Strålekapasiteten

Strålebehandling kan ha helbredende virkning i et tidlig stadium for mange kreftformer og kan redusere størrelsen på det kirurgiske inngrepet. Hos pasienter med langtkommende og uhelbredelig kreft, kan strålebehandling gi god lindring. Kapasiteten for stråleterapi er i dag for lav. Mens 40 prosent av alle kreftpasienter ville ha nytte av strålebehandling, er det i dag bare 25 prosent som tilbys slik behandling. Dette innebærer at 3000 pasienter hver år ikke får den behandlingen de kunne ha best nytte av.

Kreftplanens målsetting er at antallet strålemaskiner skal økes fra 22 til 36 maskiner innen 2003. Med 3 nye maskiner til Ullevål sykehus, vil antallet strålemaskiner komme opp i 37 i løpet av kreftplanperioden. Kostnadene ved hver maskin er ca. 40-45 mill. kr hvorav 10 mill kr er utgifter knyttet til bunkeren, der maskinen skal stå. Strålekapasiteten utbygges ved regionsykehusene og ved satellitter utenfor regionsykehusene. I 1999 ble stråleterapikapasiteten utvidet ved satellittenheter ved Sentralsykehuset i Rogaland og Vest-Agder sentralsykehus, med to maskiner i hver enhet. I 2000 har planleggingen av nye enheter ved Oppland sentralsykehus, avd. Gjøvik og Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal.

Planen innebærer investeringer i tre nye strålemaskiner per år. Så langt er fylkene og sykehusene i rute. Staten finansierer strålemaskiner og bunkerser fullt ut, mens fylkeskommunen er ansvarlig for nødvendige bygningsmessige investeringer, utvidelse av sengekapasitet, samt servicefunksjoner som røntgen og laboratorietjenester.

Tabell: Utbygging av strålemaskiner

Mammografiscreening

Mammografiscreening er et forebyggende tiltak for å oppdage tegn på brystkreft på et tidlig stadium. Resultatene er gode. I 2000 er det totalt 16 fylker som nå har fått midler til drift/oppstart av screening for kvinner mellom 50 og 69 år. Vestfold, Hedmark og Sogn og Fjordane vil som de siste fylkene tildeles midler i år 2001.

Lindrende behandling

Etablering av kompetansesentre i lindrende behandling er i sin startfase. Sentrene planlegges ved regionsykehusene. Det settes av 50 millioner kr innenfor kreftplanen til formålet. I kreftplanens første år, 1999, ble det gitt et begrenset beløp til forprosjekt. Målet er at det i løpet av 2003 skal være bygd opp godt fungerende kompetansesentra med hovedoppgaver innen forskning, utvikling og spredning av kompetanse til øvrige sykehus og primærhelsetjenesten i regionen

Fra 1999 er det innført en ordning slik at sykehusleger får refusjon for å undersøke/behandle kreftpasienter hjemme.

Genterapi

Haukeland regionsykehus og Det norske Radiumhospital fikk i 1999 midler gjennom kreftplanen til oppbygging av kompetanse i genterapi. Sosial- og helsedepartementet har på dette feltet ansett det som viktig å starte oppbyggingen av kompetanse på et fåtall sykehus. Departementet antar at det i løpet av relativt få år vil bli aktuelt å bygge opp kompetanse for denne type terapi ved flere norske sentre. De øvrige regionsykehusene har i 2000 fått noe midler for å kunne bidra i et kompetansenettverk innen genterapi.

Helsepersonell

For å gi mer kreftbehandling trengs kvalifisert personell. Studiekapasiteten for radiografer er økt med 60 plasser ved Høgskolen i Sør-Trøndelag over tre år. Fra i høst er det også startet opp radiografiutdanning i Gjøvik med 20 studenter som en 3-årig forsøksordning. I Bergen ble det etablert utdanning av stråleterapeuter med 14 studieplasser i 1999 i tillegg til den utdanningen som allerede eksisterer ved Radiumhospitalet.

Forskning/forebygging.

I 1999 ble det gitt 8 millioner kroner til kreftforskning og 8 millioner kroner til forebyggende arbeid rettet mot kosthold, mosjon og tobakk. Bevilgningen er trappet opp i 2000 til totalt 21 mill. kroner til forskning og 23 mill. kroner til kosthold, mosjon og tobakk.