Høring – obligasjoner med fortrinnsrett og krav til overpantsettelse

Høring – obligasjoner med fortrinnsrett og krav til overpantsettelse

Finansdepartementet sender med dette på høring et forslag om at sikkerhetsmassens verdi til enhver tid skal utgjøre minst 102 prosent av verdien av obligasjonene med fortrinnsrett (OMF) til dekning i sikkerhetsmassen.

Obligasjoner med fortrinnsrett har fått en sentral betydning i bankenes finansieringsstruktur, og en viktig status i EUs regelverk som et særskilt sikret gjeldsinstrument. Den europeiske banktilsynsenheten (EBA) har også nylig publisert en rapport og anbefalinger om harmonisering av «covered bond»-regelverket i EU¹.

Systemet med obligasjoner med fortrinnsrett bygger på et prinsipp om at verdien av obligasjonseiernes fordringer skal motsvares av verdien av de fordringer som inngår i sikkerhetsmassen. For norske utstedere av obligasjoner med fortrinnsrett følger det av finansforetaksloven § 11-11 at sikkerhetsmassens verdi til enhver tid skal overstige verdien av obligasjonene med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen (krav til stadig beløpsmessig balanse). Formålet med bestemmelsen er å sikre at sikkerhetsmassen til enhver tid er tilstrekkelig til å dekke krav som har fortrinnsrett til dekning av den.

I brev 5. januar 2017 fra Finans Norge anmodes det om at departementet fastsetter et krav om at verdien av sikkerhetsmassen skal minst utgjøre 102 prosent av obligasjonsgjelden, jf. også bl.a. Finans Norges høringsmerknad til høringsnotat 10. mai 2016 om gjennomføring av EMIR² i norsk rett. Brevet fra Finans Norge 5. januar 2017 er vedlagt.

Europarlaments- og rådsforordning 2012/648/EU om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre, også kalt EMIR (European Market Infrastructure Regulation), ble vedtatt 8. juni 2011, og trådte i kraft i EU 16. august 2012.  EMIR ble gjennomført i Norge ved inkorporasjon ved lov 17. juni 2016 nr. 30. I tillegg er det behov for gjennomføring av tilhørende Kommisjonsforordninger- og beslutninger ved forskrift.  Departementet arbeider for å få tatt inn og gjennomført kommisjonsforordninger til EMIR, slik at hele regelverket kan tre i kraft i Norge så raskt som mulig.

Etter EMIR-regelverket gis det adgang for unntak fra reglene om clearingplikt og unntak fra reglene om risikoreduserende tiltak for visse OTC-derivater.  Det følger et særlig unntak for OTC-derivater som inngår i sikkerhetsmassen til OMF (covered bonds) i kommisjonsforordning (EU) 2015/2205 artikkel 1 nr. 2 og kommisjonsforordning (EU) 2015/2201 artikkel 30. For å få slike unntak må OMF tilfredsstille flere krav, herunder at de er underlagt krav om overpantsettelse på minst 102 pst. I Prop. 166 L (2015–2016) om blant annet forslag til gjennomføring av EØS-rettslige forpliktelser etter EMIR i verdipapirhandelloven, har departementet vist til at det pågår et bredere arbeid i departementet med regelverket for OMF, som også omfatter spørsmålet om overpantsettelse, og at Finans Norges høringsmerknad vil følges opp i forbindelse med dette arbeidet.

Finansnæringen har over tid særlig pekt på viktigheten av fleksibilitet for kredittforetakene for oppfyllelse av kravet til stadig beløpsmessig balanse. Det er i denne sammenheng også vist til at kredittvurderingsbyråene uansett stiller strenge krav for å gi en høy kredittgradering. Det kan blant annet være krav om overpantsettelse og strenge krav til likviditetsstyring. I forbindelse med lovarbeidet i Ot. prp. nr. 11 (2006-2007) om blant annet nye regler om obligasjoner med fortrinnsrett, fant departementet den gang ikke grunn til å foreslå et uttrykkelig krav om at sikkerhetsmassen måtte overstige de fordringene som har fortrinnsrett til dekning i den, med en viss sikkerhetsmargin. I enkelte land stilles imidlertid et uttrykkelig krav om såkalt overpantsettelse. Et uttrykkelig krav om overpantsettelse kan gjøre det lettere for kredittforetakene å overholde lovkravene ved et prisfall i de fordringene som obligasjonen er sikret med fortrinnsrett i. I EBAs rapport side 54, som det er vist til innledningsvis, vises det til at det eksisterer et bredt spekter av minimumskrav til overpantsettelse i ulike land i EU, opp til krav om minst 25 pst. overpantsettelse. Det er bare Norge og Italia som ikke har fastsatt et kvantitativt minstekrav til overpantsettelse.

Som nevnt har obligasjoner med fortrinnsrett fått en sentral betydning i bankenes finansieringsstruktur, og en viktig status i EUs regelverk som et særskilt sikret gjeldsinstrument.  EU har også innført pliktig clearing av OTC-derivater. Bakgrunnen for dette har vært erfaringene med markedet for OTC-derivater under den internasjonale finanskrisen, da manglende åpenhet bidro til økt usikkerhet om aktørenes soliditet, noe som medførte blant annet redusert likviditet i interbankmarkedet og økt systemrisiko. Det kan reises spørsmål til den løsningen EU nå har valgt ved å åpne for unntak fra pliktig clearing av OTC-derivater som inngår i sikkerhetsmassen til OMF, som igjen skal anses som et særskilt robust gjeldsinstrument. Det er fortsatt slik at robustheten til en OMF avhenger særlig av kvaliteten i sikkerhetsmassen og finansieringsstrukturen til kredittforetakene.

Alle norske OMF-foretak har i dag en overpantsettelse på over 2 pst. som følge av bl.a. rating- og markedskrav. Departementet har utarbeidet et forslag til forskriftsregel om at sikkerhetsmassens verdi til enhver tid skal utgjøre minst 102 prosent av verdien av obligasjonene med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen. Et slikt regulatorisk krav vil innebære en formalisering av gjeldende praksis, og vil bidra til redusert usikkerhet blant investorer og derivatmotparter. Finansdepartementet vil også sende et eget brev til Finanstilsynet hvor det bes om en bredere gjennomgang av OMF-systemet i Norge, herunder en vurdering av hvilket nivå for overpantsettelse man bør legge seg på i Norge som en mer langsiktig løsning.

Departementet ber om merknader til høringsbrevet med vedlegg, herunder forskriftsutkastet. Det bes om merknader innen 23. mars 2017. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no, under «Send inn høringssvar». Her kan man registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Alternativt kan høringssvar sendes Finansdepartementet per e-post til: postmottak@fin.dep.no.

Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for, og hvis aktuelt forelegger høringsbrevet med vedlegg for berørte underliggende etater, virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer mv. som ikke er oppført på adressatlisten.

Med hilsen
Geir Åvitsland  e.f.
ekspedisjonssjef

Mirella E. Wassiluk
avdelingsdirektør

Vedlegg
Gjenpart: Finanstilsynet

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer