenning og derved introduseres på markedet. Vi er derfor positiv til en reklassifisering fra risikoklasse IIb til III”.

Senter for medisinsk metodevurdering har i sin rapport; SMM-rapport nr. 6/2002 sagt: ”Valg av implantater ved innsetting av primær total hofteprotese i Norge” konkludert med at det er et klart behov for flere studier med god planlegging og oppfølging for å heve kvaliteten av den vitenskapelige dokumentasjon for de ulike protesetypene." , og videre: ”Samtlige hofteproteser som er i bruk i Norge i dag er CE-godkjent. Slik godkjenning ivaretar tekniske aspekter ved produktet, men i mindre grad en vurdering av klinisk nytte. Denne situasjonen er noe ulik legemiddelmarkedet hvor markedsføringstillatelse er sterkt knyttet til klinisk nytte. Gjeldende lovverk synes å være utilstrekkelig for å forhindre at dårlige proteser kommer på det norske markedet."

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenklinger, der Arbeids- og fornyingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg VI Trygd

EØS-komitébeslutning om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) nr. 1 (rådsforordning (EØF) nr. 1408/71) – unntak fra eksportplikt for den supplerende stønadsordningen for personer med kort botid i Norge

Sammendrag av innhold

Stortinget vedtok i april 2005 den nye supplerende stønadsordningen for personer med kort botid i Norge (lov av 29. april 2005 nr. 21). Formålet er å sikre eldre innvandrere og andre med lav eller ingen pensjon, og uten vesentlige midler ellers, en minsteinntekt på nivå med minstepensjon fra folketrygden. EØS-komitébeslutningen går ut på å innlemme ordningen i det aktuelle vedlegget om eksportunntak, dvs. i vedlegg IIa til rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 som tilpasset i EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd), og innebærer at ordningen begrenses til personer bosatt i Norge.

Forslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak. Norge tok opp saken med Kommisjonen og medlemsstatene allerede i desember 2004. Formelt kunne imidlertid forhandlingene om eksportunntak først finne sted etter at loven var vedtatt. Forslaget har vært behandlet i EFTAs arbeidsgruppe og i Den administrative kommisjon for trygd i Brussel der det enstemmig ble godtatt 26. mai 2005. Den norske saksfremstillingen ble av Formannskapet og Kommisjonen betegnet som svært velstrukturert og klar, og verken Kommisjonen eller noen av medlems-/avtalelandene hadde problemer med å godta konklusjonen om at den supplerende stønadsordningen oppfyller kriteriene for inntak, dvs. er en såkalt særlig ikke-avgiftsbasert ytelse. Dette fremgår klart og tydelig av det offisielle referatet fra møtet. Den endelige og formelle beslutning om vedleggsopptegnelse vil skje i form av en EØS-komitébeslutning.

Merknader

Saken er av stor betydning for Norge. Det er viktig at saken følges opp raskt fra EØS-komiteens side.

Opprinnelig var det tanken å innlemme opptegnelsen i forbindelse med den aktuelle endringsforordningen nr. 647/2005 som gjelder forskjellige endringer for det enkelte år som følge av endringer i medlemsstatenes nasjonale lovgivning og behov for presisering av enkelte bestemmelser og som bl.a. endrer vedlegg IIa. Imidlertid har det vist seg at det ikke vil være mulig å få innlemmet denne rettsakten tidsnok. Følgelig er det lagt fram eget forslag til beslutning om opptegnelse av ordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader.

Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel II Banker og andre kredittinstitusjoner

32004 L 0069 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/69/EF av 27. april 2004 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF med hensyn til definisjonen av ”multilaterale utviklingsbanker”

Sammendrag av innholdet

Direktivet medfører en endring i definisjonen av ”multilaterale utviklingsbanker” slik denne fremstår i artikkel 1, nr. 19 i direktiv 2000/12/EF om adgang til å oppta og utøve virksomhet som kredittinstitusjon.

