Høring - oppheving av konsesjonsordningen for omsetning av videogram

Kultur- og kirkedepartementet går inn for å oppheve konsesjonsordningen for omsetning av videogram i næring.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 14.05.2009

Lov om film og videogram er endret med virkning fra 1.1.2011, jf. Lov om endringar i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram.

Vår ref.: 2009/01520 ME/ME2 LAB:elt

Høring - oppheving av konsesjonsordningen for omsetning av videogram

Kultur- og kirkedepartementet legger med dette fram forslag om å oppheve konsesjonsordningen for omsetning av videogram i næring.

Kultur- og kirkedepartementet ber om at eventuelle merknader er departementet i hende senest 14. mai 2009.

Departementet ber høringsinstansene vurdere om notatet bør legges fram for ev. underliggende organer. Organer og andre som ikke er oppført på høringslisten kan også gi høringsuttalelse.  Høringssaken er også lagt ut på Internett, se http://www.regjeringen.no/kkd.

Vi ber om at eventuelle høringsuttalelser blir oversendt både skriftlig og elektronisk til e-postadresse postmottak@kkd.dep.no.

Departementets vurdering

Film- og videogramloven § 2 første ledd slår i dag fast at ”... omsetning av film eller videogram i næring må ikkje skje utan løyve frå kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt.”

Bestemmelser som hindrer fri etablering av kanaler ut i det offentlige rom, f.eks. konsesjonsordninger på medieområdet koblet med krav til innholdet i tjenesten, omfattes i utgangspunktet av forbudet mot ”Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler” i Grunnlovens § 100. Under stortingsdebatten om grunnlovsendringen uttalte likevel flertallet at:

”Samtidig er flertallet av den oppfatning at de meget få og lite vidtrekkende forhåndskontrollordninger som gjelder pr. i dag, som Filmtilsynet, registreringsordningen for videogrammer, kravene i konsesjonsordningene for kringkasting og muligheten for i spesielle tilfeller å gripe inn med midlertidig forføyning mot ytringer som er under trykking, fortrinnsvis ikke skal måtte endres som følge av selve grunnlovsbehandlingen.
...
Når det gjelder dagens ordning med at kommunene kan sette krav til innholdet i tilbudet som vilkår for å kunne vise eller omsette film og videogram i næring, antar flertallet at dette vil komme i konflikt med formuleringen i alternativ 1. Dersom alternativ 1 vedtas, vil det bare være anledning til å sette krav som har til hensikt å «beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder».”

På bakgrunn av dette gikk regjeringen i Ot.prp. nr. 72 (2005-2006) inn for å oppheve adgangen til å knytte vilkår til videogramkonsesjoner. Forslaget fikk tilslutning i Stortinget og lovendringen trådte i kraft 1. januar 2007.

Konsekvensen er at kommunene ikke lenger kan fastsette konsesjonsvilkår med krav til tilbudet hos videogramforhandlere, f.eks. om andel barnefilm eller norskspråklig film e.l. Departementet legger til grunn at konsesjonsordningen med dette i praksis har mistet sin kulturpolitiske betydning, jf også omtale i Ot.prp. nr. 72 (2005-2006).

Det andre hensynet bak ordningen har tradisjonelt vært kontroll med videobransjen av hensyn til beskyttelse av barn og unge. Etter departementets vurdering er det grunn til å tro at konsesjonsordningen i liten grad blir brukt som kontrollinstrument i praksis. Det er også grunn til å tro at konsesjonsordningen i en del tilfeller ikke blir praktisert i henhold til loven. Mens videogrammer tidligere i hovedsak ble omsatt gjennom ”faghandler”, kan man i dag finne DVDer i mange forskjellige type virksomheter (f.eks. matvarebutikker, kiosker, bokhandler, bensinstasjoner, musikkforetninger, sportsforretninger, lekebutikker osv). Dessuten blir levende bilder i stadig større grad formidlet elektronisk. Konsesjonskravet etter film- og videogramloven gjelder uavhengig av om videogrammet omsettes på en fysisk bærer (i praksis DVD eller Blu-ray) eller elektronisk. I prinsippet vil derfor drift av kommersielle Internett-tjenester som inkluderer levende bilder ofte kreve kommunal konsesjon ihht film- og videogramloven § 2. Departementet legger derfor til grunn at også den kontrollpolitiske begrunnelsen for konsesjonsordningen er vesentlig svekket.

