Forslag til endringer i friskoleloven

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

1. Innledning

Utdannings- og forskningsdepartementet legger med dette frem forslag til enkelte endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) og lov 20.06.2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven).

Bakgrunnen for endringene i friskoleloven er en politisk kursendring. Regjeringen har som sentral målsetting å styrke fellesskolen, og den har et annet syn på friskoler enn hva Bondevik II-regjeringen hadde. Regjeringen ønsker å snu trenden fra vekst i friskoler til en samling av midlene i den offentlige skolen. Regjeringens standpunkt til friskoler ble tydelig presentert i den politiske plattformen for flertalls-regjeringen (Soria-Moria-erklæringen). I erklæringen fremgår det at ” Regjeringen vilgjennomgå regelverk og støtteordninger for private skoler for å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen”.

Regjeringen vil arbeide for en lov som i hovedsak bygger på den tidligere privatskoleloven. Utdannings- og forskningsdepartementet (fra 01.01.06 Kunnskapsdepartementet) har satt i gang et større arbeid med tanke på omfattende og helhetlige endringer i friskoleloven i samsvar med regjeringens politikk. Forslag til mer omfattende og permanente endringer i friskoleloven vil bli sendt på høring høsten 2006 og lagt frem for Stortinget våren 2007.

For å stoppe veksten i friskoler inntil ny lov er på plass, er det imidlertid også nødvendig med midlertidige lovendringer. Høringsbrevet inneholder forslag om at adgangen til å godkjenne nye friskoler midlertidig oppheves. Det foreslås videre at godkjente skoler som ikke er i drift 13. desember 2005, ikke får drive virksomhet etter friskoleloven.

Utdannings- og forskningsdepartementet legger også frem forslag om endring i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven). Endringen går ut på at § 8 annet ledd endres. Etter forslaget vil det kun være skoler som er godkjent etter fagskoleloven innen 16. desember 2005, og som er godkjent etter friskoleloven, som skal ha tilskudd etter reglene i friskoleloven. Forslaget har sammenheng med at departementet, i forbindelse med den omfattende gjennomgang av friskoleloven som vil bli foretatt, også tar sikte på å avklare forholdet mellom friskoler og fagskoler. I denne forbindelse vil departementet vurdere om all yrkesrettet utdanning utover videregående opplæring bør forankres i fagskoleloven, slik Stortinget har bedt om i Innst.O.nr.1(2004–2005).

2. Ordningen i dag

Privatskoleloven ble erstattet av friskoleloven med virkning fra 01.10.2003. De viktigste endringene i friskoleloven i forhold til den tidligere privatskoleloven er at kravet om et bestemt formål, for eksempel religiøst/etisk eller faglig-pedagogisk alternativ, er erstattet med krav til innhold og kvalitet. I tillegg er det innført en rett til godkjenning for skoler som oppfyller minstekravene i loven. Godkjenning gir igjen rett til tilskudd.

Utdanningsdirektoratet er delegert myndighet til å behandle søknader om godkjenning etter friskoleloven. Utdannings- og forskningsdepartementet er klageinstans. Godkjenning etter friskoleloven er en forutsetning for at friskoler skal få statstøtte.

Retten til godkjenning etter loven gjelder likevel ikke dersom etableringen av grunnskole medfører vesentlige negative følger for vertskommunen, jf. friskoleloven § 2-1 annet ledd. Tilsvarende begrensning gjelder dersom etablering av videregående skole får vesentlige negative følger for vertsfylkeskommunen, jf. friskoleloven § 2-2 annet ledd.

Elever som får opplæring etter friskoleloven oppfyller sin plikt til grunnskoleopplæring, jf. friskoleloven § 3-2 første ledd jf. opplæringsloven § 2-1. Likeledes oppfyller videregående skoler som er godkjente etter friskoleloven elevenes rett til videregående utdanning, jf. friskoleloven § 3-2 annet ledd jf. opplæringsloven §§ 3-1 og 4A-3. Dette gjelder likevel ikke videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring etter friskoleloven kap. 6 A.