Det multilaterale investeringsgarantifondet (MIGA) bad i brev i november 2002 om å bli omfattet av definisjonen av ”multilaterale utviklingsbanker” i direktiv 2000/12/EF artikkel 1, nr. 19.

MIGA er en del av Verdensbankgruppen og har til formål å fremme den økonomiske utvikling i de utviklingsland som er medlem av MIGA, ved å bistå med opprettelse, utvidelse og modernisering av private virksomheter ved utstedelse av garantier på vegne av disse. MIGA har en risikoprofil som svarer til de utviklingsbanker som allerede omfattes av definisjonen av ”multilaterale utviklingsbanker”.

Direktivet inkluderer MIGA i definisjonen av ”multilaterale utviklingsbanker”.

Merknader

Begrepet ”multilaterale utviklingsbanker” benyttes i direktiv 2000/12/EF i forbindelse med reglene om risikovekting og begrensning av kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks engasjementer ved beregningen av institusjonenes kapitaldekning. Direktivets regler om risikovekting er gjennomført i norsk lovgivning ved endringer i forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak, og direktivets regler for så vidt gjelder regulering av institusjonenes store engasjementer, er gjennomført ved endringer i forskrift 23. april 1997 nr. 376 om tilsyn og kontroll med kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer.

Begrepet ”multilaterale utviklingsbanker” er ikke nærmere definert i relevante forskrifter, og det må legges til grunn at begrepet er tenkt å være i samsvar med definisjonen i direktivet, slik denne lyder til enhver tid.

Siden begrepet ”multilaterale utviklingsbanker” ikke er nærmere definert i lov eller forskrift, krever direktiv 2004/69/EF om endringer i denne definisjonen ingen endringer i norsk lov eller forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Finansdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel V Sjøtransport

32005 L 0045 Europapparlaments- og rådsdirektiv 2005/45/EF av 7. september 2005 om gjensidig godkjenning av sertifikater for sjøfolk utstedt av medlemsstatene og om endring av direktiv 2001/25/E

Sammendrag av innhold

Direktivet fastsetter betingelser og prosedyrer for godkjenning av sertifikater for sjøfolk utstedt av EU-medlemsstater, og gjelder både statsborgere av medlemslandene og statsborgere fra land utenfor EU som har fått utstedt sertifikater av en medlemsstat. Gjeldende EU-rett gir ikke automatisk rett til å praktisere sitt yrke som sjømann dersom nivået på utdanningen i staten det er utstedt er lavere enn i flaggstaten. Den sentrale bestemmelsen i direktivet slår fast at medlemsstatene skal godkjenne sertifikater utstedt av et medlemsland til borgere og ikke-borgere av medlemslandene, basert på at medlemsstatene er underlagt samme reguleringsregime for krav til utdanning av sjøfolk.

Merknader

Direktivet vil ikke kreve endring av gjeldende forskrift. Direktivet medfører ingen økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0884 Kommisjonsforordning (EF) nr. 884/2005 av 10. juni 2005 om etablering av prosedyrer for Kommisjonens gjennomføring av inspeksjoner innen maritim sikkerhet og terrorberedskap

Sammendrag av innhold

Rettsakten ble vedtatt 10. juni 2005 med hjemmel i artikkel 9 i forordning 725/2004 av 31. mars 2004 om tiltak for økt terrorberedskap på skip og i havneterminaler (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 14/2005 av 8. februar 2005).

Rettsakten pålegger Kommisjonen å gjennomføre inspeksjoner i medlemsstatene etter en nærmere fastsatt standardisert metode, for å føre kontroll med medlemsstatenes implementering og gjennomføring av forordning 725/2004. Det skal benyttes inspektører fra de øvrige medlemsstatene, men slik at nasjonale eksperter ikke deltar i inspeksjoner i det landet der de er ansatt.

