Godkjenning av fylkesdelplan for Jærkysten i Rogaland

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Rogaland fylkeskommune
Postboks 130 Sentrum
Peder Klowsgate 27
4001 STAVANGER

Deres ref

Vår ref

Dato

Ft-sak 61/96

199704473

12. desember 2003

Godkjenning av fylkesdelplan for Jærkysten i Rogaland

Vi viser til brev fra Rogaland fylkeskommune av 12. desember 1996, med oversendelse av fylkesdelplan for Jærkysten i Rogaland for sentral godkjenning. Behandling av fylkesdelplanen har vært utsatt for å sikre parallell behandling med verneplanen for Jærstrendene. Vi beklager at godkjenningen har tatt så lang tid.

Planen har vært forelagt Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

Vedtak:

Med de merknader som er nevnt nedenfor godkjenner Miljøverndepartementet, i medhold av § 19‑4 i plan- og bygningsloven og kongelig resolusjon av 16. mars 1990, fylkesdelplan for Jærkysten vedtatt av fylkestinget i Rogaland 11. juni 1996.

Fylkesdelplanen for Jærkysten i Rogaland omfatter områdene Tungesnes til Sirevåg i kommunene Randaberg, Sola, Klepp og Hå. Planområdet går ut i sjø og inn i landet så langt som dette har vesentlig betydning for forvaltning av verdiene i strandsonen. For de øvrige delene av kystsonen i Rogaland, gjelder fylkesdelplanen for kystsonen i Rogaland godkjent av Miljøverndepartementet 18. desember 2002.

Arbeidet med fylkesdelplanen har så langt mulig vært samkjørt med verneplanen for Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredninger og naturminner, slik at de to planene skal utfylle hverandre med hensyn til areal- og virkemiddelbruk. Verneplanen er revidert og vedtatt ved kronprinsregentens resolusjon 12. desember 2003, jf. forskrift fastsatt med hjemmel i naturvernloven. I tilfeller der det måtte være avvik mellom fylkesdelplanen og verneplanen, anses spørsmål som avklart gjennom sluttbehandlingen av verneplanen.

Merknader fra departementene

Departementene støtter fylkesdelplanens formål og overordnede mål og mener at planen på en god måte ivaretar viktige nasjonale og regionale hensyn i kystsonen. Det er en styrke for planen at den har gode plankart. Det er positivt at fylkestinget understreker at det bør utarbeides vedtekter for bruken av det arealet som inngår i planen. Fylkesdelplanen og eventuelle vedtekter bør i tillegg nedfelles i lokale planer, for å gi juridiske føringer for arealdisponeringen og lokalisering av virksomheter i regionen. I oppfølging av planen vil mål, retningslinjer og tiltak være retningsgivende for videre kommunal planlegging.

Departementene mener det er en god løsning at en ved utformingen av fylkesdelplanen har lagt til grunn en helhetlig regional avveiing mellom bruk og vern, hvor bevaring av de biologiske ressursene og sikring av estetiske og kulturhistoriske kvaliteter i landskapet er viktige premisser.

Departementene støtter fylkesdelplanens intensjoner om "det åpne landskap" og mener at mål og retningslinjer som bygger opp under dette vil gi gode muligheter for en bærekraftig utvikling basert på regionens egenart og stedbundne verdier. Jærkystens sårbare landskap gjør at det må legges vekt på hensynet til bevaring av landskapets natur- og kulturminneverdier og til landskapsbildet ved all planlegging og virksomhet i området.

Fiskeriinteressene langs Jærkysten er knyttet til både sjø og ferskvann, med rekefisket som det viktigste fisket. Det er viktig at det fortsatt legges til rette for disse aktivitetene blant annet med sikring av gyte-, oppvekst- og fangstplasser. Departementene ser også positivt på at det skal sikres og legges til rette for fiske i vassdrag også som grunnlag for næring, når dette skjer innenfor rammen av eksisterende regelverk. Samtidig må viktige natur- og miljøverninteresser sikres i dette spesielle området. Det er positivt at fylkeskommunen i samarbeid med fiskerisjefen og Kystverket har lagt inn fiskefelter og farleder i sjø på plankartet. Når det gjelder taretråling, har departementene merket seg fylkeskommunens vedtak om at sjøområder bør holdes åpne for taretråling. I denne sammenheng vises det til at forslag til forvaltningsplan for tang og tare forelå i november 2000. Det arbeides nå med revidering av gjeldende forskrifter med sikte på vedtak våren 2004. Fylkesdelplanen for Jærkysten i Rogaland må her også ses i sammenheng med verneplan for Jærstrendene.

I den nye forskriften om vern av Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredninger og naturminner er det fastsatt at taretråling ikke er tillatt i en sone som ligger mellom Reve havn i nord og Orre-elva i sør innenfor sjåområdet ved Revtangen.

