Felles forskrift om krav til bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger ved universiteter og høgskoler

Statlige høgskoler
Universiteter
Vitenskapelige høgskoler
Kunsthøgskoler

Vår ref 99/109/kav/bmj
Dato 23.12.99

Felles forskrift om krav til bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger ved universiteter og høgskoler

Vedlagt følger forskrift om bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger ved universiteter og høgskoler, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 23. desember 1999 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 45 nr. 1. Forskriften trer i kraft straks. Forskriften gir hjemmel til institusjonene for å fastsette overgangsbestemmelser.

Forskriften er en oppfølging av departementets gjennomgang av de ulike bestemmelser om bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger med sikte på felles forskrift ut fra felles lov for universitets- og høgskolesektoren, og i tråd med forutsetningene om arbeidsdeling og studentmobilitet innenfor Norgesnettet. Vi viser her også til vårt brev 29. oktober 1998 med forskrift etter universitets- og høgskolelovens § 47 om godskriving av grad, yrkesutdanning, utdanningsprogram, fag eller emne som del av cand.mag.-grad etter tid-for-tid-prinsippet. Det framgår her som en forutsetning at studentene skal kunne bevege seg mellom institusjonene uten unødige sperrer og studietidsforlengelser i forhold til normert tid for graden. Utfyllende gradsbestemmelser og opptakskrav til hovedfag er særlig omtalt på side 3 i departementets brev.

For ordens skyld viser vi til at formuleringen ”eller tilsvarende” som grunnlag for grad etter § 3 a i forskriften skal dekke de tilfeller hvor kandidater fra høgre grads studier ikke er tildelt vitnemål for lavere grad fordi de har lavere grad fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høgskoler, men for øvrig fyller krav om bredde og fordypning i cand.mag.-graden.

Utkast til forskriften ble sendt på høring ved vårt brev av 12. februar 1999. Utkastet videreførte i hovedtrekk de da gjeldende ordninger fastsatt av departementet. Ut fra merknader i høringsrunden er det foretatt enkelte presiseringer og omredigeringer. § 4 angir de begrep som nå benyttes på ulike studieenheter i sektoren. Departementet har i denne omgang ikke bedt institusjonene vurdere om det er hensiktsmessig med så mange ulike betegnelser, men forutsetter i denne omgang at begrepene knyttes til det studietidsomfang som er angitt, og at de er i tråd med begreper gitt i rammeplaner for studier som omfattes av slike.

Når det gjelder bredde og fordypning for cand.mag.-grad med faglig tyngde innenfor realfag, er det gjort endringer i forhold til høringsutkastet, jf. § 2 b. Forskriften følger her opp tilbakemeldinger fra institusjonene i forhold til forslag i Det norske universitetsråds rapport 3/97, og som Det nasjonale fakultetsmøte for realfag anbefalte i sitt vedtak 6. juni 1999.

Departementet har tidligere fastsatt ny ordning for examen philosophicum, normert til 5 vekttall. Forskriften formaliserer nå universitetenes myndighet til å fastsette om påbyggingsstudier til examen philosophicum skal være et obligatorisk krav til grad, og for hvilke grader det skal gjelde, jf. her vårt brev 13. oktober 1997 til institusjonene.

Forskriften omfatter ikke forhold med egne bestemmelser etter universitets- og høgskole- loven, jf. her bestemmelse om overlapping i lovens § 47.

Den enkelte institusjon utarbeider selv vitnemålsformular for de aktuelle gradene, og fastsetter virkningsdato, jf. universitets- og høgskoleloven § 53.

For de statlige høgskolene oppheves nå utfyllende bestemmelser til reglement for cand.mag.-grad fastsatt av departementet. Vi forutsetter at alle institusjoner ser det tjenelig med stor grad av samordning av regler for praktisering av forskriften, f. eks. gjennom samarbeidsorganer og fellesmøter i sektoren.

Ut fra merknader i høringsrunden viser vi til at innføring av nye grader og oppheving av fastsatte grader og endring av tid den enkelte grad, yrkesutdanning og utdanningsprogram skal kunne gjennomføres på, må fastsettes gjennom egen behandling ved kongelig resolusjon og derfor ikke inngår i forskriftsarbeidet her. Vi ser også at det eventuelt kan bli behov for justering av ulike ordninger på grunnlag av Mjøs-utvalgets gjennomgang av gradsstrukturen.

Med hilsen
Jan S. Levy e.f.
ekspedisjonssjef

Bjørn Tore Kjellemo
avdelingsdirektør

Vedlegg

Kopi: Det norske høgskolerådet Det norske universitetsråd Norgesnettrådet Private høgskoler Norsk studentunion Studentenes landsforbund Mjøs-utvalget Lagt inn 28. desember 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Forskrift om krav til bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger ved universiteter og høgskoler

Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 23. desember 1999 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 45 nr.1, jf. kongelig resolusjon 10. mai 1996, punkt II.

§ 1 Virkeområde

Forskriften omfatter krav og myndighet knyttet til bestemmelser om bredde og fordypning for grader og yrkesutdanninger ved institusjoner under lov om universiteter og høgskoler.

