Godkjenning av revidert fylkesdelplan for utvikling av sivilt beredskap (ROS) i Oppland

Fylkesdelplan for utvikling av sivilt beredskap (ROS) i Oppland er fremmet for sentral godkjenning ved brev 13.03.2006 fra Oppland fylkeskommune.

Miljøverndepartementet har behandlet planen i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

Vedtak

Fylkesdelplan for utvikling av sivilt beredskap (ROS) i Oppland, vedtatt i fylkestinget 12. desember 2005, godkjennes av Miljøverndepartementet i medhold av § 19 4 i plan- og bygningsloven og kongelig resolusjon av 16. mars 1990, med de merknadene som er nevnt nedenfor.

Merknader fra departementene
Oppland fylke har gjort et solid arbeid i revisjonen av planen for utvikling av sivilt beredskap. Det er svært positivt at fylket på denne måten tydeliggjør helhetstenkningen i beredskapsarbeidet.

Til 4. Risiko- og sårbarhetsanalyser – kriseplaner
Vi vil anbefale at man i det videre arbeidet vurderer om beredskapen er god nok også for å håndtere hendelser der folk med redusert mobilitet rammes, eller om det forebyggende arbeidet er godt nok. Vi tenker her bl.a. på brannsikkerhet og redningsberedskap i forhold til omsorgsboliger.

Til 5. Prioriterte innsatsområder og tiltak
Uforutsigbare menneskelige handlinger (5.2.12)
I forordet til planen heter det bl.a.:
”Utviklingen av det flerkulturelle samfunn og utfordringene med integrering av fremmede kulturer vil øke. Hva kan gjøres for å forebygge situasjoner som vi blant annet opplevde i Frankrike høsten 2005?”
Denne problemstillingen ser ikke ut til å være fulgt opp i planen. Vi anbefaler at man gjør dette i arbeidet med videre utvikling av beredskapen.

Gisseltaking
Det er viktig å finne fram til formuleringer som ikke stigmatiserer mennesker med fremmedkulturell bakgrunn. Nå kan planen leses som om rollene i en gisselsituasjon er gitt. Man må kunne kommunisere med mennesker med mangelfulle norskkunnskaper også når det er dem som er utsatt for akutte hendelser, og for å informere om forebyggende og skadeavvergende tiltak.

Videre bør man planlegge for kommunikasjon med personer som pga. funksjonsnedsettelse kan ha vansker med å oppfatte vanlig skriftlig og muntlig kommunikasjon, for eksempel personer med sansetap eller kognitive problemer. Flere eldre i årene framover vil trolig gjøre denne problemstillingen enda mer aktuell.

Dyresjukdommer/ dyrehold (5.2.14)
Man bør være spesielt oppmerksom på beiteområder der det ferdes turister, og i særlig grad bobilturister. I beiteområdene kan slik turisme medføre økt risiko for smittsomme dyresykdommer.

Forventninger til sentral stat (5.5)
Fokus på forebygging
Vi merker oss behovet for enda større oppmerksomhet mot forebyggende tiltak og kompetanseoppbygging blant aktørene.

Planen legger viktige og tydelige føringer for kommunenes arealplanlegging. Som ledd i å tilpasse samfunnet til klimaendringene bør det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser av alle kommunale og regionale planer.

Justisdepartementet arbeider med forslag til en generell beredskapsplikt for kommunene, slik det er varslet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003). Innføring av en generell beredskapsplikt vil kunne være klargjørende for kommunene, og lette arbeidet med å sikre at kommunen har en gjennomgående beredskap. Beredskapsplikten vil innebære at kommunenes ulike forpliktelser på beredskapsområdet i større grad kan ses i sammenheng.

Kompetanseutvikling på samfunnssikkerhet og beredskap
Sentrale myndigheter tildeler oppgaver og ressurser til regionalt statlig nivå gjennom de årlige budsjettprosessene.

