1. INNLEDNING

Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) legger herved fram forslag til lov om pensjonsordning for oppdragstakere i beredskaps- og familiehjem, (heretter kalt oppdragstakerne), som har oppdragsavtale med den statlige Barne-, ungdoms,- og familieetaten (Bufetat). Pensjonsordningen er nedenfor kalt lov om pensjonsordning for oppdragstakere i beredskaps- og familiehjem.

Beredskapshjem og familiehjem er hjem med særlig kompetanse til å ta i mot barn og unge i akuttsituasjoner (beredskapshjem) eller barn og unge med spesielle behov (familiehjem). Tidigere hadde fylkeskommunene ansvaret for disse hjemmene, men staten ved Bufetat overtok i januar 2004 fylkeskommunenes oppgaver på barnevernområdet. En del av oppdragstakere i hjemmene som ble drevet av fylkeskommunene hadde sin pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). I de senere år har det vært ulike løsninger, men etter 2004 har de færreste vært tilknyttet noen tjenestepensjonsordning.

Det er et ønske at pensjonsordningen skal tre i kraft snarest mulig. Loven skal gjelde en begrenset gruppe oppdragstakere og har for øvrig liten eller ingen virkning på annet lovverk. Frist for eventuelle merknader er 13. mars 2009.

2. TEMA FOR HØRINGEN

2.1 Bakgrunn

Beredskaps- og familiehjemmene skal ta i mot barn som barnevernet enten har tatt omsorgen for på grunn av foreldrenes manglende omsorgsevne, adferdsproblemer hos barnet, eller fordi foreldrene ønsker en slik plassering. I alle tilfeller vil det være fattet et vedtak om plassering etter barnevernloven. Av de barna som plasseres utenfor hjemmet er plassering i kommunale fosterhjem i dag det mest brukte plasserings-alternativet, og ved utgangen av 2007 var over 80 prosent av disse barna i kommunale fosterhjem, det vil si 7 600 barn. En del av barna og ungdommene (omtrent 10 – 15 %) vil imidlertid av forskjellige årsaker ha problemer med å fungere godt i et ordinært, kommunalt fosterhjem. Beredskaps- og familiehjemmene skal være et tilbud til disse barna. Beredskaps- og familiehjemmene skal inneha særlig kompetanse til å ta seg av barn i krise med store og akutte behov (beredskapshjemmene), eller langvarig behov for særlig oppfølging (familiehjemmene). I begge typer hjem skal det være en oppdragstaker som inngår avtale med staten som forplikter hjemmene til å være tilgjengelige slik at de kan motta barn på kort varsel.

Det er derfor et overordnet hensyn at statlige beredskaps- og familiehjem organiseres og drives for barnas beste. Vi ser en klar sammenheng mellom barnas beste og stabile sosiale rettigheter for oppdragstakerne, herunder en god tjenestepensjonsordning. Det er også en rimeligere løsning for staten som oppdragsgiver, noe vi kommer tilbake til under pkt. 10, økonomiske og administrative konsekvenser.

For at det skal bli mulig å rekruttere et tilstrekkelig antall beredskaps- og familiehjem, med riktig kompetanse og tilstrekkelig erfaring, samt lav utskifting og god geografisk spredning, må oppdragstakernes sosiale rettigheter være tilnærmet lik offentlige arbeidstakeres rettigheter. For å oppnå dette, bør det innføres en egen pensjonsordning for denne gruppen. Pensjonsordningen bør være likeartet for oppdragstakerne, slik at man unngår ulike varianter og forskjellsbehandling. Noen av oppdragstakerne har tidligere hatt medlemskap i kommunale pensjonsordninger. Dette innebærer at pensjonsordningen som foreslås innført i hovedtrekk tilsvarer tidligere kommunal pensjonsordning som enkelte er kjent med. Ettersom oppdragstakerne ikke kan defineres som statlige arbeidstakere og ikke gis rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse (se punkt 2.2), bør man likevel finne en løsning som i størst mulig grad gir oppdragstakerne like gode vilkår som arbeidstakere i statens tjeneste. En tilsvarende pensjonsordning kan iverksettes ved at det etableres en tilleggslov til lov om Statens Pensjonskasse (lov 28. juli 1949 nr. 26).

