Høring - Forslag til ny forskrift om tilskudd til landbruksvikarvirksomhet og forslag til endring av forskrift om tilskudd til avløsning

Forskrift om endring i forskrift om tilskot til avløysing. og Forskrift om tilskot til landbruksvikarverksemd.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 11.10.2007

Resultat:

Landbruks- og matdepartementet sender med dette utkast til forskrift om tilskudd til landbruksvikarvirksomhet og forslag til endring av forskrift om tilskudd til avløsning på høring med frist for uttalelser til torsdag 11. oktober d.å.

Dette innebærer en kortere frist enn kravet til seks uker eller lenger høringsfrist. Vi vil imidlertid vise til at departementet vil gjennomføre et høringsmøte om forskrifts-forslaget, slik at departementet derfor finner det forsvarlig å fravike kravet til seks ukers høringsfrist. Vi innkaller med dette til høringsmøte fredag 5. oktober, kl. 10,00 i Landbruks- og matdepartementet, Akersgt. 59, Oslo.

Vår ref.: 200701579-/HGR

Landbruks- og matdepartementet sender med dette utkast til forskrift om tilskudd til landbruksvikarvirksomhet og forslag til endring av forskrift om tilskudd til avløsning på høring med frist for uttalelser til torsdag 11. oktober d.å.

Dette innebærer en kortere frist enn kravet til seks uker eller lenger høringsfrist. Vi vil imidlertid vise til at departementet vil gjennomføre et høringsmøte om forskrifts-forslaget, slik at departementet derfor finner det forsvarlig å fravike kravet til seks ukers høringsfrist. Vi innkaller med dette til høringsmøte fredag 5. oktober, kl. 10,00 i Landbruks- og matdepartementet, Akersgt. 59, Oslo.

1. Bakgrunn

Det har vært gitt tilskudd over Jordbruksavtalen til kommuner som har etablert en frivillig landbruksvikarordning. Over tid har antall kommuner med en slik ordning blitt vesentlig redusert. Ved årets jordbruksoppgjør ble det på den bakgrunn vedtatt å etablere en ny landsdekkende landbruksvikarordning med virkning fra og med 2008, jf. St.prp. nr. 77 (2006-2007) kap. 7.12.4. For at ordningen skal være landsdekkende legges det til grunn å etablere 240 årsverk innen landbruksvikarvirksomhet.

I den nye landbruksvikarordningen er det avløserlagene som er tillagt ansvaret for å ha tilstrekkelig landbruksvikarberedskap. I samband med omleggingen av tilskuddsordningene for landbruksvikarvirksomhet, legger departementet til grunn at landbruksvikarer som i dag er kommunalt ansatt, kan få tilbud om stilling som landbruksvikarer hos avløserlagene.

I tillegg til de kommunale landbruksvikarene som går inn i avløserlagenes tilbud, må avløserlagene også sørge for å knytte til seg annet kvalifisert personell for å nå målet om et landsdekkende landbruksvikartilbud. For å gi de kommunale landbruksvikarene, avløserlagene og kommunene tilstrekkelig tid til overnevnte omstilling av landbruksvikartilbudet, er det vedtatt at 2008 blir et overgangsår, hvor den eksisterende ordningen rettet mot kommunene videreføres, samtidig som den nye ordningen etableres.

Forskriften vil omfatte alle avløserlag som ønsker å delta i den nye landbruksvikarordningen, også avløserlag som ikke er medlemmer av Norske Landbrukstenester (NLT).