GIS i samfunnssikkerhet
Planen vektlegger bruk av GIS i forebyggende arbeid. GIS får stadig større betydning og anvendelsesmuligheter. Norge Digitalt skal bidra til standardiserte ordninger for deling og tilgjenglighet av data.

Statens kartverk har ansvaret for koordinering av informasjon på vegne av en rekke offentlige og noen private dataprodusenter/-eiere. Etaten forsyner både forsvaret og det sivile forvaltningsapparatet med data.

Samordning av sentralt samfunnssikkerhets- og beredskapsansvar
Stortinget vedtok i juni 2005 å basere fremtidig strategisk krisehåndtering på tre hovedelementer, jf. Innst. S. nr. 256 (2004-2005):

• Forsterket krisekoordinering gjennom opprettelsen av Regjeringens kriseråd. Regjeringens kriseråd ivaretar og sikrer strategisk koordinering, blant annet mellom berørte departementer og ledes av departementsråden i lederdepartementet.
• Presisering og klargjøring av ansvaret for krisestyring i lederdepartementet, som vil være det departementet som er mest berørt av krisen. Lederdepartementet er ansvarlig for løpende strategisk ledelse av krisehåndteringen og rapporterer og fremskaffer beslutningsgrunnlag til Regjeringens kriseråd og regjeringen.
• Etablering av ny krisestøtteenhet som skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering.

Samferdsel
Planen gir uttrykk for at kravene til framkommelighet, omkjøringsmuligheter og trafikksikkerhet tilsier forsert utbygging av vegnettet.

I den nasjonale samferdselspolitikken er hovedmålene økt trafikksikkerhet, mer miljøvennlig transport, regional utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. Økt satsing på samferdsel i byer og bynære områder vil bety styrking av vegnettet og kollektivtrafikken, inklusiv jernbane. I distriktene er det nødvendig bl.a. å prioritere utbygging og vedlikehold av vegnettet. Ambisjonsnivået for bredbåndsutbygging skal økes.

Konkrete tiltak og prioriteringer innen samferdselssektoren i Oppland må ta utgangspunkt i Stortingets behandling av St. meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015.
 
Strømsvikt
Vi legger stor vekt på betydningen av IKT-sikkerhet i driften av kraftsystemet. NVE er pålagt å følge opp dette, og vil samarbeide med andre etater og organer om prosjekter for å forsterke IKT-sikkerheten i kraftforsyningen.

I kraftforsyningsberedskapen prioriterer Olje- og energidepartementet og NVE kraftsystemets evne til raskt å gjenopprette sin funksjonsevne ved skade. Nettselskapene er gitt incentiver til å ha nødvendig kapasitet til å sikre driften gjennom ordningen med kvalitetsjusterte inntektsrammer for ikke-levert energi (KILE), som belastes selskapene økonomisk ved leveringsavbrudd. Blant annet stilles det også krav om at nettselskapene skal gjenopprette full forsyning uten ugrunnet opphold ved avbrudd og redusert leveringskvalitet.

Elektronisk kommunikasjonsberedskap
Kriser og katastrofer som rammer elektrisitetsforsyningen og Internett kan sette leveringen av elektroniske geografiske data ut av spill. Statens kartverk, Hønefoss vil være selvforsynt med nødstrøm til alle tekniske systemer i en viss periode. Ved de regionale kontorene til Statens kartverk leier etaten kontorlokaler. Det varierer for de enkelte kontorsteder om utleier har alternative energikilder for en kort periode.

Radioaktiv forurensing
Vi er enige i forslaget om å gå gjennom måle- og analysebehovet.

Sivilt/ militært samarbeid
Totalforsvarskonseptet er tilpasset dagens utfordringer, jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004). Et helhetlig og moderne konsept for totalforsvar består av gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn om både forebygging, beredskapsplanlegging og operative forhold. Forsvaret vil bidra med tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og ressurser så fremt dette er forenlig med Forsvarets primæroppgaver.