2.2 Problemstillinger

Det har vært foretatt grundige vurderinger knyttet til hvorvidt beredskapshjem- og familiehjemforeldre omfattes av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljølovens § 1-8.  Vurderingen av om det foreligger et arbeidstakerforhold etter arbeidsmiljøloven avgjøres etter en konkret helhetsvurdering på bakgrunn av de reelle omstendigheter, og utgangspunktet for vurderingen er den enkelte kontrakt. Ved vurderingen er det en rekke relevante momenter som domstolene tradisjonelt har lagt vekt på ved tolkningen av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven § 1-8. I denne vurderingen, som er foretatt i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdeparte-mentet (BLD), har vi kommet til at beredskapshjem- og familiehjemforeldre ikke kan anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep. De er derfor organisert som frilansere. Man har likevel valgt å benytte begrepet oppdragstakere da det er et innarbeidet begrep som videreføres i kontraktene mellom oppdragsgiver og oppdragstakerne. Det er for øvrig ingen tilsiktet realitetsforskjell mellom begrepene oppdragstaker og frilanser.

Lov om Statens Pensjonskasse (heretter SPK-loven) har ingen bestemmelse som gir oppdragstakere rett til medlemskap. Det er heller ikke aktuelt å endre SPK-loven slik at den åpner for å gi medlemskap til oppdragstakere på generelt grunnlag, eller medlem-skap for en avgrenset gruppe oppdragstakere. SPK-loven § 5 gir rett og plikt til medlem-skap for arbeidstakere ansatt i statlige virksomheter, mens oppdragstakere verken er ansatt eller har en fast virksomhetstilknytning.

Det har vært foretatt en gjennomgang av flere forskjellige løsningsalternativer for pensjonsordning for oppdragstakerne. Ettersom departementet har konkludert med at det ikke er hensiktsmessig å endre SPK-loven, står man igjen med to løsningsalternativ. Det ene er å benytte en allerede eksisterende pensjonsordning for frilansere som er lovbestemt gjennom innskuddspensjonsloven. Denne løsningen er en begrenset netto-basert ordning som økonomisk ikke er sammenlignbar med pensjonsordningen etter SPK-loven. Det andre alternativet er å utarbeide en egen lov som gir oppdragstakerne en tjenestepensjon som, så langt det passer, tilsvarer ordningen for statens arbeidstakere. Departementet mener at det siste alternativet er den eneste reelle løsningen, og det er derfor besluttet å utarbeide egen lov.

3. STANDARDKONTRAKTER

Oppdragstakernes pensjonsordning har sitt utgangspunkt i oppdragskontraktene med staten. Lov om pensjonsordning for oppdragastakere i beredskaps- og familiehjem må derfor være av en slik generell karakter at endringer i standardkontraktenes innhold, revisjoner og individuelle tilpassede kontrakter, ikke påvirker pensjonsordningen.

3.1 Bufetats standardkontrakt

Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet to typer standardiserte kontrakter. En for familiehjem og en for beredskapshjem. Kontraktene er i stor grad likelydende, men har noen små forskjeller. Da oppdragstakerne ikke er å regne som arbeidstakere, er deres arbeidstid, oppsigelsesvern, arbeidssted, ferie, godtgjørelser og sosiale rettig-heter mv. nedfelt i kontrakten. I tillegg inneholder kontrakten bestemmelser som omhandler hvordan barna skal ivaretas.

De punkter i kontrakten som er av betydning for pensjonsordningen vil drøftes under.

Kontraktens pkt. 3
Kontraktens pkt. 3 presiserer i første avsnitt at arbeidsstedet er oppdragstakerens private hjem, og at oppdragstakeren er å definere som frilanser etter folketrygdlovens bestemmelser.

Andre avsnitt i kontraktens pkt. 3 inneholder et vesentlig vilkår. Den lyder som følger:
”Oppdragstaker skal til en hver tid være tilgjengelig for oppdraget. Annet inntektsgivende arbeid og andre oppdrag må avtales særskilt med oppdragsgiver. Slik avtale skal være skriftlig.”