Kostnadene ved kommunenes landbruksvikartjeneste har vært delt mellom staten, brukerne og kommunene. Bidraget fra kommunesektoren videreføres gjennom en overføring på 27 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 5571 post 60 til Landbruks- og matdepartementets budsjett kap. 1150 underpost 78.15. Bevilgningen til den nye ordningen er beregnet ut fra et estimat for lønns- og administrasjonskostnader, som også skal dekke avløserlagets kostnader til rekruttering, opplæring etc. Utover bidraget fra kommunesektoren ble det ved årets jordbruksoppgjør avsatt 37 mill. kroner til å dekke kostnader til landbruksvikar-virksomhet i 2008. Den samlede avsetningen på 64 mill. kroner skal dekke forskuddsutbetalinger knyttet til den nye ordningen i 2008 og etterskuddsvis utbetaling for landbruksvikarvirksomhet utført i 2007 etter den eksisterende ordningen.

Det er beregnet en maksimal kostnad på i alt 480.000 kroner pr. årsverk landbruks-vikarvirksomhet som gjennomføres i regi av avløserlagene. Det er lagt til grunn at avløserlagene kan nytte inntil 40.000 kroner pr. årsverk landbruksvikarvirksomhet til sin administrasjon av ordningen, inkl. blant annet rekruttering, opplæring mm.

Det legges til grunn at brukerne av den nye landbruksvikartjenesten skal dekke deler av kostnadene med ordningen. Brukerne av tjenesten skal ikke betale mer pr. dag enn den maksimale tilskuddssatsen pr. dag og pr. foretak som de kan få refundert som tilskudd for avløsning ved sykdom mv.. Denne satsen er nå på 1.030 kroner. Gjennom denne del-finansieringen fra brukernes side er det beregnet et tilskuddsbehov på maksimalt 250.000 kroner pr. årsverk landbruksvikarvirksomhet til avløserlagene med slik tjeneste.

Som for andre tilskuddsordninger over Jordbruksavtalen forutsettes utmålingsbestemmelsene for den nye landbruksvikarordningen tatt inn i Jordbruksavtaledokumentet. Dette omfatter nærmere bestemmelser om bl.a. tilskuddssatser og definisjoner. Endelig avtaletekst på dette området må avklares mellom avtalepartene før 01.01.08.
 

2. Kommentarer til de enkelte bestemmelser

Til § 1. Føremål
Formålsbestemmelsen viser at den nye tilskuddsordningen for landbruksvikar-virksomhet skal legge til rette for et landsdekkende tilbud hvor foretak med husdyr- og planteproduksjon skal ha tilgang på landbruksvikar ved sykdom og i krisesituasjoner.

Formålsbestemmelsen vil bli ytterligere utdypet og fortolket i rundskriv utarbeidet av Statens landbruksforvaltning (SLF). Særlig vil dette gjelde tolkingen av hva som ligger i begrepet krisesituasjoner.

Til § 2. Bruk av landbruksvikar
Forskriftens § 2 første ledd angir avløserlagets primære oppgave, - ved sykdom eller i krisesituasjoner å bistå foretak som har rett på tilskudd til avløsning ved sykdom mv. etter forskrift av 8. november 2006 om tilskudd til avløsning. Departementet finner det naturlig at det nye landbruksvikartilbudet retter seg mot de samme jordbruksforetak som er berettiget tilskuddet til avløsning ved sykdom mv. Dette medfører bl.a. at jordbruksforetak som skal prioriteres innenfor landbruksvikarordningen, er foretak hvor personen som er syk eller relatert til krisesituasjon, må ha en næringsinntekt fra jordbruk/gartneri fra foretaket på minst ½ G. Vi gjør oppmerksom på at dette og andre vilkår i forskriften om tilskudd til avløsning ved sykdom mv. innebærer at ikke alle jordbruksforetak kan være blant de som blir prioritert innenfor landbruksvikar-ordningen. Departementet legger imidlertid til grunn at avløserlagene innenfor sin beredskapstjeneste også søker å yte bistand til jordbruksforetak som ikke er berettiget avløsertilskudd ved sykdom så langt deres kapasitet gjør dette mulig. Vi gjør også oppmerksom på at tilskudd til avløsning ved sykdom mv. ikke bare omfatter sykdom.

