Høring - forslag til forskrift om refusjonssatser for opplæring av elever i helseinstitusjoner

Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om ny § 19-8 i forskrift til opplæringsloven, med forslag til refusjonssatser for opplæring av pasienter i helseinstitusjoner utenfor hjemfylke.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 30.09.2009

Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om ny § 19-8 i forskrift til opplæringsloven, med forslag til refusjonssatser for opplæring av pasienter i helseinstitusjoner utenfor hjemfylke.
(19.06.2009)

_____________________________________________________________________________________________________

Dokumentene i saken (i PDF-format):

Høringsbrev (PDF-fil)

Høringsnotat - forslag til forskrift om refusjonssatser for opplæring av elever i helseinstitusjoner utenfor hjemfylke (PDF-fil)

Høringsbrevet og -notatet vil også kunne leses i HTML-format ved å navigere i menyen ovenfor. Ved å bruke menyen vil du også kunne lese høringsuttalelser som mottas. Disse vil bli publisert i PDF-format etter hvert som de kommer inn til departementet.

Uttalelser som mottas etter høringsfristens utløp vil i utgangspunktet ikke bli publisert. Hvorvidt en høringsuttalelse er publisert eller ikke, har ingen betydning med hensyn til hvordan den vil bli vurdert i departementets videre behandling av saken.


For å kunne lese PDF-filer, må du ha installert Adobe Reader på din maskin. Programmet er gratis og kan lastes ned fra http://get.adobe.com/no/reader/

----------------------------------------------------------------------------------------

Denne saken er ferdigbehandlet med følgende resultat:

Kunnskapsdepartementet fastsatte 4. desember 2009 Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova. Endringsforskriften er publisert på Lovdata. Se også departementets rundskriv F-15-09 (lenke i høyre meny) for nærmere informasjon om endringsforskriften samt den forutgående endringen i opplæringslovens bestemmelse på området. 

Vår ref.: 200903301

 

HØRING – Forslag til forskrift om refusjonssatser for opplæring av elever i helseinstitusjoner

Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om ny § 19-8 i forskrift til opplæringsloven. Forslaget gjelder refusjonssatser for opplæring av pasienter i institusjoner for rusmiddelavhengige og institusjoner innen psykisk helsevern utenfor hjemfylke. Det vises til Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) og endringen i opplæringsloven § 13-3a.

Høringsnotatet er lagt ut på departementets nettside på følgende adresse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer.html?id=1976

Høringsfristen er onsdag 30. september 2009. Uttalelsene bes sendt elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Av hensyn til publisering av høringsuttalelsene på www.regjeringen.no og gjenbruk av tekst er det ønskelig å motta uttalelsene i PDF-format, men ikke som skannede filer.

Med hilsen

Christian Kolstad (e.f.)
fung. avdelingsdirektør

Magnhild Løvehaug
seniorrådgiver



Kunnskapsdepartementet

HØRINGSNOTAT

Forslag til forskrift om refusjonssatser for opplæring av elever i helseinstitusjoner utenfor hjemfylke

 

1. Bakgrunn for forslaget
I Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), som ble behandlet og vedtatt i Odelstinget 8. juni 2009, er det foreslått følgende endringer i opplæringsloven§ 13-3a (endringene er kursiverte):
     ”Fylkeskommunen der ein institusjon ligg skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her for pasientar i helseinstitusjonar som eit regionalt helseføretak eig, og for pasientar i private helseinstitusjonar som har avtale med regionale helseføretak. Fylkeskommunens ansvar gjeld berre for pasientar i institusjonsplassar som regionale helseføretak finansierer. Dersom opplæringa skjer i institusjonen, skal institusjonen sørgje for nødvendige lokale til formålet.
     Fylkeskommunen der ein institusjon ligg, har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der pasienten var busett på det tidspunktet pasienten vart innlagd. Refusjonsretten er avgrensa til å gjelde pasientar i institusjonar som tilbyr tverrfagleg, spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og pasientar i institusjonar  innanfor det psykiske helsevernet.
     Departementet gir forskrifter om refusjon av utgifter til opplæring av pasientar frå andre fylkeskommunar.”

Det fremgår av odelstingsproposisjonen at formålet med lovforslaget er å medvirke til en rimeligere fordeling av de økonomiske kostnadene som er knyttet til opplæring av pasienter i institusjoner for rusmiddelavhengige og pasienter i institusjoner innen psykisk helsevern. Det ble videre lagt til grunn en refusjonsordning basert på få, faste refusjonssatser. En slik ordning vil være i samsvar med den refusjonsordningen som ble innført for barneverninstitusjonene med virkning fra 1. januar 2008. Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) finnes for øvrig på følgende nettadresse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-55-2008-2009-.html?id=552999

2. Vurderinger og forslag
Departementet viser til at enkelte fylkeskommuner i tidligere høringsuttalelser har pekt på at det bør gjelde samme ansvarsforhold og refusjonsordninger for pasienter i rus- og helseinstitusjoner som for barn i barneverninstitusjoner. De høringsinstansene som har kommentert refusjonssatser i høringen til lovendringen er enig om at det bør være faste og færrest mulig refusjonssatser. Flere peker også på at ordningen må være enkel å administrere.

Barn og unge i barneverninstitusjoner og i barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner vil være i opplæringspliktig alder eller ha rett til videregående opplæring. De har ofte sammenlignbare læringshindrende problemer, for eksempel atferdvansker, sosiale og emosjonelle problemer. Organiseringen av undervisningen for begge målgruppene tilrettelegges derfor ofte etter samme didaktiske prinsipper, noe som igjen fører til sammenlignbart kostnadsnivå. Dette taler for at det kan være samme satser for begge disse målgruppene.  

