Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Forskrift om endringer i forskrift om særavgifter

Fastsatt av Finansdepartementet 26. juni 2020 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 1 og Stortingets avgiftsvedtak.

I

I forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 3-9 skal lyde:

Kap. 3-9. Veibruksavgift på bensin med mineralsk opphav og bioetanol

§ 3-9-1 skal lyde:

§ 3-9-1. Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter bensin og bioetanol.

(2) Som bensin anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 10 volumprosent destillerer over ved 20 °C og hvor mer enn 90 volumprosent destillerer over ved mindre enn 210 °C (ASTM D 86-metoden). Som bensin anses også blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Importører skal kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel bioetanol i blandingen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av mengde bioetanol.

(3) Som bioetanol anses flytende drivstoff fremstilt av biomasse og som egner seg for bruk i en bensinmotor til framdrift av motorvogn. Som bioetanol anses også blandinger dersom bioetanol er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Importører skal kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel bioetanol i blandingen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av mengde bioetanol.

(4) Avgiftsplikten omfatter ikke white spirit, kristall (krystallolje) og dilutin.

(5) For bensin med mineralsk opphav beregnes avgiften i tillegg til CO₂ -avgift.

§ 3-9-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde

For blandinger beregnes avgiften av mengden av de enkelte avgiftspliktige oljetypene i blandingen.

§ 3-9-3 første ledd skal lyde:

Det gis fritak for avgift ved utførsel av bensin og bioetanol dersom det utføres over 4 000 liter.

Ny § 3-9-7 skal lyde:

§ 3-9-7. Fritak for bioetanol levert til annen bruk enn framdrift av motorvogn samt til traktor m.m.

(1) Registrert virksomhet kan levere bioetanol til annen bruk enn framdrift av motorvogn uten avgift. Tilsvarende kan registrert virksomhet levere bioetanol uten avgift til bruk i traktorer og motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn og motorredskaper, samt motorsager og andre arbeidsredskaper.

(2) Ved levering av bioetanol uten avgift skal det avgis en erklæring til den registrerte virksomheten om hva bioetanolen skal brukes til, samt mengde. Bruken skal dokumenteres. Erklæringen kan gjelde for ett år. Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Registrert virksomhet skal oppbevare erklæringen i ti år.

(3) For avgiftsbelagt bioetanol gis det refusjon tilsvarende betalt avgift. Søknad om refusjon sendes skattekontoret. Søker må avgi en erklæring om hva bioetanolen er benyttet til, samt mengde. Bruken skal dokumenteres.

Overskriften til kapittel 3-11 skal lyde:

Kap. 3-11. Veibruksavgift på mineralolje og biodiesel til framdrift av motorvogn (autodiesel)

§ 3-11-1 skal lyde:

§ 3-11-1. Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter mineralolje og biodiesel til framdrift av motorvogn (autodiesel).

(2) Som avgiftspliktig mineralolje til framdrift av motorvogn anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 90 volumprosent destillerer ved minst 210 °C og hvor minst 95 volumprosent destillerer over ved 380 °C (ASTM D 86-metoden).

(3) Som avgiftspliktig biodiesel anses flytende drivstoff framstilt av biomasse og som egner seg brukt i en dieselmotor til framdrift av motorvogn.

 (4) All mineralolje og biodiesel som ikke er merket på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår, er omfattet av avgiftsplikten. Avgift beregnes når den avgiftspliktige ikke på betryggende måte kan dokumentere at mineraloljen eller biodieselen er merket etter reglene i § 3-11-3 til § 3-11-6.

(5) På vilkår fastsatt av Skattedirektoratet omfattes følgende produkter og anvendelsesområder ikke av avgiftsplikten og merkebestemmelsene:

  1. tung fyringsolje (mineralolje som inneholder destillasjonsrest),
  2. tungdestillat (gassolje med tåkepunkt over 5 °C),
  3. flyparafin levert til bruk for luftfartøy,
  4. olje som nyttes som råstoff i industriell virksomhet, dersom den av hensyn til bruken ikke kan merkes,
  5. olje som leveres i detaljpakning på maksimum fem liter, i den utstrekning det fremgår av pakningen at varen er til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

(6) For mineralolje beregnes avgiften i tillegg til CO₂ -avgift og svovelavgift.

§ 3-11-2 annet ledd første punktum oppheves.

§ 3-11-3 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Merking av mineralolje og biodiesel må bare foretas ved anlegg som har tillatelse av skattekontoret.

