Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet juni-oktober 2006

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet juni-oktober 2006

linkint1Helsepolitiske saker

  • Meddelelse fra Kommisjonen om helsetjenestesamarbeid i EU - regulering av helsetjenester i det indre marked
  • Ny styringsstruktur for sivil krisehåndtering
  • Fokus på aldring, helse- og omsorgstjenester i EU
  • Pharmaceutical Forum har avholdt sitt første møte
  • EUs alkoholstrategi fremlegges 24. oktober
  • Bred støtte til oppfølging av grønnboken om psykisk helse
  • Kommisjon nedsatt om sosiale determinanter- helseulikheter

linkint2Mattrygghetsspørsmål

  • Revisjon av EUs merkeregelverk for mat
  • ”Næringsmiddelforbedringspakken” – forslag til rammeforordning
  • Bred oppfølging av ernæringsplattform og grønnbok om ernæring

linkint3Horisontale saker

  • Tyskland vil lage ”road-map” som skal lede frem til enighet om forfatningstraktaten
  • Utvidelsesprosessen – Bulgaria og Romania medlemmer fra 2007
  • Ny komitologiprosedyre iverksatt
  • Forslag om å opprette et europeisk teknologisk institutt (EIT)

linkdoc188347#doclinkdoc188347#docForrige rapport (mars-juni 2006)

Helsepolitiske saker

1.1 Folkehelseprogrammet

EUs folkehelseprogram for 2007-2013

Endelig beslutning om et eget nytt Folkehelseprogram foreligger med et totalbudsjett på 365,6 mill € - tilpasset det vedtatte langtidsbudsjettet. Det er ca. 1/3 av Kommisjonens opprinnelige forslag fra april 2005. På grunn av det stramme budsjettet har det vært nødvendig å stramme opp og spisse programmet mot tre hovedområder: nemlig 1) helse - sikkerhet 2) spre helseopplysning 3) helsefremming – økt velstand/velvære og solidaritet.

Prioriterte mål vil bli identifisert hvert år for å bidra til at programmet bruker midlene på noen få prioriterte tiltak tilpasset politisk kontekst og behov som måtte oppstå. Denne dreiningen knytter fremtidige aktiviteter nærmere opp mot EUs overordnede mål; ”prosperity, solildarity og security", og vil prøve å utnytte synergier med andre politikkområder fremhevet av Europaparlamentet.

1.2 eHelse

På området e-helse er det stor aktivitet – noe som ble stadfestet på forrige e-helsekonferanse i Malaga i mai i år. Det vil sannsynligvis ikke bli arrangert noen ny konferanse under det tyske formannskap, mens Portugal planlegger å følge opp med et arrangement i sin formannskapsperiode høsten 2007.

eHelse inngår i handlingsplanen for eEurope 2005, som dekkes av Lisboastrategien - EUs strategi for økt sysselsetting og økonomisk vekst. Elektroniske helseforsikringskort skal etter planen tas i bruk i 2008, og overta etter det papirbaserte systemet som for tiden brukes ved medisinsk behandling når pasienten befinner seg i et annet EU-land. Målet til eEurope er å bygge videre på Kommisjonens forslag om en felles tilnærming til pasientidentifisering og elektroniske helsejournaler, for å etablere et europeisk elektronisk helsekort.

For å realisere et tettere samarbeid og sammenkobling mellom e-helsetjenester på regionalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå i EU må konkrete tiltak iverksettes. Kommisjonen vil i løpet av våren 2007 legge fram et forslag om interoperabilitet innenfor eHealth, i tillegg vil det legges fram en konkret handlingsplan for gjennomføringen av de ulike forslagene i hvert medlemsland og på EU-nivå.

1.3 Status for forslaget til tjenestedirektiv

Etter planen skal tjenestedirektivet ferdigbehandles i Europaparlamentet i slutten av november, da med helsetjenester, inkludert apotektjenester, unntatt fra direktivets anvendelsesområde. Dette gjelder både private og offentlige helsetjenester. Det er imidlertid verdt å merke seg at definisjonen av helsetjenester i preambelet para 10c bare dekker helsetjenester som er direkte knyttet til pasientens helse og som bare kan utføres av autorisert helsepersonell. Dette henger igjen nært sammen med diskusjonen rundt ”tjenester av allmenn interesse” og ”tjenester av allmenn økonomisk interesse” – eller enklere sagt – offentlige tjenester – som også er unntatt fra direktivet slik det nå foreligger, og hvor det også vil være behov for nærmere definisjoner.

1.4 Regulering av helsesamarbeid i EU – pasientmobilitet

Under behandlingen av tjenestedirektivet i vår, varslet Kommisjonen at de ville ta et separat initiativ til å regulere pasientmobilitet og refusjon av helseutgifter.

På møtet i Rådet for helseministere 2. juni ble det vedtatt Rådskonklusjoner om felles verdier og prinsipper i de europeiske helsesystemer som var ment å skulle danne basis og legge rammer for Kommisjonens fremtidige initiativ. I diskusjonen i Kommisjonskollegiet 5. september ble det slått fast at man ønsker et klart rammeverk for pasientmobilitet som sikrer forutsigbarhet for pasientene og som fremmer samarbeid mellom medlemslandenes helsesystemer. Det ble imidlertid understreket at medlemslandenes ansvar for organisering og finansiering av helsetjenester skal være uforandret.

26. september lanserte Europakommisjonen en åpen høringsrunde om helsetjenester i EU. I tråd med rammene gitt i ministererklæringen ønsker man gjennom høringen å kartlegge 1) hvordan den rettslige situasjonen for grenseoverskridende helsetjenester kan klargjøres, og 2) hvordan samarbeidet mellom helsesystemene i medlemslandene kan styrkes og på hvilken måte det er behov for støtte til medlemslandene for å oppnå dette. Høringsfristen er satt til 31. januar 2007. Arbeidet er forankret i DG Sanco.

1.5 Direktiv for godkjenning av yrkeskompetanse

Etter 3 års behandlingstid vedtok EU i fjor høst et nytt direktiv, 2005/36/EF, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (recognition of professional qualifications). Direktivet erstatter dagens 15 direktiver på området. På Helse- og omsorgsdepartementets område vil følgende grupper omfattes av direktivet: lege, tannlege, farmasøyt, sykepleier, og jordmor. Disse yrkesgruppene har erfaringsmessig et høyt søknadsvolum, noe som må tas i betraktning ved gjennomføringen av direktivet.

Arbeidet med gjennomføring av de deler som relaterer seg til helsesektoren er forankret i Shdir. Fristen for å innlemme direktivet i norsk rett er 20. oktober 2007.

1.6 Smittevern

Pandemi

EUs arbeid med pandemi og aviær influensa er fremdeles mest orientert om dyrehelse og forberedelser/forbedringer av pandemiberedskap i medlemslandene. På helseministrenes møte 2. juni hadde man på dagsorden en generell drøfting av beredskap og takling av en eventuell influensapandemi. Diskusjonen fokuserte på spørsmål om etablering av et felles strategisk lager for antivirale midler – dette jobbes det videre med. Det er forventet at juridiske, tekniske og finansielle sider i saken vil gå til videre drøftinger på det kommende ministermøte i slutten av november.

London School of Hygiene and Tropical Medicine jobber nå med en ny evalueringsrunde av europeiske lands pandemiplaner – hvor også siste års erfaringer er blitt innarbeidet i planverkene. Nøkkelfunnene er så langt; 1) man har fremdeles ikke god nok kontakt mellom systemene for veterinær- og humanberedskap, 2) det er behov for i større grad å identifisere behov for lovendringer for å ha mulighet til å praktisere planene etter hensikten, 3) etiske spørsmål og prinsipper må løftes frem på agendaen, 4) det er behov for økt oppmerksomhet omkring koordinering med naboland.

Internasjonalt helsereglement (IHR):

Arbeidet med gjennomføring av IHR forutsettes å følges opp i de enkelte medlemslandene. Som en del av det generelle smittevernarbeidet har dette politisk oppmerksomhet og er satt opp på den foreløpige dagsorden til Rådsmøtet under det finske formannskapet i månedsskiftet november/desember. Støtte til utviklingsland i arbeidet med gjennomføringen av IHR fremheves som et av de viktigste verktøyene i blant annet forebygging av pandemier.

Hiv/Aids

Kommisjonen har lagt frem en kommunikasjon om bekjempelse av HIV/Aids i EU og EUs naboland 2006-2009. Kommunikasjonen er en oppfølging av tidligere arbeidsdokumenter og diskusjoner, sist rådskonklusjoner fra møtet juni 2005. Nye tall viser at antall nye smittede er økende i EUs 25 medlemsland og i de østeuropeiske nabolandene. Videre har ”smittemønsteret” til dels endret seg. Seksuelt overført smitte er fremdeles dominerende i deler av Europa, men mye av den raske stigningen i nye tilfeller skyldes sprøytenarkomane.

1.7 Status på legemiddelfeltet

Pharmaceutical forum

Legemiddelforumet er et felles initiativ fra kommissær Kyprianou og visepresident Verheugen, etablert i 2005 for å undersøke konkurranseevnen i farmasøytisk industri og se dette i sammenheng med helsepolitiske spørsmål. Forumet tar mål av seg til å vurdere prispolitikk i medlemsstatene og se dette i forhold til en ønsket balanse mellom kontroll av utgifter, forbedret tilgang til legemidler og lønnsomhet ved utvilkling av nye legemidler.

Forumet danner hovedplattform på europeisk nivå for adressering av utfordringer for europeisk legemiddelpolitikk ved å bringe sammen EUs medlemsstater, legemiddelindustri og interessenter på området offentlig helse. Plattformen består av et forum på ministernivå, en styringskomité og arbeidsgrupper på 1)pasientinformasjon 2) relativ effektivitet 3) prissetting.

På det første møtet i Forumet som ble arrangert 29. september i år var EFTA-landene representert ved generalsekretæren i EFTA, Kåre Bryn. Det er antydet at neste møte vil bli arrangert under det tyske formannskap i begynnelsen av juni neste år. Fra EUs side har Forumet vært gitt relativt stor oppmerksomhet.

Avanserte behandlingsformer

Forslaget til forordning ble fremsatt av Kommisjonen 16. november 2005 med sikte på å innføre harmonisert regelverk og overordnet regulering på området. Rådet for helseministere ble 2. juni 2006 informert om forslaget i påvente av første lesning i Europaparlamentet. Forordningen tar sikte på å innføre felles og spesiell ordning for godkjennelse og overvåkning av legemidler til avansert terapi, dvs. legemidler til genterapi, legemidler til somatisk celleterapi og legemidler som er fremstilt av manipulert vev. Etiske beslutninger mht bruk av stamceller forblir etter forslaget medlemslandenes myndighetsområde.