Merknader

Forordningen vil bli implementert i norsk rett gjennom forskrift 22. juni 2004 om sikkerhet og terrorberedskap om bord på skip og flyttbare boreinnretninger, forskrift av 23. juni 2004 om sikkerhet og beredskap i norske havner og forskrift av 18. juni 2004 om sikkerhet og terrorberedskap i havner på Svalbard.

I henhold til Overvåknings- og domstolsavtalen (ODA-avtalen) del II er det ESA som skal ha den overordnede myndigheten når det gjelder inspeksjoner av maritim sikkerhet og terrorberedskap i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XX Miljø

Kapittel V Avfall

32005 D 0438 Kommisjonsvedtak 2005/438/EF av 10. juni 2005 om endring av vedlegg II til direktiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøy med hensyn til erstatningsdeler til reparasjon

Sammendrag av innhold

Bilvrakdirektivet forbyr bruk av bly, kvikksølv, kadmium og seksverdig krom i materialer og komponenter i kjøretøy produsert etter 1. juli 2003. Vedtak 2005/438/EF åpner for bruk av bly, kvikksølv, kadmium og seksverdig krom til produksjon av reservedeler for kjøretøy produsert før 1. juli 2003. Unntaket skal imidlertid ikke gjelde for balansevekter i bly, kullbørster for elektriske motorer eller bremsebelegg.

Merknader

Nye (erstatnings-)deler til reparasjon av kjøretøy fra før 1. juli 2003 er unntatt fra kravet om utfasing av tungmetaller i produktforskriftens § 3-15 vedlegg 1. Vedlegget er identisk med vedlegg 1 pkt. 6 til avfallsforskriftens kapitel 4 om kasserte kjøretøy.

Avfallsforskriftens kapittel 4 om kasserte kjøretøy, jf. vedlegg 2 om utfasing av balansevekter i bly innen 1. juli 2005 vil bli gjennomført som planlagt.

Forbudet mot import/produksjon av balansevekter i bly fra 1. juli 2005 var på høring sammen med resten av forskrift for kasserte kjøretøy høsten 2001. Det kom ikke inn merknader til dette.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for miljø der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXII Selskapsrett

32005 R 1751 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1751/2005 av 25. oktober 2005 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002

Sammendrag av innhold

Etter forordning nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b) skal Europa-kommisjonen, med bistand av en komité for regnskapsregulering, avgjøre hvordan internasjonale regnskapsstandarder skal få anvendelse i Fellesskapet. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1751/2005 er fastsatt etter denne prosedyren. Forordningen endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003. De internasjonale regnskapsstandardene består av standarder som benevnes International Financial Reporting Standards (IFRS - nyere) og International Accounting Standards (IAS – eldre) samt offisielle tolkningsuttalelser fra the International Financial Reporting Interpretation Committee (IFRIC-tolkning - nyere) og the Standards Interpretation Committee (SIC-tolkning - eldre).

Forordning (EF) nr. 1751/2005 omhandler endringer i IAS 39 om innregning og måling av finansielle instrumenter som gjelder første gangs anvendelse av standarden (Amendments to IAS 39 Financial Instruments: recognition and Measurement - Transition and Initial Recognition of Financial Assets and Financial Liabilities (endringer av IAS 39 Finansielle instrumenter: innregning og måling – overgang til og førstegangsinnregning av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser) og endringer i SIC-tolkning 12 om konsolidering av spesialenheter (Amendments to the scope of SIC 12 Consolidation - Special purpose entities).

Merknader

Når forordningen blir innlemmet i EØS-avtalen, må denne i henhold til EØS-avtalen artikkel 7 (a) ”som sådan” gjøres til del av Norges interne rettsorden.