Ettersom oppdragstaker gjennom skriftlig tilleggsavtale kan få adgang til å ta andre oppdrag, er det nødvendig å presisere hvor grensen for maksimalt antall arbeidstimer eller maksimal inntektsbeløp ved tilleggsarbeid skal gå, sett i forhold til om tjenestepensjon kan omfatte oppdragstakeren eller ikke. Dette er nærmere drøftet under punkt 4.1.1.

Kontraktens pkt. 5.4
Under kontraktens pkt. 5.4 finnes regulering av arbeidsgodtgjørelsen. For både familiehjem og beredskapshjem er den faste arbeidsgodtgjørelsen satt til minst kr 285 000 per år (nov. 2008). Den enkelte oppdragstaker har mulighet til å forhandle ut i fra kompetanse, erfaring og hvor krevende oppdragene vil være. I spesielle tilfeller og for ekstra barn kan det avtales ekstra arbeidsgodtgjørelse. Som pensjonsgrunnlag regnes som utgangspunkt den faste arbeidsgodtgjørelse som avtales i kontraktens pkt. 5.4. Vi foreslår at nærmere bestemmelser om ekstra arbeidsgodtgjørelse, eventuelt kan fastsettes som pensjonsgrunnlag i forskrift. Dette er nærmere presisert under pkt. 4.3.1.

Arbeidsgodtgjørelsen reguleres hvert år tilsvarende reguleringen av Folketrygdens grunnbeløp (G).

Kontraktens pkt. 5.5
Ytelser som ikke er vederlag for arbeid, inngår ikke i pensjonsgrunnlaget.

Kontraktens pkt. 5.8
Dette punktet gjelder tjenestepensjon. Teksten lyder i dag som følger:
”Oppdragstaker har rett til tjenestepensjon (Merknad: det er under utarbeiding egen tjenestepensjonsordning).”
Merknaden gjelder ny lov om pensjonsordning for oppdragstakere i beredskaps- og familiehjem.

Kontraktens pkt. 8
Kontrakten har en varighet på 5 år fra kontraktsinngåelsen.

Kontraktens pkt. 8.1
Oppsigelsesfristen er 3 måneder og den er gjensidig. Oppsigelse fra oppdragsgivers side skal være saklig begrunnet.

Oppdragsgiver kan ikke si opp kontrakten på grunnlag av at oppdragstaker har blitt arbeidsufør. Oppsigelsesforbudet gjelder i 12 måneder etter at arbeidsuførheten inntrådte. Likevel er det et unntak for de tilfeller hvor det er åpenbart at oppdragstakeren ikke kan gjeninntre som beredskapshjem- eller familiehjemforelder.

Standardkontraktene må være i overensstemmelse med lov om pensjonsordning for oppdragstakere i beredskaps- og familiehjem og tilhørende forskrifter. Endres vesent-lige punkter i kontrakten for den enkelte part, kan retten til tjenestepensjon opphøre. Partene som signerer kontraktene må derfor ved en hver individuell tilpasning vurdere risikoen for at endringene kan avskjære pensjonsordningen for den enkelte oppdrags-taker.

4. NÆRMERE OM DE ENKELTE PARAGRAFENE I LOVFORSLAGET

4.1 Hvem loven gjelder – oppdragstakeren – forutsetninger og avgrensninger

4.1.1 § 1 – Hvem loven gjelder for

Departementet forutsetter at staten må være oppdragsgiver og at det foreligger en skriftlig kontrakt mellom oppdragsgiver og oppdragstaker. I dag er det de regionale Bufetat-kontorer som opererer på statens vegne som oppdragsgivere. Fosterhjemsforeldre som kun har avtale med kommuner, kan derfor ikke nyte godt av pensjonsordningen gjennom denne loven.

Det er også en forutsetning at oppdragstakernes arbeidsgodtgjørelse er skattepliktig og at det betales arbeidsgiveravgift tilsvarende ordinære arbeidstakere. Dette er en av-grensning rettet mot selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak. De to sistenevnte faller utenfor pensjonsordningen etter denne loven. 