1.9 Organdonering og transplantasjon

I slutten av juni sendte DG Sanco ut en offentlig konsultasjon om fremtidig EU tiltak på området organdonering og transplantasjon. Målet med konsultasjonen er å identifisere hovedproblemer man møter i arbeid med donering/transplantasjoner og invitere til å komme med ideer om hvordan disse kan løses, samt vurdere i hvilken grad tiltak bør iverksettes på EU-nivå.

"Folkehelseartikkelen", (artikkel 152) hjemler mulighet for Kommisjonen til å foreslå initiativer som sikrer bedre kvalitet og sikkerhetsstandarder ved organdonering. På den annen side hjemler artikkelen ikke rett til å regulere organisering og levering av helsetjenester og medisinsk behandling. Samtykke til donering er et særlig sensitivt område, hvor det ikke minst må tas hensyn til lokale og kulturelle holdninger til donering og transplantasjon. Noen medlemsland forutsetter samtykke med mindre det positivt er gitt uttrykk for det motsatte, mens andre igjen krever positivt samtykke.

Helse- og omsorgsdepartementet bidro med en høringsuttalelse innen fristen, og det er ventet at Kommisjonen vil følge opp med en melding i begynnelsen av 2007 med forslag til tiltak som bør iverksettes på EU-nivå.

1.10 Medisinsk utstyr

Forslag til endring i direktivene om aktiv implanterbart medisinsk utstyr (90/385) og medisinsk utstyr (93/42) vurderes for tiden i Rådet og Europaparlamentet. Planen var i utgangspunktet å få til en enighet innen utløpet av dette året, men det kan se ut som om saken vil trekke ut i tid.

1.11 Utviklingstrekk på tobakksfeltet

Ramme-konvensjonen om tobakk i WHO (FCTC)

Tyskland har allerede så smått begynt å forberede seg til den andre partnerskapskonferansen for FTCT som arrangeres i Bangkok 30. juni – 6.juli neste år. Målet er å få en felles EU-posisjon til de to protokollene som skal forhandles, nemlig tobakksreklame og ulovlig salg.

Grønnbok om røykfritt miljø

DG Sanco planlegger å legge fram en grønnbok om røykfritt miljø mot slutten av 2006, som vil bli fulgt opp av Tyskland under deres formannskapsperiode. Grønnboken vil vurdere helsevirkningene av passiv røyking.

Tobakksdirektivet fra 2003

Kommisjonen sendte 1. februar "grunngitt uttalelse" til Tyskland og Luxemburg om manglende gjennomføring av direktivet fra 26. mai 2003 om forbud mot reklame for tobakksprodukter. Kommisjonen har nå brakt Tysklands sak inn for EF- domstolen, mens saken mot Luxemburg er henlagt etter at landet nylig informerte om sine planer for gjennomføring av direktivet.

12. oktober besluttet Kommisjonen å ta rettslige skritt mot flere EU land som bryter forbudet mot tobakksreklame i forbindelse med sponsoravtaler. Dette gjelder blant annet Italia, Ungarn og Spania.

1.12 Alkoholpolitikk

Alkoholstrategien

Det er nå ventet at den lenge bebudede alkoholstrategien vil bli lagt frem 24. oktober i form av en ”kommunikasjon”/meddelelse. Denne vil være utgangspunkt for diskusjonen som skal finne sted på Rådsmøtet for helseministere og i Europaparlamentet senere i høst. Meddelelsen vil omhandle nasjonale tiltak for å redusere alkoholmisbruk, tiltak som kan iverksettes av industrien gjennom selvregulering, og vurderinger av hvordan Kommisjonen kan bidra til å støtte og koordinere tiltakene – uten å gå ut over sin kompetanse på området.

Dette er første gang Kommisjonen legger frem en meddelelse/strategi på alkoholområdet. Det har tatt lang tid å utarbeide den, noe som blant annet skyldes sterke krefter innen industrien som er negative til at EU skal vedta føringer for det enkelte medlemslands nasjonale politikk på feltet.

Reformer i vinsektoren i EU

På Rådsmøtet for landbruk 18. september drøftet landbruksministrene for andre gang Kommisjonens forslag til reformer i markedsordningen for vin. Det finske formannskapet legger opp til at ministrene skal drøfte denne saken også i oktobermøtet, og at Kommisjonen deretter kan starte arbeidet med det nye regelverket på området.

Kommisjonen la i juni i år fram en linkurlhttp://ec.europa.eu/agriculture/capreform/wine/com2006_319_en.pdftrue_blankmelding som beskriver utfordringene for sektoren og skisserer ulike alternativer for en reform. Kommisjonen går inn for en gjennomgripende reform som innebærer at støtte til destillasjon og privat lagring av vin fjernes. Kommisjonen foreslår i tillegg et frivillig bidrag til rydding av vinmarker med en målsetting om at 400 000 ha vinmarker tas ut av produksjon. Reformen bør i følge Kommisjonen gjennomføres i to faser. Første fase er å gjenopprette markedsbalansen og andre fase har som formål å bedre konkurranseevnen for europeisk vinproduksjon. Virkemidlene vil i stor grad bli tilpasset utfordringene i de enkelte berørte medlemsland.

Et flertall av medlemslandene støtter i prinsippet det alternativet som Kommisjonen foreslår. Det er likevel en del land som mener at den ambisiøse målsettingen om å ta vinmarker ut av produksjon er en defensiv tilnærming til utfordringene sektoren står overfor. Disse landene ønsker mer vekt på markedstiltak for å øke konkurranseevnen.