Med godkjenningen følger offentlige tilskudd beregnet etter lovens kapittel 6 og tilhørende forskrifter. Hovedregelen er at grunnskoler får tilskudd av staten med 85 % av vanlige driftsutgifter til all godkjent undervisning som er omfattet av opplæringsloven. Videregående skoler får som hovedregel tilskudd med 85 % av tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget bygger på de gjennomsnittlige utgiftene i den offentlige videregående skolen. Driften av friskolene er dermed i hovedsak offentlig finansiert. For videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler, gjelder særlige regler, se særlig lovens § 6A-1 om godkjenning og § 6A-8 om offentlig tilskudd.

Etter friskoleloven er vedtak om godkjenning ikke tidsbegrenset, men godkjenningen kan etter § 7-2 tredje ledd trekkes tilbake dersom vilkårene i loven, vilkår i forskrifter gitt med hjemmel i loven eller forutsetningene for godkjenning ikke blir oppfylt.

Private grunnskoler kan også godkjennes etter opplæringsloven § 2-12. Etter denne bestemmelsen har private skoler rett til godkjenning dersom de oppfyller krav som er nærmere angitt i § 2-12 annet og tredje ledd. Godkjenning etter opplæringsloven gir ikke rett til økonomisk tilskudd, men skolegang i godkjent privat skole oppfyller plikten til grunnskoleopplæring etter § 2-1.

Norge er forpliktet gjennom blant annet De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter med følgende tilleggsprotokoller (SP) til å respektere foreldrenes frihet til etablere egne skoler for sine barn. Disse konvensjonene er gjort til norsk rett gjennom lov 21. mai 1999 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) § 2 annet og tredje ledd.

ØSK artikkel 13-3 lyder i norsk oversettelse:

”Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning.”

SP artikkel 18-4 lyder i norsk oversettelse:

”Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.”

Minimumskravene i opplæringsloven § 2-12 samsvarer med den adgang stater har til å stille krav til undervisningen etter ØSK artikkel 13-3.

Det er ingen begrensninger i adgangen til å etablere videregående skoler etter norsk rett.

Dagens friskolelov gir rettigheter utover de rettigheter som Norge er folkerettslig forpliktet til å gi. Folkeretten krever ikke at Norge opprettholder ordningen etter friskoleloven om offentlig støtte til skoler i privat eie.

3. Departementets forslag

Etter at friskoleloven trådte i kraft 1. oktober 2003, har Utdanningsdirektoratet godkjent en rekke skoler som ikke ville oppfylt de tidligere kravene til formål i privatskoleloven. Per i dag har direktoratet om lag 150 søknader etter friskoleloven til behandling – de fleste søker om å få etablere friskoler som skal følge offentlige læreplaner. Søknadene er i hovedsak innkommet før søknadsfristen 1. april 2005. Neste søknadsfrist er 1. april 2006.

Etter departementets vurdering er det ikke mulig å legge frem et omfattende forslag om endringer i friskoleloven som kan behandles i løpet av vårsesjonen 2006. Utviklingen i norsk skole de siste 10-15 årene og den generelle samfunnsutviklingen gjør det nødvendig å utrede nærmere hva som skal regnes som pedagogiske alternativer, og i hvilken grad loven skal tillate at det opprettes private skoler på religiøst grunnlag.

Departementet vil satse på kvalitet og mangfold i en skole for alle. Fellesskolen skal være preget av

  • kunnskap og ferdigheter
  • arbeidsglede og mestring
  • selvstendighet og fellesskap

For å lykkes med dette, ser departementet det som nødvendig å stramme inn utbredelsen av friskoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.

På denne måten vil midlene i større grad bli kanalisert til den offentlige skolen.

Departementet vil foreta en fullstendig gjennomgang av friskoleloven der de nevnte spørsmål blir utredet. Departementet tar sikte på å sende et helhetlig forslag om endringer av friskoleloven på høring innen utgangen av 2006.

I forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av friskoleloven, tar departementet også sikte på å avklare forholdet mellom fagskoler og friskoler, herunder foreta en vurdering av om all yrkesrettet utdanning utover videregående opplæring bør forankres i fagskoleloven, jf. Innst. O. nr. 1 (2004–2005). I denne sammenheng vil også kriteriene i friskoleloven kap. 6 A bli gjennomgått. Departementet foreslår at fagskoleloven endres, slik at det kun vil være friskoler som er godkjent etter fagskoleloven innen 16. desember 2005 som skal ha tilskudd etter reglene i friskoleloven. Bakgrunnen for forslaget er at departementet ser det som uheldig å få en bevegelse fra friskoleloven kap. 6 A mot fagskoleloven i en situasjon der det skal foretas en avklaring mellom de to lovene, og finansieringsordningen for fagskolene skal utredes.

Etter departementets oppfatning kan ikke friskolelovens godkjenningsordning opprettholdes i påvente av helhetlige endringer i loven. Tatt i betraktning det store antall søknader som nå er til behandling, er det avgjørende, for at en omlegging av friskoleordningen skal få reelle konsekvenser, at søknadene ikke blir innvilget. Derfor foreslås det å midlertidig endre friskoleloven slik at ikke flere skoler oppnår godkjenning og starter virksomhet etter den gjeldende friskoleloven.

Departementet foreslår at en fjerner adgangen til å få godkjent nye skoler etter friskoleloven. Med andre ord at friskoleloven ikke lengre skal gi nye søkere som oppfyller lovens vilkår, krav på godkjenning verken etter §§ 1-5, 2-1, 2-2 eller 6A-1.

Departementet ser det dessuten som viktig å forhindre at det startes opp nye friskoler på grunnlag av søknader som allerede er innvilget. Departementet fremmer derfor også forslag om at kun de frittstående skolene som har startet opp innen 13. desember 2005, får drive sin virksomhet etter friskoleloven med offentlig støtte. Skoler som har fått godkjenning, men ikke har startet opp innen 13. desember 2005, mister altså godkjenning med tilskudd til å drive etter friskoleloven.

Det kan imidlertid tenkes situasjoner der den midlertidige stansen i godkjenninger gir helt urimelige utslag. Departementet ønsker derfor å reservere seg muligheten til å gjøre unntak fra bestemmelsene i §§ 2-1, 2-2 og 6A-1 i helt spesielle tilfeller. Det foreslås ikke unntaksadgang i § 1-5.

Særlig aktuelt er unntak for såkalte grendeskoler som følger den offentlige læreplanen. I grisgrendte strøk kan det tenkes at foreldre ønsker å opprettholde eller etablere en lokal skole i tilfeller der den offentlige skolen blir sentralisert. Slike initiativer ønsker ikke departementet å ramme med denne lovendringen. Departementet utelukker heller ikke det kan være helt spesielle tilfeller der det også for andre skoler, som utgjør et reelt alternativ til den offentlige skolen, bør gjøres unntak. Unntak kan tenkes både ved at allerede godkjente skoler som ikke er i drift kan starte med tilskudd, og at nye skoler kan få godkjenning med tilskudd. Departementet presiserer at det her kun er tale om en hjemmel for å avbøte helt særegne urimelige utslag av den midlertidige stoppen i godkjenninger.

Departementet fremmer ikke forslag om å endre loven slik at skoler som allerede er startet opp på grunnlag av godkjenning, må innstille sin virksomhet. En slik lovendring ville sannsynligvis føre til at skolene måtte legges ned. Dette vil føre til urimelige problemer for elever som er inne i et utdanningsløp, og for kommuner og fylkeskommuner som på kort varsel må gi elevene et utdanningstilbud.

De foreslåtte lovendringene griper heller ikke inn i muligheten til å søke om endringer i for eksempel elevtall, alderstrinn og tilbud for godkjente skoler som er i drift 13. desember 2005.

Departementet er av den oppfatning at lovendringene bør gjennomføres raskest mulig. Dette er viktig av flere grunner. Regjeringen ønsker tydelig og tidlig å markere sitt syn på saken. Videre er det viktig med snarlig avklaring for at elever og foreldre skal kunne være sikre på neste års skolevalg. Det er også viktig for de aktører som har fått godkjenning og planlegger oppstart høsten 2006, og for de aktører som planlegger å søke om godkjenning, å få avklart tidligst mulig hvilke regler de skal forholde seg til, slik at de kan avvikle med minst mulig tap.

De skolene som tidligere har fått godkjenning, men som ikke er i drift, vil ikke ha rettigheter etter friskoleloven slik loven nå er foreslått endret. Departementet antar at det er få, om noen, av disse skolene som kan tenkes å ønske å starte opp uten tilskudd. Hvis det likevel skulle være grunnskoler som ønsker det, vil det være mulig å få godkjenning etter opplæringsloven § 2-12. Godkjenning etter både friskoleloven og opplæringsloven gis av Utdanningsdirektoratet. Dersom en skole allerede er vurdert etter friskoleloven og funnet å oppfylle vilkårene, vil skolen som utgangspunkt oppnå godkjenning etter opplæringsloven.

Departementet har valgt å ikke trekke tilbake godkjenninger eller endre rammevilkårene for de skolene som allerede er i drift. Departementet er klar over at for noen av de skolene som har fått godkjenning, men ikke har startet opp, vil endringen kunne medføre spilte kostnader. Departementet er likevel av den oppfatning at disse kostnadene ikke overstiger det som en må regne med på et samfunnsområde der drift er betinget av offentlig godkjenning.

Lovavdelingen i Justisdepartementet har utredet om det kan tenkes at staten er erstatningsansvarlig som en følge av de foreslåtte endringene. Lovavdelingen sier i sin uttalelse av 30. november 2005:

”Lovavdelingen [finner] det klart at det ikke vil være i strid med Grunnloven § 97 gjennom lov å trekke tilbake tillatelser til drift av friskole i tilfeller der virksomheten ikke er startet opp. Det gjelder selv om det ikke gis erstatning for økonomisk tap som følge av lovendringen. Det er ikke tale om en sterkt urimelig eller urettferdig tilbakevirkning. Vi finner grunn til å peke på at en her ikke befinner seg i grenseområdet for hva som vil rammes av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Vi tilføyer at vi ikke kan se at det på annet grunnlag generelt skulle være rom for et erstatningsansvar for staten for økonomisk tap som følge av at Stortinget ved lov trekker tilbake tillatelser til å drive friskole i samsvar med det som er skissert foran.”

4. Konsekvenser av forslaget

En gruppe som vil bli rammet av de foreslåtte lovendringene, er de skolene som har fått godkjenning etter loven, men som ikke har startet opp.

Utdanningsdirektoratet har godkjent 18 nye grunnskoler våren og sommeren 2005. Av disse har syv startet opp. De resterende elleve skolene vil ikke kunne starte virksomhet etter friskoleloven slik loven nå er foreslått endret. Av de elleve grunnskolene som ikke har startet opp, er det fem såkalte L97-skoler (skoler som følger læreplanverket fullt ut), én muslimsk skole, to kristne skoler, to Steinerskoler og én Montessoriskole.

Utdanningsdirektoratet har videre godkjent 38 videregående skoler. Av disse har 12 startet opp. De resterende 26 skolene vil ikke kunne starte virksomhet etter friskoleloven slik den nå er foreslått endret. Av disse er det 25 såkalte Reform-94 skoler, dvs. skoler som følger læreplanverket fullt ut, og én Steinerskole.

Videre rammes én skole som har fått godkjenning etter § 6A-1, men som ikke har startet opp.

Endringen av § 1-5 vil ikke få konsekvenser for noen skoler. Det er en skole som driver med godkjenning etter denne bestemmelsen. Skolen er i drift og har godkjenning for skoleåret 2005-2006 og vil ikke bli berørt av endringen.