Sakkyndige instansers merknader

Regnskapslovutvalget har i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven vurdert hvordan forordning nr. 1606/2002 og kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslo at forordning (EF) nr. 1606/2002 fastsettes som norsk lov og at det samtidig gis lovhjemmel til å fastsette kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne som forskrifter. Forordning nr. 1606/2002 er fastsatt som lov ved regnskapsloven § 3-9 første ledd. Lovhjemmel som nevnt er gitt i regnskapsloven § 3-9 annet ledd.

32005 R 1864 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1864/2005 av 15. november 2005 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002

Sammendrag av innhold

Etter forordning nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b) skal Europa-kommisjonen, med bistand av en komité for regnskapsregulering, avgjøre hvordan internasjonale regnskapsstandarder skal få anvendelse i Fellesskapet. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1864/2005 er fastsatt etter denne prosedyren. Forordningen endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003. De internasjonale regnskapsstandardene består av standarder som benevnes International Financial Reporting Standards (IFRS - nyere) og International Accounting Standards (IAS – eldre) samt offisielle tolkningsuttalelser fra the International Financial Reporting Interpretation Committee (IFRIC-tolkning - nyere) og the Standards Interpretation Committee (SIC-tolkning - eldre).

Forordning (EF) nr. 1864/2005 omhandler en endring i IAS 39 om innregning og måling av finansielle instrumenter som gjelder det såkalte virkelig verdi-alternativet (Amendment to IAS 39 Financial Instruments: Recognition and measurement - The fair value option – Endringer av IAS 39 Finansielle instrumenter: Innregning og måling – virkelig-verdi-alternativet).

Merknader

Når forordningen blir innlemmet i EØS-avtalen, må denne i henhold til EØS-avtalen artikkel 7 (a) ”som sådan” gjøres til del av Norges interne rettsorden.

Sakkyndige instansers merknader

32005 R 1910 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1910/2005 av 8. november 2005 om vedtagelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002

Sammendrag av innhold

Etter forordning nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b) skal Europa-kommisjonen, med bistand av en komité for regnskapsregulering, avgjøre hvordan internasjonale regnskapsstandarder skal få anvendelse i Fellesskapet. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1910/2005 er fastsatt etter denne prosedyren. Forordningen endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003. De internasjonale regnskapsstandardene består av standarder som benevnes International Financial Reporting Standards (IFRS – nyere) og International Accounting Standards (IAS – eldre) samt offisielle tolkningsuttalelser fra the International Financial Reporting Interpretation Committee (IFRIC-tolkning – nyere) og the Standards Interpretation Committee (SIC-tolkning – eldre).

Forordning (EF) nr. 1910/2005 omhandler en ny standard for regnskapsføring av petroleum og andre mineralressurser (IFRS 6 Exploration for and evaluation of mineral resources), en endring i standarden for regnskapsføring av ytelser til ansatte (Amendment to IAS 19 Employee benefits: Actuarial gains and losses, group plans and disclosures), en tolkning som gjelder leiekontrakter (IFRIC 4 Determining whether an arrangement contains a lease), og en tolkning som gjelder rettigheter oppstått fra driftsnedleggelse mv. (IFRIC 5 Rights to interests arising from decommissioning, restoration and environmental rehabilitation funds).

Merknader

Forordningen er fastsatt som norsk forskrift ved forskrift 13. januar 2006 om endring av forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder.

Sakkyndige instansers merknader

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

31997 D 1336 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1336/97/EF av 17. juni 1997 om et sett retningslinjer for transeuropeiske telenett

32002 D 1376 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1376/2002/EF av 12. juli 2002 om endring av vedtak nr. 1336/97/EF om et sett retningslinjer for transeuropeiske telenett

Sammendrag av innhold

Ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1336/97 ble retningslinjer for utvikling av transeuropeiske transportnettverk (TEN-T) vedtatt. Vedtaket legger rammer for en fullføring av nettverket, og inneholder generelle prinsipper for hele nettet, en nærmere gjennomgang av hver enkelt transportform og kart og oppstillinger over nettet. Det er angitt prosjekter av felles interesse.