I planen er det uttalt at det ikke bør tillates oppdrettsanlegg på Jærkysten. Stortinget har behandlet St.prp. nr. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Villaksen er gitt særskilt beskyttelse på Jærkysten som del av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, slik at oppdrett av laksefisk ikke er tillatt, mens det åpnes for oppdrett av marine arter og skjell. Selv om områdene utenfor Jærkysten i dag regnes som lite egnet for oppdrett, kan ny teknologi og satsing på nye marine arter gjøre disse arealene aktuelle for oppdrett i framtida.

Det er startet opp et arbeid med nasjonal marin verneplan. Jærstrendene er et av områdene som vurderes i denne sammenheng.

Angående dagens vannforvaltning, vises det til tre parallelle og samordnete prosesser som nå er i gang. Disse prosessene omfatter arbeidet med å implementere EU's nye rammedirektiv for vann, arbeidet med å supplere Verneplan for vassdrag og omleggingen av Samlet plan for vassdrag. Samlet vil dette arbeidet kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag for helhetlig og planmessig forvaltning av vannforekomstene. Fylkesdelplanen bidrar til at fylket står bedre rustet til å møte de krav prosessene nevnt over vil medføre.

Arbeidet med vern mot havforurensning prioriteres høyt på nasjonalt nivå, slik St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav, er et uttrykk for. I meldingen sies det at Regjeringen tar sikte på at det utarbeides fylkesvise tiltaksplaner for å kartlegge og rydde opp i forurensede bunnsedimenter langs kysten. Arbeidet med fylkesvise tiltaksplaner har startet opp i 2003 i de mest forurensete områdene. I oppfølging av fylkesdelplan for Jærkysten, vil det være ønskelig at det også fokuseres på kartlegging av forekomster og spredning av miljøgifter fra forurensete sedimenter og andre kilder. Dette vil bidra til å forberede arbeidet med fylkesvise tiltaksplaner.

I avveiningen av interesser knyttet til friluftslivs-, reiselivs-, kulturlandskaps- og landbruks-interesser tilknyttet Jærstrendene er det nødvendig med en helhetlig og langsiktig forvaltning gjennom arealplanlegging i fylkeskommunene og kommunene. Spesielt må reiselivsutvikling i regionen skje innenfor rammene av Jærnaturens tålegrense. Det kan være behov for en sterkere grad av tilrettelegging enn det planen legger opp til for å kanalisere ferdsel og dempe konflikter. Det er i denne sammenheng viktig med et godt samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvern- og landbruksavdeling, grunneiere og representanter for reiselivsnæringene. Eventuelle tiltak for å fremme friluftslivet i produktive landbruksområder bør skje i samarbeid med berørte grunneiere.

Landbruksarealene langs Jærkysten er blant landets mest produktive, og det er en nasjonalt prioritert oppgave å sikre disse arealene mot framtidige omdisponeringer. Fylkesdelplanen synliggjør også behovet for næringsutvikling i planområdet. Det er positivt at planen bidrar til å utvikle reiselivet slik at dette kan være med på å opprettholde hovedtrekkene i dagens bosettingsstruktur og styrke næringsgrunnlaget i landbruket gjennom tilrettelegging for gårdsturisme. Et livskraftig landbruk vil være en grunnleggende forutsetning for å kunne nå mål om ivaretakelse av kulturlandskapet på Jærkysten.

Departementene støtter arbeidet med å tilrettelegge for sykling og sykkelturisme. Imidlertid er det viktig å dimensjonere og kanalisere friluftslivet etter områdenes tålegrense. Dette er i tråd med fylkestingets vedtak der det forutsettes at det satses på en sterkere grad av tilrettelegging for å kanalisere ferdsel og dempe komflikter.

Godkjenning av fylkesdelplanen innebærer ingen automatisk binding av statlige midler til gjennomføring av planens strategier og tiltak. Slike bidrag til konkret gjennomføring må avklares direkte med de berørte statlige myndigheter.

Miljøverndepartementet vil understreke § 19‑6 i plan- og bygningsloven, der det heter at fylkesplanen, herunder også fylkesdelplaner, skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være retningsgivende for kommunal og statlig virksomhet i fylket. Plan- og bygningsloven forutsetter at statlige organ som ønsker å fravike forutsetningene i godkjent fylkesplan skal ta dette opp med fylkeskommunale planmyndigheter. Dersom fylkeskommunen og vedkommende sektormyndighet ikke blir enige, skal saken tas opp med sentrale planmyndigheter.

Med hilsen
Lars Jacob Hiim

Kopi:
Hå kommune
Klepp kommune
Randaberg kommune
Sola kommune
Fylkesmannen i Rogaland
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruksdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Riksantikvaren
Statens forurensningstilsyn