Da loven forutsettes å gjelde en bestemt avgrenset gruppe oppdragstakere, er det nødvendig å sette klare skranker som skiller disse oppdragstakerne fra frilansere generelt. Som tidligere nevnt er prinsippet om å tilrettelegge for barnas beste, et viktig moment. Videre er det blant annet lagt vekt på at oppdragstakeren gjennom kontrakt – som utgangspunkt – har sagt fra seg muligheten til å ha andre arbeidsforhold, verv og oppdrag ved siden av sitt arbeid som oppdragstaker. Bakgrunnen er at oppdragstakeren bør være tilgjengelig til en hver tid for å ivareta barnas behov. Som hovedregel skal oppdragstakeren si fra seg muligheten til annet arbeid ved kontraktinngåelse. Hvis ikke er vilkåret for medlemskap i pensjonsordningen ikke til stede. Unntaksvis bør like-vel enkelte mellomløsninger aksepteres. Disse løsninger må konkretiseres nærmere i egen forskrift. Nedenfor drøftes bakgrunnen for en slik unntaksadgang nærmere.

For det første kan det for eksempel være at oppdragstakeren bor på gård og driver gården i sammen med sin ektefelle eller samboer. Det må antas at gårdsdrift utgjør en god omsorgsbase og ivaretar oppvekstvilkårene for barna i beredskaps- og familiehjemmene. Samtidig vil deler av gårdsdriften være blant oppdragstakerens daglige sysler. Departementet kan ikke se at dette skal være til hinder for å kunne opptjene tjenestepensjon, forutsatt at gårdsdriften ikke er av et slikt omfang at den overstyrer de gjøremål og det ansvar som følger av oppdragsavtalen med staten. Det samme må gjelde andre selvstendige og familiære bedrifter, hvor arbeidet foregår hjemme og omsorgen for barna kan ivaretas på en god måte.

For det andre kan det være at oppdragstakeren innehar offentlige eller frivillige verv innen politikk, idrett eller lignende, eller har lønnet styreverv. Slike verv og oppdrag bør ikke frata oppdragstakerne retten til å opparbeide tjenestepensjon. Offentlige verv (for eksempel kommunale ombud) som man er pliktig til å ta, står her i en særlig stilling.

For det tredje kan det være at oppdragstakeren har mindre eller kortvarige stillinger, eksempelvis en deltidsstilling eller ved sesongarbeid, eller at vedkommende arbeider som frilanser i mindre omfang.

Arbeidsoppgaver og verv kan variere i tid og inntjening. Alle typer tidkrevende gjøremål som ligger på siden av oppdragsavtalens innhold, må den enkelte oppdragstaker avtale særskilt i egen, skriftlig tilleggsavtale, jf. standardkontraktenes pkt. 3 andre ledd. For å sette en grense i forhold til retten til medlemskap i lov om pensjonsordning for opp-dragstakere i beredskaps- og familiehjem, bør det normalt godtas at en oppdragstaker ved alternative gjøremål årlig kan ha arbeidstid beregnet forholdsmessig av en ordinær heltidsstilling, for eksempel 25 % stilling. Alternativt kan man vurdere å sette en grense etter årlige biinntekter inntil 1G (grunnbeløpet). Det gjelder inntekter av enhver art, ikke bare skattepliktige. Det er arbeidstidspunktet som må være avgjørende, og ikke tidspunktet for inntektsutbetalingene. Dette må reguleres nærmere i forskrift.

Noen vil mene det er ulogisk at grensen for andre inntekter skal være strammere for oppdragstakere enn for arbeidstakere, da oppdragstakere i utgangspunktet har en friere rolle enn arbeidstakere. Høringsinstansene bes å vurdere om det er tilstrekkelig at annet arbeid ikke foregår til fortrengsel for oppdraget som beredskaps- eller familiehjem, om man kan se bort fra grensesetting når arbeidet gjelder primærnæring, for-fatterhonorar m.v., eller om det er nødvendig med en streng grense for alle typer ekstraarbeid.