Det finnes også et transeuropeisk nettverk for tele og for energi. TEN omfatter på transportsiden infrastruktur (veger, jernbaner, indre vannveger, havner, lufthavner) og nødvendig tjenesteytelse for infrastrukturen (bl.a. trafikkstyrings- og kontroll- systemer). TEN omfatter også tele- og energinettverk, som omhandles i egne retningslinjer. Målet med utvikling av TEN er å fremme bærekraftig transport under best mulige miljø- og samfunnsmessige forhold for å bidra til EUs mål spesielt for miljø og konkurranseevne. Nettverket skal innføres gradvis innen 2010.

Nettverket skal omfatte infrastruktur av høy kvalitet og alle transportformer. Eksisterende kapasitet skal utnyttes optimalt, og nettverket skal så langt det lar seg gjøre være interoperabelt innen hver transportsektor og fremme intermodalitet mellom ulike transportsektorer (vekselvirkning mellom transportsektorer).

Den maksimale finansielle støtten fra EU var opprinnelig 10 pst., men er økt til 20 pst. for enkelte prosjekter. Dette gjelder blant annet satelittnavigeringsprosjekt (Gallieo) og prosjekter av europeisk interesse som fjerner flaskehalser, er grensekryssende, bidrar til integrasjon av det interne markedet i at utvidet EU, styrker sikkerheten, sikrer interoperabilitet og/eller bidrar til miljøvennlige transportmåter.

Merknader

De generelle TEN-T-retningslinjene ble innlemmet i EØS-avtalen i EØS-avtalen ved europaparlaments- og rådsvedtak 1692/96 om transeuropeiske nettverk (TEN) for transport (jf. EØS komiteens beslutning nr. 38/1999 26. mars 1999). Retningslinjene for EUs finansielle støtte ble da ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

TEN-retningslinjene og retningslinjene for EUs finansielle støtte har blitt behandlet av Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsaktene relevante og akseptable.

32004 D 0387 Europaparlaments- og rådsavgjerd 2004/387/EF av 21. april 2004 om samverkande yting av felleseuropeiske elektroniske offentlege tenester til offentlege forvaltingar, føretak og borgarar (IDABC)

Sammendrag av innhold

IDABC er det tredje i rekken av IDA-programmer (Interchange of Data between Administrations) hvor Norge har deltatt siden 1. januar 1997. Formålet er å identifisere, støtte og fremme utvikling og etablering av elektroniske tjenester for forvaltningen (eForvaltningstjenester) og underliggende infrastruktur som kan virke på tvers av landegrensene i Europa, og som kan bidra til at medlemslandene og Fellesskapet kan gjennomføre Fellesskapets politikk på sine kompetanseområder og oppnå vesentlige fordeler både for offentlige myndigheter, næringsliv og borgere. IDABC bidrar på to måter:

- Initierer og gir støtte til nye prosjekter for utvikling og omstilling med elektronisk samhandling innenfor prioriterte politikkområder i EU.

- Gjennomfører horisontale tiltak av strategisk art eller som støtteaktiviteter for å fremme paneuropeiske eForvaltningstjenester, herunder utvikle spesifikasjoner for felles infrastruktur, verktøy, metoder, anbefalinger og standarder.

Programmet åpner for deltakelse fra EFTA-land i EØS, og kan gjennomføres ved et tillegg til EØS-avtalens protokoll 31 (samarbeid utenfor de fire friheter). Endringene vil reflektere de nødvendige tekniske oppdateringer samt en presisering av at det utvidede samarbeidet i IDABC-programmet som bl.a. følger av nytt fokus på eForvaltningstjenester for virksomheter og borgere, bare kan skje i den utstrekning det understøtter andre programmer, politikkområder etc. som allerede er hjemlet i samarbeidet mellom avtalepartene.

Merknader

Deltakelse i IDABC vil ikke kreve endringer i norsk regelverk.