1.13 Narkotikapolitisk samarbeid

Handlingsplan for bekjempelse av narkotika for perioden 2005-2008

Handlingsplanen ble publisert i februar 2005. Planen har som mål å redusere forekomsten av stoffmisbruk i EU, samt redusere de påfølgende sosiale og helsemessige skadene.

Grønnbok - EUs narkotikapolitikk

Kommisjonen ønsker å bedre dialogen med det sivile samfunn hva angår EUs narkotikapolitikk. I den forbindelse er en grønnbok introdusert med tittel "Consultation with of Civil Society in the Drugs Field". Dette er innledningen på en konsultasjonsprosess som vil gi innbyggere som bruker narkotika eller på annen måte er berørt av problemstillingene, mulighet til å fremføre sine synspunkter. Konsultasjonsperioden gikk fra juli til utgangen av september 2006. Kommisjonen og EMCDDA vil bruke innsamlet data og informasjon som grunnlag for videre politikkutvikling på narkotikaområdet.

1.14 Psykisk helse

Grønnboken om psykisk helse ble publisert i oktober 2005, og den tar for seg den nåværende tilstanden for psykisk helse i Europa og utfordringene som denne stiller til samfunnet, samt fremmer forslag om hvordan EU best kan møte disse. Behovet for en felles strategi er påtrengende idet befolkningens psykiske helsetilstand utgjør et betydelig samfunnsproblem.

Europaparlamentet har kommet med sine kommentarer som støtter opp om Kyprianous ønske om å foreslå en kortfattet strategi med noen få rettet mot enkelte utvalgte områder der EU har kompetanse til å handle. Responsen har vært overveldende positiv og konstruktiv mht at EU har en rolle å spille. Det gjenstår imidlertid å se hvordan de endelige prioriteringer blir og støtten forslagene vil motta i andre berørte sektorer.

Det er ventet at en rapport med oppsummering av høringsrunden for grønnboken vil komme i løpet av høsten. En hvitbok/ strategi for EUs arbeid med psykisk helse er ventet i løpet av det tyske formannskapet, nærmere bestemt i mars neste år.

1.15 Sosiale determinanter og helse

Under ledelse av Sir Michael Marmot (UK) er det satt ned en kommisjon som skal utrede tema ulikeheter i helse- mellom land og innen land, med utgangspunkt i sosiale faktorer. Kommisjonen som skal avlevere sin rapport mai 2008 vil arbeide gjennom sine medlemmer, kunnskaps- nettverk, gjøre bruk av arbeid som er gjort i medlemslandene og i det sivile samfunn, globale initiativ og ikke minst gjennom en referansegruppe knyttet til WHO.

Arbeidet ser så langt svært lovende ut, og det knytter seg store forventninger til midtveisrapporten som er planlagt å komme før sommeren 2007.

1.16 Aldring, helse og omsorgstjenester

”Long Term Care” (LTC) er for alvor satt på dagsorden i EU. Behov for omsorgstjenester sett i sammenheng med demografiske endringer blir viet stor oppmerksomhet. Kommisjonen inviterer til det første møte (30.-31. oktober) i det Europeiske Demografiske Forumet som skal holdes hvert annet år. Forumet skal være møteplass for nasjonale myndigheter og eksperter på området. Målet er å identifisere og utveksle "best practices" i eldrepolitikken. DG Sanco har i tillegg utgitt et hefte (draft working paper) i september i år med tittelen: "Healthy aging, a keystone for a Sustainable Europe" -EU Health Policy in the Context of Demographic Change.

1.17 Helse og utvikling

Arbeidskraft i helsesektoren i utviklingsland-migrasjon

Internasjonale bestrebelser for å forbedre situasjonen i utviklingsland på dette feltet vil kreve klare politiske forpliktelser relatert til nasjonal helsepolitikk hva angår mobilitet av arbeidskraft til og fra EU og innen EU.

13. september 2006 ble det holdt et uformelt arbeidsmøte i Brussel om "A European Programme for Action to tackle the Critical Shortage of Health Workers in Developing Countries (2007-2013)". Nytt utkast framlegges på Kommisjonens neste Health Experts Meeting den 24.-25. oktober 2006. Formodentlig går det videre til godkjenning i Europakommisjonen den 21. nov. 06.

Norge er invitert med som deltaker i dette arbeidet på grunn av vårt partnerskap via EØS og fordi Norge er sett på som en interessant deltaker ut fra våre tidligere initiativ knyttet til å løfte opp temaet helsepersonell på den internasjonale agendaen.

Arbeidet har betydning for Norge idet vi kan få "likesinnethet" i EUs tilnærming, samt at helsepersonellproblematikken er et tema Norge over tid har engasjert seg i. Det gjør det meningsfullt å påvirke prosessene videre, deriblant denne. Norge er representert ved UD/Norad, som har god kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet/Shdir i arbeidet.

Mattrygghetsspørsmål

2.1 Helsepåstander og beriking

Forordning om beriking av næringsmidler:

Forslag om beriking av næringsmidler med vitaminer og mineraler ble vedtatt ved 2. gangs behandling i Europaparlamentet i mai med noen mindre endringer. Målet med det vedtatte regelverket er å harmonisere ulike nasjonale regler for tilsetting av mineraler og vitaminer og visse andre stoffer i næringsmidler, dette for å gi tilstrekkelig forbrukersikkerhet samtidig som fri flyt av varer innen EU sikres.

