Høring – Endring av forskrift om hold av storfe, utsettelse av løsdriftskrav

Det foreslås å endre overgangsbestemmelsene i forskrift om hold av storfe. Endringen innebærer at båsfjøs som var i bruk til storfe 22. april 2004 da det ble innført et generelt krav om at storfe skal holdes i løsdrift, og som har vært i sammenhengende bruk til storfe siden denne datoen, kan brukes fram til 1. januar 2034.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 08.06.2016

Vår ref.: 16/726

Hovedinnholdet i forskriftsutkastet
Det foreslås å endre overgangsbestemmelsene i forskrift om hold av storfe. Endringen innebærer at båsfjøs som var i bruk til storfe 22. april 2004 da det ble innført et generelt krav om at storfe skal holdes i løsdrift, og som har vært i sammenhengende bruk til storfe siden denne datoen, kan brukes fram til 1. januar 2034. 

Bakgrunn for forslaget
Etter gjeldende forskrift om hold av storfe skal alt storfe holdes i løsdrift. Det er imidlertid i forskriftens § 32 fastsatt overgangsregler for de som hadde storfe i båsfjøs da forskriften trådte i kraft 22. april 2004. 

Etter gjeldende forskrift er det to ulike tidspunkter for utfasing av båsfjøs. For husdyrrom som ble bygd før 1. januar 1995, trer løsdriftskravet i kraft 1. januar 2024. For husdyrrom som ble bygd eller gjennomgikk omfattende ombygging mellom 31. desember 1994 og 22. april 2004, trer løsdriftskravet i kraft 1. januar 2034. 

Dette innebærer at båsfjøs som er bygd før 1. januar 1995, etter gjeldende regelverk, ikke kan brukes etter 1. januar 2024. 

Det har vist seg at utfasing av båsfjøs ikke har kommet like langt som forventet. Utviklingen i omlegging til løsdrift for storfe ligger vesentlig etter det som er nødvendig for en smidig overgang innen 2024. Det er av vesentlig betydning å opprettholde en noenlunde stabil norsk melkeproduksjon rundt omleggingstidspunktet og som til enhver tid møter den aktuelle etterspørselen i markedet. Fremdeles er det om lag 6.000 båsfjøs i drift som er bygd før 1995. 

Løsdriftskravet påvirker investeringsbehov og muligheten for å utnytte allerede investert kapital i jordbruket, særlig for små og mellomstore bruk. 

I den jordbruksavtalen som ble inngått mellom staten og Norges Bondelag 15. mai 2016, er det et premiss at Landbruks- og matdepartementet skal ta initiativ til en endring av forskrift om hold av storfe § 32, slik at kravet om løsdrift først trer i kraft 1. januar 2034 for alle husdyrrom til storfe som var i bruk til storfe da løsdriftskravet ble innført 22. april 2004, og som har vært i sammenhengende bruk til storfe siden. 

Kompenserende tiltak
Departementet gjør oppmerksom på at det er innført kompenserende tiltak for å ivareta hensynet til dyrevelferd i overgangsperioden. Kravene til beitebruk er utvidet for de som fremdeles har båsfjøs etter 1. januar 2024. Hovedregelen er at storfe i disse besetningene, skal få mosjon og bevegelse på beite i minst 16 uker i sommerhalvåret – mens kravet er minst 8 uker på beite for andre storfebuskaper. I tillegg skal dyr i båsfjøs ha mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året. 

Innholdet i forskriftsutkastet

Merknader til romertall I
Romertall I i endringsforskriften beskriver de endringene som foreslås i forskrift om hold av storfe. 

Merknader til endring av § 22 sjuende ledd
Endringen gjøres for å få en korrekt henvisning til overgangsbestemmelsen i § 32. Dette innebærer ingen materiell endring. 

Merknader til § 32, nytt første ledd
Etter forskriftens § 7 sjette ledd skal alt storfe holdes i løsdrift med unntak av de overgangsreglene som er fastsatt i § 32. Ny § 32 første ledd fastsetter at båsfjøs som er bygd før det generelle kravet om løsdrift trådte i kraft 22. april 2004 og som har vært i sammenhengende bruk til storfe siden denne datoen, kan benyttes som husdyrrom til storfe fram til 1. januar 2034. 

Denne forskriften regulerer krav til hold av alt storfe. Storfeholdere som holder dyr i økologisk produksjon, må i tillegg til de kravene som følger av denne forskriften, oppfylle de særskilte kravene som gjelder for økologisk produksjon. 

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget utjevner investeringsbehovet i norsk storfehold over en lengre tidsperiode. Noen av dem som i dag har båsfjøs, vil kunne legge om til løsdrift ved å bygge om eksisterende driftsbygninger. Svært mange vil imidlertid måtte bygge nytt for å tilfredsstille kravet om løsdrift og samtidig kunne ta i bruk moderne teknologiske løsninger. Det er anslått at det samlede investeringsbehovet for produsenter som i dag har melkeproduksjon i båsfjøs bygd før 1995, og som med gjeldende forskrift må fremskynde investeringen til 2024, kan beløpe seg til i størrelsesorden 6 - 8 milliarder kroner avhengig av størrelsen på byggene.   

Forslaget har ingen administrative konsekvenser utover forberedelse og gjennomføring av forskriftsendringen. 

Høringsfrist
Statsråden har med hjemmel i utredningsinstruksen 1-4 samtykket i forkortet høringsfrist. Grunnen til dette er at det er ønskelig at høringsinstansenes syn foreligger når Stortinget skal behandle jordbruksoppgjøret 10. juni, og at endringen kan være i kraft samtidig med ikrafttreden av jordbruksavtalen 2016-2017, dvs. 1. juli 2016. 

Høringsfristen er 8. juni 2016. 

Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av denne digitale løsningen for høringsuttalelser.  

Det vil også bli avholdt et høringsmøte mandag 6. juni kl. 12 i rom T2-323 i Teatergata 9. De som ønsker å delta på høringsmøtet, bes om å melde seg på til seniorrådgiver Marit Birkelid, e-post marit-rye.birkelid@lmd.dep.no, senest torsdag 2. juni.

Med hilsen  

Kristin Nummedal (e.f.)
avdelingsdirektør

                                                                                          Marit R Birkelid
                                                                                          seniorrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Animalia 
Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe 
Den norske veterinærforening 
Dyrebeskyttelsen Norge 
Dyrevernalliansen 
GENO 
Justis- og beredskapsdepartementet 
Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund 
Landbruksdirektoratet 
Landslaget for telemarkfe 
NOAH – for dyrs rettigheter 
Norges Bondelag
Norges miljø- og biovitenskapelige 
Norsk bufe 
Norsk bonde- og småbrukarlag 
Norsk genressurssenter 
Norsk kjøttfeavlslag 
Norsk landbrukssamvirke 
Nortura 
TINE 
Veterinærinstituttet

Til toppen