Total kostnadsramme for IDABC i perioden 2005-2009 er 148,7 millioner euro, dvs. gjennomsnittlig 29,74 millioner euro per år. Norge vil imidlertid delta i programmet først fra og med 2006. Det er lagt opp til at EØS/EFTA-statene skal dekke 2,11 prosent (2005-nivået) av det totale budsjettet. Det vil si at tilskudd fra EØS/EFTA-statene vil være på omlag 2,51 millioner euro over fire år i perioden 2006-2009. Med en kronekurs på 8,5 vil dette utgjøre omlag 21,4 millioner kroner over fire år. Norges andel (94,94 prosent) vil være om lag 20,3 millioner kroner, dvs. vel 5 millioner kroner per år. I tillegg kommer utgifter til administrative kostnader og nasjonale oppfølgingsaktiviteter. Samlede årlige kostnader anslås dermed til omlag 6 millioner kroner.

Kontingentbidraget har ved tidligere IDA-programmer vært fordelt mellom seks departementer etter en fordelingsnøkkel som reflekterer hvor mye støtte de respektive departementssektorene har blitt tilført i utviklingsprosjektene på europeisk nivå. Prosjektporteføljen endres imidlertid over tid og resultater fra IDABC vil gjenbrukes på en måte som vil gjøre det stadig mer komplisert å finne fram til en fordelingsnøkkel som nøyaktig reflekterer sektordepartementenes forholdsmessige engasjement. Det legges derfor opp til å forenkle de administrative oppgavene knyttet til den nasjonale koordineringen av IDABC.

Kostnadene til norsk deltakelse vil dels dekkes med inntil 3 millioner kroner over Fornyings- og administrasjonsdepartementet kap 1500. Resterende kostnader vil samfinansieres med en rekke berørte departementer.

Deltakelse i IDABC vil bl.a. bety at Norge bidrar på lik linje med andre land i omstilling, effektivisering og konvergering av bruksmåter og kommunikasjonsløsninger innenfor EØS-samarbeidet. Tilsvarende vil også samarbeid som er hjemlet i egne avtaler (eksempelvis Schengen) fritt kunne utnytte IDABCs resultater uten at utviklingsprosjektene får økonomisk bidrag fra IDABC. Norsk deltakelse i kan gi oss fordeler på en rekke områder:

Det åpner for at norske sektormyndigheter kan delta uhindret i EØS-samarbeidet og utnytte felles telematikkløsninger på lik linje med EUs egne medlemmer uten tilleggskostnader eller meradministrasjon. Praksis fra Kommisjonen (overfor Norge så vel som nye søkerland) viser at det vil bli stilt krav om deltagelse i IDABC slik at samhandlingen kan skje effektivt. Sektorområder der Norge i dag benytter resultater fra tidligere IDA-aktiviteter er bl.a. statistikkområdet, miljøsektoren og overvåkning av forurensinger, helseområdet med varsling av sykdommer, legemiddelsamarbeid, mathelse, plantevern, dyrehelse, arbeidsmarked o.a.

Det vil lette Fornyings- og administrasjonsdepartementets nasjonale koordineringsrolle med å gi norsk forvaltning lettere tilgang til felles verktøy, metoder, tekniske anbefalinger og kravspesifikasjoner som utvikles felles i EU, og som kan gjenbrukes nasjonalt og på tvers av sektorer. Aktivitene i IDABC vil bidra til å identifisere best praksis, aktuelle standarder som vil lette det nasjonale koordineringsarbeidet og sikre samordning med utviklingen internasjonalt.

Det kan være en innfallsport til arbeidsgrupper under EU-kommisjonen for å spille inn arbeidsmodeller og løsningseksempler på områder der Norge ligger langt framme. Et eksempel i denne sammenheng er utvikling av regelverk for offentlige anskaffelser som legger til rette for mer effektiv bruk av ny teknologi og hvor Norge bidrar aktivt.