De som har stillingsandeler mindre enn 35 % av en heltidsstilling kan ikke omfattes av pensjonsordningen, jf. SPK-loven § 5 første ledd. Når man har deltidsoppdrag på et lavt nivå, vil bruttoordningen, jf. samordningsreglene, kunne gi negative økonomiske virkninger for den enkelte oppdragstaker. Noe forenklet kan vi nevne to virkninger som gir negativt utfall. Den første er situasjoner der man over flere år betaler pensjonspremie til en pensjonskasse, men på grunn av lav stillingsandel vil folketrygden dekke mer enn bruttogarantien på 66 % av samordnet pensjonsgrunnlag på tidspunktet for utbetaling av pensjon. Pensjonsmottakeren vil derved ikke motta pensjonsytelse ut over folketrygdpensjon. Det andre negative utfallet er at lave stillingsandeler underveis i yrkeslivet vil kunne gi en lavere samlet pensjon. Dette forekommer når samordnings-fradraget i tjenestepensjonen er større enn det bruttopensjonen øker med på grunn av slik opptjening. Det forutsetter en kombinasjon mellom noen år med deltidsarbeid under ca. 35 % stilling og noen år med heltidsarbeid.

Minstegrensen på 35 % stilling måles ut fra hver enkelt oppdragstakers pensjons-grunnlag. Utgangspunktet er den faste arbeidsgodtgjørelsen slik den er definert i lovutkastet § 2 nr. 4 og § 4 med tilhørende kommentarer i dette høringsbrevet.

4.1.2 § 2 – Definisjoner mv.

I § 2 defineres enkelte begrep som bør forklares eller avgrenses.

4.1.2.1 Oppdragstakere

Definisjon av oppdragstakere tilsvarer definisjon av frilanser i folketrygdloven § 1-9 og innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav e. Oppdragstakerne plasseres mellom arbeids-takere på den ene siden og selvstendig næringsdrivende på den andre.

4.1.2.2 Oppdragsgiver

Departementet har i lovutkastet valgt å ha en åpen definisjon på hvem som etter full-makt kan representere staten som oppdragsgiver. I utgangspunktet er det regionene i Bufetat som har fått delegert ansvaret som oppdragsgivere, men loven tar høyde for at det kan bli endringer i fremtiden.

4.1.2.3 Standardkontrakt

Det foreligger nå standardiserte kontrakter, utarbeidet av Barne- og likestillings-departement i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, som skal være retnings-givende for Bufetat og oppdragstakerne. Denne standardkontrakten er nærmere omtalt under pkt. 3.

4.1.2.4 Fast arbeidsgodtgjørelse

Oppdragstakerne har ikke lønn tilsvarende ansatte tjenestemenn. Derimot mottar de arbeidsgodtgjørelse. Den faste, avtalte arbeidsgodtgjørelsen omfatter ikke ekstra godtgjørelser, tillegg eller andre former for utgiftsdekning. 

4.2 Pensjonsordningen

4.2.1 § 3 – Pensjonsordning

I § 3 fastslås at oppdragstakerne har pensjonsordning tilsvarende medlemmer etter SPK-loven. Lov om pensjonsordning for oppdragstakere i beredskaps- og familiehjem blir en tilleggslov til SPK-loven. Oppdragstakerne må unntas fra enkelte av SPK-lovens bestemmelser. De fleste unntakene fra SPK-loven er unntatt gjennom egne bestem-melser i lovforslaget, eller i forskrift til tilleggsloven. Nedenfor gis en kort gjennomgang av hvilke bestemmel¬ser i SPK-loven oppdragstakerne bør unntas fra.

4.2.1.1 Bestemmelser i lov om Statens Pensjonskasse som oppdragstakere foreslås unntatt fra

Lov om pensjonsordning for oppdragstakere i beredskaps- og familiehjem er en tilleggs-lov til SPK-loven. Reglene om beregning av pensjon er gitt i sistenevnte lov. Det som er særlig regulert i tilleggsloven, knytter seg til oppdragsforholdet. Dette er forhold som gjennom SPK-loven kan være regulert i tariffavtale. Tariffavtalene kommer bare til an-vendelse for oppdragstakerne der det uttrykkelig er nevnt i lov om pensjonsordning for oppdragstakere i beredskaps- og familiehjem.