I tillegg til det ovenfor presenterte kan det være noen få skoler som har blitt godkjent for år tilbake men som av en eller annen grunn ikke har startet opp.

I tillegg til de skolene som er godkjent, men som ikke er i drift – vil de skolene som allerede har søkt om godkjenning men ikke fått behandlet søknaden, ikke få godkjenning. Det er i dag om lag 150 ubehandlede søknader om godkjenning etter friskoleloven hos Utdanningsdirektoratet.

Det er sannsynlig at lovendringen vil medføre kostnader for skolene som blir rammet.

Imidlertid får de foreslåtte endringene i loven ikke konsekvenser for skoler som allerede er i drift. Den får heller ikke konsekvenser for de skolene som er godkjent i medhold av den tidligere lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev videregåande opplæring (privatskulelova), og som er i drift. For de skoler som har fått godkjenning etter privatskoleloven, men som ennå ikke er i drift, er situasjonen den samme som om de skulle ha fått godkjenning etter friskoleloven. Godkjenninger etter privatskoleloven i forbindelse med overgangen til friskoleloven ble behandlet som godkjenninger etter friskoleloven jf. Utdannings- og forskningsdepartementets brev av 26.09.2003, med informasjon om den nye friskoleloven til blant annet privatskole-organisasjonene.

Ovennevnte lovendring vil medføre en innsparing for staten ved at aktiviteten blir mindre enn det som ligger til grunn for departementets budsjettforslag for tilskudd til frittstående skoler.

Forslaget til endring i fagskoleloven vil ikke berøre friskoler som blir godkjent som fagskoler frem til lovendringen trer i kraft. Friskoler som blir godkjent av NOKUT etter tidspunktet for ikraftttredelsen, vil ikke lenger har rettskrav på støtte etter friskoleloven dersom de ønsker å drive sin virksomhet etter fagskoleloven.

5. Forslag til endringer i friskoleloven

På bakgrunn av vurderingene ovenfor foreslår departementet følgende endringer i friskoleloven:

§ 1-1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye frittståande skolar eller tilskot til godkjende skolar som ikkje er i drift 13. desember 2005, jf. §§ 1-5, 2-1, 2-2 og 6A-1.

§ 1-5 skal lyde:

Det skal mellombels ikkje givast løyve til avvik frå lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Berre godkjende skolar som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot etter lova.

§ 2-1 første til tredje ledd skal lyde:

Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye frittståande grunnskolar. Berre godkjende skolar som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot og til å drive verksemd etter lova. Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå dette dersom skolen oppfyllar krava i lova. Departementet kan godkjenne driftsendringar.

Den enkelte skolen må gi opplæring på norsk eller samisk.

Høvet til godkjenning gjeld berre dersom etableringa av skolen ikkje vil medføre vesentlege negative følgjer for vertskommunen. Vertskommunen skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka.

§ 2-2 første til tredje ledd skal lyde:

Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye frittståande vidaregåande skolar. Berre godkjende skolar som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot og til å drive verksemd etter lova. Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå dette dersom skolen oppfyllar krava i lova. Departementet kan godkjenne driftsendringar.

Den enkelte skolen må gi opplæring på norsk eller samisk.

Høvet til godkjenning gjeld berre dersom etableringa av skolen ikkje vil medføre vesentlege negative konsekvensar for vertsfylket. Vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka.

§ 6A-1 første ledd skal lyde:

Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye vidaregåande skolar i Noreg som har til føremål å gi yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved offentlege vidaregåande skolar. Berre godkjende skolar som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot og til å drive verksemd etter lova. Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå dette dersom skolen oppfyllar krava i lova. Departementet kan godkjenne driftsendringar. For skolar som er godkjende etter paragrafen her, gjeld reglane i dette kapitlet.

6. Forslag til endringer i fagskoleloven

På bakgrunn av vurderingene ovenfor foreslår departementet følgende endringer i fagskoleloven:

§ 8 annet ledd skal lyde:

Skoler som er godkjent etter denne loven innen 16. desember 2005, og som er godkjent etter friskolelova,skalha tilskudd etter reglene i friskolelova.