Det åpner for at Norge kan ha en nasjonal ekspert i Kommisjonen. Det er i norsk interesse å ha en slik lyttepost med innsikt i hva som skjer med teknisk infrastruktur, nye trender og utforming av standarder.

Sakkyndige instansers merknader

En orientering om IDABC er gitt til Spesialutvalget for kommunikasjoner. Programmet har tydeligere brukerorientering enn tidligere IDA-program som bare har hatt fokus på informasjonsutveksling og samspill mellom myndigheter. Denne nyorientering i fokus og de horisontale tiltakene i programmet har klare paralleller til planer og tiltak norsk forvaltning. Fornyings- og administrasjonsdepartementet anbefaler at IDABC-programmet innlemmes i EØS-avtalen.

32005 D 1554 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 2005/1554/EF av 7. september 2005 om endring av rådsbeslutning 2001/51/EF om iverksetting av et fellesskapshandlingsprogram med hensyn til Fellesskapets strategi for likestilling mellom kvinner og menn (2001-2005) og europaparlaments- og rådsbeslutning 848/2004/EF om å etablere et EU handlingsprogram for å fremme organisasjonenes arbeid på området likestilling mellom kvinner og menn på europeisk nivå

Sammendrag av innhold

EU-programmet tilknyttet fellesskapsstrategien for likestilling mellom kvinner og menn ble vedtatt av Rådet 20. desember 2000 (rådsbeslutning 2001/51/EF). Programmet dekker perioden 2001 til 2005. Dette femte programmet skal bidra til å iverksette fellesskapstrategien vedtatt av Europakommisjonen i juni 2000. Programmet bygger på de nye mulighetene som ligger i Amsterdamtraktaten ved at tiltak mot diskriminering ikke begrenses til arbeidslivet. Programmet dekker et bredt felt og skal fremme likestilling på fem områder: det økonomiske livet, deltakelse og representasjon, sosiale rettigheter, det sivile livet og stereotypier og kjønnsroller. Programmet skal fremme verdier og normer som ligger til grunn for likestilling, forbedre kunnskap om likestilling og diskriminering og støtte aktører som frivillige organisasjoner, partene i arbeidslivet og lokale myndigheter i sitt arbeid for likestilling.

Kommisjonen har også lagt frem forslag om et nytt rammeprogram PROGRESS for iverksetting fra og med 2007. PROGRESS skal finansiere aktiviteter innen sysselsetting og sosialpolitikk og vil inkludere likestilling mellom kjønnene. For å sikre en overgang mellom det femte handlingsprogrammet og det nye rammeprogrammet, har Kommisjonen ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 2005/1554/EF vedtatt å forlenge det femte handlingsprogrammet med ett år, i 2006. Vedtaket innebærer to endringer: Sluttdato er nå desember 2006 og budsjettet er endret fra 50 mill. euro til 61,5 mill. euro.

Merknader

Rådsbeslutning 2001/51/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 88/2001 av 19. juni 2001. Stortinget ga sitt samtykke til deltakelse i beslutningen ved behandling av St.prp. nr. 48 (2000-2001) 3. mai 2001.

Norsk deltakelse i forlengelsen av programmet har budsjettmessige konsekvenser. Det femte handlingsprogrammet har en budsjettramme på 50 mill euro og forslaget for 2006 er 11.5 mill euro. Det gir et totalt budsjett på 61.5 mill euro. EØS/EFTA-landene deltar etter vanlig fordelingsnøkkel av det totale budsjettet og vil for 2006 bidra med i overkant av 1.7 mill kroner. Vedtaket om forlengelse og budsjettmessige konsekvenser for 2006 er omfattet av St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Vedtaket om forlengelse omfatter også et program for støtte til europeiske kvinneorganisasjoner. Norge/EFTA deltar ikke i dette programmet.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet tilrår fortsatt deltakelse i programmet.

