Høring - Forslag om endringer i stedsnavnloven

Kulturdepartementet legger med dette fram forslag om endringer i lov 18. mai 1990 nr.11 om stadnamn. Målet med forslagene er å gi kommunene større frihet i stedsnavnavgjørelser, både valg av stedsnavn og vedtak om skrivemåten av dem.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 14.01.2019

Vår ref.: 18/1522

Høring - forslag om endringer i stedsnavnloven

Vår ref.: 18/1522

Kulturdepartementet legger med dette fram forslag om endringer i lov om 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn.

Målet med lovrevisjonen er å gi kommunene større frihet i stedsnavnavgjørelser, både valg av stedsnavn og vedtak om skrivemåten av dem. Videre er målet å følge opp de delene i

NOU 2016:18 Hjertespråket, Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk, som omhandler vern og bruk av samiske stedsnavn. Kulturdepartementet vil her sende to alternative forslag på høring.

Alternativ 1 innebærer flere endringer og presiseringer som til sammen gir kommunene større innflytelse i stedsnavnsaker i sitt område. Alternativet inneholder også oppfølginger av forslag og analyser i utredningen Hjertespråket. I tillegg foreslås flere redaksjonelle endringer.

Alternativ 2 omfatter hele alternativ 1. I tillegg foreslås en endring i § 4 Reglar om skrivemåten, som i praksis gjør at vedtakene om skrivemåte i Kartverket, ikke automatisk blir førende for hvilke skrivemåte det er mulig for kommunene å vedta.

Forslaget innebærer blant annet:

Alternativ 1

  • Det slås fast at loven skal sikre hensynet til norske stedsnavn, i tillegg til samiske og kvenske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner.
  • Det presiseres at reinbeitedistrikt er et eksempel på et administrativt område som omfattes av stedsnavnlovens virkeområde. Kartverket vedtar skrivemåten av reinbeitedistrikt.
  • Det foreslås ingen endring i ordlyden til § 3 Namnevern, men begrepet "særlege grunnar" i unntaket i andre ledd, siste punktum klargjøres i forarbeidene. Formålet er å sikre at dette unntaket skal praktiseres mindre begrenset enn i dag.
  • I paragrafen om skriveregler tas det inn en setning som tidligere har stått i forskriften: "Har skrivemåten vore lenge i bruk og er vel kjend og innarbeidd, kan ein fråvike gjeldande rettskriving og rettskrivingsprinsipp."
  • Stedsnavntjenesten blir lagt til Språkrådet og oppgavene blir en del av Språkrådets samfunnsoppdrag om å styrke norsk og bidra til revitalisering av kvensk. Sametinget vil fremdeles være stedsnavntjeneste for samiske stedsnavn. Stedsnavntjenesten får utvidet oppgavene sine til også å omfatte å gi tilråding om navneskikk og navnsetting, i tillegg til skrivemåten av stedsnavn. Stedsnavntjenesten kan også gi tilråding om bruk av stedsnavn, etter at det er fattet vedtak om skrivemåten.
  • Lovfesting av kommunens rett til å velge navn på de navneobjektene de vedtar skrivemåten av etter gjeldende § 5 andre ledd. Dette gjør kommunene i dag i kraft av sin negativt avgrensede kompetanse.
  • Klageinstansen for klage på manglende bruk eller feilbruk av stedsnavn endres fra "overordna departement" til "til det organet som er nærast overordna det organet som klagen gjeld. Fylkesmannen er klageinstans når klagen gjeld kommunale eller fylkeskommunale organ".
  • Det foreslås videre å dele opp noen bestemmelser i flere paragrafer, omrokere noen bestemmelser, slå sammen noen setninger og oppdatere henvisningene som følge av dette. Dette er ikke ment å innebære noen materiell endring, men foreslås for å gjøre loven klarere og lettere tilgjengelig.

 

Alternativ 2

  • Forslaget omfatter alle endringsforslagene i alternativ 1. I tillegg foreslås en endring som i større grad enn i dag gir kommunene gjennomslag for sine ønsker om skrivemåten av stedsnavn. Forslaget går ut på snevre inn dagens hovedregel som at når samme navn er brukt på forskjellige navneobjekter, skal skrivemåten som er brukt for det opprinnelige navneobjektet være retningsgivende for skrivemåten for de andre navneobjektene. Regelen er i dag til for å motvirke ulik skrivemåte av et stedsnavn i forskjellige funksjoner innenfor samme geografiske område. Vi foreslår å omskrive regelen til å gjelde bare når Kartverket og fylkeskommunene gjør vedtak om skrivemåte. Som konsekvens av endringen gjelder regelen ikke for kommunale vedtak etter stedsnavnloven.

Frist for å avgi høringsuttalelse er mandag 14. januar 2019

Høringsinstansene bes vurdere om saken bør videresendes til underliggende etater eller andre som ikke er oppført på listen over høringsinstanser, se vedlegg.

Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på ”Send inn høringssvar”.

Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider.

Med hilsen

Ellen Ur (e.f.)
avdelingsdirektør

Maria Jongers
seniorrådgiver

 

 

Departementene

Fylkeskommunene

Fylkesmennene

Kommunene

Sametinget

Universitetene og høyskolene

 

Aksjonsgruppa for korrekt bruk av stedsnavn i Overhalla v/Brynjar Mørkved

Arkivverket
Bokmålsforbundet
By- og regionsforskingsinstituttet NIBR
Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Forsvarets militærgeografiske teneste
Halti kvenkultursenter IKS
Klagenemnda for stadnamnsaker
KS
Kvenlandsforbundet
Kvensk institutt
Landslaget for Lokalhistorie (samanslutning av historielag)
Landssamanslutninga av nynorskkommunar
Meteorologisk institutt
Miljødirektoratet
Namdal Historielag
Namnekonsulenttenestene for norsk/kvensk/samisk
Navnebeskyttelsen Norge
NGU - Noregs geologiske undersøking
Nord-Trøndelag Kulturvernråd
Noregs Mållag
Noregs vassdrags- og energidirektorat
Norges Bondelag
Norges Bygdekvinnelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk kulturråd
Norsk lokalhistorisk institutt
Norsk namnelag (NNL)
Norske Kveners Forbund
Norsk-finsk forbund
Norut
NRK, YR redaksjon
Posten Noreg AS
Riksantikvaren
Riksmålsforbundet
Samarbeidsnemnda for namnegransking
Samisk høgskole
Språkrådet
Statens kartverk
Statistisk sentralbyrå

Storfjord språksenter
Toten dialekt- og mållag
Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
Vegdirektoratet