§ 5
Bestemmelsene i SPK-loven § 5 om rett til medlemskap gjelder ikke for oppdrags-takere, da denne bestemmelsen ikke åpner for å innlemme oppdragstakere eller andre enkeltpersoner.

§§ 11 og 13
SPK-loven § 11 gjelder pensjonsgrunnlaget for ansatte som er den faste arbeidsinntekt. Reglene i § 11 i pensjonsloven kommer derfor ikke til anvendelse for oppdragstakerne. Av samme grunn kan heller ikke § 13 anses å gjelde oppdragstakerne.

§§ 19, 20 og 21tredje ledd
SPK-loven § 19 som gjelder tjenestetid og tilhørende tariffavtale kommer til anvendelse så langt den passer. Bestemmelsen om medlemskap eller risikodekning under permisjon i § 20 kommer ikke til anvendelse. I § 21 tredje ledd henvises det til tariffavtale, og kommer heller ikke til anvendelse.

§§ 24 tredje ledd og 27 annet ledd
Vartpenger etter § 24 tredje ledd gjelder ikke for oppdragstakerne. Da oppdragstakerne ikke er knyttet til noen stilling gjennom ansettelsesavtale, er ordningen med vartpenger utelukket for oppdragstakerne. I pensjonsloven § 27 annet ledd reguleres uførepensjon for arbeidstakere som har permisjon fra sin stilling. Kontrakten mellom oppdragstaker og staten åpner ikke for permisjonsrettigheter, og bestemmelsen passer ikke for oppdragstakerne.

§ 38 åttende ledd – vedr. ”pleiebarn”
Det er uklart hva som ligger i begrepet pleiebarn, da dette ikke benyttes i dag. Be-grepet pleiebarn kan uansett ikke gjelde for barn plassert i familie- eller beredskaps-hjem. Det er det offentlige som har omsorgen for barna, og dersom beredskaps- eller familiehjemforeldrene dør, må det offentlige ved barnevernet sørge for at barnet eller barna plasseres i et annet beredskaps- eller familiehjem. Barnet eller barna vil dermed ikke stå uten omsorgspersoner. Barn plassert i beredskaps- og familiehjem kan derfor ikke inngå under begrepet pleiebarn.

4.3 Pensjonsgrunnlag og aldersgrense

4.3.1 § 4 – Pensjonsgrunnlag

Når det gjelder den faste arbeidsgodtgjørelse, vises det til drøftelsen under definisjoner om fast arbeidsgodtgjørelse. I tillegg til dette åpner standardkontraktene for at den faste arbeidsgodtgjørelsen kan variere individuelt, men den kan for 2009 ikke være lavere enn kr 285 000, jf. standardkontrakten pkt. 5.4 pr. november 2008.

Det forutsettes at arbeidsgodtgjørelsen er skattepliktig, jf. skattebestemmelsene.

Dekning av utgifter til levekostnader for barna, ordinært forbruk og andre lignende utgifter, inngår ikke i arbeidsgodtgjørelsen.

Departementet kan i forskrift fastsette om ekstra godtgjørelser eller andre tillegg skal være pensjonsgivende. Det betyr likevel ikke at slike tillegg da vil være å betrakte som en del av den faste arbeidsgodtgjørelsen, jf. § 2 nr. 4.

4.3.2 §5 – Aldersgrense

Av praktiske og beregningsmessige årsaker er det nødvendig å fastsette en alders-grense. Aldersgrensen er satt lik den til en hver tid alminnelige aldersgrense etter lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. Den er i dag på 70 år.

Enkelte av arbeidsmiljølovens bestemmelser gjelder også for oppdragstakerne. Eksempelvis gjelder dette kap. 13 vern mot diskriminering, som blant annet gjelder aldersdiskriminering. Unntak fra diskrimineringsbestemmelsene etter arbeidsmiljø-loven § 13-3 bør skjønnsmessig veies mot hensynet til barnas beste. Barne- og like-stillingsdepartementet står nærmest til å vurdere om det i slike tilfeller foreligger saklig unntaksadgang for å si opp avtaler med den begrunnelse at oppdragstakerens alder påvirker oppdragets utførelse. Dette må i så fall vurderes for hvert enkelt tilfelle hvis problemstillingen oppstår.