Forordning om nærings- og helsepåstander på næringsmiddelprodukter:

Forslag til nye regelverk for bruk av helsepåstander på næringsmiddelprodukter og beriking av næringsmidler ble behandlet under Europaparlamentets plenumssamling i mai. Forslaget som har vært svært kontroversielt, ble vedtatt med noen kompromisser. Formålet med rettsakten er å få skjerpede og enhetlige bestemmelser for nærings- og helsepåstander på næringsmidler, blant annet skal det lages klare definisjoner for påstander som "lavt kaloriinnhold", "lavt fettinnhold", høyt fiberinnhold og "reduserer kolesterolnivå".

På grunn av ny prosedyre for arbeidsgruppene som er tilknyttet EU-kommisjonen, har Rådssekretariatet vært nødt til å sette i gang ny sluttprosedyre for forordningene i henhold til de nye reglene. Man regner imidlertid med at det ikke vil bli åpnet for realitetsdrøftelser i denne nye sluttrunden, og det finske formannskapet insisterer på at ferdig tekst bør foreligge innen utgangen av oktober.

2.2 Revisjon av merkeregelverket for mat i EU

Forslag til revisjon av det generelle merkedirektivet er forventet neste år. I relasjon til dette sendte Kommisjonen tidligere i år ut et diskusjonspapir på høring om revisjon og tekniske spørsmål relatert til direktivet om ernæringsverdier (90/496/EØF). Norge bidro med en høringsuttalelse.

På basis av innkomne uttalelser tar Kommisjonen sikte på å fremme forslag til regulering i løpet av 2007. Sentrale problemstillinger er om man skal ha obligatorisk merking, hva slags og på hvilke produkter. Man er for eksempel opptatt av hvordan merkingen skal utformes for å unngå å forvirre forbrukerne. I denne forbindelse har DG Sanco gitt til kjenne at de er svært interessert i resultatet av den nordiske konferansen om ernæringsmerking som Norge er vertskap for i november. Kommisjonen ser på merkeregelverket som et helt sentralt virkemiddel i arbeidet for å bekjempe overvekt.

2.3 ”Næringsmiddelforbedringspakken” rammeforordning

Forslag til ny forordning er en oppdatering av eksisterende direktiver for tilsetningsstoffer; aromastoffer og næringsmiddelenzymer er avgitt. Gjennom konsultasjonsprosessen har de tre forslagene gjennomgått betydelig strukturelle endringer. Man vil få en pakke på fire forordninger, de tre nevnte pluss en mer prosessuell forordning som regulerer godkjenningsordningene for de tre. Hovedinnholdet i de opprinnelige dokumentene utarbeidet i Kommisjonens arbeidsgrupper er imidlertid det samme. Den interne konsultasjonsrunden er nå avsluttet og forslaget er presentert for EP og Rådet. Første behandling i Europaparlamentet vil forhåpentligvis bli før utgangen av 2006.

Dette er første gang enzymer reguleres på EU-nivå., og det er et stort arbeid som skal settes i gang for å harmonisere ulike ordninger før alt er på plass. Alle enzymer som i dag er på markedet må evalueres og godkjennes gjennom det nye systemet. Man tror det vil ta mellom to og fire år før man får gått igjennom alle de 200-300 søknader som er forventet bare for enzymer.

2.4 Grønnbok om ernæring

Oppfølgingen av grønnboken om ernæring, en ernæringsstrategi, vil bli lagt frem våren 2007, ikke i høst som var den opprinnelige planen. Grønnboken ble diskutert i EP midt i juni, og sentralt i diskusjonen sto mulige strategier for å endre forbrukernes adferd til å velge sunnere mat.

2.5 EUs plattform for ernæring, fysisk aktivitet og helse

EUs plattform for kosthold, fysisk aktivitet og helse er EUs første konkrete tiltak for å redusere fedme som et helseproblem. Målet er å bringe aktører sammen i et felles forum, få etablert en mer formell men samtidig mer åpen prosess rundt dette tema.

Plattformen inkluderer alle aktører i matkjeden og har til nå 115 ”Commitments” og 361 definerte tiltak. Løftene dekker det meste, selv om området fysisk aktivitet foreløpig er underrepresentert.

Torsdag 9. november skal Kyprianou offentliggjøre virksomheters, selskapers, helseorganisasjoners, forbrukergruppers og offentlige myndigheters ”løfter” gitt for å bekjempe fedme og overvekt. Kommissæren ønsker å vise at plattformen produserer resultater, fremheve noen gode eksempler og ved det henlede oppmerksomheten på det gode arbeidet som er gjort på ulike områder. Dette må også sees som et bidrag i forberedelsene til WHOs ernæringskonferanse som arrangeres i Budapest neste år.

Horisontale saker

3.1 Formannskap – Finland og Tyskland

Finland

Høstens ministermøte for arbeids- sosial- og helseministere er berammet til 30. november - 1. desember. I tillegg til å konkludere på forslaget til nytt regelverk om medisinsk utstyr, avanserte terapier og forordninger om tilsetningsstoffer, enzymer med videre, er det verdt å merke seg at saker som EU har jobbet med i andre fora hvor Norge også er involvert på like fot - les WHO - følges opp av Rådet i høst. Blant disse sakene er fremdriftsrapport på arbeidet med det Internasjonale Helsereglement (IHR), Rammekonvensjonen om Tobakkskontroll (FCTC) og selvfølgelig pandemisk influensa. Videre står oppfølgingen av strategier og grønnbøker på alkohol, psykisk helse, ulykkesforebygging og strategien på HIV/Aids i EU og naboland på den foreløpige agendaen.

Norge deltok aktivt i forberedelsesprosessen og bidro med foredragsholder til formannskapskonferansen "Health in all Policies" 20.-21.september i Kuopio, og har deltatt på flere arrangementer i formannskapsperioden så langt.

Gjennomgangstemaet – ”helse i alle politikkområder” blir klart profilert i de ulike sammenhenger – ikke minst fokusert på politiske aktører – som helseminister Liisa Hyssälä påpekte ved en anledning: ”Det er politikernes ansvar å bringe helseaspektet inn i de ulike politikkområdene”.

Tyskland

Når Tyskland overtar formannskapet i januar, vil de i sitt program på helsesektoren ha hovedfokus på helseforebygging knyttet opp mot målene i Lisboastrategien, utvikling på legemiddelområdet samt helsetjenestesamarbeid i EU. "Health Promotion, Innovation, Access to Health Care" er overskriften på det forløpige programmet.

Tyskland er bevisst på at dette vil være det første formannskap i EU-27, og legger stor vekt på å samarbeide nært med de påfølgende formannskap, Portugal og Slovenia. "The Team Presidency" tar sikte på å utvikle et 18 måneders program som henger sammen innholdsmessig, og alle de tre landene vil være involvert i forberedelsene av de enkelte arrangementene under det tyske formannskapet.

3.2 EUs budsjett for 2007

Etter all oppmerksomheten rundt EUs langtidsbudsjett som ble endelig vedtatt i mai, har Kommisjonen jobbet med budsjettforslaget for 2007. Den første årlige budsjettdebatten fant sted i Europaparlamentet 10.oktober. Budsjettkomiteen stemte i første runde ned det finske formannskapets forslag om kutte Kommisjonens interne administrasjonsbudsjett med 50 mill.€. I stedet vil de at de 50 mill € skal fryses som en reserve til å bruke den dagen Kommisjonen går med på at parlamentsmedlemmer får større innflytelse i Kommisjonens beslutninger vedrørende rekruttering og arbeidsprogram. Med betydelig majoritet på tvers av partigrensene gikk man dessuten inn for å kutte store deler av budsjettet for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Også dette forslaget leses som et ledd i kampen for å gi Europaparlamentet økt innflytelse i beslutningsprosessene på det utenrikspolitiske området.

Budsjettet vil nå bli behandlet i ”trialog-møter” (mellom Råd, Parlament og Kommisjonen) med sikte på å komme frem til et kompromiss før Europaparlamentet ratifiserer komiteens innstilling ved plenumsavstemning sent i oktober og Rådsbehandling i november. En reell endring og gjennomgang av budsjettsstrukturen vil neppe komme før den bebudede gjennomgangen i 2008/9.

3.3 Status for EUs forfatningstraktat

Finland ble i starten av sitt formannskap oppfordret til å holde refleksjonsprosessen i gang omkring forfatningstraktetan, og det ble antydet at de ville arbeide aktivt i kulissene med spørsmålet. Det har vært lite oppmerksomhet rundt temaet så langt, men nå bebuder Tyskland at de ønsker å ha ny EU-konstitusjon på plass før valg av nytt Europaparlament i 2009. Angela Merkel har sagt at Tyskland vil gjenoppta arbeidet med forfatningstraktaten som ble lagt bort i fjor.

I løpet av sin formannskaps periode vil Tyskland sparke i gang en ny prosess ved å få oppslutning om en ”road-map” og en prosess som kan lede frem til enighet om traktaten før neste EU-valg. Merkel mener traktaten vil gjøre EU mer åpent, forståelig og effektivt. Mens enkelte land tar til orde for å arbeide for å få vedtatt en minivariant av traktaten, ønsker Merkel, i likhet med mange andre land, å gå videre med traktaten slik den ligger i dag. Den må ha en struktur og innhold som fortjener betegnelsen en konstitusjonell traktat, har hun uttalt.

3.4 Status for EUs utvidelsesprosess

Det blir som ventet ingen utsettelse på EU-medlemskapet for Romania og Bulgaria. Kommisjonen ønsker landene velkommen som medlemmer fra 1. januar 2007 og behandlingen i Europaparlamentet i september støttet dette. Både presidenten i Kommisjonen, Jose Manuel Barroso, og kommissær for utvidelse, Ollie Rehn brukte rosende ord for å beskrive landenes forberedelser til medlemskap, Barroso kalte framgangen for betydelig, og Rehn mente landene hadde gitt en ”sterk respons” på Kommisjonens krav.

Det er likevel behov for videre fremgang på enkelte områder, og det vises spesielt til det utvidede justisområdet (korrupsjon, justisreform, organisert kriminalitet), administrasjon av landbruk og strukturfond og matsikkerhet. Uroen for eksport av både organisert kriminalitet og utrygg mat er tydelig blant flere av medlemslandene.

På området matsikkerhet er for eksempel beskyttelsestiltak allerede på plass når det gjelder dyresykdommer. Enkelte matprodukter innen fisk-, kjøtt- og meierisektorene vil bli nektet adgang til det indre markedet de neste tre årene.

Barroso signaliserte samtidig skepsis til videre utvidelser, at det vil først komme på tale når nødvendig institusjonell reform er på plass. I dag forhandler Tyrkia og Kroatia om medlemskap, mens Makedonia har status som søkerland. Medlemskapsforhandlinger med Kroatia og Tyrkia hadde oppstart i oktober i fjor.

3.5 Ny komitologiprosedyre

I sommer inngikk representanter for Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet et kompromiss om "komitologien" i EU, det vil si bruken av komiteer tilknyttet Kommisjonen i forbindelse med gjennomføringsbestemmelser der Kommisjonen har delegert vedtaksmyndighet.

Under nåværende ordning, hvor det store flertall av rettsakter i EU er gjennomføringsbestemmelser eller forskrifter, vedtas disse ikke av Europaparlamentet og Rådet, men av Kommisjonen. Dette skjer via delegering av gjennomføringsmyndighet til Kommisjonen fra Rådet. Fra Rådets side har det vært en forutsetning for å delegere myndighet til Kommisjonen at den assisteres av komiteer av sakkyndige fra medlemslandene. Innenfor komitologien har Europaparlamentet, i motsetning til Rådet, ikke hatt myndighet til å blokkere Kommisjonens forslag til gjennomføringsbestemmelser og forskrifter . Likevel har man under Barossos ledelse av Kommisjonen sett en utvikling der Europaparlamentet i enkeltsaker har fått en gjennomslagskraft som i praksis har vært ensbetydende med en blokkering av Kommisjonens forslag.

De nye reglene innebærer at Europaparlamentet gis mulighet til å blokkere Kommisjonens forslag når det foreligger et absolutt flertall. For å kunne blokkere, må det ligge til grunn at Kommisjonen enten har gått ut over sitt mandat, foreslåtte tiltak ikke er innenfor rammene, eller at subsidiaritetsprinsippet ikke er overholdt. Ny prosedyre vil gjelde all kommende lovgivning innen komitologien samt retrospektivt, på 25 saker som allerede er behandlet av Kommisjonen i henhold til gammel komitologiprosedyre. Kommisjonen plikter å holde Europaparlamentet fortløpende oppdatert om saker på komitologisiden. Materialet skal oversettes til alle språk. Parlamentet får inntil 3 måneder å behandle oversendte forslag på fra det tidspunkt materialet er komplett. På kompliserte saker vil det bli innvilget 4 måneder.

Kompromisset var en milepæl for Europaparlamentet. Det har hele tiden har vært sterkt kritisk og i opposisjon til eksiterende komitologiordning. Den folkevalgte innflytelsen på EUs politikk og regelverk blir styrket, og maktbalansen mellom de 3 institusjonene endres gjennom større beslutningsmessig jevnbyrdighet. Dette vil både på kort og lengre sikt måtte få betydning for måten Norge jobber mot Europaparlamentet, siden Norge som utenforland har lettere adgang til Europaparlamentet enn Rådet.

3.6 Better regulations

De byråkratiske kostnadene for bedrifter som etterlever europeisk lovgivning er beregnet til å utgjøre nærmere € 600 mrd årlig - nesten det dobbelte av tidligere antatt. (I disse € 600 mrd er ikke kostnadene ved å etablere lovene inkludert). Günter Verheugen, Kommisær DG Enterprise, tar nå et kraftig oppgjør med byråkratene i sitt eget DG samtidig som han har lansert en plan om å redusere de administrative byrdene med ca 25 %. Det blir angitt å tilsvare en produktivitetsgevinst på € 150 mrd årlig i Europa.

Verheugen har hatt som mål å få gjennomført 54 forenklingstiltak i løpet av 2006, men beskylder toppbyråkrater for bevisst å forsinke denne prosessen. Han antar at ca 30 tiltak vil bli gjennomført, men sier dette likevel ikke er noen katastrofe, at han har full tillit til at hans apparat i DG Enterprise nå vil sette opp farten for å nå målet. Verheugen får trolig drahjelp av Tyskland fra nyttår, som ifølge Verheugen vil prioritere ”Better Regulations” . Merkel støtter fullt opp om målet på 25 % reduksjon, et mål som trolig blir vedtatt på vårtoppmøtet neste år.

3.7 Nytt rammeprogram for FoU 2007-2013

EUs 7. rammeprogram for forskning – stamcelleforskning i fokus

Etter en seks timers lang debatt under det ekstraordinære møte i Konkurranseevnerådet 24. juli, greide det finske EU-formannskapet å sikre flertall for et politisk vedtak om EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling (2007-2013). Løsningen kom etter at formannskapet foreslo å legge ved en erklæring fra Kommisjonen som presiserer betingelsene for EU-finansiering av stamcelleforskning på befruktede egg. Rådets vedtak er et tilsvar til Europaparlamentets holdning fra juni i år. Siden de to EU-institusjonene fortsatt ikke er enig på alle punkt, må rammeprogrammet på en ny runde i Europaparlamentet og Rådet i høst, nærmere sagt i slutten av november. Rådets vedtak i juli var likevel viktig for å opprettholde tempoet i beslutningsprosessen, slik at det 50 milliarder euro store rammeprogrammet kan starte som planlagt 1. januar 2007. EU 7. Norge har deltatt for fullt i EUs forskningsprogram siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.

Som ventet, dreide debatten seg nesten i helhet om hvorvidt EUs rammeprogram skal kunne finansiere forskning knyttet til stamcelleforskning på befruktede egg. I det eksisterende 6. rammeprogram tillates slik prosjektfinansiering på gitte betingelser. Dagens betingelser for EU-støtte til stamcelleforskning ble fastsatt av Kommisjonen i etterkant av Rådets og Europaparlamentets vedtak om 6. rammeprogram i 2002. Denne gangen ønsker imidlertid Europaparlamentet å inkludere bioetikkreglene i det overordnede vedtaket om rammeprogrammet. I juni gikk EU-parlamentarikerne med knapt flertall inn for at stamcelleforskning på befruktede egg skal kunne finansieres med EU-midler så lenge selve forskningen foregår i land som tillater dette og er i samsvar med landenes nasjonale bioetikkregler, og i sitt linkurlftp://ftp.cordis.europa.eu/pub/fp7/docs/ec_fp7_amended_en.pdf_blank reviderte forslag til 7. rammeprogram i slutten av juni, støttet Kommisjonen dette.

Det finske formannskapet sikret flertall ved å foreslå å la en erklæring fra Kommisjonens side om betingelsene for finansiering av stamcelleforskning følge vedtaket. I Kommisjonens detaljerte presisering gjøres det klart at dagens praksis vil bli videreført, hvilket blant annet innebærer at EU ikke vil finansiere forskningsprosjekter som involverer ødeleggelse av befruktede egg, men kun forskning på senere stadier, det vil si hvor eggene allerede er ødelagt.

Et Europeisk teknologisk Institutt :

I februar 2006 la Kommisjonen frem et forslag om å opprette et europeisk teknologisk institutt (EIT). Det er ment å skulle være et flaggskip for høyere utdanning, forskning og innovasjon. Kommisjonen beskrev sine planer mer detaljert i en meddelelse som ble sendt ut i juni i år, og som følge av dette ba Rådet Kommisjonen om å legge frem et formelt forslag. Etter planen vil Kommisjonen 18. oktober vedta forslag til en forordning som gir grunnlag for å etablere EIT med sentrale oppgaver i å fremme integrering mellom de tre sidene i ”kunnskapstriangelet” (forskning, innovasjon og utdanning).

3.8 Den Nordlige Dimensjon (EUND)

Et politisk rammedokument for den nye plattformen for den Nordlige Dimensjon fra 2007 foreligger nå, godkjent på embetsnivå. Godkjenningen fant sted på et embetsmøte for Nordlig Dimensjon i Imatra etter invitasjon fra det finske EU-formannskapet 22. september. Til stede på møtet var blant annet alle EU-landene unntatt Den tsjekkiske republikk, EU-kommisjonen, EU-parlamentet, internasjonale finansieringsinstitusjoner og de fire nordeuropeiske regionale rådene.

3.9 EØS-finansieringsordningene

Prioriterte områder for EØS-finansieringsordningene er forskning, helse, barn, kulturarv og ”cross-country issues". Det er en del av regjeringens Europa-politikk at det skal fokuseres på de nye medlemslandene, og 47 % av midlene tilkommer da også Polen.

Prosjektene er nå organisert under tre paraplyer, hvor helse nå er blitt en separat gruppe. I september i år var totalt 376 mill € er gjort tilgjengelig for søkere gjennom 14 utlysninger i 11 land. Det har til nå kommet inn 3000 prosjektsøknader, noe som innebærer at etterspørselen er ti ganger høyere enn tilbudet. Alle søknadene legges ut på nett slik at prosessen kan følges. Det er en overvekt av offentlig ledede prosjekter samt prosjekter i regi av sivilt samfunn-aktører. Det er fremdeles noe uklart i hvilken grad næringsliv deltar.

3.10 Sivilt beredskap

Ny styringsstruktur for sivil krisehåndtering

I juni 2006 ble det vedtatt nye styringsstrukturer i Rådet for sivil krisehåndtering. Disse strukturene skal bare tre i kraft når de allerede eksisterende strukturer ikke er tilstrekkelige for å håndtere koordineringen av en krise på en tilfredsstillende måte. Formålet med styringsgruppen er å sikre en felles forståelse av situasjonen, gi råd til medlemsstatene om felles oppfølging, sikre at saken blir fulgt opp og sikre en felles informasjonsstrategi. Den overordnede koordineringen og eventuelle beslutninger vil bli tatt i COREPER (de faste representanters komité).

3.11 TV uten grenser-direktivet

Kommisjonens forslag til endringer i Direktiv 89/552 om fjernsyn (KOM(2005)646) ble diskutert i Europaparlamentets utdannings- og kulturkomité 10. oktober. Reklame, produktplassering og sponsing synes å være de delene av direktivforslaget som skaper størst problemer. Dette gjelder både kvalitative og kvantitative bestemmelser.

Forslaget fra Kommisjonen går blant annet ut på at en gjør dagens regler om reklameavbrudd mer fleksible. Kommisjonens forslag om å tillate produktplassering så framt det gis klar beskjed om at det vil forekomme før sendingen, skaper debatt. En mellomløsning som støttes av mange, går ut på at produktplassering tillates, men at det tas inn en ny bestemmelse i Artikkel 1 som mer detaljert regulerer på hvilke vilkår dette kan forekomme. Forslaget innebærer at produktplassering ikke vil være tillatt i nyhets-, aktualitets- eller barneprogrammer eller i dokumentarprogram eller religiøse programmer, men derimot sportssendinger og tv-serier osv. Reglene om innholdet i produktplasseringen (f.eks. ikke direkte oppmuntring til kjøp) og varsling skjerpes i forhold til Kommisjonens forslag.