32005 D 1776 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1776/2005/EF av 28. seotember 2005 om endring av rådsvedtak 2000/819/EF om et flerårig program for foretak og entreprenørskap, særlig for små og mellomstore bedrifter

Sammendrag av innhold

Ved beslutning 1776/2005/EF forlenges EUs flerårige program for foretak og entreprenørskap (MAP) fram til ut 2006. Programmet skulle i utgangspunktet vare i tidsrommet 2001-2005. Ettersom neste SMB-program (CIP – Competitiveness and Innovation Programme) ikke starter før i 2007, har Kommisjonen besluttet å forlenge MAP med ett år.

Programmet skal fremme entreprenørskap, bedrifters vekst og konkurranseevne, forenkle og forbedre næringslivets administrative og regulatoriske rammeverk, forbedre det finansielle miljøet særlig for små og mellomstore bedrifter, og sikre bedrifter tilgang til bl.a. nettverk og tjenester.

Merknader

Rådsvedtak 2000/819/EF om programmet for årene 2001-2005 ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 99/2001 av 13. juli 2001. Stortingets samtykke ble innhentet ved St.prp. nr. 57 (2000-2001).

Det er anslått at Norge vil måtte betale om lag 17, 7 mill. kroner for å delta i programmet i 2006. Vedtaket om forlengelse og budsjettmessige konsekvenser for 2006 er omfattet av St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Sakkyndige instansers merknader

Nærings- og handelsdepartementet tilrår fortsatt deltakelse i programmet.

31995 R 2236 Rådsforordning (EF) nr. 2236/95 av 19. september 1995 om fastsettelse av generelle regler for tildeling av finansiell støtte fra Fellesskapet på området transeuropeiske nett

31999 R 1655/32004 R 0807/32005 R 1159 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1655/1999 av 19. juli 1999/europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 807/2004 av 21. april 2004/europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1159/2005 av 6. juli 2005 om endring av forordning (EF) nr. 2236/95

Sammendrag av innhold

eTEN (”Ttrans-European Telecommunications Network”) er et EU-program for perioden 2003-2006 med hovedformål å støtte innføring av elektroniske tjenester med en transeuropeisk dimensjon. Det er varslet en videreføring av programmet fra 2007. Programmet legger spesiell vekt på offentlige tjenester, innen områder der Europa har konkurransefordeler. Programmet fremmer tjenester av allmenn interesse som gir innbyggere, næringsliv og forvaltning mulighet til å dra nytte av informasjonssamfunnet, og motvirke mulig utvikling av digitale skiller. eTEN vektlegger støtte til forberedelser og praktisk anvendelse av tjenester, gjennom investeringsstøtte og lanseringsstøtte i innledende faser av et prosjekt. Dermed reduseres den forretningsmessige risiko under prosjektets tidlige faser. Dessuten gis støtte til merkostnader for å gjennomføre prosjekter i flere land. eTEN vektlegger spesielt offentlig-private partnerskap som kan gi bredere tilgang til IKT og øke anvendelsen. eTEN ble fra 2002 omdannet til å bli et sentralt virkemiddel for å realisere handlingsplanene for informasjonssamfunnet eEurope, og nå den påfølgende planen i 2010.

Merknader

Norsk eTEN-medlemskap ble fremmet i budsjettet for 2004 og 2005, og drøftet i St.prp. nr. 39 (2003–2004) om Modinis-programmet. Deltakelse i programmet vil ikke føre til behov for endringer i norsk regelverk. Kostnader knyttet til programmet vil være ca 7 millioner kroner i 2006. Utgiftene til norsk deltakelse vil samfinansieres mellom Samferdselsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet, gjennom hhv 2. millioner kroner over Samferdselsdepartementets kap 1301, post 50 og resterende over Fornyings- og administrasjondepartementets kap 1509. De budsjettmessige konsekvensene er omfattet av St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Sakkyndige instansers merknader

Saken har vært vurdert i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Rettsaktene ble funnet relevante og akseptable.