4.4 Tidligpensjon og forholdet til avtalefestet pensjon (AFP)

4.4.1 § 6 - Tidligpensjon

Hovedregelen er at oppdragstakernes tidligpensjon skal følge de regler for AFP som gjelder på det statlige tariffområdet. I dag finner man reglene i hovedtariffavtalen (HTA) (2008 – 2010) pkt. 4.2. Bestemmelsen åpner likevel for at det gjennom forskrift kan fast-settes alternative vilkår for oppdragstakernes tidligpensjon hvis HTAs regler om AFP ikke passer, endres eller faller bort.

Hvis en oppdragstaker avslutter sitt oppdragsforhold før fylte 62 år, vil pensjon be-regnes etter de regler som gjelder oppsatt pensjon etter SPK-loven § 24. Hvis en opp-dragstaker avslutter sitt oppdragsforhold mellom 62 og 67 år, gjelder bestemmelsene om tidligpensjon.
 

4.5 Øvrige bestemmelser

4.5.1 § 7 – Administrasjon

Pensjonsordningen administreres av Statens Pensjonskasse.

Oppdragsgiverne og oppdragstakerne har et felles ansvar for at Statens Pensjonskasse har de opplysninger som er nødvendige for å kunne administrere pensjonsordningen.

Departementet skal ha løpende tilgang til de kontrakter som gir oppdragstakerne rett-igheter etter lov om pensjonsordning for oppdragstakere i beredskaps- og familiehjem. Det gjelder både de standardiserte kontraktene og de individuelle kontraktene. Nærm-ere regler om dette nedfelles i egen forskrift. 

4.5.2 § 8 – Ikrafttredelse

 
Departementet foreslår at lov om pensjonsordning for oppdragstakere i beredskaps- og familiehjem trer i kraft fra det tidspunkt kongen bestemmer.

5. FORHOLDET TIL OVERFØRINGSAVTALEN

Med tilsvarende rettigheter som medlemmer i Statens Pensjonskasse, er oppdrags-takerne også omfattet av Overføringsavtalen. Overføringsavtalen er en fellesbetegnelse på avtaler Statens Pensjonskasse har inngått med andre leverandører av offentlig tjenestepensjon om overføring av pensjonsrettigheter. Overføringsavtalen sikrer at den siste offentlige pensjonsordning en arbeidstaker var medlem i, utbetaler pensjon som om all pensjonsgivende tjenestetid var tjent opp i denne ordningen. Den utbetalende pensjonsordningen får refundert utgiftene fra de andre pensjonsordningene. Avtalen forutsetter felles pensjonsregler.

6. FORHOLDET TIL SAMORDNINGSLOVEN

Ytelser som gis gjennom lov om pensjonsordning for oppdragstakere i beredskaps- og familiehjem, samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven, på lik linje med ytelsene etter SPK-loven § 4.

7. ENDRINGER I ANDRE LOVER

Departementet kan ikke se at det er nødvendig å foreta endringer i andre lover.

8. FORHOLDET TIL PENSJONSREFORMEN

Noen av oppdragstakerne har tidligere hatt medlemskap i kommunale pensjons-ordninger, og pensjonsordningen som nå foreslås innført er derfor en sammenlignbar pensjonsordning. Dette fører til at man i forhold til arbeidet med pensjonsreformen vil få overgangsregler lik dem man vil få for dagens offentlige pensjonsordninger i sin alminnelighet. Lov om pensjonsordning for oppdragstakere i beredskaps- og familie-hjem må følge de generelle regler og endringer som blir vedtatt for offentlig tjeneste-pensjon. Siden det ikke er kjent hvordan de nye offentlige pensjonsordningene blir utformet, bør det vurderes å ta inn et forbehold i loven om at oppdragstakere som ikke har tidligere rettigheter i offentlige pensjonsordninger, i sin helhet skal få pensjonen beregnet etter nye regler.

