Faktaark om gjeldsinndriving og statlige gebyrer

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Det er et grunnleggende rettsprinsipp at folk skal betale gjelden sin, uansett hvor svak økonomisk situasjon de befinner seg i. Dersom skyldneren har særlig svak økonomi, kan imidlertid gjelden søkes redusert gjennom gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven. Det finnes også regler som begrenser hvor mye av skyldnerens eiendeler og inntekter som kan være gjenstand for kreditorbeslag.

Faktaark

Gjeldsinndriving og statlige gebyrer

Se også Dørums innlegg i Aftenposten 12. februar 2005
Inkassokostnader - mer enn statlige gebyrer

Det er et grunnleggende rettsprinsipp at folk skal betale gjelden sin, uansett hvor svak økonomisk situasjon de befinner seg i. Dersom skyldneren har særlig svak økonomi, kan imidlertid gjelden søkes redusert gjennom gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven. Det finnes også regler som begrenser hvor mye av skyldnerens eiendeler og inntekter som kan være gjenstand for kreditorbeslag.

Hvis pengene ikke betales tilbake frivillig, og inkasso ikke fører frem, kan kreditor få bistand fra det offentlige til å inndrive kravet. Når det offentlige bistår ved tvangsinndrivelser, påløper det gebyrer som må betales av kreditor eller skyldner, avhengig av hvordan det går med saken.

Hvordanforegår gjeldsinndrivelsen?
Dersom skyldner ikke betaler, kan kreditor gjennomføre inkassotiltak på egen hånd eller ved hjelp av et inkassobyrå. Kreditor kan også få dom for kravet i forliksrådet. En slik dom kan brukes som grunnlag for å begjære utlegg. Begjæringen sendes namsmannen. Om namsmannen tar begjæringen til følge, etableres det utleggspant i eiendelene til skyldneren eller utleggstrekk i skyldnerens lønn eller lignende.

En del av begjæringene om tvangsforretninger blir trukket tilbake eller fører ikke frem. I disse tilfellene er hovedregelen at den som fremsetter begjæringen, altså kreditor, skal betale gebyret. Der skyldneren ikke har midler som det kan tas utlegg i, har vedkommende heller ikke plikt til å betale gebyr. Økninger i gebyret går derfor ikke utover dem som allerede har så svak økonomi at tvangsinndrivelse ikke er aktuelt. Gebyr-inntektene skal dekke utgifter i justissektoren og staten.

Tiltak for skyldnere med betalingsvansker:

  • I 2002 ble inkassosalæret løsrevet fra rettsgebyret og redusert fra kroner 670,- til 520,- som fra 1. januar 2005 er indeksjustert opp til kroner 540,- . Frem til en inkassosak eventuelt munner ut i rettslig behandling, er skyldnerens gebyrmessige erstatningsplikt overfor kreditor mindre enn tidligere. Inkassosatsen (betaling til inkassoselskapet) er nå rundt 300,- kroner mindre enn den ville ha vært etter de gamle reglene. Mer om inkassosatsen.
  • I tillegg kan det ha betydning for skyldnerne at forsinkelsesrenten som følge av den generelt lave renten fra 1. juli 2004 er satt ned fra 9,25% til 8,75%.
  • Ved lovendring 25. juni 2004 ferdigbehandlet Stortinget regjeringens forslag om endringer i den sivile rettspleie. Forslaget om direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav ble vedtatt. Dette vil føre til lavere saksomkostninger for begge parter i en gjeldstvist. De fleste saker i forliksrådet er kurante inkassosaker der skyldneren ikke har innsigelser mot kravet. De bringes inn for forliksrådet fordi dom er en forutsetning for tvangsfullbyrdelse. Blant annet for å redusere partenes kostnader foreslås det at fakturaer og lignende skal være grunnlag for å begjære tvangsfullbyrdelse. Bare dersom skyldneren reiser innsigelser mot kravet skal saken behandles i forliksrådet. En slik forenklet inndrivelse styrker skyldnerens rettssikkerhet.
  • Justisdepartementet arbeider også med et lovforslag som pålegger utlåner frarådningsplikt ved relevante former for utlån som reguleres av kredittkjøpsloven, etter mønster av finansavtaleloven.
  • Justisdepartementet er i ferd med å utarbeide en proposisjon om bedre samordning av utleggstrekk. Bedre samordning skal redusere antall saker der en skyldner har flere utleggstrekk mot seg samtidig. Ved færre trekk vil skyldneren også få færre gebyrer på en gang.

Andre tiltak mot fattigdom
For å bekjempe bostedsløshet og forebygge mulige utkastelser, samarbeider Justisdepartementet med Kommunal- og regionaldepartementet , Helse- og Omsorgsdepartementet og en rekke underliggende etater, herunder namsmannen. Der hvor det tidligere har vært nærmest vanntette skott mellom myndighetene, tas det nå sikte på et utbredt samarbeid hvor alle involverte etater møtes. Både namsmannen og Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet er spesielt viktige premissleverandører i arbeidet med å bekjempe bostedsløshet og utkastelser (Kriminalomsorgsavdelingen er involvert fordi fangebefolkningen er del av denne gruppen).

Som ledd i regjeringens tiltaksplan mot fattigdom har regjeringen har i årene 2002 til 2005 økt bevilgningen til fattigdomstiltak med til sammen 1,2 milliarder kroner - særskilt for 2005 er det bevilget 255 millioner kroner (hovedstrategi for regjeringen er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid). Etter at samarbeidsregjeringen tiltrådte, har den samlede innsatsen kommet opp i opp i nær kr 3,2 milliarder (St. prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 2.2.1. Dette vil kunne ha betydning for antallet gjeldssaker og tvangsinndrivelser.