I den videre moderniseringen av Forsvaret legges det til rette for at Forsvaret i større grad kan støtte politiets og sivile myndigheters håndtering av terrorhandlinger. Bistand til politiet fra Heimevernet vil særlig være aktuelt der det blir iverksatt omfattende objektsikring, og der beskyttelsesbehovet vil kunne strekke seg over lengre tid.

Heimevernets lokale forankring og tilstedeværelse gjør disse styrkene spesielt egnet til å bistå det sivile samfunn i forbindelse med redningsoppdrag, jf. lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet. Heimevernet har utstrakt samarbeid med sivile myndigheter og institusjoner. I kraft av samarbeidet i Landsrådet for heimevernet, distriktsrådene og fylkesberedskapsrådene fungerer Heimevernet som et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunn.

Øvelser
Vi er enige i vektleggingen av øvelser og samordning mellom ulike aktører innen beredskapsarbeidet.

Alle etater har ansvar for å påse at beredskapen på eget ansvarsområde er tilfredsstillende. Øvelser er et element i slik planlegging, og man bør påse at disse også tar høyde for medvirkning fra sentrale samarbeidspartnere.

I planen foreslås det at sentrale myndigheter pålegger Jernbaneverket, NSB AS og Avinor AS (Luftfartsverket i teksten) å avholde regelmessige øvelser i alle fylker hvor de opererer.  Etatene og virksomhetene skal imidlertid vurdere behovet for øvelser selv, i henhold til risiko- og sårbarhetsvurderinger.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) planlegger og gjennomfører øvelser i krisehåndtering, for eksempel store og sammensatte øvelser som Barents Rescue og Øvelse Oslo. DSB er bindeledd mellom det regionale og sentrale nivå i krisesituasjoner, samt mellom Forsvaret og den sivile delen av forvaltningen. De lokale redningssentralene forventes å gjennomføre årlige samvirkeøvelser.

Til 6. Beredskapsaktører – Roller og ansvar

Fylkesmannen (6.2)
Planen bør også inkludere Sentralt totalforsvarsforum, opprettet ved kgl. res. av 23. september 2005. Forumet er en viktig møteplass for gjensidig orientering, samordning og koordinering av arbeidet innen det moderniserte totalforsvarskonseptet. Fylkesmennene er representert i forumet gjennom fylkesmennenes arbeidsutvalg.

Atomberedskapsutvalget (6.2.3)
I planen bør det vises til ny kgl. res. av 17.02.06: Atomberedskap - sentral og regional organisering, som erstatter kgl. res. av 24.06.98.

Andre statsetater (6.3)
Forsvaret (6.3.1)
I planen vises det til at Forsvaret er pålagt å avgi styrker til støtte for sivile myndigheter ved katastrofer og redningsaksjoner. Dette er korrekt i redningstilfeller, men ved katastrofer som ikke er definert som redningstjeneste, foreligger det ikke et slikt pålegg. Forsvaret vil derimot være en viktig bistandsressurs også ved slike katastrofer.

I redningssituasjoner (”…bistand der liv og helse står på spill”) vil man kunne rette anmodning om bistand fra vedkommende Hovedredningssentral (HRS). Anmodningen kan eksempelvis rettes til eller via Fellesoperativt Hovedkvarter (FOHK) eller Landsdelskommando Nord (LDKN).

I situasjoner der fylkesmennene har overtatt koordineringsansvaret fra politiet (for eksempel flomkatastrofer) kan fylkesmennene, i kraft av samordningsfunksjonen i kgl. res. av 12. desember 1997, henvende seg direkte til Forsvaret for å be om bistand, uten å gå veien om politimester. Fylkesmannen skal rette anmodning om bistand til FOHK.