Hvis det gjøres endringer i SPK-loven, vil endringene også gjelde oppdragstakerne. Gjøres det endringer i SPK-loven som bør eller må unntas for oppdragstakerne, vil dette gjøres gjennom endring av den tilhørende forskriften til loven.

9. FORSKRIFT TIL LOVEN

Departementet har funnet det nødvendig å utarbeide forslag til egen forskrift. Arbeidet med forskrift vil påbegynnes i nær fremtid.

10. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Bedre sosiale rettigheter er et viktig gode for oppdragstakerne. Når nåværende arbeids-takere vurderer å tiltre et oppdragsforhold, vil det være viktig for avgjørelsen at de ikke gis slipp på en rekke sosiale rettigheter som følger med det å være arbeidstaker. Dette vil gjøre rekrutteringen av oppdragstakere lettere for Barne-, ungdoms- og familie-etaten. Totalt sett vil være kostnadsbesparende å overføre barn fra institusjon til beredskaps- eller familiehjem.

Statens pensjonskasse har estimert oppdragsgivers årlige utgifter til egen pensjonsordning til 20,8 mill. kroner for 2009, basert på tall fra 2007. Det utgjør omtrent 8 % av total lønnskostnad på kr. 260 mill, derav 7 % som ordinær arbeidsgiverpremie og 1 % til en tidligpensjonsordning. Ved endelig premieberegning vil det være de opplysninger som blir rapportert inn til SPKs medlemsdatabase som vil bli utgangspunkt for be-regningen. I tillegg til arbeidsgiverandelen vil den enkelte oppdragstaker betale 2 % av pensjons¬grunnlaget til pensjonsordningen.

Utgifter per oppholdsdag i institusjon er omtrent 150 % høyere enn i beredskaps- eller familiehjem. Merutgiftene som følge av en egen pensjonsordning vil medføre en økning i utgifter per oppholdsdag i beredskaps- og familiehjem på omtrent 3 %. Med denne økningen i dagsprisen i beredskaps- og familiehjem, vil plassering i beredskaps- og familiehjem fortsatt være et langt rimeligere alternativ enn institusjon.

Kostnader til Statens Pensjonskasses administrering av pensjonsordningen er inkludert i de overstående beregninger.

Det forutsettes på denne bakgrunn at merutgiftene knyttet til en egen pensjonsordning for oppdragstakere i beredskaps- og familiehjem i sin helhet dekkes innenfor det statlige barnevernets gjeldende budsjettramme for 2009.
 

11. HØRINGSFRIST

Som tidligere nevnt er det et ønske at pensjonsordningen skal tre i kraft snarest mulig. Loven skal gjelde en begrenset gruppe oppdragstakere og har for øvrig liten eller ingen virkning på annet lovverk. Oppdragstakerne, Barne- og likestillingsdepartementet og andre berørte parter har interesse av å få iverksatt pensjonsordningen så tidlig som mulig. Vi ber om at eventuelle merknader sendes FAD innen 13. mars 2009.

Vedlagt følger utkast til lov om pensjonsordning for oppdragstakere i statlige beredskaps- og familiehjem. 

Med hilsen

Vedlegg:
utkast til lov om pensjonsordning for oppdragstakere i statlige beredskaps- og familiehjem (PDF)
 

Departementene og Statsministerens kontor
Statens Pensjonskasse
Bufdir
Bufetat div. avdelinger
KLP
LO
YS
UNIO
Akademikerne
NTL
FO
Fagforbundet
KS
Spekter
NHO
Barneombudet
Fylkesmannsembetene
Fylkesnemd for barnevern og sosiale saker
Likestillings- og diskrimineringsnemda og -ombudet
Skattedir.
Bærum Kommune
Bergen
Trondheim
Kristiansand S
Ålesund
Tromsø
Alta
Hamar
Brønnøysund
Bodø
Steinkjer
Lillehammer
Tønsberg
Fredrikstad
Norsk fosterhjemsforening
Landsforeningen for barnevernsbarn