I bestemmelsens første ledd annet punktum åpnes det for at landbruksvikarene kan benyttes i andre tilfeller enn kun ved sykdom og i krisesituasjoner. Bakgrunnen for dette er bl.a. at det ikke anses hensiktsmessig at en landbruksvikar ikke kan brukes til annen avløsing, dersom det ikke er behov for bistand i forbindelse med sykdom eller i krisesituasjoner. Det forutsettes imidlertid at behov for bistand ved sykdom eller i krisesituasjoner blir gitt prioritet.

Forskriftens § 2 annet ledd angir at avløserlagene plikter å ha tilstrekkelig landbruksvikarberedskap tilgjengelig. Dersom det oppstår sykdom eller krisesituasjoner i flere foretak samtidig, skal avløserlaget ha stor nok beredskap til å håndtere dette innenfor sitt geografiske ansvarsområde. Hvor stor landbruksvikarberedskap hvert avløserlag har behov for, vil blant annet avhenge av størrelsen på avløserlaget, antall bønder, type produksjon og størrelsen på det geografiske området avløserlaget skal ha ansvar for. Departementet har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å tallfeste eller angi en prosentandel på hva som er å anse som tilstrekkelig beredskap. Departementet forutsetter at hvert enkelt avløserlag vurderer behovet for beredskap og legger denne vurderingen inn i søknaden til fylkesmannen. SLF vil utdype dette nærmere i rundskriv.

Fylkesmannen er videre gitt ansvaret for å fastsette det geografiske området hvert avløserlag skal ha ansvar for. Dette er gjort for å sikre at også jordbruksforetak som ligger utenfor det geografiske virksomhetsområdet til eksisterende avløserlag, skal få bistand ved sykdom og i krisesituasjoner. Avløserlagene må godta at fylkesmannen, etter samråd med laget, eventuelt pålegger dem å dekke andre områder enn det de selv har definert. Departementet legger imidlertid til grunn at avløserlagene i hovedsak selv vil være interessert i å dekke alle aktuelle områder, for å få en best mulig utnyttelse av sin landbruksvikarkapasitet.

Til tross for at avløserlaget har tilfredsstillende beredskap kan det oppstå tilfeller hvor mange foretak samtidig etterspør landbruksvikar, slik at avløserlaget ikke har kapasitet til å dekke alle som ber om bistand. I slike situasjoner må avløserlagene prioritere hvilke foretak som bør få hjelp. Dette vil tilsvare hvordan ordningen praktiseres i dag i de kommuner som har hatt landbruksvikarordning. SLF vil i rundskriv komme nærmere inn på hvilke vurderingskriterier avløserlagenes skal legge til grunn dersom en blir nødt til å foreta en slik prioritering av landbruksvikarene.

I bestemmelsens tredje ledd fremgår det at avløserlaget ikke kan kreve mer enn den maksimale tilskuddssatsen for avløsning ved sykdom mv. fastsatt i Jordbruksavtalen, som egenfinansiering fra foretak som bruker denne tjenesten.

Til § 3. Søknad og rapportering
Av § 3 første ledd fremgår det at søknadsskjema og rapporteringsskjema skal fastsettes av SLF. Videre er fristene for innsending inntatt i annet ledd. Skjemaene sendes fylkesmannen. Det vil bli orientert ytterligere om søknadsprosedyrer og rapporteringsrutiner mm. i rundskriv. Gjennom rundskriv kan kravene til søknad og rapportering enklere tilpasses de behov som knytter seg til landbruksvikarordningen.

Normalt skal avløserlagene sende inn søknad om tilskudd til landbruksvikarvirksomhet for kommende år innen 1. oktober. For 2008 vil ikke dette være gjennomførbart. Det er derfor fastsatt hjemmel for SLF til å fastsette nærmere bestemmelser om frist for innlevering av slik søknad. SLF vil på dette grunnlag sende ut informasjon om når søknad må foreligge for støtte i 2008.