Pasienter i rusinstitusjonene er i hovedsak unge voksne og voksne med ulike opplæringsrettigheter. Få eller ingen er under opplæringspliktig alder. For pasienter i rusinstitusjon vil behandling og rehabilitering være det primære formålet med oppholdet. Samtidig vil opplæringen være en viktig del av rehabiliteringen, men ikke så sentral som for barn og unge i barneverninstitusjoner og institusjoner innen psykisk helsevern. Det betyr at opplæringen får et mindre omfang for voksne i rusinstitusjoner enn for barn og unge i barneverninstitusjoner og institusjoner innen psykisk helsevern. Omfanget vil være mindre både når det gjelder den tiden det gis opplæring etter opplæringsloven, og når det gjelder tilrettelegging av opplæringen. Dette har imidlertid ingen betydning for hvilke satser som fastsettes.     

På bakgrunn av behovet for færrest mulig satser og enklest mulig saksbehandling, foreslår departementet at det legges til grunn samme satser for opplæring i helseinstitusjoner som for barneverninstitusjoner, jf. § 19-7 i forskrift til opplæringsloven. 
 
Det foreslås følgende tre satser pr elev:1)
• Elev som ikke har behov for spesialundervisning          kr.  83 000
• Elev med moderat behov for spesialundervisning         ”   245 000
• Elev med omfattende behov for spesialundervisning     ”   485 000

Satsene gjelder både for grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Institusjonsfylket kan kreve refusjon for utgifter til opplæring etter én av de tre satsene. Det betyr at det ikke alltid vil være samsvar mellom den eksakte opplæringskostnaden for den enkelte elev og satsene. Institusjonsfylket må derfor kreve refusjon etter en av de tre satsene som ligger nærmeste de reelle utgiftene til opplæring. I vurderingen av hvilken sats som skal legges til grunn i det enkelte tilfelle, er det pasientens konkrete behov for tilrettelegging av opplæring etter innflytting på institusjon som er avgjørende. Et eventuelt behov for spesialundervisning må vurderes på grunnlag av en oppdatert sakkyndig vurdering.

Departementet viser til at institusjonsfylket har det helhetlige ansvaret for å oppfylle pasientenes rettigheter etter opplæringsloven § 13-3a. Det betyr blant annet at institusjonsfylket fastsetter opplæringstiltakene, sørger for sakkyndige vurderinger og fatter nødvendige vedtak om spesialundervisning. Opplæringen skal settes i gang uten ugrunnet opphold når institusjonsoppholdet starter, og finansieres av institusjonsfylket. I etterkant vil institusjonsfylket kunne kreve refusjon etter satsene i forskriften.

Forskriftsbestemmelsen er ikke til hinder for at fylkeskommunene kan inngå individuelle avtaler om andre refusjonsbeløp enn de satsene som fremgår av forslaget til ny § 19-8 i forskrift til opplæringsloven. Forskriftens satser skal imidlertid legges til grunn i alle tilfeller der fylkeskommunene ikke er enige om andre løsninger. Det foreslås at tvist ved valg av satser kan bringes inn til avgjørelse for fylkesmannen i fylkeskommunen der institusjonen ligger. Klageinstans for vedtak om spesialundervisning vil også være fylkesmannen i institusjonsfylket, jf. opplæringsloven § 15-2 annet ledd.

 
3. Økonomiske og administrative konsekvenser.
Det er forutsatt at ordningen skal skje innenfor uendrede økonomiske rammer. Dette følger også av at forslaget kun innebærer omfordeling av de utgiftene fylkeskommunene bruker på opplæring i de aktuelle helseinstitusjonene, jf. Ot.prp. nr. 55 (2008-09) side 58.

4. Forslag til ny § 19-8 i forskrift til opplæringslova
Med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 13-3a tredje ledd, blir det foreslått ny § 19-8 i forskrift 23.06.2006 nr. 724 til opplæringslova:

Refusjon av utgifter til opplæring for pasientar i institusjonar for rusmiddelavhengige og institusjonar innanfor psykisk helsevern utanfor heimfylke

§ 19-8 Satsar for refusjon
     Reglane her gjeld satsar for refusjon av utgifter til opplæring som fylkeskommunen, der ein institusjon for rusmiddelavhengige eller institusjon innanfor psykisk helsevern ligg, har rett til etter opplæringslova § 13-3a andre ledd.
     Fylkeskommunen der institusjonen ligg, kan krevje refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der pasienten var busett på det tidspunktet pasienten vart innlagd, etter desse satsane per elev per år:
     a) Kr.  83 000 for elevar som ikkje har behov for spesialundervisning etter opplæringslova kapittel 5.
     b) Kr. 245 000 for elevar som har moderat behov for spesialundervisning etter opplæringslova kapittel 5.
     c) Kr. 485 000 for elevar som har omfattande behov for spesialundervisning etter opplæringslova kapittel 5.
     Tvist om val av sats kan leggjast fram til avgjerd for fylkesmannen i fylkeskommunen der der institusjonen ligg.

___________________________________________ 

1) Departementet tar sikte på å prisjustere satsene ved kommende årsskifte. Det gjelder også satsene for refusjon i barneverninstitusjoner etter § 19-7 i forskrift til opplæringsloven.

 
 

Departementene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Utdanningsdirektoratet
KS

Til toppen