Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner
Høring | Dato: 26.02.2018 | Finansdepartementet
Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet høringsnotat med forslag til forskriftsregler for tilpasning av nasjonale regnskapsregler til IFRS for unoterte banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Et lignende forslag var på høring i 2012, men ble da ikke gjennomført bl.a. på grunn av usikkerhet om når standard for finansielle instrumenter med nye tapsregler (IFRS 9) ville være ferdig og tre i kraft. IFRS 9 ble vedtatt i EU 22. november 2016, og trådte i kraft for noterte banker 1. januar 2018.
I dag eksisterer to alternative regelsett i Norge: regnskapslovens ordinære regler med tilhørende regnskapsstandarder, som kan benyttes av unoterte banker, og IFRS, som må benyttes av noterte banker. Tapsreglene for unoterte banker er samordnet med tapsreglene som gjelder for noterte banker (IAS 39).
Det er departementets vurdering at norske banker må følge tapsregler med materielt sett samme innhold, også etter innføring av IFRS 9. Det vil bl.a. bidra til likebehandling i spørsmål som gjelder krisehåndtering. Behovet for å samordne regler for regnskapsføring av tap for noterte og unoterte foretak, gjør dermed at det ikke er et alternativ å videreføre et uendret nasjonalt regelverk.
En sentral problemstilling som vurderes i høringsnotatet, er om forskrift for regnskapsføring av utlån og garantier (utlånsforskriften) skal oppdateres med bestemmelsene om beregning av tap i IFRS 9, eller om IFRS skal gjelde direkte og utlånsforskriften avvikles.
Det er Finanstilsynets vurdering at IFRS, som et utgangspunkt, bør gjelde fullt ut for unoterte banker. Det foreslås derfor å oppheve utlånsforskriften og la IFRS 9 gjelde direkte. Alternativet, hvor de aktuelle delene av standarden tas inn i en oppdatert utlånsforskrift, vurderes av Finanstilsynet som uhensiktsmessig. En slik løsning vil for det første videreføre et tosporet reguleringssystem som er kompliserende for brukerne. For det andre vil regnskapsbrukerne uansett måtte se hen til IFRS for å forstå betydningen av bestemmelsene. Det foreslås i stedet at unntak og lettelser fra IFRS reguleres i årsregnskapsforskriften. Høringsnotatet inneholder også forslag til endringer i reglene for forenklet anvendelse av IFRS som enkelte noterte institusjoner benytter.
Etter Finanstilsynets vurdering vil forslaget med ett regelsett med utgangspunkt i IFRS bidra til at like tilfeller behandles likt ved måling av tap og i andre sammenhenger. Forslaget vil gi større sammenlignbarhet, og antas å gjøre regnskapsregelverket for banker lettere tilgjengelig. De som har behov for å sette seg inn i bankenes regnskaper, vil ikke lenger måtte forholde seg til to forskjellige regelsett avhengig av om banken er notert eller ikke. Forslaget antas dermed å gi gevinster for regnskapsbrukerne. På sikt vil IFRS også kunne gi mer omfattende veiledning til nye regnskapsmessige problemstillinger enn gjeldende regelverk, noe som antas å innebære en gevinst for de unoterte foretakene.
Forslaget reduserer behovet for ressurser til å vedlikeholde årsregnskapsforskriften og reglene for tapsføring mv. i unoterte foretak.
Finanstilsynet har i høringsnotatet vurdert at en omlegging til IFRS for unoterte banker, etter en overgangsfase, ikke vil medføre betydelige økte kostnader sammenlignet med i dag. Overgangskostnader følger av behovet for opplæring i nytt regelsett og nye modeller for beregning av forventet tap etter IFRS 9. Departementet legger imidlertid til grunn at nye tapsregler uansett bør gjelde både for noterte og unoterte banker, og at kostnadene forbundet med behovet for nye modeller derfor vil påløpe uavhengig av hvordan reglene inntas i regelverket.
Videre antas det at kostnadene vil variere avhengig av foretakenes produktspekter og forretningsmodell. Små banker med begrenset produktspekter og lite omfang av komplekse finansielle instrumenter, vil trolig ha lavere kostnader enn større banker. Kostnadene vil antakelig også avhenge av den enkelte banks samarbeidsavtaler.
Finansdepartementet ber om høringsinstansenes synspunkter på Finanstilsynets forslag. Vi ber særskilt om synspunkter på hensiktsmessigheten av den foreslåtte reguleringsformen, og om det er behov for ytterligere lempninger fra IFRS dersom standardene gjøres gjeldende direkte.
Departementet ber om eventuelle merknader innen 28. mai 2018. For å avgi høringsuttalelse må du gå til høringssaken på regjeringen.no og bruke den digitale løsningen for høringsuttalelse. Her kan du registrere deg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.
Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for, og eventuelt sørger for, foreleggelse av høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv.
Med hilsen
Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef
Siren Solhaug
avdelingsdirektør
Alle departementene
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Bankenes sikringsfond
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Deloitte AS
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Direktoratet for økonomistyring
EVRY
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Forbrukertilsynet
Forbrukerrådet
Handelshøyskolen BI
Handelshøyskolen ved Nord universitet
Hovedorganisasjonen Virke
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskulen på Vestlandet
Kommunalbanken Norge
Konkurransetilsynet
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Bank
Norges Handelshøyskole
Norges Ingeniør- og teknologiorganisasjon
Norges Interne Revisorers Forening
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norsk Øko-forum
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Pensjonskasseforeningen
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Regnskap Norge
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltning
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Verdipapirsentralen
Økokrim
Økonomiforbundet