7. Nærmere om de foreslåtte endringene i friskoleloven

Til § 1-1

Departementet har valgt innledningsvis i loven å gjøre oppmerksom på at godkjenning etter loven midlertidig ikke gis. Bakgrunnen for dette er at publikum enkelt skal bli gjort oppmerksom på endringen.

Formålsbestemmelsen gir ikke et godt bilde av loven slik den vil bli med de foreslåtte endringene. Departementet har likevel latt den stå uforandret fordi loven fortsatt gjelder for de skoler som er i drift og formålsbestemmelsen vil snart bli gjennomgått i forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av loven.

Departementet ønsker med henvisningen til ”nye” skoler å avgrense virkningen slik at lovendringen ikke skal utelukke at godkjente frittstående skoler kan få godkjent endringer.

Departementet anser en skole for å være ”i drift” når den har tatt opp elever og gir undervisning etter friskoleloven. I praksis vil dette si skoler som har tatt opp elever høsten 2005.

Med midlertidig menes at det ikke skal være adgang til godkjenning inntil en helhetlig gjennomgang av loven er gjort og eventuelle nye endringer vedtatt. Den midlertidige stoppen gjelder altså til bestemmelsen blir endret.

Til § 1-5

Bestemmelsen endres slik at det ikke kan gis tillatelse til forsøksskoler. Skoler som har fått tillatelse til å drive i en gitt periode vil etter endringen ikke få tillatelse til nye tidsperioder.

Til § 2-1

I bestemmelsen avskjæres muligheten for godkjenning for nye skoler og muligheten for tilskudd for godkjente skoler som ikke er i drift. Med skoler som er godkjente, men som ikke er i drift, siktes det til skoler som har søkt og fått godkjenning enten etter den tidligere privatskoleloven eller friskoleloven, men som ikke har tatt inn elever og gitt undervisning. Det vil i praksis si de skolene som tar sikte på å ta inn det første elevkullet høsten 2006.

Godkjente skoler som er i drift kan etter søknad få endret godkjenningen. Endringen kan for eksempel være justering av alderstrinn, flere elevplasser eller nye tilbud. Departementet vil være restriktive når det gjelder godkjenning av flere plasser. Tillatelse til dette vil normalt gis der det ligger en opptrappingsplan til grunn for godkjenningen. Søknader om flere plasser som etter departementets skjønn må ansees å gå utover en vanlig opptrapping vil bli avslått. Departementet vil ikke være like restriktiv når det gjelder tillatelse til endring i tilbud eller alderstrinn.

Unntak fra den midlertidige godkjenningsstoppen er bare aktuelt i særlige tilfeller. Unntaket er først og fremst aktuelt ved etablering av lokale skoler i grisgrendte strøk (”grendeskoler”).

Reglene om at det skal tas hensyn til vesentlige negative følger for vertskommune eller vertsfylkeskommune opprettholdes. Også flere elevplasser, endring i alderstrinn eller tilbud kan få negative følger. Det er derfor viktig at det blir tatt hensyn til om skolesituasjonen ellers og at vertskommunen eller vertsfylkeskommunen får muligheten til å uttale seg.

Bestemmelsens tredje ledd oppheves.

Bestemmelsen opprettholdes i den grad den stiller krav til allerede godkjente skoler som er i drift.

Til § 2-2

De samme endringer som er gjort i § 2-1 er gjort i § 2-2. Det vises følgelig til merknaden til § 2-1.

Til § 6A-1

Endringene tilsvarer endringene i §§ 2-1 og 2-2 første ledd er gjort i § 6A-1. Det vises til merknadene til § 2-1.

8. Nærmere om den foreslåtte endringen i fagskoleloven

Til § 8

Bestemmelsens annet ledd endres slik at kun være skoler som er godkjent etter fagskoleloven innen 16. desember 2005, og som er godkjent etter friskoleloven, som skal ha tilskudd etter reglene i friskoleloven.