§ 3-11-4 skal lyde:

§ 3-11-4. Tidspunkt for merking av mineralolje og biodiesel – hovedregel

(1) Merking skal senest skje på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår. Mineraloljen og biodieselen skal være merket før den lastes om bord i transportmiddel.

(2) Dersom merking skjer etter at oljen har forlatt lagertanken, skal det for hver leveranse registreres og dokumenteres mengde mineralolje eller biodiesel, og mengde tilsatt merkestoff. Tanker, fyllingsanlegg, styringsenheter mv. skal være betryggende sikret mot manipulering og mot at uvedkommende kan skaffe seg adgang til slike steder.

§ 3-11-5 skal lyde:

§ 3-11-5. Tidspunkt for merking av mineralolje og biodiesel – unntak

Skattekontoret kan gi tillatelse til at merking skjer på et senere tidspunkt enn angitt i § 3-11-4 første ledd dersom

  1. det foreligger spesielle forhold (force majeure mv.). Det er et vilkår at merking kan skje på betryggende måte. Skattekontoret kan sette vilkår for tillatelsen, herunder at merking skal skje under skattekontorets kontroll. Kostnadene kan kreves dekket av rekvirenten,
  2. en registrert virksomhet leverer mineralolje eller biodiesel fra tankbåt, eller
  3. særlige hensyn gjør det hensiktsmessig å foreta merking av mineralolje eller biodiesel ved anlegg som drives av frittstående virksomheter. Anlegget må være underlagt en registrert virksomhets kontrollverk. Den registrerte virksomheten må ha full adgang til å kontrollere driften, og må ha instruksjonsmyndighet med hensyn til anleggets drift.

§ 3-11-6 innledningen skal lyde:

Merking av mineralolje og biodiesel kan skje med følgende stoffer og i følgende mengder pr. liter levert olje:

§ 3-11-7 skal lyde:

§ 3-11-7. Urettmessig bruk av merket mineralolje og biodiesel

(1) Merket mineralolje og biodiesel kan benyttes til de anvendelsesområder som er angitt i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff § 3. Annen bruk av merket mineralolje eller biodiesel anses som urettmessig.

(2) Mineralolje og biodiesel anses som merket når den er merket etter reglene i § 3-11-3 til § 3-11-6 og andelen merket olje overstiger 3 pst. Mineralolje og biodiesel anses også som merket når den inneholder andre lands merkestoffer, med mindre oljen er merket som høyavgiftsbelagt.

(3) Dersom det urettmessig er benyttet merket mineralolje eller biodiesel, kan skattemyndighetene ilegge registrert eier av kjøretøyet en avgift. Avgift beregnes etter følgende tabell:

Motorvognens tillatte totalvekt i kg

Avgift kr

0–3 499

20 000,-

3 500–7 499

40 000,-

7 500–14 999

60 000,-

15 000–19 999

80 000,-

20 000 og over

100 000,-

 (4) Avgiften nedsettes forholdsmessig dersom det dokumenteres at det på kjøretøyet ikke kan ha vært benyttet merket mineralolje eller biodiesel urettmessig i en toårsperiode fra oppdagelsestidspunktet. Beløpet beregnes pr. påbegynt måned, likevel for minst to måneder. Beløpet avrundes oppad til nærmeste hele 100 kroner.

§ 3-11-8 første ledd skal lyde:

Det gis fritak for avgift ved utførsel av mineralolje og biodiesel dersom det utføres over 4 000 liter.

Kap. 3-20 oppheves

§ 5-1 første ledd ny bokstav m skal lyde:

m) virksomhet som innfører bensin, mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel), bioetanol og biodiesel

§ 5-13 skal lyde:

§ 5-13. Urettmessig bruk av merket mineralolje og biodiesel – kontroll

Dersom det er mistanke om at merket mineralolje eller merket biodiesel er benyttet urettmessig, skal en prøve av drivstoffet sendes et laboratorium som er akkreditert for den aktuelle analysen. Laboratorium gir en skriftlig uttalelse om prøven. Uttalelsen skal legges til grunn ved en eventuell beregning av avgift etter § 3-11-7. Prøven anses å inneholde merket mineralolje eller merket biodiesel når andelen merket mineralolje eller merket biodiesel overstiger tre prosent.

II

Forskriften trer i kraft 1. juli 2020.

Tilhørende lov

Til toppen