2008 vil være et overgangsår hvor det både er kommunalt ansatte landbruksvikarer innenfor eksisterende ordning og etablering av det nye landbruksvikartilbudet i regi av avløserlagene. Det er viktig at fylkesmannen ved behandling av søknad om tilskudd, sørger for at det ikke utmåles tilskudd innenfor begge tilskuddsordningene for de samme jordbruksforetak og samme periode av 2008.

Til § 4. Tilskot
Av § 4 første punktum fremgår det at tilskuddet til avløserlagene skal utbetales forskuddsvis. Bakgrunnen er hensynet til avløserlagenes likviditet. Av annet punktum følger det at tilskuddet skal utregnes med grunnlag i bestemmelser i jordbruksavtalen. Som tidligere nevnt legges det til grunn at Jordbruksavtalens bestemmelser vedrørende landbruksvikarordningen blir revidert før 01.01.08.
 
Av § 4 framgår det også at hvor stor andel av tilskuddet som maksimalt kan nyttes til administrasjon, inkl. opplæring, rekruttering mm., blir fastsatt i jordbruksoppgjøret.
Bestemmelser om dette må tas inn i den reviderte avtaleteksten for landbruksvikar-ordningen. Departementet har lagt til grunn at administrasjonskostnadene ikke skal overstige 40.000 kroner pr. årsverk landbruksvikarvirksomhet, jf. omtale på side to i dette høringsbrevet.

Det er adgang til å avkorte senere års tilskudd eller kreve tilbakebetaling dersom avløserlagene har ubenyttede tilskuddsmidler ved tilskuddsårets utgang, jf. § 7 annet ledd.

Til § 5 Administrasjon, dispensasjon og klage
Etter § 5 første ledd har fylkesmannen blitt gitt vedtaksmyndighet. Fylkesmannen har videre anledning til å dispensere fra forskriftens bestemmelser, jf. § 5 annet ledd. Fylkesmannens dispensasjonsadgang er imidlertid begrenset ved at det kun er i særlige tilfeller dispensasjon kan innvilges og er ment å være en sikkerhetsventil for å avhjelpe eventuelle utilsiktede konsekvenser.

Forskriftens § 5 tredje ledd omhandler klageadgangen. Vedtak fattet av fylkesmannen i medhold av forskriften kan påklages til SLF etter reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967 kap. IV.

Til § 6. Opplysningsplikt og kontroll
I § 6 første ledd fremgår det at avløserlag som mottar tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som fylkesmannen eller SLF gjør krav på. Opplysningsplikten skal sikre at fylkesmannen og SLF kan utføre kontroll på en sikker og effektiv måte. Opplysningene som kreves skal i første rekke være relevante for vurderingen av hvorvidt forvaltningen av tilskuddene skjer i henhold til regelverket. I tillegg skal opplysninger som gis, medvirke til å kunne vurdere om avtalepartenes intensjoner blir oppfylt.

Forskriftens § 6 annet ledd gir fylkesmannen og SLF hjemmel til å kontrollere at utbetaling av tilskuddet er i overensstemmelse med bestemmelsene i forskriften. Fylkesmannen og SLF er også gitt hjemmel til å foreta stedlig kontroll.

Til § 7. Avkorting av tilskotet mv.
Ved brudd på forskriftens bestemmelser følger det av § 7 første ledd at hele eller deler av tilskuddet kan kreves tilbake. Dette vil eksempelvis kunne være tilfelle dersom avløserlaget uten saklig grunn unnlater å bistå foretak som har krav på hjelp, eller at avløserlaget misligholder det forskuddsutbetalte tilskuddet. Ved gjentatte brudd på forskriftens bestemmelser kan et avløserlag miste retten til å motta tilskudd.

Av § 7 annet ledd fremgår det at SLF kan kreve tilbake utbetalt tilskudd. Det er opp til forvaltningens skjønn om retting kan og bør finne sted. Spørsmålet om avløserlaget er å bebreide eller ikke for den feil som er gjort, vil dermed komme inn som ett av mange momenter i den skjønnsmessige vurderingen ved dette kan-skjønnet. I bestemmelsen er det også hjemlet en adgang til motregning. Det forutsettes at vilkårene for motregning for øvrig er til stede. Når det gjelder denne bestemmelsen, vil vi også vise til omtalen vedrørende §§ 3 og 4. Dersom avløserlagene har ubenyttede tilskuddsmidler ved tilskuddsårets utgang, er det adgang til å avkorte senere års tilskudd eller kreve tilbakebetaling.

Av § 7 tredje ledd fremgår det at dersom søknad om tilskudd eller rapportering av virksomheten er innsendt for sent eller inneholder uriktige opplysninger, kan det foretas en skjønnsmessig avkorting i tilskuddsbeløpet. Etter bestemmelsen kan det også treffes vedtak om avslag på utbetaling. Dersom uriktige opplysninger ikke avdekkes før utbetalingen av tilskuddet, vil forvaltningslovens regler om omgjøring komme til anvendelse.

I medhold av § 7 fjerde ledd kan det kreves forsinkelsesrenter i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. for det beløp som kreves tilbakebetalt etter regelen i § 7 første og annet ledd.

Til § 8. Ikraftsetjing
Forskriften skal tre i kraft fra 1. januar 2008.

Forskrift av 4. desember 1998 nr. 1557 om den eksisterende tilskuddsordningen for landbruksvikarvirksomhet vil bli opphevet med virkning fra og med 1. januar 2009.

3. Forslag til endring av forskrift om tilskudd til avløsning - § 7 Tilskudd ved sykdom

Etter forskrift om tilskudd til avløsning § 7 kan det kun gis avløsertilskudd ved sykdom når det foreligger sykemelding. Ved bruk av kommunal landbruksvikar har det imidlertid ikke vært krav om at den person det blir søkt tilskudd for, har vært sykmeldt de første tre dagene av sykdomsperioden. En hovedårsak til dette unntaket er at kontrollhensynet har vært ansett ivaretatt, fordi det er offentlig ansatt personell som har stått for avløsningen. Departementet mener at man ved omleggingen til ny ordning, må stille de samme vilkår mhp. krav om sykemelding ved bruk av landbruksvikar, som for annen avløsning. Etter overgangsåret 2008 vil det ikke lenger gis tilskudd over Jordbruksavtalen for kommunalt ansatte landbruksvikarer. Uavhengig av om avløsningen gjennomføres av landbruksvikar eller annen avløser, bør det derfor kreves sykemelding når sykdom er årsaken til bruk av landbruksvikar. Det er behov for parallellitet mellom avløserordningen og landbruksvikarordningen. I tillegg kan landbruksvikarordningens legitimitet styrkes ved å stille samme krav til sykemelding.

Departementet framlegger derfor nå forslag om endring av § 7 i forskrift om tilskudd til avløsning i samsvar med overnevnte. Denne endringen av avløserforskriften vil gis virkning for både den eksisterende og den nye landbruksvikarordningen.


Høringsfristen settes til torsdag 11. oktober. Høringsuttalelsen kan sendes pr. vanlig post eller pr e-post til hakon.grotli@lmd.dep.no.  Vi ber høringsinstansene å melde fra om de ønsker å delta på høringsmøtet fredag 5. oktober, kl. 10,00.

 


Med hilsen


Viil Søyland e.f. 
avdelingsdirektør
                                                                                                 Håkon Grotli
                                                                                                seniorrådgiver

Kopi:
- Statens landbruksforvaltning

Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
KS
Fylkesmennene
Norske Landbrukstenester
Fellesforbundet v/Arvid Eikeland
Fagforbundet v/Seksjon Samferdsel og Teknisk
KFO – Teknisk Yrkessammenslutning
Kommunal- og regionaldepartementet