Kirken (6.3.3)
Det er inngått en beredskapsavtale for prester. Avtalen innebærer at det utenom kontortid alltid er en prest innenfor hvert enkelt prosti som har beredskapsvakt, og kan kontaktes av politiet, for eksempel for å gå med dødsbud.

Norges vassdrags- og energidirektorat (6.3.10)
Omtalen av NVE i første avsnitt bør være som følger:
”Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det overordnede ansvaret for vassdragsforvaltningen, både med hensyn til flomprognosering og varsling av flomsituasjoner. NVE har også viktige beredskapsmessige oppgaver under en flomsituasjon. Koordineringsansvaret tilligger de alminnelige beredskapsmyndigheter som politi, kommune redningssentral og fylkesmann. NVE og andre fagorganer vil først og fremst ha en viktig rådgivende rolle, men NVE kan også bidra operativt i en situasjon der det er behov for strakstiltak på bakgrunn av sin erfaring og kompetanse med sikringsarbeider i vassdrag. NVE har også et ansvar (…)”

NVE har påtatt seg en særlig rolle i kartlegging av områder med fare for kvikkleireskred. Det antas imidlertid at Oppland er mindre utsatt for slike typer skred.

Norges Geologiske Undersøkelse NGU (6.3.11)
Omtalen av skredrisiko i tredje avsnitt, første setning bør erstattes med følgende ordlyd:
”NGU har ansvaret for oversiktskartlegging knyttet til leirskred, fjellskred og snøskred.” 

Avslutning

Godkjenningen av fylkesdelplan for utvikling av sivilt beredskap (ROS) i Oppland omfatter ikke konkret bruk av ressurser fra statens side. Prioritering og tildeling av ressurser skjer gjennom de årlige budsjettprosessene. Fylkeskommunen må ta kontakt med berørte statlige myndigheter for å sikre gjennomføring av planen.

Fylkesdelplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være retningsgivende for kommunal og statlig virksomhet i fylket. Statlige organ som ønsker å fravike godkjent fylkesplan, skal ta dette opp med fylkeskommunen. Dersom fylkeskommunen og vedkommende sektormyndighet ikke blir enige, skal saken tas opp med planmyndighetene sentralt.

Med hilsen

Henriette Westhrin

Vedlegg
 
Tilføyelser til vedlegg 1. Oversikt over relevante lover og regelverk

Sentrale lover
Nærings- og handelsdepartementet:
- Lov av 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak (Forsyningsloven) med underlagte forskrifter m.v.

Olje- og energidepartementet:
- Lov av 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann

Forskrifter
Olje- og energidepartementet:
- Forskrift av 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.
- Forskrift 11. januar 1991 om sikkerhetsbestemmelser for kraftforsyningen
- Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1271 om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg
- Forskrift av 18. desember 2000 nr. 1317 om klassifisering av vassdragsanlegg.
- Forskrift av 18. desember 2000 nr. 1318 om kvalifikasjoner hos den som forestår planlegging, bygging og drift av vassdragsanlegg.
- Forskrift av 17. desember 2001 nr. 1421 om planlegging og gjennomføring av rekvisisjon av kraft og tvangsmessig leveringsinnskrenkninger ved kraftrasjonering.
- Forskrift av 7. mai 2002 nr 0448 om systemansvaret i kraftsystemet.
- Forskrift av 16. desember 2002 nr 1606 om beredskap i kraftforsyningen.
- Forskrift av 21. februar 2003 nr. 199 om internkontroll for å oppfylle lov om vassdrag og grunnvann.
- Forskrift 17. juni 2005 nr. 0655 om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet.

Samferdselsdepartementet:
- Forskrift for sivil transportberedskap av 1. juli 2005. 

Forsvarsdepartementet:
- Kgl. res av 17.02.06: Atomberedskap - sentral og regional organisering (erstatter kgl. res av 24.06.98).

Instrukser
Olje- og energidepartementet:
- Instruks av 13. august 1993 nr. 4121 for Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon (KBO)