Krav om konsesjon innebærer at en viss type virksomhet er forbudt med mindre det er gitt en uttrykkelig tillatelse fra det offentlige. En konsesjonsordning er derfor en svært inngripende form for regulering, og proporsjonalitetshensyn tilsier at slike ordninger må kunne begrunnes i tungtveiende samfunnsmessige hensyn. Dette gjelder særlig på medieområdet, der en konsesjonsordning typisk vil innebære begrensninger i adgangen til å formidle visse typer ytringer. Med henvisning til at både den kulturpolitiske og kontrollpolitiske begrunnelsen for konsesjonsordningen er vesentlig svekket, jf over, mener departementet at det ikke er grunnlag for å opprettholde ordningen.

Kultur- og kirkedepartementet går derfor inn for å oppheve konsesjonsordningen for omsetning av videogram i næring.

Departementet foreslår i denne omgang ingen endringer i konsesjonsordningen for framvisning, dvs. ”kinokonsesjon”. Departementet viser til at stortingsflertallet under behandlingen av Ot.prp. nr. 72 (2005-2006) ønsket å opprettholde konsesjonsordningen for framvisning og adgangen til å knytte kulturpolitisk begrunnede vilkår til slike konsesjoner. Flertallet viste til at ”... marknadstilhøva fleire stadar gjer det vanskeleg for kommunane å bevare eit kinotilbod med tilstrekkeleg bredd og kvalitet utan at det kan stilles vilkår om innhaldet i kinoane sitt programtilbod”, jf. Innst.O. nr. 15 (2006-2007).

Departementets forslag

Departementet foreslår at film- og videogramloven § 2 første ledd endres som følger: (det som er streket under fjernes)

”Framsyning og omsetning av film eller videogram i næring må ikkje skje utan løyve frå kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt. Dette gjeld ikkje omsetning av film eller videogram for vidareomsetning.”

Selv om konsesjonsordningen oppheves, mener departementet det er viktig å opprettholde bestemmelsen som pålegger videoforhandlere å sikre at aldersgrensene for videogram overholdes, jf § 2 femte ledd, andre punktum. Departementet foreslår derfor å flytte denne bestemmelsen til en ny § 9 om ”Aldersgrenser ved omsetning av videogram”.

Bestemmelsen om at den som omsetter videogram må ha fylt 18 år (§ 2 femte ledd, første punktum) er etter departementets vurdering utdatert, bl.a. vil en slik bestemmelse gi liten mening eksempelvis når det gjelder elektronisk omsetning av videogram. Departementet går derfor ikke inn for å videreføre denne bestemmelsen.

Ny § 9 vil etter dette lyde:

§ 9 Aldersgrenser ved omsetning av videogram

Det kan ikkje omsetjast videogram til personar som er yngre enn den aldersgrensa som er sett av distributøren.

Økonomiske og administrative konsekvenser

For videogramforhandlere vil forslaget innebære økt etableringsfrihet og redusert byråkrati. For kommunene vil forslaget innebære frigjøring av de økonomiske og administrative ressursene som i dag er knyttet til forvaltningen av konsesjonsordningen.

 

Med hilsen

Roy Kristiansen e.f.
ekspedisjonssjef

Ellen S. Tauland
avdelingsdirektør

 

Vedlegg

Barne- og likestillingsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Barneombudet

Film & kino

KS

Konkurransetilsynet

Medietilsynet

Norsk filmklubbforbund

Norsk kinoforbund

Norsk videogramforening

Norske filmbyråers forening

Norske kinosjefers forbund

Norske videohandleres forbund

Til toppen