§ 2 Krav til cand.mag.-grad

Graden candidata/candidatus magisterii (cand.mag.-grad) oppnås på grunnlag av

a. fire års normert studietid for -grad med faglig tyngde innenfor historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag eller generelt sammensatt grad ved universitetene -grad ved de statlige høgskolene, kunsthøgskolene, Norges idrettshøgskole og Norges musikkhøgskole, og må omfatte eksamen i ett fag/studium som svarer til to semestres normert studietid og ett fag/studium som svarer til tre semestres normert studietid. 4-årig lærerutdanning tilfredsstiller kravet til cand.mag.-grad dersom den inneholder en faglig enhet på minst to semestre. Pedagogikk som slik enhet må bestå av eksamener ut over obligatorisk studieenhet i faget. b. tre og et halvt års normert studietid for grad med faglig tyngde innenfor realfag ved universitetene og Norges landbrukshøgskole, og må enten omfatte eksamener i emner på til sammen 30 vekttall som samlet utgjør en emne- og studieretningsgruppe i ett realfag, eller eksamen i en emnegruppe i ett realfag og eksamen i ytterligere en emnegruppe innen realfag eller et annet studium av tilsvarende omfang, jf. forskriftens § 4 b. Institusjonens styre godkjenner emne- og studieretningsgrupper.

Examen philosophicum skal inngå i grunnlaget for cand.mag.-grad ved universitetene. Styret kan fastsette regler om unntak, og om eventuelt krav om påbyggingsstudium for examen philosophicum.

Examen philosophicum kan inngå i grunnlaget for cand.mag.-grad ved statlig høgskole, vitenskapelig høgskole og kunsthøgskole, men er ikke et obligatorisk krav.

Kravene i cand.mag.-grad dekkes også av enheter som har en studietid ut over henholdsvis ett år/20 vekttall og ett og et halvt år/30 vekttall, jf. § 4 c og d-e nedenfor. For cand.mag.-grad med faglig tyngde innenfor realfag må krav om godkjenning som emnegruppe/studieretnings-gruppe være oppfylt.

Eksamensenheter med omfang ett semester/10 vekttall eller mindre innenfor samme fagområde kan samlet godkjennes som enhet i cand.mag.-grad etter nærmere regler fastsatt av styret.

Vitnemål om cand.mag.-grad utstedes av institusjon der det er avlagt eksamen(er) tilsvarende minst to semestres normert studietid.

§ 3 Krav til øvrige grader m.m.

a.Gradene candidata/candidatus philologiae (cand.philol.), candidata/candidatus rerum politicarum (cand.polit.), candidata/candidatus scientarium (cand.scient.), candidata/candidatus sanitatis (cand.san.) og candidata/candidatus musicae (cand.musicae)

oppnås på grunnlag av cand.mag.-grad/adjunktkompetanse eller tilsvarende, og hovedfags-eksamen i henholdsvis historisk-filosofiske fag, samfunnsvitenskapelige fag, realfag, teknologiske fag og idrettsfag, helsefag eller musikkfag ved de institusjonene som kan tildele slik grad, jf. forskrift av 10. mai 1996 nr. 420.

Graden hovedfagskandidat oppnås på grunnlag av cand.mag.-grad/adjunktkompetanse eller tilsvarende, og hovedfagseksamen ved de statlige høgskoler som kan tildele slik grad, jf. forskrift av 10. mai 1996 nr 420.

I hovedfagseksamen skal det inngå et selvstendig vitenskapelig og/eller kunstnerisk arbeid (hovedfagsoppgave). Styret kan fastsette nærmere bestemmelser om krav til omfang m.m..

b.For øvrige grader og for yrkesutdanninger som det ikke er fastsatt rammeplan for, fastsettes eventuelle krav til bredde og fordypning av styret ved institusjon som kan gi slike grader og yrkesutdanninger, jf. forskrift av 10. mai 1996 nr 420.

§ 4 Studieenheter

Studieenheter som kan inngå i grunnlaget for gradene under §§ 2 og 3 er:

a. eksamen fra studier med normert studietid på ett semester/10 vekttall som semesteremne, halvårsenhet, halvårig studium, halvårig påbyggingsstudium/videreutdanning

b. eksamen fra studier med normert studietid på to semestre/20 vektall som grunnfag, emnegruppe, årsenhet, årsstudium, ettårig utdanningsprogram, ettårig yrkesutdanning/ påbyggingsstudium/videreutdanning

c. eksamen fra studier med normert studietid på tre semestre/30 vektall som mellomfag, årsenheter/årsstudier/grunnfag med tilhørende halvårig påbyggingsstudium/videreutdanning, mellomfagstillegg som bygger på grunnfag eller tilsvarende, studieretningsgruppe som bygger på emnegruppe eller tilsvarende

d. eksamen fra studier med normert studietid på fire semestre/40 vekttall som storfag, årsenheter/årsstudier/grunnfag med tilhørende ettårig påbyggingsstudium/videreutdanning, toårige yrkesutdanninger, toårig høgskolekandidatutdanning, andre toårig studium

e. grader, yrkesutdanninger og annen utdanning med normert studietid på 2½ - 4 år.

f. hovedfagseksamen som bygger på kunnskapsgrunnlag med omfang tilsvarende tre semestres studietid/mellomfag eller tilsvarende, med normert studietid på fire semestre til gradene cand. philol, cand.polit, cand.san, cand.musicae og hovedfagskandidat, og tre til fire semestre til graden cand. scient.

Mindre eksamensenheter og deler av utdanninger kan inngå i grunnlaget for gradene etter nærmere regler fastsatt av styret.

§ 5 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks. Institusjonens styre fastsetter bestemmelser om eventuelle overgangsordninger.

Samtidig oppheves reglement om tildeling av graden candidata/candidatus magisterii ved regionale høgskoler, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 20. juni 1991 og videreført i forskrift av 31. januar 1996 om oppheving og videreføring av forskrifter om eksamen, forskrifter om eksamensklage, forskrifter om grader og godkjenning av utdanning og opptaksforskrifter i forbindelse med ikrafttreden av ny lov om universiteter og høgskoler av

12. mai 1995 nr. 22 med senere endringer.

Lagt inn 28. desember 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen