Høring - forslag til endring av reglene om formidlingsplikt

Høring - forslag til endring av reglene om formidlingsplikt

Kultur- og kirkedepartementet legger med dette frem et høringsnotat med forslag om endringer i § 4-2 i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting (kringkastingsforskriften).  

Høringsdokumentene er også lagt ut på Internett, se http://www.regjeringen.no/kkd

Kultur- og kirkedepartementet ber om at eventuelle merknader er departementet i hende senest 6. august 2009.

Vi ber om at høringsuttalelser blir oversendt både skriftlig og elektronisk til e‑postadresse postmottak@kkd.dep.no.

Med hilsen

Roy Kristiansen e.f.
ekspedisjonssjef

Øyvind Christensen
avdelingsdirektør

Vedlegg                                                                                                          

Høring – forslag til endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting

Kultur- og kirkedepartementet legger med dette frem et høringsnotat med forslag om endringer i § 4-2 i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting (kringkastingsforskriften).  

Formidlingsplikt for en bestemt tv-kanal gir kringkasteren krav på formidling.  Kanalen er dermed sikret å nå ut til tv-seerne. Formidlingsplikt er lovfestet i § 4-3 i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (kringkastingsloven). Lovbestemmelsen gir hjemmel til å pålegge formidlingsplikt via enhver plattform. Nærmere regler om formidlingsplikt er gitt i kringkastingsforskriften § 4-2.

Kringkastingsforskriften § 4-2 lyder:

”Kabeleier har plikt til å formidle Norsk rikskringkastings fjernsynssendinger, TV 2s fjernsynssendinger og bakkesendt allment lokalfjernsyn med konsesjon, jf. § 7-6.

Hver formidlingspliktig sending skal disponere én kanal i kabelnettet.

Formidlingspliktige programmer skal formidles over kanaler som er tilgjengelige for alle abonnenter i nettet.

Eier av kabelnett med liten kanalkapasitet kan søke Medietilsynet om fritak for formidlingsplikt etter denne bestemmelse.”

Ordningen er begrunnet med at disse kanalene ivaretar et samfunnsoppdrag og dermed bør være sikret fremføring til tv-seerne. Selv om forskriftbestemmelsen formelt bare gjelder for kabel-tv-nett, formidles de aktuelle kanalene i praksis på alle plattformer.

Etter kringkastingsloven § 2-1 må andre enn Norsk rikskringkasting ha konsesjon for å drive kringkastingsvirksomhet. Dette gjelder også ikke-kommersielle kringkastere. Per i dag har Medietilsynet gitt én konsesjon til ikke-kommersielt fjernsyn. Dette gjelder Foreningen Frikanalen.[1] Frikanalen skal legge til rette for at frivillige organisasjoner, livssynsorganisasjoner og andre ikke-kommersielle virksomheter får anledning til å nå ut med sitt budskap via fjernsynsmediet.

Ikke-kommersielle kanaler har imidlertid begrensede økonomiske ressurser og det kan derfor være vanskelig for dem å få plass i nettene. Formidlingsplikt vil avhjelpe dette ettersom kanalen da får en særlig rettighet til formidling. Denne retten vil gå på siden av den åpne konkurransen om plass i nettene. For å sikre at ikke-kommersielle kanaler med konsesjon er tilgjengelig for alle tv-seere foreslår departementet derfor å endre kringkastingsforskriften § 4-2 så disse kanalene også dekkes av formidlingsplikten. For å favne alle kringkastingsplattformer foreslår departementet en teknologinøytral utforming av bestemmelsen. 

Departementet har vurdert forholdsmessigheten av den foreslåtte endringen. Den samfunnsmessige gevinsten av å sikre formidling for ikke-kommersielle kanaler anses å være høyere enn den ulempen som pålegges den som eier eller driver nett. Et pålegg om å sette av plass til en ikke-kommersiell kringkaster kan ikke anses å være en uforholdsmessig belastning.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Den foreslåtte ordningen innebærer ingen endringer av dagens system. Oppfølgingen av reglene om formidlingsplikt vil i praksis ikke bli endret. Ordningen vil dermed ikke påføre det offentlige ytterligere økonomiske eller administrative konsekvenser.

Private aktører som driver nett for overføring av fjernsyn vil bli pålagt formidlingsplikt for ikke-kommersielt fjernsyn. Merbelastningen som følge av formidlingsplikt for ikke-kommersielt fjernsyn blir minimal som følge av at langt de fleste nett har meget stor kapasitet. Dette gjelder også satellitt og IP-TV.

Forslag til forskrift 

I

§ 4-2 skal lyde

§ 4-2 Formidlingsplikt

Den som eier eller disponerer nett som kan formidle kringkasting plikter å formidle Norsk rikskringkastings fjernsynssendinger, TV 2s fjernsynssendinger, bakkesendt allment lokalfjernsyn med konsesjon etter § 7-6 og ikke-kommersielt fjernsyn med konsesjon.

Hver formidlingspliktig sending skal disponere én kanal i nettet.

Formidlingspliktige programmer skal formidles over kanaler som er tilgjengelige for alle abonnenter i nettet.

Den som eier eller disponerer nett med liten kanalkapasitet kan søke Medietilsynet om fritak for formidlingsplikt etter denne bestemmelsen. 

II

Endringen gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Departementene

Abelia

Annonsørforeningen – ANFO

A-pressen ASA

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Edda Media

Familie & Medier

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

IKT-Norge

Kabel Norge

Konkurransetilsynet

KS

Landsorganisasjonen

Markedsrådet

Mediebedriftens Landsforening

Medietilsynet

Modern Times Group AB

Norges Handelshøyskole, Bergen

Norges Markedsføringsforbund

Norges Televisjon AS

Norsk Aller AS

Norsk IP-TV forbund

Norsk Journalistlag

Norsk Medieforskerlag

Norsk Presseforbund

Norsk Redaktørforening

NORWACO

NRK AS

Næringslivets Hovedorganisasjon

Post- og teletilsynet

RiksTV

Schibsted ASA

Senter for medieøkonomi, BI

Telenor Broadcast Holding

TV 2 AS

TVNorge AS

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Tromsø

Universitetet i Trondheim, NTNU

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund